Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Even Eriksen, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Agnes Nærland Viljugrein, frå Høgre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og leiaren Ine Eriksen Søreide, frå Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, frå Framstegspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, frå Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, frå Raudt, Bjørnar Moxnes, frå Venstre, Guri Melby, frå Kristeleg Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til Representantforslag 266 S (2024–2025) om å kartlegge ubalansen mellom Forsvarets kampkraft og evne til å halde ut. Komiteen merkar seg at representanten set søkeljos på manglande balanse mellom investeringar og drift i Forsvaret, og kva følgjer dette får for kor uthaldande Forsvaret er. Representanten føreslår at Riksrevisjonen føretar ein gjennomgang av Forsvarets beredskap for hovudvåpensystem, vedlikehaldskapasitet og bemanning innan alle forsvarsgreiner, og at funna blir lagt fram for Stortinget seinast hausten 2025.
Komiteen viser til statsråden sitt svarbrev frå 30. april 2025 der han greier ut om korleis Forsvarsdepartementet får oppdatert informasjon om status i sektoren fire gonger i året i samband med Forsvarssjefens gjennomgang av investeringsporteføljen, og faste halvårs- og årsrapportertingane. Komiteen merkar seg at Riksrevisjonen får kopi av rapporteringa frå Forsvaret, inkludert gradert informasjon.
Komiteen ser fram til den årlege stortingsmeldinga om status for langtidsplanen og legg til grunn at meldinga vil gje Stortinget inngåande informasjon om eventuelle avvik.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, deler forslagsstillerens bekymring over en ubalanse mellom investeringer og drift i forsvarssektoren. Derfor har flertallet tatt til orde for å utvide og fremskynde ambisjonene i gjeldende langtidsplan, blant annet ved å øke finansieringen og trappe opp øvings- og treningsaktiviteten. Flertallet vil også styrke beredskapen og øke beholdningene av ammunisjon og materiell.
Flertallet mener det er avgjørende å ha et godt kunnskapsgrunnlag for styringen av forsvarssektoren. Flertallet viser til at regjeringen er forpliktet til å levere en årlig stortingsmelding som rapporterer om status, fremdrift, utfordringer og risiko knyttet til gjennomføringen av langtidsplanen (Innst. 426 S (2023–2024)). Flertallet har gjentatte ganger understreket viktigheten av at den årlige rapporteringen blir detaljert og oppdatert, slik at den utgjør et godt faktagrunnlag for oppfølging fra Stortingets side. Partiene på Stortinget har flere ganger bedt om at årets rapportering legges fram for Stortinget så den kan behandles i vårsesjonen og danne grunnlaget for eventuelle endringer gjennom revidert nasjonalbudsjett.
Flertallet mener det gir grunn til bekymring når regjeringen Støre i liten grad har holdt Stortinget orientert om styringen av forsvarssektoren gjennom vårsesjonen, til tross for de omfattende endringene som har funnet sted siden langtidsplanen ble vedtatt. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett inneholder ikke tilstrekkelig med informasjon til å danne det nødvendige kunnskapsgrunnlaget. Etter at langtidsplanen ble vedtatt, har det også blitt besluttet å etablere et NATO-luftoperasjonssenter i Norge. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å sette av 438 mill. kroner til å etablere et midlertidig luftoperasjonssenter på Bodø lufthavn, uten at det gis en nærmere begrunnelse for valg av midlertidig løsning eller bevilgningsforslaget. Regjeringen skriver i Prop. 146 S (2024–2025) at endelig lokalisering av operasjonssenteret ikke er avgjort.
Flertallet viser til at forsvarsministeren har anerkjent at informasjonsflyten til Stortinget ikke har vært tilfredsstillende i forbindelse med forsinkelsene rundt etableringen av en ny innsatsskvadron i Ramsund, jf. brev fra forsvarsministeren til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, datert 12. mai 2025.
Flertallet mener at det er uheldig at regjeringen gjennomgående avviser alle forslag fra Stortinget som supplerer og konkretiserer politikk for å øke produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien, blant annet representantforslag fra henholdsvis Høyre og Fremskrittspartiet (Dokument 8:132 S (2024–2025), Dokument 8:124 S (2024–2025)).
Flertallet frykter at manglende dialog, oppfølging og gjennomføringsevne fra regjeringens side kan føre til at styrkingen av Norges forsvarsevne går saktere enn den sikkerhetspolitiske situasjonen og Stortingets vedtak tilsier. Flertallet mener at regjeringen må forvalte forliket mellom alle partiene om langtidsplanen på en bedre måte.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart legge frem den årlige stortingsmeldingen som rapporterer om status, fremdrift, utfordringer og risiko knyttet til gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren, slik at stortingsmeldingen kan bli behandlet sammen med revidert nasjonalbudsjett.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Stortingets vedtak gjennom behandlingen av Innst. 426 S (2023–2024) hvor det innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren. Som det fremgår av vedtaket, skal første rapportering skje i løpet av 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil følge opp vedtaket ved å legge frem den første stortingsmeldingen om gjennomføringen av langtidsplanen allerede før sommeren. Stortingsmeldingen vil rapportere om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføring av langtidsplanen, i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem en langtidsplan for forsvarssektoren med en iboende fleksibilitet i gjennomføringsfasen, og at flere store beslutninger skal tas de neste årene. Disse medlemmer understreker derfor at det vil være viktig med god dialog mellom storting og regjering om gjennomføringen av planen i tiden fremover, både hva gjelder prioriteringer, eventuelle nye satsinger og ambisjonsnivå. Ved behov for budsjettmessige endringer i det enkelte år vil dette fremmes i budsjettproposisjonene på vanlig måte. Samtidig understreker disse medlemmer at et forsvarsforlik med bred politisk forankring er en stor styrke i en tid med betydelig uforutsigbarhet.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at det i ei årrekke har vore åtvara mot ubalansen mellom investeringar og drift i Forsvaret. Ei relativ overinvestering i materiell har ikkje blitt følgt opp av ei tilsvarande satsing på personell, drift og vedlikehald. Resultatet er at Forsvaret ikkje fullt ut kan dra nytte av investeringane og at erfarent personell forsvinn ut og finn seg anna arbeid. Personellflukta har framleis ikkje stoppa opp, og det blir kutta i øving og trening i 2025, trass i rekordstor satsing på forsvar. Desse medlemene meiner det er eit særleg paradoks at pålagde effektiviseringskrav, som offisielt er meint å føra til langsiktige grep for betre organisering i forsvarssektoren, framleis blir gjennomført som kortsiktige kutt i drift og aktivitet. Dette er destruktivt i ei tid då forsvarsevna skal styrkast. På denne bakgrunnen blir dette forslaget fremma:
«Stortinget ber regjeringa sørga for at effektiviseringskrav til Forsvaret ikkje blir gjennomført som kutt i drift og aktivitet.»
Uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde mener det er viktig å få kartlagt ubalansen mellom Forsvarets kampkraft og utholdenhet slik at Stortinget kan ta gode beslutninger for å styrke forsvaret av Norge. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta en grundig gjennomgang av Forsvarets beredskap for hovedvåpensystemer (inkludert reservedels- og ammunisjonsbeholdninger) vedlikeholdskapasitet og bemanning innen alle forsvarsgrener. Stortinget ber om at Riksrevisjonens funn legges frem for Stortinget snarest mulig og senest i løpet av høstsesjonen 2025.»
