En forsterket arbeidslinje - flere i jobb og færre på trygd

En forsterket arbeidslinje - flere i jobb og færre på trygd Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: http://www.regjeringen.no/id/STM202320240033000DDDEPIS Forslag Kapittel 3 – Mål og strategier i arbeidsmarkedspolitikken Kapittel 3 beskriver hva regjeringen legger i arbeidslinja, og hvordan en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er en sentral del av denne. Kapittelet trekker fram hvordan arbeidsmarkedspolitikken fungerer og hvorfor den er viktig. Mange politikkområder må virke sammen med og utfylle arbeidsmarkedspolitikken dersom målene i arbeidslinja skal realiseres. Regjeringen vil: Trappe opp og forbedre bruken av arbeidsmarkedstiltak og i mindre grad enn tidligere endre bevilgningen ved konjunkturendringer. Gjennomføre en områdegjennomgang av de helserelaterte ytelsene. Formålet er å tydeliggjøre driverne bak bruken av helserelaterte ytelser, og vurdere tiltak for å få flere i jobb og færre på trygd. Legge fram en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning våren 2025. Kapittel 4 – Tiltak for å styrke den enkeltes arbeidsevne Kapittel 4 drøfter hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen kan utvikle og forbedre tiltak for at personer som er uten arbeid på grunn av lave kvalifikasjoner eller helserelaterte utfordringer skal kunne delta i arbeidslivet. Det er behov for koordinert og systematisk innsats fra arbeidsmarkeds-, helse- og utdanningssektoren for å tilby gode tjenester til dem som trenger det. Kapittelet beskriver også innsats overfor unge med sammensatte utfordringer og andre grupper som er utsatte i arbeidsmarkedet. For at arbeidssøkere som har lave formelle kvalifikasjoner eller mangelfull kompetanse skal få styrket sine muligheter i arbeidsmarkedet, vil regjeringen: Legge til rette for økt bruk av opplæringstiltak som gir formell kompetanse, herunder videregående opplæring, og øke fleksibiliteten i tiltaket. Vurdere utvidet varighet for opplæringstiltak i tilfeller hvor det er behov for studiespesialisering i forkant av høyere utdanning, for å bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne kan gjennomføre høyere utdanning. Vurdere endringer i arbeidsforberedende trening (AFT), som kan gi muligheter for fag- og yrkesopplæring som leder fram mot et fagbrev. Vurdere praktiseringen av Fagbrev på jobb slik at ordningen blir mer tilgjengelig for NAV-brukere og brukere i introduksjonsprogram. Utrede en ny dokumentasjonsordning for kortere opplæringsløp – minikvalifikasjoner. Etablere veiledende prinsipper for samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, fylkeskommunene og kommuner om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring, på bakgrunn av erfaringer fra forsøk og tilskuddsordninger. Innhente mer kunnskap om opplæringstiltak, herunder bruk av formell utdanning for ulike målgrupper og erfaringer med arbeidsmarkedsopplæring (AMO). For at arbeidssøkere som har helserelaterte utfordringer skal få bedre koordinerte tjenester og økt samtidighet i tjenestene slik at de får styrket sin arbeidsevne, vil regjeringen: Vurdere behovet for å øke bruken av arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte. Videreføre og bygge ut bruken av Individuell jobbstøtte (IPS). Videreføre utprøving av to modeller for systematisk tjenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenestene. Etablere nasjonale faglige anbefalinger for Individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid. Få mer kunnskap om kvinners arbeidshelse, jf. et nytt utvalg som er nedsatt for å utrede kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær samt vurdere mulige tiltak. For å forsterke og videreutvikle innsatsen overfor unge og understøtte ungdomsgarantien, vil regjeringen: Etablere et forsøk med nytt arbeidsrettet ungdomsprogram med rett til en statlig finansiert inntektssikring. Utvikle lokale arbeidsrettede lavterskeltilbud i utvalgte kommuner. Utvikle modeller for opplæring og kvalifisering på arbeidsplassen for unge som ikke klarer å gjennomføre ordinære opplæringsløp. Samarbeide lokalt om å forebygge frafall og om unge som har falt ut av videregående opplæring. Vurdere om det bør utvikles egne modeller for systematisk tjenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenestene målrettet mot unge, og hvordan utdanningsmyndighetene kan kobles på ved behov. Innhente mer kunnskap om erfaringer med samarbeid og samordning mellom arbeid, helse og utdanning med sikte på en mer koordinert og helhetlig oppfølging av unge med sammensatte bistandsbehov. For at flere innvandrere skal få en stabil tilknytning til arbeidslivet og bli selvforsørget, vil regjeringen: Åpne for å innvilge forberedende opplæring for voksne som opplæringstiltak og utvide opplæringstiltakets varighet for personer som tar forberedende opplæring for voksne i forkant av eller i kombinasjon med fag- og yrkesopplæring. Legge til rette for at flere innvandrere som trenger det kan få tilbud om norskopplæring som arbeidsmarkedstiltak. Innhente mer kunnskap om hvordan overgangen mellom introduksjonsprogrammet og arbeidsrettet oppfølging i NAV-kontoret fungerer, og om hva som er barrierene og mulighetene for å få til en smidig overgang for deltakere som ikke når sluttmålet sitt i introduksjonsprogrammet. Kapittel 5 - Tiltak for å styrke arbeidslivets muligheter til å inkludere Kapittel 5 beskriver og vurderer ulike tiltak for å øke mulighetene for inkludering hos arbeidsgivere. Det legges vekt på både Arbeids- og velferdsetatens virkemidler og hva arbeidsgivere selv kan gjøre for å inkludere flere som står utenfor arbeidslivet. Sentrale spørsmål er hvordan arbeidsrettede tiltak kan innrettes, og hvordan arbeidslivet kan legge til rette for at arbeidskraftressursene kan tas i bruk til beste for den enkelte, arbeidsgiverne og samfunnet. Økt inkludering i arbeidslivet krever treffsikre virkemidler, individuelle tilpasninger og et godt samarbeid over tid mellom Arbeids- og velferdsetaten, arbeidsgivere og brukere. For å støtte opp om virksomhetenes evne til å inkludere flere med den arbeidsevnen de har, vil regjeringen: Styrke bruken av arbeidsrettede virkemidler ved å: Legge til rette for at arbeidsgivere får økt informasjon og kunnskap om virkemidler som arbeidsmarkedstiltak, tilretteleggingsordninger og hjelpemidler, og muligheter for samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten. Vurdere å utvide retten til hjelpemidler i arbeid for uføretrygdede. Vurdere om unge med uføretrygd bør få målrettet informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten om muligheter for arbeidsrettet oppfølging. Legge til rette for økt bruk av arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv, herunder økt bruk av lønnstilskudd. Styrke oppfølgingen overfor arbeidsgivere og brukere ved å: Styrke de midlertidige arbeidsmarkedstiltakene for å gi økt rom for målrettet kjeding av tiltak og samtidig bruk av tiltak. Vurdere endringer som kan øke nytten av arbeidsforberedende trening (AFT), herunder om det bør kunne gis oppfølging også etter at tiltaksdeltakeren er ansatt. Vurdere å styrke oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Få mer systematisk kunnskap om hvem som faller ut av jobb etter å ha blitt formidlet via Arbeids- og velferdsetaten, hva som skal til for at de blir stående i arbeidslivet og hva arbeidsgiver og arbeidstaker trenger for å få til en mer stabil tilknytning i arbeidslivet. Styrke og forbedre bruken av varige arbeidsmarkedstiltak gjennom å: Legge til rette for at flere kan kombinere trygd med deltakelse i arbeidslivet. Øke bruken av varig lønnstilskudd som et alternativ til uføretrygd og overfor uføretrygdede. Gjennomføre et forsøk med fireårig lønnstilskudd for utsatte unge. Trappe opp bruken av tiltaket varig tilrettelagt arbeid. Følge opp Stortingets anmodningsvedtak gjennom å etablere en oppfølgingsordning for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Vurdere om oppfølging skal kunne tilbys over lengre tid i forbindelse med varig lønnstilskudd. Legge bedre til rette for at offentlig sektor skal kunne inkludere flere som står utenfor arbeidslivet gjennom å: Ta sikte på å gjennomføre et forsøk i utvalgte kommuner for å prøve ut hvordan kommunene kan benytte lønnstilskudd, midlertidig eller varig, i større grad enn i dag. Følge opp fellesføring i 2024 om at statlige virksomheter skal ha en positiv utvikling i antall ansettelser av personer med funksjonsnedsettelse og/eller fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring. Igangsette et arbeid for å utrede ytterligere og sterkere tiltak for å inkludere flere mennesker med funksjonshindre og flere mennesker med hull i CV-en i arbeidslivet i staten. Utrede om regelverket for ansettelser i statlig tariffområde i tilstrekkelig grad legger til rette for bruk av arbeidsmarkedstiltak. Videreføre traineeprogrammet i statlig sektor. Vurdere en nærmere avgrenset undersøkelse av kompetansekrav versus innhold i stillinger, blant annet muligheten til å stille differensierte språkkrav. Legge til rette for å øke bruken av systematisk samarbeid og strategiske partnerskap mellom Arbeids- og velferdsetaten og virksomheter i offentlig sektor. Bidra til et mer tilpasset arbeidsliv for personer med nedsatt arbeids- og/eller funksjonsevne ved å: Støtte opp om tilpasninger i arbeidslivet som fremmer inkludering av flere personer med nedsatt arbeids- og/eller funksjonsevne, blant annet med bruk av deltidsstillinger for de som ikke kan jobbe heltid. Økt bruk av arbeidsmarkedstiltak på deltid kan bidra til dette. Styrke samarbeidet mellom arbeidsmiljø- og helsemyndighetene om blant annet forebygging av arbeidslivs- og arbeidsmiljøutfordringer, og kunnskapsutvikling. Understøtte arbeid med hensiktsmessig oppgavedeling og god organisering i arbeidslivet som kan legge til rette for at flere grupper kommer i arbeid i ulike sektorer. Kapittel 6 – Tiltak for at flere arbeidsgivere og arbeidssøkere skal finne hverandre Kapittel 6 beskriver viktige trekk i stillingsmarkedet og drøfter behovet for å videreutvikle Arbeids- og velferdsetatens formidlings- og rekrutteringstjenester. Det er store strømmer i arbeidsmarkedet, høy etterspørsel etter arbeidskraft og en rekke private tilbydere av ulike rekrutteringstjenester. I de aller fleste tilfeller finner arbeidsgivere og jobbsøkere hverandre uten at det offentlige er involvert. Arbeids- og velferdsetatens tjenester aktualiseres ofte først når arbeidssøkere har problemer med å finne ledige stillinger, eller arbeidsgiver ikke finner aktuelle kandidater. Etaten skal tilby individuelt tilpasset formidlingsbistand til personer som ikke kommer i jobb på egenhånd, og kan tilby rekrutteringsbistand til arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsetaten har en viktig rolle i å gjøre mest mulig fullstendig informasjon om stillingsmarkedet tilgjengelig for arbeidssøkere og arbeidsgivere. Tett kontakt med næringslivet er en forutsetning for dette. Regjeringen vil styrke Arbeids- og velferdsetatens rolle som arbeidsformidler, særlig overfor personer som trenger ekstra hjelp for å komme inn i arbeidslivet. For å gjøre det enklere for arbeidssøkere og arbeidsgivere å finne hverandre, og for at flere personer fra utsatte grupper skal komme i arbeid, vil regjeringen: Vurdere endringer i regelverket som regulerer Arbeids- og velferdsetatens rolle som tilbyder av formidlings- og rekrutteringsbistand slik at arbeidssøkere og arbeidsgivere kan få tjenester som bedre møter deres behov. Legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten skal få bedre tilgang til relevant informasjon om arbeidsmarkedet, slik at informasjonen om ledige stillinger blir mer komplett. Blant annet skal det vurderes om det er behov for regelendringer for å gi etaten adgang til å innhente nødvendig informasjon fra relevante aktører. Videreutvikle Arbeids- og velferdsetatens formidlings- og rekrutteringstjenester og verktøy, blant annet ved å legge til rette for bruk av ny teknologi. Legge til rette for å styrke og videreutvikle Arbeids- og velferdsetatens tjenester til arbeidsgivere og samarbeid med partene, bransjer og virksomhetene i arbeidslivet. Kapittel 7 – Bedre gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken Kapittel 7 tar for seg hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen må utvikles videre for at brukerne skal møte en forvaltning som har kompetanse, verktøy og muligheter til å arbeide kunnskapsbasert. Flere pågående prosjekter vil over tid kunne gi viktige bidrag til en mer kunnskapsbasert tjenesteutvikling i arbeids- og velferdsforvaltningen. Tillitsreformen er ett av regjeringens grep for å utvikle og fornye offentlig sektor. Ett av de sentrale premissene for tillitsreformen i arbeids- og velferdsforvaltningen er at NAV-kontorene og de ansatte i førstelinjen, skal ha større handlingsrom til å bruke sin faglighet og kompetanse i arbeidet. For å kunne utøve skjønn og tilpasse tjenestene til individuelle behov og lokale forhold, må medarbeiderne i NAV-kontorene ha et godt kunnskapsgrunnlag og gode støttesystemer. Ny teknologi og bruk av data kan bidra til en mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk. Teknologiutviklingen gir Arbeids- og velferdsetaten store muligheter til å forbedre og effektivisere tjenester til brukerne. For å sikre en bedre gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken vil regjeringen: Gjennomføre tillitsreformen i arbeids- og velferdsforvaltningen slik at de ansatte i førstelinjen får større handlingsrom til å bruke sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Videreutvikle mål- og resultatstyringen slik at Arbeids- og velferdsdirektoratet sikres handlingsrom og fleksibilitet til å styre og lede etaten med økt vekt på kunnskapsrettet bruk av NAV-kontorets ressurser. Styrke kunnskapsgrunnlaget om arbeidsmarkedspolitikken og arbeidsmarkedstiltakene gjennom systematisk satsing på å forbedre datagrunnlaget og evalueringer. Innhente mer kunnskap om arbeids- og velferdsforvaltningens oppfølging i forkant av tildelingen av arbeidsmarkedstiltak. Utvikle kvaliteten på NAV-kontorets tildeling av arbeidsmarkedstiltak gjennom bedre utvikling, spredning og bruk av kunnskap om god gjennomføring av arbeidsrettet oppfølging og bruk av arbeidsmarkedstiltak. Utforme mer overordnede prioriteringer av sentrale målgrupper for den samlede arbeidsrettede innsatsen. Styrke det faglige grunnlaget for hvordan arbeidsmarkedstiltakene bør framskaffes. Utnytte muligheter i bruk av data og ny teknologi for mer kunnskapsbasert arbeidsrettet oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Boks 1.1 Begreper Definisjoner knyttet til arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå: Sysselsatte er personer som svarer at de utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka. Det inkluderer også de som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller liknende. Personer som svarer at de deltar på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer som svarer at de deltar på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller liknende, regnes ikke som sysselsatte. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil tre måneder blir regnet som sysselsatte. Arbeidsledige er personer som ikke utførte betalt arbeid og som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Alle de tre kriteriene må være oppfylt samtidig. Arbeidsstyrken er summen av sysselsatte og arbeidsledige, det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin i arbeidsmarkedet. Disse omtales også ofte som yrkesaktive. Det blir også brukt registertall fra SSB for sysselsatte i kapittel 2. Definisjonen er ganske lik som i AKU, men personer i førstegangstjenesten regnes som sysselsatt i registerstatistikken, mens de ikke er med i populasjonen i AKU. En annen forskjell er at i populasjonen i registertallene inngår både bosatte og ikke-bosatte innvandrere. Definisjoner knyttet til statistikk i arbeids- og velferdsforvaltningen: Arbeidssøkere omfatter personer som er registrert som arbeidssøkere hos Arbeids- og velferdsetaten og som er tilgjengelige for det arbeidet som søkes. Hovedregelen er at man anses som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten hvis man har meldt seg som arbeidssøker eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene. Helt ledige omfatter alle arbeidssøkere som har vært uten arbeid de siste to ukene. Arbeidssøkere på tiltak omfatter alle arbeidssøkere som deltar på arbeidsrettede tiltak. Disse er ikke en del av de helt ledige. Bruttoledige er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Personer med nedsatt arbeidsevne omfatter personer som har fått en arbeidsevnevurdering som konkluderer med et betydelig behov for innsats for at personen skal komme i jobb, uavhengig av hva slags ytelse de har krav på fra arbeids- og velferdsforvaltningen. De fleste som har fått vedtak om uføretrygd eller sykepenger faller ikke inn under denne definisjonen. Begrepet nedsatt arbeidsevne erstattet begrepet yrkeshemmet fra og med januar 2009. Definisjoner knyttet til arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsforvaltningen , ofte omtalt som NAV, består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens tjenester som inngår i NAV-kontorene. Arbeids- og velferdsetaten er den statlige delen av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeidsmarkedstiltak er en samlebetegnelse på ulike former for bistand som skal bidra til at den enkelte øker sine muligheter for å få eller beholde arbeid. Eksempler på dette kan være opplæring, arbeidstrening, lønnstilskudd, oppfølging mv. Arbeidsmarkedstiltak forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten og kan deles inn i varige og midlertidige tiltak. Varige tiltak tildeles på ubestemt tid, mens midlertidige tiltak har en tidsbegrensning. Arbeidsinkludering innebærer å hjelpe mennesker med bistandsbehov i arbeidsfør alder med å finne og beholde inntektsgivende arbeid. I denne meldingen brukes ofte bare begrepet inkludering.