Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 237 L (2024–2025) fra representanter fra Senterpartiet om å gi mulighet for å kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell. Forslagsstillerne er bekymret for at Norges gode sykelønnsordning har ført til trygdesvindel, særlig blant utenlandske ansatte. Dette mener forslagsstillerne at underminerer tilliten til systemet og påfører arbeidsgivere og staten betydelige økonomiske tap, og derfor at det er nødvendig å innføre en hjemmel til å kreve fysisk frammøte hos Nav-lege ved mistanke om falske sykemeldinger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til statsrådens vurdering av forslaget. Statsråden deler forslagsstillernes bekymring for at arbeidstakere urettmessig får utbetalt sykepenger, men mener at et krav om fysisk oppmøte hos Nav-lege ikke er en god løsning, fordi Arbeids- og velferdsetaten ikke har ansatte leger som kan undersøke pasienter, det vil være veldig ressurskrevende og til sist at dersom alle leger i Norge registrerer og melder fra til Arbeids- og velferdsetaten hver gang de avviser en sykemelding fra utenfor Norge, vil det innebære et system som ikke er i samsvar med pasientenes rett til personvern. Statsråden viser også til at sykepenger er omfattet av EØS-avtalen, som gir den sykmeldte rett til å oppholde seg hvor som helst i EØS-området, så lenge dette ikke er til hinder for at vedkommende oppfyller sine plikter som sykmeldt, og at leger i alle EØS-land har rett til å sykmelde sine pasienter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes intensjon om at det er viktig å forhindre misbruk av folketrygdens ordninger. Misbruk av ordningen innebærer tap av fellesskapets penger og kan undergrave folks tillit til ordningen. Ved misbruk av sykemeldingen er det rett og rimelig at sykemeldingen kan bestrides og etterprøves på en fornuftig måte.
Disse medlemmer understreker samtidig at i tilfeller der det viser seg å ikke være grunnlag for å mistenke at sykemeldingen ikke burde vært innvilget, så vil bestridelse av sykemelding legge en ekstra byrde på den sykemeldte arbeidstakeren. Disse medlemmer frykter at forslaget som her fremmes, kan skape for rigide regler som skaper utfordringer for arbeidstakere som ofte oppholder seg i et annet EØS-/EU-land. Disse medlemmer støtter friheten til å kunne bevege seg fritt i Europa for å arbeide eller bosette seg der man ønsker, og det er uheldig om for rigide trygderegler svekker tryggheten og velferden for arbeidstakere i slike situasjoner. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev, der det påpekes at den foreslåtte regelen vil utfordre viktige elementer i EØS-avtalen, potensielt kreve utviklingen av systemer som utfordrer personvernet til pasienter, og innebære unødvendig administrativt merarbeid for norsk helsevesen. Statsråden peker også på at det hverken er rart eller urimelig at personer som arbeider i et annet land enn der de kommer fra, beholder legen sin i hjemlandet, hvor de er trygge på språk og kultur.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til statsrådens svarbrev til komiteen og stiller seg i all hovedsak bak de begrunnelser som der er gitt. Disse medlemmer forstår intensjonen bak forslaget, men mener det ikke er ønskelig å lage et nytt og ressurskrevende system i Nav, all den tid arbeidsgiver allerede har mulighet til å bestride sykemeldinger. Disse medlemmer viser til at dette allerede er et svært ressurskrevende arbeid, og viser til at det har vært utfordringer med å gi en rask saksbehandling av bestridte sykemeldinger.
Disse medlemmer mener det er avgjørende å få ned et historisk høyt sykefravær i Norge, og ønsker å nedsette en sykefraværskommisjon som skal kartlegge årsaker til høyt sykefravær, øke bruken av dialogmøter mellom sykemeldt, arbeidsgiver og lege, sikre at fastlege begrunner sykemeldingsgrad og vurderer restarbeidsevne, ha gradering som hovedregel, ikke kompensere fastleger for å skrive sykemelding og se på fordelingen mellom staten og arbeidsgiver i tråd med sysselsettingsutvalgets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter ikke forslaget om å kunne kreve fysisk oppmøte hos en Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell. Disse medlemmer mener at det er fastlegen som skal og er best egnet til å vurdere behovet for sykemelding. Disse medlemmer er enige med statsrådens vurdering av hvor ressurskrevende det ville vært om Arbeids- og velferdsetaten skulle ansette egne leger som kan ta imot og undersøke pasienter for å kontrollere diagnoser og vurdere arbeidsuførhet.
Disse medlemmer er også kritiske til at utenlandske sykemeldinger ikke skal godkjennes dersom en sykemelder i Norge tidligere har avvist å gi sykemelding. Disse medlemmer viser til høringssvar fra Jussbuss, som skriver følgende:
«Jussbuss erfarer at flere utenlandske klienter opplever store språkbarrierer i møte med det norske helsevesenet og føler at de ikke klarer å formidle sine helseproblemer på tilstrekkelig vis. Noen ser seg da nødt til å reise tilbake til hjemlandet for å få forklart problemene sine på eget språk, og deretter få den helsehjelpen de har behov for. Videre er Jussbuss bekymret for at representantforslaget vil øke saksbehandlingstiden i sykepengesaker. Nav har allerede en svært lang forventet saksbehandlingstid på syv måneder for saker om bestridelse av sykemelding og dette er svært belastende for den enkelte.»
Disse medlemmer er enige med Jussbuss sine vurderinger av forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er avgjørende for legitimiteten til sykelønnsordningen at det finnes effektive kontrollmekanismer. Ordningen er sjenerøs sammenlignet med mange andre land, og det er derfor særlig viktig at den forvaltes strengt og målrettet for å sikre at fellesskapets ressurser ikke misbrukes.
Disse medlemmer viser til at utenlandske leger som utsender sykemelding, ikke nødvendigvis ville ha mottatt autorisasjon til å praktisere medisin i Norge, og at det dermed oppfattes som paradoksalt at man likefullt kan sykemelde på skattebetalernes regning. Disse medlemmer mener dette påpeker en tydelig svakhet i regelverket som må ses nærmere på.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til representantforslaget. Dette medlem mener det er behov for at Nav skal kunne kreve fysisk oppmøte hos Nav-lege ved mistanke om at sykemeldingen ikke er reell. Dette medlem vil understreke at slik ny hjemmel skal brukes nennsomt, men at hjemmelen i seg selv vil kunne virke allmennpreventivt, slik at den vil øke terskelen for sykemeldinger som ikke er reelle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-7 tredje ledd skal lyde:
Ved mistanke om at medlemmets arbeidsevne er vesentlig høyere enn det som fremgår av utstedt legeerklæring, kan utbetalingen av sykepenger stanses med mindre medlemmet møter fysisk hos Nav-lege i Norge innen en rimelig frist. Sykmeldinger fra sykmelder utenfor Norge skal ikke godtas i tilfeller hvor sykmelder i Norge tidligere har avvist å gi slik sykmelding.
Nåværende tredje til tiende ledd blir fjerde til nytt ellevte ledd.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2025.»
