Representantforslag om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen

Lærere og elever over hele landet er bekymret for at kunstig intelligens (KI) gjør det lettere å ta snarveier i læringsprosessen, både i undervisningen og ved gjennomføring av lekser, innleveringer, muntlige presentasjoner, tentamen og eksamen. Det svekker elevenes læringsutbytte og legitimiteten av vurderinger og karaktersetting i skolen.

Når KI-genererte besvarelser kan erstatte elevenes egne prestasjoner på tentamen og eksamen, blir det vanskelig å vurdere hva elevene faktisk kan. Samtidig risikerer man at elever mister motivasjonen til å legge ned innsats, tilegne seg ny kunnskap og utvikle selvstendige kognitive ferdigheter. Pålitelige vurderinger er avgjørende for at elevene skal ha insentiver til å arbeide med fagene uten KI, også utenfor vurderingssituasjonene. Konsekvensen kan bli at mange elever ikke utvikler grunnleggende ferdigheter som å lese lengre tekster, skrive egne resonnementer og tilegne seg faktakunnskap.

Forslagsstillerne vil advare mot en utvikling der produktet eleven leverer, blir viktigere enn selve læringsprosessen. Forslagsstillerne mener at læringsprosessen har verdi i seg selv, og at målet med opplæringen er elevens egen kunnskap og egne ferdigheter. Elever lærer ikke bare ved å levere riktige svar, men gjennom å streve, prøve, feile og bearbeide stoffet selv. Dersom KI overtar for mye av tenkningen, kan eleven gå glipp av den faglige utviklingen skolen skal danne grunnlaget for. Det kan føre til betydelig læringstap og økte sosiale forskjeller.

KI skaper også utfordringer for vurderingssystemet. Når læreren ikke kan være trygg på om en besvarelse er elevens egen, svekkes tilliten til både karaktersettingen og vurderingsgrunnlaget. Det påvirker også relasjonen mellom lærer og elev, fordi lærere i større grad må undersøke om eleven har levert eget arbeid eller benyttet KI på en måte som ikke er tillatt.

Behov for sikker nettleser i alle fag

Da KI for alvor ble introdusert i norske klasserom for tre år siden, uttalte daværende kunnskapsminister og Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna til VG at skolen måtte «omfavne all teknologi», og at hun ikke var bekymret for KI-juks. Forslagsstillerne er kritiske til en slik tilnærming og mener regjeringens linje har bidratt til å skape nye utfordringer i norske klasserom.

I dag er det store forskjeller i hvordan KI brukes i opplæringen og håndteres i vurderingssituasjoner. Enkelte kommuner forbyr KI helt, andre forsøker å legge til rette for bruk, mens mange skoleeiere i praksis overlater håndteringen til den enkelte lærer.

Noen fylkeskommuner, kommuner og skoler har utviklet og tatt i bruk egne sikre nettlesere som begrenser muligheten til å bruke KI-verktøy under skriftlige vurderinger. Andre har ikke slike verktøy tilgjengelig. Det er altfor tilfeldig hvilke ressurser skolene har, og hvilke regler skoleeier setter for bruk.

Utdanningsdirektoratet har tatt i bruk sikker nettleser i noen få utvalgte eksamensfag i videregående opplæring. Det legges imidlertid opp til en lang innfasingstid, med risiko for at KI fortsatt kan brukes urettmessig av elever i flere fag de neste to årene. I 2026 vil for eksempel ingen eksamener på 10. trinn gjennomføres med sikker nettleser.

Forslagsstillerne mener at førsteprioritet nå må være å sikre vurderingssituasjonene. Det innebærer å kunne gjennomføre vurderinger uten tilgang til KI, både på eksamen, prøver og tentamen. Kommuner og fylkeskommuner må derfor få tilgang til tekniske løsninger som gjør det mulig å gjennomføre vurderinger på en trygg måte og sikre rettferdig karaktersetting.

En sikker nettleser begrenser tilgangen til andre nettsider, apper, KI-verktøy, meldingsplattformer og lagrede hjelpemidler under gjennomføringen. Det er et nasjonalt ansvar å sørge for at vurderinger kan gjennomføres på en rettferdig måte, og at læreren har et pålitelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse.

Tydelige aldersspesifikke retningslinjer

I «Spørsmål til Skole-Norge høsten 2025» svarer 51 prosent av skolelederne at elevene gis tilgang til KI fra 5. trinn. Forslagsstillerne mener det er behov for tydelige nasjonale rammer og aldersspesifikke retningslinjer for bruk av KI i norsk skole.

For å være forberedt på et høydigitalisert arbeidsliv bør elever på høyere trinn få en forståelse av hvordan teknologien fungerer, hvilke etiske problemstillinger den reiser, og hvordan den kan brukes kritisk i læringsarbeidet. KI kan også være læringsfremmende i enkelte situasjoner, for eksempel som støtte for elever med lærevansker eller som sparringspartner i skriveprosesser.

Opplæring i KI må imidlertid være forankret i tydelige og aldersbestemte kompetansemål. I grunnskolen, og særlig på småtrinnet, bør det føres en streng praksis og legges til grunn et føre-var-prinsipp når det gjelder skjermbruk og bruk av KI. Forslagsstillerne vil understreke at det er realitetene i klasserommet som må ligge til grunn for nasjonale rammer og retningslinjer. Selv om KI i noen sammenhenger kan brukes på en læringsfremmende måte, er realiteten at lett tilgjengelige KI-verktøy gir elevene nye muligheter til å ta snarveier i læringen. Det kan føre til økte sosiale forskjeller og svakere utvikling av grunnleggende ferdigheter. Mange elever har verken den indre motivasjonen, forkunnskapen eller den kognitive utholdenheten som skal til for å bruke og utforske slike verktøy på en effektiv og læringsfremmende måte uten tydelige rammer.

Det er også behov for tydelige retningslinjer som klargjør hvilken kompetanse elevene faktisk skal vurderes i når standpunktkarakterer fastsettes.

Grep mot KI på eksamen

Forslagsstillerne vil understreke at eksamensformer skal være en individuell vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter i faget. Eksamensordninger og oppgaveutforming må sikre at det er eleven selv som får vist sin faktiske kunnskap og ferdigheter i faget.

De siste årene har Utdanningsdirektoratet tatt enkelte grep mot juks på eksamen, blant annet ved å fjerne forberedelsesdelen på skriftlig eksamen og stramme inn tilgangen til hjelpemidler. Elevene har imidlertid fortsatt en forberedelsesdel på mellom 24 og 48 timer til lokalgitt muntlig og muntlig-praktisk eksamen. I denne perioden utarbeider mange elever presentasjoner som brukes på eksamen, med stor risiko for at KI står for en betydelig del av arbeidet. Flere sensorer melder at dette fører til at de i større grad må bruke muntlig eksamen til å avdekke hva eleven ikke kan, fremfor å vurdere den kompetansen eleven faktisk har. Det er i større grad høytpresterende elever med betydelig forkunnskap i fagene som klarer å ta i bruk effektive læringsstrategier når alle hjelpemidler er tilgjengelig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at alle skoler har tilgang til en sikker nettleser som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året.

• Stortinget ber regjeringen sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.

• Stortinget ber regjeringen endre eksamensformene slik at flere eksamener gjennomføres med begrenset tilgang til hjelpemidler under eksamen og i forberedelsestiden, herunder muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 17. april 2026. Uttalelsen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene og sakens øvrige dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Julia Eikeland, Vebjørn Gorseth og Sander Delp Horn, fra Fremskrittspartiet, Line Marlene Haugen, Lill Harriet Sandaune, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle, fra Høyre, Monica Molvær og Ola Svenneby, fra Sosialistisk Venstreparti, Sunniva Holmås Eidsvoll, fra Senterpartiet, Erling Sande, fra Rødt, Hege Bae Nyholt, fra Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, og fra Venstre, fung. leder Guri Melby, viser til representantforslaget og til statsrådens vurdering av forslaget.

Komiteen vil påpeke at det er viktig å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen, og sikre at elevene får et godt læringsutbytte. Videre viser komiteen til at det er avgjørende å sikre legitimitet i vurderinger og karaktersetting i norsk skole.

Komiteen understreker også betydningen av tydelige retningslinjer og god oppfølging ved bruk av KI, slik at eventuell bruk av kunstig intelligens skjer på en ansvarlig og pedagogisk måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at bruken av KI i skolen bidrar til mer mistanke og anklager om juks på prøver og eksamener, og gjør at man må tenke helt nytt om vurdering i skolen. Disse medlemmer mener KI i skolen må bidra til å redusere forskjeller, og mener at det trengs mer nasjonal styring over bruk av KI i skolen.

Disse medlemmer legger stor vekt på føre-var-prinsippet og at digitale verktøy i skolen må tilpasses elevenes alder. Særlig når det gjelder bruk av kunstig intelligens blant de yngste, er disse medlemmer bekymret.

I de første skoleårene skal barna bygge grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Samtidig utvikler de konsentrasjon, selvstendig tenkning og evnen til å skape egne ideer. Nettopp derfor mener disse medlemmer at innføringen av språkmodeller og avanserte KI-verktøy må skje med stor varsomhet i klasserommet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet deler bekymringen for at økt bruk av kunstig intelligens kan svekke både elevenes læringsutbytte og tilliten til vurderingssystemet i skolen. Disse medlemmer understreker at skolen først og fremst skal bidra til at elevene utvikler egne kunnskaper, ferdigheter og selvstendig tenkning. Når teknologiske hjelpemidler i økende grad kan erstatte elevens egen innsats, utfordres både læringsprosessen og grunnlaget for rettferdig vurdering.

Disse medlemmer merker seg at sentrale fagmiljøer, gjennom komiteens skriftlige høring, i stor grad deler denne bekymringen. Innspillene til komiteen viser at det i dag er betydelige forskjeller mellom skoler og skoleeiere når det gjelder både tilgang til verktøy og praktisering av regelverk knyttet til bruk av KI. Dette bidrar til ulik vurderingspraksis og svekker prinsippet om en likeverdig skole.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er glade for at forslagsstillerne deler regjeringens bekymring for at bruk av KI kan svekke tilliten til om vurderinger faktisk gjenspeiler elevenes kompetanse, og for at KI også kan redusere elevenes motivasjon for læring. Disse medlemmer viser til at dette er en problemstilling som regjeringen er svært opptatt av å ta tak i, og at regjeringen er i gang med arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre noterer seg med glede entydigheten i høringsinnspillene som har kommet inn, og som underbygger bakgrunnen for forslagene som har blitt fremsatt.

Sikker nettleser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt er opptatt av at det bør utvikles en nasjonal låst nettleser som alle skoler skal ha tilgang på til bruk i vurderingssituasjoner, og støtter på bakgrunn av dette representantforslaget punkt 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil vektlegge hvordan både lærere og elever rapporterer om en ukontrollert bruk av kunstig intelligens i skolen. Dette kan skade tilliten mellom lærer og elev, og elever seg imellom.

Flertallet vil også advare om at juks med bruk av kunstig intelligens vil bryte ned tilliten til hele karaktersystemet. Når institusjonene og elvene ikke lenger kan være sikre på verdien av vurderingen som blir gitt, er det svært ødeleggende for utdanningen og for elevens motivasjon.

Flertallet mener at førsteprioritet må være å sikre vurderingssituasjonene. Det innebærer å kunne gjennomføre vurderinger uten tilgang til KI, både på eksamen, prøver og tentamen. Kommuner og fylkeskommuner må derfor få tilgang til tekniske løsninger som gjør det mulig å gjennomføre vurderinger på en trygg måte og sikre rettferdig karaktersetting. En sikker nettleser begrenser tilgangen til andre nettsider, apper, KI-verktøy, meldingsplattformer og lagrede hjelpemidler under gjennomføringen.

Flertallet mener det er et nasjonalt ansvar å sørge for at vurderinger kan gjennomføres på en rettferdig måte, og at læreren har et pålitelig grunnlag for å vurdere elevens kompetanse.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at alle skoler har tilgang til en ‘sikker nettleser’ som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve behovet for å ha lik karakterbedømming landet over. I dag er det store forskjeller i hvordan KI brukes i opplæringen og håndteres i vurderingssituasjoner. Enkelte kommuner forbyr KI helt, andre forsøker å legge til rette for bruk, mens mange skoleeiere i praksis overlater håndteringen til den enkelte lærer. En sikker nettleser er heller ikke tilgjengelig for alle eksamener før våren 2027.

Disse medlemmer støtter forslaget om å gi tilgang til sikker nettleser i vurderingssituasjoner. Disse medlemmer er imidlertid overbevist om at det, spesielt i videregående opplæring, er behov for å ha sikker nettleser tilgjengelig også i undervisningssituasjoner hvor det ikke forekommer vurdering. Disse medlemmer viser i den forbindelse til høringsinnspillet fra Norsk lektorlag hvor det står at:

«Lærere og lektorer må selv kunne velge når de ønsker å gjennomføre undervisningen uten at elever bruker KI. Sikre nettlesere er et viktig verktøy for dette.»

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring, jf. Dokument 8:273 (2025–2026). Komiteen har behandlet forslaget i Innst. 270 S (2025–2026).

Dette medlem viser videre til vedtak nr. 260 i forbindelse med Stortingets votering over forslag i Innst. 12 S (2025–2026) Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, hvor et samlet Stortinget stemte for Venstres forslag om å be regjeringen:

«[…] utrede behovet for en nasjonal ordning for å gjøre låste nettlesere tilgjengelig for alle skoler for bruk i undervisning.»

Retningslinjer for bruk av KI i skolen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at når det gjelder bruk av KI i opplæringen, er dagens situasjon preget av for stor variasjon og for lite forpliktende føringer. Samtidig vil disse medlemmer understreke betydningen av lærernes metodefrihet og profesjonelle skjønn. Skolen er avhengig av tillit til profesjonen, og tydeligere nasjonale retningslinjer må derfor kombineres med et handlingsrom som gjør det mulig for lærere og skoleledere å gjøre gode pedagogiske vurderinger lokalt.

Disse medlemmer mener videre at det er viktig å legge til rette for at KI kan brukes der teknologien har en læringsfremmende funksjon, samtidig som det settes tydelige grenser der bruken undergraver læring, innsats og rettferdig vurdering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener et digitalisert arbeidsliv taler for at elever på høyere trinn må få en forståelse av hvordan teknologien fungerer, hvilke etiske problemstillinger den reiser, og hvordan den kan brukes kritisk i læringsarbeidet. KI kan også være læringsfremmende i enkelte situasjoner, for eksempel som støtte for elever med lærevansker eller som sparringspartner i skriveprosesser.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil likevel advare mot en naiv holdning til teknologien som nå rulles ut i skolene. Forskning er tydelig på at de grunnleggende ferdighetene fremdeles er avgjørende for å kunne benytte seg av verktøyene på en god måte. Samtidig som feil bruk av ulike verktøy vil være til hinder for godt læringsutbytte.

Dette flertallet er også overbevist om at verktøyenes rolle i skolen er av nasjonal betydning. Lærere, kommuner og fylkeskommuner har ikke ansvaret alene for hva slags opplæring elevene får i kunstig intelligens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til at flere organisasjoner i sine skriftlige innspill støtter forslaget om å sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tydelige og alderstilpassede retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener i likhet med flere av høringsinstansene at det er viktig med retningslinjer, men vil samtidig i likhet med Lektorlaget understreke at

«[…] nasjonale skolemyndigheter må stille konkrete krav til lokale skolemyndigheter (ikke bare råd og anbefalinger), og det må følge ressurser, støtte og kompetansetiltak med forventningene. Vi støtter spesielt et føre-var-prinsipp på de laveste trinnene.»

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til den viktige påpekningen som Utdanningsforbundet formidlet i sitt skriftlige høringsinnspill, hvor de skriver at

«selv om innholdet i slike retningslinjer ikke er nærmere konkretisert, er det viktig at det åpnes for at KI kan ha en læringsfremmende rolle i bestemte sammenhenger, blant annet som støtte for elever med lærevansker eller som et verktøy i skrive- og læreprosesser.»

Hjelpemidler ved eksamen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt er opptatt av eksamensformer som gir elevene en god mulighet til å vise hva de har lært i faget. Det er viktig med trygg gjennomføring med tanke på rettferdighet og imøtegåelse av KI-utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet vil fremheve behovet for å sikre pålitelige vurderingssituasjoner. Flere høringsinstanser peker på at lærere i dag bruker mye tid på å etterprøve om elevarbeid er selvstendig utført, noe som går på bekostning av undervisning, faglig tilrettelegging og oppfølging. Dette viser etter disse medlemmers syn behovet for tydeligere nasjonale rammer og bedre verktøy. Disse medlemmer understreker samtidig at teknologiske tiltak alene ikke er tilstrekkelig. Vurderingsformene må også utvikles slik at eleven i størst mulig grad får vist sin faktiske kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at eksamensformer skal være en individuell vurdering av elevens kunnskaper og ferdigheter i faget. Eksamensordninger og oppgaveutforming må sikre at det er eleven selv som får vist sin faktiske kunnskap og ferdigheter i faget.

Disse medlemmer er bekymret for at dagens eksamensformer ikke godt nok avdekker hvilke kunnskaper elevene faktisk har, i møte med ulike verktøy for kunstig intelligens. Enten fordi det er uklart hvilke hjelpemidler elevene faktisk har tilgang til, eller fordi skolene ikke klarer å avdekke når kunstig intelligens blir benyttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre vil også advare mot forslag som ukritisk omfavner kunstig intelligens. Selv om verktøyene gir store muligheter, også i skolen, er en innfasing av verktøyene i gjennomføringen av eksamener en uegnet måte å avdekke hvilke kunnskaper elevene faktisk besitter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre eksamensformene i skolen slik at flere eksamener gjennomføres med begrenset tilgang til hjelpemidler under eksamen og i forberedelsestiden, herunder endre muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er skeptiske til representantforslaget punkt 3 om å endre eksamensformene slik at flere eksamener gjennomføres med begrenset tilgang til hjelpemidler under eksamen og i forberedelsestiden. Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene også lærer seg å anvende KI på en læringsfremmende måte, og sikre en klok bruk av KI blant elevene. Dette gjelder også under eksamen og i forberedelsestiden. Allikevel er det et udekket kunnskapsbehov i kommunene og blant skolelederne om hvordan man både forholder seg til bruken av kunstig intelligens i skolen, og hvordan det anvendes på en klok måte. Disse medlemmer viser blant annet til LNU som skriver i sitt skriftlige innspill at:

«Sentrale myndigheter har altså delegert og dermed fragmentert det som burde være sentralt regulert juridisk nobrottsarbeid. Delegeringen har også en kostnadsside, da det er lite stordriftsfordeler i at hver skoleeier skal finne ut hva som er best – eller ikke. I tillegg innebærer dette en ansvarsfraskrivelse som gir ulike premisser og forhold for elever som etter loven skal ha likeverdig opplæring og vurdering, så de kan gå ut med vitnemål som skal kunne sammenliknes med hverandre.

I LNU har vi fortsatt en forventning om at de folkevalgte tar ansvar for et udekket behov for lik tilgang til og regulering av generativ KI i opplæring. Så lenge lærere har et ansvar for å vurdere elevers kunnskaper og kompetanse når de er ferdige med opplæringa, så har myndighetene et ansvar for å legge til rette for at dette lar seg gjøre.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale faglige råd om alternative vurderingsformer som både anvender KI og som forhindrer juks ved bruk av KI.»