Revidert nasjonalbudsjett 2023

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd første og annet punktum, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Fordi det oppstod forsinkelser i forhandlingene mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vedtok Stortinget 8. juni 2023 å fravike Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, og utsette avgivelsen til 14. juni. Partene inngikk avtale 13. juni, og avtalen fremkommer under pkt. 1.1 nedenfor.

Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023 er behandlet under kapittel 2, Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 er behandlet under kapittel 3 og S-delen av Prop. 117 LS (2022–2023) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott) er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2.2 om revidert nasjonalbudsjett og pkt. 3.1 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2023. Kapittel 6 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 7 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2022–2023) og i Prop. 118 S (2022–2023), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 117 LS (2022–2023). Komiteen viser til Innst. 482 L (2022–2023) når det gjelder behandlingen av disse.

Komiteen viser til vedlagte rettebrev av 23. mai 2023 og 31. mai 2023 fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Komiteen gjør oppmerksom på at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag der ikke annet er spesifisert.

Enighet mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om hovedlinjene i revidert nasjonalbudsjett 2023

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enige om å gjøre følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023:

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 118 post 73 foreslås redusert med 5 mill. kroner grunnet bl.a. utsatt utbetaling til Verdensbankens «Global Gas Flaring Reduction Partnership».

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 226 post 21 foreslås økt med 11 mill. kroner for å renovere Pasvik folkehøyskole.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 227 post 78 foreslås økt med 2,6 mill. kroner til den norske seksjonen ved Lycée internationale de Saint-Germain-en-Laye.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 228 post 82 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner ved å ikke gjennomføre en ekstraordinær prisjustering av kapital- og husleietilskudd til private skoler.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 228 post 83 foreslås økt med 5 mill. kroner for å gi tilskudd til «kulturarvskolene» Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 272 post 51 foreslås redusert med 20 mill. kroner gjennom tilbakeføring av ubrukt bevilgning fra 2022 knyttet til tiltak for internasjonalisering.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 272 post 52 foreslås redusert med 30 mill. kroner gjennom tilbakeføring av ubrukt bevilgning fra 2022 knyttet til tiltak for høyere utdanning.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 272 post 72 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Øst-Finnmark kunnskapssenter, og at bevilgningen på kap. 260, post 50 foreslås økt med 2,5 mill. kroner til Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 74 foreslås økt med 3 mill. kroner for å etablere en allianse på musikkfeltet ved navn Musikeralliansen.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 320 post 75 foreslås økt med 6,5 mill. kroner. Flertallet viser til at summen fordeles med 1 mill. kroner til Studium Actoris, 2 mill. kroner til Sjiraffen kultursenter, 0,5 mill. kroner til Musikkteateret Elden og 3 mill. kroner til Kloden teater.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 322 post 70 foreslås økt med 5 mill. kroner for å finansiere prosjektet «Tett på». Prosjektet driftes av Hardanger fartøyvernsenter og har allerede fått støtte under posten Nasjonale kulturbygg kap. 322 post 70.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 325 post 72 foreslås økt med 2 mill. kroner til Pikene på broen i forbindelse med aktivitetspakken til Øst-Finnmark.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 328 post 70 foreslås økt med 4 mill. kroner til Vest-Agder museum øremerket Setesdalsbanen.

Flertallet viser til at det i dag ikke finnes noen institusjonelt forankret modell for dialog mellom sivilsamfunn og myndigheter på området likestilling for kvinner i Norge. Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 351 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner til Norges kvinnelobby, paraplyorganisasjonen for norske kvinneorganisasjoner, med sikte på å etablere en slik modell.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 410 post 21 foreslås økt med 1,7 mill. kroner for å øke godtgjørelsen til meddommere fra 250 kroner per dag, jf. Rettsgebyrforskriften § 1-1, til 750 kroner per dag.

Flertallet viser til at domstolen har behov for å gjøre investeringer i fornyelse av teknisk utstyr, til videre å digitalisere domstolene, samt til å fortsette arbeidet med lyd og bilde i domstolen. Flertallet foreslår en ettårig økt bevilgning på kap. 410, post 1 med 10 mill. kroner for å gjennomføre digitaliseringsprosjekter som kan iverksettes i år.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 455 post 71 foreslås økt med 1,1 mill. kroner for å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 500 post 30 foreslås redusert med 95 mill. kroner grunnet endret likviditetsbehov for ombygging av Ring 1.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 541 post 60 foreslås økt med 5 mill. kroner for å styrke dekningen av høyhastighetsbredbånd i Øst-Finnmark. Bredbånd til alle er en nødvendig forutsetning for å lykkes med næringsutvikling og bosetting, særlig i spredtbygde områder. Flere av kommunene i Øst-Finnmark har utfordringer med bredbåndsdekning. Flertallet viser til at midlene, sammen med den eksisterende støtteordningen, er ment å bidra til et særskilt løft for tilbudet av høyhastighetsbredbånd i regionen. Det stilles ikke krav til lokal medfinansiering for denne tilleggsbevilgningen. Områdene med dårligst dekning vil prioriteres først. Beløpet bør øremerkes Sør-Varanger dersom det er soner med behov.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 553 post 61 foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke bedriftsrettede virkemidler og kommunale næringsfond i Øst-Finnmark. Halvparten av midlene skyldes omdisponering fra KDD, se reduksjon i bevilgning på kap. 553 post 61. Flertallet vil styrke de bedriftsrettede ordningene, inklusive kommunale næringsfond, som er særlig viktige for omstillingen av næringslivet i Øst-Finnmark nå. Flertallet viser til at det er viktig å innrette innsatsen slik at midlene raskt treffer små og mellomstore bedrifter som står i en krevende omstilling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 553 post 61 foreslås redusert med 10 mill. kroner grunnet ubrukte midler hos fylkeskommunen og Innovasjon Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 553 post 65 foreslås økt med 3 mill. kroner for å styrke den kommunale planleggingen i Øst-Finnmark. Gjennom samfunns- og arealplanleggingen skal kommunene peke ut en retning for å gi rammer for utviklingen. Flertallet viser til at de skal finne løsninger og utvikle samfunnet, med strategier og tiltak som er tilpasset lokale og regionale forutsetninger. Kommunene i Øst-Finnmark har behov for å styrke planfaglig kapasitet og kompetanse. Hensikten med tiltaket er å bidra til bedre kapasitet på planområdet i Øst-Finnmark, skape forutsigbarhet med hensyn til arealbruk og legge til rette for utvikling.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 575 post 60 foreslås redusert med 36,7 mill. kroner som følge av at den samlede utbetalingen er 36,7 mill. kroner lavere enn saldert budsjett.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2412 post 90 foreslås økt med 210,5 mill. kroner. Det innebærer at lånerammene til Husbanken økes med 2,5 mrd. til boligkvalitet, miljø og livsløp og 0,5 mrd. kroner til studentboliger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 553 post 61 foreslås økt med 20 mill. kroner for å styrke ordninger for risikolån under Innovasjon Norge øremerket Øst-Finnmark.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 553 post 65 foreslås økt med 8 mill. kroner til KILA. Bevilgingen skal bidra til næringsutvikling ved å sette Sør-Varanger kommune i stand til å klargjøre mer næringsareal. Kirkenes Industrial Logistics Area (KILA) er et planlagt område på et tidligere slamdeponi utenfor Kirkenes. Området er tenkt utviklet som et offentlig-privat samarbeid. Flertallet viser til at midlene kan også sette kommunen i stand til å tilby tomter til gunstige betingelser så lenge det er godt begrunnet og i tråd med reglene om offentlig støtte.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60 foreslås økt med 19,3 mill. kroner for å styrke barnevernet i Oslo tilsvarende en prisjustering av bevilgningen deres i Grønt hefte. Bevilgningen må sees i sammenheng med økt press på akuttkapasiteten i Oslo.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 581 post 70 foreslås økt med 50 mill. kroner for å sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalingen for de årlige trygdeoppgjørene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 590 post 65 foreslås økt med 25 mill. kroner for å styrke ordninger med sommerjobber for unge. Flertallet viser til at intensjonen med satsingen er å støtte opp om og gi støtte til byområder som har sommerjobbsatsing for unge for å få flere unge i jobb. Satsingen skal støtte opp om langsiktige samarbeid mellom stat og kommune om ekstra innsats i levekårsutsatte byområder for å få flere unge i jobb, utjevne sosiale forskjeller ved at flere inkluderes i arbeidslivet, og bidra til å forebygge utenforskap og kriminalitet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 595 post 21 foreslås økt med 3 mill. kroner for å kartlegge og utarbeide marine grunnkart i Sør-Varanger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 634 post 79 foreslås økt med 20 mill. kroner for å unngå stans i inntak til ordningen Funksjonsassistanse i arbeidslivet. Bevilgningen er ment å sikre deltakerinntak ut 2023.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 284 mill. kroner for å varig øke sosialhjelpen med 10 pst. fra 1. juli.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 70 foreslås økt med 15 mill. kroner for å opprettholde intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus. Bevilgningsøkningen er lagt opp til å være flerårig og skal bidra til å opprettholde intensivberedskapen ved Finnmarkssykehuset, Kirkenes. Flertallet mener det er viktig for å opprettholde beredskapen og tilgangen på spesialisthelsetjenester i dette området med spredt bosetting og lange avstander. Flertallet viser til at værforholdene i perioder kan hindre transport av pasienter til andre sykehus.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 732 post 21 foreslås økt med 3 mill. kroner til et kvinnearbeidshelseutvalg i tråd med anbefaling i NOU 2023:5 «Den store forskjellen» og forslaget om å oppnevne et offentlig utvalg som ser særlig på kvinners arbeidshelse.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 761 post 71 foreslås økt med 3,3 mill. kroner for å styrke frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 765 post 72 foreslås økt med 8,2 mill. kroner for å styrke støtten til rådgivings-, støtte- og veiledningstjenester innen psykisk helse, rus og vold.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 765 post 71 foreslås økt med 8,5 mill. kroner for å styrke støtten til det frivillige arbeidet knyttet til psykisk helse og livskvalitet samt kjønns- og seksualitetsmangfold (LHBT+).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 572 post 60, foreslås økt med 15 mill. kroner for å styrke rammetilskuddet til fylkeskommuner pga. nye rettigheter i befolkningens tannhelsetilbud.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 920 mill. kroner for å øke barnetrygden med 200 kroner fra 1. juli per måned for barn over 6 år.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 846 post 70 foreslås økt med 15 mill. kroner for å ytterligere styrke satsingen på spesialiserte fosterhjem.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 905 post 80 foreslås økt med 4 mill. kroner for å tildele 1 mill. kroner hver til de fire UNESCO-geoparkene i Norge.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1136 post 50 foreslås økt med 3 mill. kroner for å legge til rette for flere FoU-arbeidsplasser ved NIBIOs enhet i Pasvik. Bevilgningen er ment å være flerårig, med en årlig ramme på 3 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1138 post 72 foreslås økt med 1,6 mill. kroner for å styrke forskningssenteret for økologisk landbruk på Tingvoll.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1352 post 71 foreslås økt med 5 mill. kroner til Tinnosbanen, som en engangsbevilgning. Bevilgningen skal gå til vedlikehold og til prosjektering av istandsetting av Tinnosbanen på strekningen Notodden–Lisleherad.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1332 post 63 foreslås økt med 138,8 mill. kroner, slik at statens bidrag til nåværende og fremtidige store kollektivprosjekter under bygging økes fra 50 til 54 pst. over denne posten, uten tilbakevirkende kraft. I tillegg kommer det statlige tilskuddet som utbetales flatt på 16 pst. på kap. 1332 post 66. Fra 2023 vil prosjektene dermed få økt sitt årlige statlige bidrag til 70 pst.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 1 foreslås økt med 5 mill. kroner til Miljødirektoratet for å sikre tilstrekkelig kapasitet.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 61 foreslås økt med 100 mill. kroner til Klimasats.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 32 foreslås økt med 100 mill. kroner for å styrke ordningen med frivillig vern av skog.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1400 post 76 foreslås økt med 10 mill. kroner. Bevilgningen skal benyttes til opprydding av forurenset grunn på land på Finnmarkseiendommens eiendom gnr. 4 bnr. 1 fnr. 59 i Sør-Varanger kommune (Bugøynes).

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 595 post 21 foreslås økt med 3 mill. kroner. Sør-Varanger er i liten grad sjømålt med moderne metoder. Marine grunnkart vil gi bedre muligheter for en bærekraftig utvikling av havbruk, bedre kunnskapsgrunnlag for kommunenes arealplanlegging, økt sikkerhet og beredskap, samt vern av sårbare områder. Sør-Varanger er et geografisk viktig område, der det er ekstra viktig å ta sikkerhetshensyn. Marine grunnkart er utviklet for å fungere med det nye graderingsregimet for dybdedata. Det betyr at kommunene vil få kart som dekker deres behov, mens Forsvaret vil få høyoppløselige kart over kyst og fjorder i kommunen. Bevilgningen skal bidra til at Kartverket bygger en teknisk infrastruktur som vil bidra til enklere tilgang på data fra marine grunnkart i Sør-Varanger.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1420 post 80 foreslås økt med 2 mill. kroner til Reisa Villakssenter.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1422 post 70 foreslås økt med 3 mill. kroner til Maritime cleantech.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1428 post 50 foreslås økt med 100 mill. kroner for å styrke arbeidet med klimatiltak i Enova.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 50 til energi- og petroleumsforskning foreslås redusert med 13,4 mill. kroner.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 1850 post 72 foreslås redusert med 300 mill. kroner grunnet utsettelse av karbonfangstprosjektet ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 920 post 50 foreslås redusert med 10,0 mill. kroner knyttet til å reversere deler av foreslått merpriskompensasjon for 2023 under Norges forskningsråd. Redusert bevilgning rammer bl.a. Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), Grønn plattform, FORNY-programmet og grunnbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 2426 post 71 foreslås redusert med 15 mill. kroner gjennom redusert tilskudd til Siva SF. Bevilgningsreduksjonen på 15 mill. kroner vil innebære at resterende, ikke bundne midler knyttet til testfasiliteter i distriktene tas ut.

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 916 post 30 foreslås redusert med 25 mill. kroner. Det er satt av 25 mill. kroner på posten til videre arbeid med etablering av testsenter på Fiskebøl. Tilsvarende beløp ble bevilget i 2022, men på grunn av forsinkelser ble midlene overført til 2023. Kostnader knyttet til prosjekteringen av testsenter på Fiskebøl i 2023 kan dekkes innenfor de overførte midlene fra 2022. Det innebærer at bevilgningen i 2023 på 25 mill. kroner kan tas ut uten at dette vil påvirke framdriften eller mulig oppstart for prosjektet.

Flertallet viser til at økningen på kap. 1320 post 30 på 25 mill. kroner er ment å gå til forberedende arbeider på prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn. Prioritering av prosjektet og avklaring av fremdrift må gjøres i statsbudsjettet og i Nasjonal transportplan.

Flertallet viser til at Stortinget tidligere har vedtatt å oppheve forbudet mot nydyrking av myr. Loven om å oppheve forbudet er vedtatt, men ikke trådt i kraft. Flertallet viser til at det i budsjettavtalen er enighet om at loven ikke skal iverksettes, og mener derfor at loven som opphever forbudet mot nydyrking av myr ikke skal tre i kraft, og at regjeringen skal legge frem forslag om at loven oppheves.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2024 legge frem tiltak for å elektrifisere offshore-installasjoner ved hjelp av havvind for å kutte klimagassutslipp.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for veitrafikken samt å innføre et eget delkrav for avansert biodrivstoff basert på A-råstoff på høring, med sikte på innføring fra 1. januar 2024. Følgende forslag til økt omsetningskrav sendes på høring: Omsetningskravet for biodrivstoff til veitrafikk økes fra 17 til 19 pst. Delkravet for avansert biodrivstoff økes fra 12,5 til 14,5 pst. Det innføres et delkrav til avansert biodrivstoff fra A-råstoff på 1, 2 eller 3,5 pst.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff i luftfarten til 2 pst. med ikrafttredelse fra 1. januar 2024. Samtidig skal det i statsbudsjettet for 2024 varsles fremtidig opptrapping.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner på høring med sikte på innføring fra 1. januar 2024. Følgende omsetningskrav sendes på høring: 12 pst., 15 pst. og 19 pst.»

«Stortinget ber regjeringen høsten 2023 sende på høring et forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart. Det sendes på høring forslag om økning til 8 pst., 10 pst. og 12 pst.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO₂-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten for at støtte til CO₂-fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om konkrete konkurransedyktige tiltak for å sikre grønne industrietableringer i Norge. Arbeidet må sees i lys av andre lands satsing på grønn omstilling og grønn industri, som USAs Inflation Reduction Act og EUs Net Zero Industry Act. Tiltakene skal inkludere langsiktige og fleksible virkemidler, som lån, garantier og risikokapital, samt utvidet bruk av dagens næringsrettede virkemiddelapparat.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til å styrke norske verfts bidrag til grønne maritime løsninger ved å utvide garantiandelen til Eksportfinansiering Norge i garantiordningen for byggelån til skip, fartøy og innretninger til havs til 75 pst.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye statlige byggeprosjekter med oppstart av et forprosjekt i 2024, der ikke spesielle hensyn tilsier noe annet. Kravet skal også gjelde ved større oppgraderinger og rehabiliteringer.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert nasjonalbudsjett i 2024. Tiltak og virkemidler skal ikke være til hinder for rasjonell nettutvikling.»

«Stortinget ber regjeringen lage en delingsordning tilpasset næringsområder som muliggjør deling av solkraft med høyere grense enn 1 MW.»

«Stortinget ber regjeringen gi NVE mulighet til å unnta enkeltprosjekter med solparker med lavt konfliktnivå i grå areal fra konsesjonsplikt, slik at tillatelser kan gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fjerne konsesjonsplikt for solparker opp til 1 MW på grå areal, slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvår 2024 sende på høring et forslag med krav om at det skal etableres solceller og/eller lokalprodusert energi på alle nye næringsbygg over 500 m² utenfor LNF-områder.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 komme tilbake med forslag til kriterier for å etablere automatisk trafikkontroll for fart også der fartsgrensen er satt ned av hensyn til luft- eller støyforurensing. Parallelt med dette settes det i gang et arbeid med å utforme nødvendig hjemmelsgrunnlag.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne vektfradraget for ladbare hybrider i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å oppheve lov om endring av jordlova (oppheve forbudet mot nydyrking av myr).»

«Stortinget ber regjeringen senest i statsbudsjettet for 2025 foreslå en ordning som støtter utbygging og bygningsmessig oppgradering av krisesentre etter modell av Husbankens ordning med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn med dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som faller inn under tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c, beholder tilbudet fra tannhelsetjenesten i fylkeskommunene i inntil seks måneder etter at pasienten er utskrevet, friskmeldt eller overført til oppfølging i ACT/FACT-team eller liknende.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen mister bostøtte som følge av etterbetalingen for de årlige trygdeoppgjørene.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2024 fremme forslag om endringer i bostøtteregelverket som gjør ordningen mer treffsikker for husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter.»

«Stortinget ber regjeringen utrede differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer, f.eks. ulik stemme- og utbytterett, og slik at verdsettelsen av de enkelte aksjer i større grad samsvarer med reell markedsverdi.»

«Stortinget ber regjeringen holde en årlig redegjørelse i Stortinget om handelspolitikk, der første redegjørelse holdes i løpet av høsten 2023.»

Flertallet viser til at bevilgningen på kap. 845 post 70 foreslås økt med 920 mill. kroner for å øke barnetrygden med 200 kroner per måned fra 1. juli 2023 for barn over 6 år. Helårseffekten er anslått til 1 841 mill. kroner. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til regjeringens forslag til romertallsvedtak XXXVI, med unntak av pkt. 2, som foreslås endret til:

• «2. betale ut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med måneden før fylte 18 år med 1 310 kroner per måned. Dette svarer til 15 720 kroner per år.»

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2022–2023)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Budsjettet for 2023 er et budsjett for trygg økonomisk styring i en urolig tid. Nødvendige og uforutsette utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må håndteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. Det er krig i Europa, og utviklingen fremover er usikker. Russlands aggressive angrep på Ukraina og stopp i gasstilførselen for å ramme europeiske forbrukere påvirker hele Europa, og har betydelige ringvirkninger også for resten av verden. Matvarepriser og andre råvarepriser økte kraftig. Sammen med de økonomiske ettervirkningene av pandemien har krigen hatt betydelig innvirkning på den økonomiske utviklingen og statsbudsjettet også i Norge. Risikoen for et omfattende tilbakeslag i europeisk økonomi som følge av mangel på gass er likevel redusert etter en mild vinter, og energiprisene har gått betydelig ned fra svært høye nivåer sist høst.

Veksten i norsk økonomi har vært sterkere enn vi anslo i høst, og sysselsettingen har økt mer enn ventet. Dette innebærer at norsk økonomi gikk inn i 2023 med høyere kapasitetsutnyttelse og høyere sysselsetting enn anslått i nasjonalbudsjettet. Samtidig er pris- og lønnsveksten blitt vesentlig høyere enn ventet. Risikoen for et brått tilbakeslag vurderes å være mindre nå enn sist høst, og norske bedrifters forventninger om fremtiden er også noe mer positive, selv om uroen i finansmarkedene er et nytt usikkerhetsmoment for internasjonal økonomi.

Fortsatt høy inflasjon og aktivitet ser ut til å prege mange land. Styringsrentene har økt raskere og mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet, og enda mer i andre land enn i Norge. Lavere rente hjemme enn ute har trolig bidratt til at kronen har svekket seg markert. Kraftig økning av rentene på kort tid var også medvirkende til problemene i enkelte banker i USA. Det er fortsatt risiko for forsterket uro i finansmarkedene, men norske banker er solide og har god evne til å tåle tap og uro. Pris- og kostnadsveksten ventes å komme gradvis ned igjen uten en markert økning i arbeidsledigheten.

Endringene som regjeringen nå foreslår i statsbudsjettet for 2023, har i stor grad sammenheng med konsekvenser av krigen i Ukraina og høyere pris- og lønnsvekst enn budsjettert. Samlet sett øker oljepengebruken med rundt 56 mrd. kroner. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker oljepengebruken med 0,4 prosentenheter fra 2022 til 2023, hvorav Nansen-programmet utgjør 0,3 prosentenheter. Mens budsjettet i høst ble anslått å virke om lag nøytralt på økonomien, viser modellberegninger at budsjettet nå bidrar til å trekke opp BNP for Fastlands-Norge med 0,3–0,4 pst. Finanspolitikken er således lagt opp innenfor en ansvarlig ramme, med en begrenset virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien.

I overkant av 20 mrd. kroner av økningen i oljepengebruken kan sies å være direkte knyttet til krigen. Det omfatter det allerede vedtatte Nansen-programmet og den økte bistanden til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, samt økte utgifter til mottak og integrering av flyktninger som følge av at det nå anslås å komme flere flyktninger fra Ukraina. Etter dette kan de totale Ukraina-relaterte utgiftene i budsjettet anslås til om lag 43 mrd. kroner. Den resterende budsjettsvekkelsen kan i stor grad tilskrives den ekstraordinære pris- og lønnsjusteringen av budsjettet og effektene av lavere strømpriser, men betydelige deler av dette er også knyttet til ringvirkningene av Russlands invasjon av Ukraina.

Oljepengebruken anslås nå å utgjøre 3,0 pst. av fondskapitalen ved inngangen til budsjettåret.

Utgiftsøkningen til Nansen-programmet og til økt bistand til land i sør har allerede fått bred tilslutning i Stortinget. Samlet sett vurderes endringene fra saldert budsjett å ha begrensede virkninger på aktiviteten i norsk økonomi, samtidig som det ville være krevende å finne inndekninger i stort omfang midt i budsjettåret uten at det i seg selv ville ramme velferdstilbudet på en uakseptabel måte eller føre til kraftige og uforutsette skatte- og avgiftsøkninger.

Høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes

Norsk økonomi har gått inn i 2023 med høyere aktivitet, flere sysselsatte og betydelig høyere prisvekst enn det som ble lagt til grunn da budsjettet ble utformet i fjor høst. I 2022 steg sysselsettingen med 110 000 personer. Prisstigningen anslås etter hvert å avta gradvis, men fortsatt ligge vesentlig høyere enn inflasjonsmålet.

Olje- og gassprisene har falt og er nå lavere enn før Russlands invasjon av Ukraina. Lavere gasspriser har bedret utsiktene for euroområdet, og avdempingen i den økonomiske veksten ser ut til å bli vesentlig mindre enn fryktet i fjor høst. Aktiviteten holder seg godt oppe også i amerikansk økonomi. Arbeidsledigheten ventes å holde seg på et svært lavt nivå både i euroområdet og i USA. Det er mange ledige stillinger å velge blant for de som mister jobben. Lavere energipriser vil dempe inflasjonen fremover, men usikkerheten er stor. I USA har lønnsveksten tiltatt, mens lønnsveksten i euroområdet i mindre grad har tatt seg opp, slik at den høye prisveksten der har gitt en markert reallønnsnedgang.

Veksten i norsk økonomi har vært sterkere i fjor og gjennom vinteren enn vi ventet i nasjonalbudsjettet. Fastlandsøkonomien er ventet å vokse mindre i år enn anslått i nasjonalbudsjettet, men fra et betydelig høyere nivå i 2022 enn vi da la til grunn. Det innebærer at nivået på fastlands-BNP i 2023 anslås om lag som i nasjonalbudsjettet. BNP for Fastlands-Norge økte med 3,8 pst. i fjor, og vi anslår nå en vekst på 1,0 pst. både i år og neste år.

Uroen i internasjonale finansmarkeder den siste tiden har i liten grad rammet norske banker, og utslagene i deres markedsfinansiering har vært små. Banker i Norge og EU er underlagt strenge krav til kapital og likviditet, og det norske finanssystemet er godt kapitalisert og rustet for å møte markedsuro. Problemene i amerikanske og sveitsiske banker den siste tiden illustrerer samtidig at myndigheter har en viktig rolle i å stille strenge krav til bankene.

Den registrerte arbeidsledigheten ventes å holde seg lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene både i år og neste år, selv om den anslås å stige noe fra dagens svært lave nivå. AKU-ledigheten har økt noe, men mesteparten skyldes personer som ønsker seg en deltidsjobb og som samtidig er under utdanning. Etterspørselen etter arbeidskraft er høy, og beholdningen av ledige stillinger fortsatte å øke i 1. kvartal i år. Mange ledige stillinger kan gjøre at arbeidstakere også fremover vil kunne ha gode muligheter til å finne nye jobber. Ifølge Norges Banks regionale nettverk har dessuten mange bedrifter opplevd rekrutteringsproblemer etter pandemien og er tilbakeholdne med å si opp ansatte.

Den sterke konsumprisveksten har gitt svak utvikling i husholdningenes kjøpekraft, men veksten i forbruket var likevel høy i fjor. Det må ses i sammenheng med at husholdningene har tatt igjen tapt konsum under pandemien, og at mange flere er kommet i arbeid. Fremover venter vi at husholdningene vil fortsette å tære på oppsparte midler for å holde nivået på forbruket oppe.

Det er høy aktivitet i bedriftene i fastlandsøkonomien, og det er fortsatt flere bedrifter enn normalt som opplever kapasitetsbegrensninger i produksjonen. Investeringene i fastlandbedriftene var i fjor på et svært høyt nivå, og det høye nivået ventes videreført også i år. Det har vært sterk vekst i antall nye foretak. Samtidig har tallet på konkurser tatt seg opp den siste tiden, men fra et svært lavt nivå. Gjennomgående er det god lønnsomhet i fastlandsbedriftene, men med klare næringsvise forskjeller. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at aktiviteten vil holde seg stabil gjennom første halvår, men det er forskjeller mellom næringene, og særlig bygge- og anleggsnæringen melder om svake utsikter.

Konsumprisveksten er vesentlig høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet. 2023-anslaget er oppjustert til 5,4 pst. Det er betydelig usikkerhet om anslaget, blant annet knyttet til kronesvekkelsens virkning på prisveksten og den videre utviklingen i energiprisene. Oppjusteringen i år skyldes først og fremst at prisveksten i 2022 ble høyere enn ventet, noe som førte til at vi gikk inn i 2023 med et betydelig høyere prisnivå. I tillegg har prisveksten på importerte konsumvarer tiltatt de første månedene av 2023, noe som må ses i sammenheng med den markerte svekkelsen av kronekursen. Normalt tar det noe tid fra kronekursen endrer seg til det slår ut i bedriftenes utsalgspriser, men den markerte kronesvekkelsen kan føre til at gjennomslaget i prisene kommer raskere enn normalt. Vi legger til grunn at lavere energi- og råvarepriser og høyere rente vil bidra til å dempe prisveksten fremover, men at det vil ta tid før den kommer ned mot inflasjonsmålet.

Årslønnsveksten i 2022 på 4,3 pst. var betydelig høyere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet. Oppgangen må ses i sammenheng med god lønnsomhet i næringslivet, stor etterspørsel etter arbeidskraft og høy inflasjon. Vi har i denne meldingen lagt til grunn en samlet lønnsvekst på 5 1/4 pst.

Kronekursen har svekket seg kraftig de siste månedene. Bare siden nyttår har den importveide kronekursen svekket seg med 9 pst. Svakere krone øker prisene på importerte konsumvarer og gjør importerte innsatsvarer dyrere for norske bedrifter. Svakere krone vil også forbedre lønnsomheten i mange konkurranseutsatte virksomheter, som igjen gir større lønnsevne.

Norges Bank har varslet at styringsrenten skal settes videre opp. Norges Bank begrunner dette med at det er behov for en høyere rente for å dempe inflasjonen. Banken uttalte ved rentemøtet i mai at dersom kronen holder seg svakere enn lagt til grunn eller presset i økonomien vedvarer, kan det bli behov for en høyere rente enn banken tidligere har sett for seg. De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2, mens pengepolitikken omtales i avsnitt 3.2 i meldingen.

Krigen i Ukraina og endrede prisanslag gir økt oljepengebruk

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tråd med denne skal finanspolitikken bidra til en stabil økonomisk utvikling, både på kort og lang sikt, og brukes til å jevne ut svingninger i økonomien.

De foreslåtte endringene fra budsjettet Stortinget vedtok i høst har i stor grad sammenheng med konsekvenser av Ukraina-krigen og høyere pris- og lønnsvekst:

• Økte utgifter på 17,2 mrd. kroner er allerede lagt frem og vedtatt av Stortinget knyttet til Nansen-programmet og ettårig økt bistand til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger, jf. Prop. 44 S (2022–2023). Donasjoner av militært utstyr fra Norge til Ukraina inngår i Nansen-programmet, men er ikke en utgift i statsbudsjettet. Donasjoner anslås nå noe høyere enn da Stortinget gjorde sitt vedtak, og utgiftene i statsbudsjettet anslås derfor nå til 16,2 mrd. kroner.

• Utgifter til mottak og integrering av flyktninger øker med om lag 6 mrd. kroner, til 27 mrd. kroner. Det skyldes særlig at planleggingstallet for søknader om midlertidig kollektiv beskyttelse i 2023 grunnet krigen i Ukraina er økt fra 10 000 til 40 000 personer.

• Den høyere prisstigningen medfører at budsjettopplegget er blitt strammere enn tilsiktet. Regjeringen varslet derfor 3. februar at forslag til bevilgningsendringer som justerer for den økte pris- og lønnsveksten i 2023, ville bli fremmet i revidert nasjonalbudsjett. De forslagene som nå fremmes for å justere for høyere pris- og lønnsvekst, innebærer at budsjettets utgifter øker med til sammen nær 27 mrd. kroner, hvorav nær 11 mrd. kroner er knyttet til trygder og ytelser under folketrygden. Høyere pris- og lønnsvekst trekker også opp inntektssiden i statsbudsjettet, men på kort sikt en del mindre enn utgiftssiden. Den isolerte effekten av den uventede pris- og lønnsveksten på inntektssiden er usikker siden den påvirkes av husholdningenes og selskapenes adferd, og den er ikke separert fra øvrige endringer på inntektssiden.

• anslås nå samlet sett å svekke budsjettet med om lag 22 mrd. kroner. Det skyldes at statens påløpte inntekter svekkes mer enn besparelsene i strømstøtteordningene.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til en del andre formål, herunder 2,5 mrd. kroner til helseforetakene. Den største inntektsøkningen gjelder økte utbytter fra børsnoterte selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning på vel 6 mrd. kroner. Det vises til nærmere oversikt over utgifts- og inntektsendringer i Prop. 118 S (2022–2023).

Samlet sett øker oljepengebruken med rundt 56 mrd. kroner fra det budsjettet som ble vedtatt i høst. I overkant av 20 mrd. kroner av økningen kan sies å være direkte knyttet til krigen i Ukraina. Deler av den ekstraordinære prisveksten og volatiliteten i strømprisene er også knyttet til ringvirkningene av Russlands invasjon av Ukraina. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker oljepengebruken (budsjettimpulsen) med 0,4 prosentenheter fra 2022 til 2023, hvorav Nansen-programmet utgjør 0,3 prosentenheter.

Mens budsjettet i høst ble anslått å virke om lag nøytralt på økonomien, bidrar budsjettet nå til å trekke opp BNP for Fastlands-Norge med 0,3–0,4 pst. Dette anslaget, som er basert på modellberegninger, tar hensyn til at Nansen-programmet og økt bistand til land i sør i liten grad vil påvirke aktiviteten i norsk økonomi, mens for eksempel økte utgifter til mottak av flyktninger vil ha store aktivitetseffekter.

Finanspolitikken bør spille på lag med pengepolitikken. Målet er å bevare det gode utgangspunktet vi har, å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten kommer ned. Da vil husholdningenes kjøpekraft etter hvert kunne øke. Hvis ikke finanspolitikken og lønnsdannelsen bidrar i den nødvendige stabiliseringen, vil renten måtte økes mer. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og kan gi svakere lønnsomhet for mange næringsdrivende.

Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås med regjeringens forslag å utgjøre 3,0 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Hvordan krigen i Ukraina vil påvirke det fremtidige handlingsrommet i finanspolitikken, er usikkert. I fjor økte avsetningene til fondet kraftig som følge av høye gasspriser, samtidig som svakere krone løftet fondsverdien målt i norske kroner. Kraftig fall i internasjonale finansmarkeder gjorde likevel at fondsverdien samlet sett var om lag uendret fra utgangen av 2021 til utgangen av 2022. Så langt i år preges utviklingen av kraftig fall i gassprisen, gjeninnhenting av internasjonale finansmarkeder og fortsatt svekkelse av kronen – og samlet sett har fondet økt markert. Finanspolitikken bør ta høyde for at det er en risiko for et betydelig fall i fondsverdien, både fordi vi må være forberedt på et tilbakeslag i de internasjonale finansmarkedene, fordi utviklingen i kronekursen kan snu, og fordi andelen av statsbudsjettets utgifter som finansieres av fondet, er kommet opp på et høyt nivå.

Den ekstraordinære situasjonen med krig i Europa har, på samme måte som under pandemien, brakt oljepengebruken opp på et høyt nivå. Hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene og risikoen for et stort fall i fondsverdien taler for at fondsuttaket i normale tider bør ligge godt under 3 pst. av fondskapitalen. Regjeringen vil ha dette som siktemål i arbeidet med budsjettet for neste år. Samtidig er det videre forløpet for Russlands krig i Ukraina usikkert, og det skaper usikkerhet både om den økonomiske utviklingen og om konsekvensene for statsbudsjettet.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i meldingen.

Kommuneøkonomien er god

Over flere år har kommunesektoren fått høyere vekst i frie inntekter og større handlingsrom enn forutsatt i de fremlagte budsjettene, hovedsakelig som følge av betydelig merskattevekst og lavere utgiftsvekst knyttet til pensjon og demografi. Det har bidratt til at mange kommuner har kunnet spare betydelige midler i disposisjonsfond. Foreløpige regnskapstall viser at disposisjonsfondene økte med 11 mrd. kroner fra 2021, og utgjorde 99 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Det tilsvarer om lag 15 pst. av driftsinntektene, som er det høyeste nivået noen gang. God kommuneøkonomi gjenspeiles også ved at antall kommuner registrert i ROBEK har gått ned de siste årene.

For kommunesektoren anslås den økte kostnadsveksten å overstige merskatteveksten i 2023 med 2,6 mrd. kroner. Både anslag for skatteinngang og kostnadsvekst er imidlertid usikre, og det kan være betydelige variasjoner mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Andre forhold av betydning for kommuneøkonomien vil også kunne variere betydelig, herunder demografisk utvikling i lys av en usikker internasjonal situasjon. Regjeringen foreslår etter en helhetlig vurdering at kommunesektorens rammetilskudd økes med til sammen 3,2 mrd. kroner, herav 600 mill. kroner som vekst i frie inntekter på toppen av anslått netto kostnadsvekst.

I Kommuneproposisjonen 2024 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2024 på mellom 5,6 og 5,9 mrd. kroner.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.1.3. i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene som reduserer provenyet med 1 490 mill. kroner påløpt og 275 mill. kroner bokført i 2023. Helårsvirkningen av endringene er et provenytap på 1 420 mill. kroner. I tillegg innebærer utsatt ikrafttredelse av grunnrenteskatten for landbasert vindkraft at bokført provenyvirkning av forslaget forskyves fra 2024 til 2025. Departementet vil komme tilbake til dette til høsten. Dette påvirker ikke bokført proveny i 2023.

Regjeringen foreslår å redusere skatten til alderspensjonistene med nær 1,4 mrd. kroner. Reduksjonen er rettet mot de med lavest pensjon, som får inntil om lag 4 500 kroner i lavere skatt. Hele provenytapet bokføres i 2024. Videre foreslår regjeringen å øke satsene for skattefri dekning av kost for henholdsvis langtransportsjåfører og pendlere som bor på brakker.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 117 LS (2022–2023) Endringar i skatte- avgifts- og tollovgivinga m.m. og forskotteringsloven (behovsprøving av bidragsforskott)

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Husholdningenes gjeld har over flere år vokst raskere enn husholdningenes inntekter, og høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Den høye gjelden gjør at en forholdvis stor andel av husholdningenes inntekter går til å betjene renter og avdrag. Andelen vil trolig øke fremover, etter hvert som boliglånsrentene settes opp. De fleste husholdninger bør ha tatt høyde for renteøkning, gitt det svært lave rentenivået økningene startet fra, og bankene er pliktige å teste husholdningenes tåleevne for høyere rente når de innvilger lån.

Kraftig vekst i prisene på næringseiendom de siste årene har også bidratt til sårbarhet i det norske finansielle systemet. Næringseiendom står for den største andelen av bankenes utlån til ikke-finansielle foretak og er den sektoren som historisk har påført bankene størst tap. Samtidig er bankenes tapsrisiko blitt redusert de siste årene ved at bankene har stilt høyere krav til egenkapital for utlån med pant i næringseiendom. Dersom prisene skulle falle kraftig, for eksempel ved sterk renteoppgang eller vesentlig økte risikopremier, vil det kunne sette næringseiendomsselskapenes evne til å betjene gjeld under press.

I tråd med skjerpede kapitalkrav fra myndighetene har bankene styrket sin soliditet betydelig de siste årene. Det gjør dem godt rustet til å møte kriser. Kollapsen av enkeltbanker i USA de siste månedene har understreket viktigheten av godt kapitaliserte og likvide banker. I desember 2022 besluttet departementet å holde kravet til systemrisikobuffer uendret på 4,5 pst. ut 2024. Systemrisikobufferkravet har som hensikt å gjøre bankene mer solide og robuste ved å motvirke utlånstap som kan følge av strukturelle sårbarheter i økonomien.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet

Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Arbeidsmarkedstiltak er viktig for å få flere med i arbeidslivet. Utsatte grupper vil ha særskilt behov for å delta på arbeidsmarkedstiltak. Ungdom, langtidsledige, innvandrere fra land utenfor EØS og personer med nedsatt arbeidsevne gis prioritet for å delta på tiltak. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak skal tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten er lav, og det er betydelig knapphet på arbeidskraft. Det er likevel mange som har problemer med å få innpass i arbeidslivet. Regjeringen ønsker derfor å styrke innsatsen for å få flere utsatte grupper, herunder fordrevne fra Ukraina og unge som står utenfor arbeid og utdanning, raskere over i jobb. Regjeringen forslår derfor å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak med 250 mill. kroner. Det tilsvarer beregningsteknisk 1 500 flere plasser i gjennomsnitt i andre halvår 2023.

En velfungerende lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet legger til rette for at vi over tid kan ha høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, og samtidig en moderat lønnsvekst. Partene i arbeidslivet har ansvaret for å gjennomføre lønnsoppgjørene. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Lønnsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor (det såkalte frontfaget) forhandler først og danner en norm for lønnsveksten i forhandlingsområdene som følger etter. Det bidrar til at lønnsveksten samlet ikke blir høyere enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Partene i frontfaget kom i årets lønnsoppgjør til enighet etter kortvarig konflikt. NHO anslår, i forståelse med LO, årslønnsveksten i industrien samlet (arbeidere og funksjonærer) i NHO-området til 5,2 pst. i 2023. I statsoppgjøret ble det enighet innenfor en tilsvarende ramme, mens oppgjøret i kommunesektoren endte med en lønnsvekst på 5,4 pst. I denne meldingen anslås årslønnen å øke med 5 1/4 i år.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til merknader og forslag under pkt. 1.1 foran.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at finanspolitikken må tilpasses at det fortsatt er høy aktivitet i norsk økonomi, med sterk prisvekst. Tidligere kriser som pandemien og oljeprisfallet medførte kraftige tilbakeslag i økonomien. Den gang var det behov for å bruke mer oljepenger for å dempe fallet. Nå står vi i motsatt situasjon, hvor Norges Bank har hevet renten mye på kort tid for å dempe aktiviteten og prisveksten. Det er usikkerhet knyttet til hvor sterkt og raskt rentehevingene virker. Prisveksten har ifølge Statistisk sentralbyrå foreløpig stabilisert seg på et høyt nivå. Ifølge byråets økonomiske analyser (2/2023) ventes Norge å få høyere prisvekst og renter enn euroområdet de neste årene. I en slik situasjon er det klokt om statsbudsjettet trekker i samme retning som Norges Bank og ikke legger ytterligere press på renten.

Regjeringen legger i stedet opp til et ekspansivt budsjett. Offentlige utgifter ligger i år an til å utgjøre en større andel av økonomien enn i pandemiåret 2020. Regjeringens forslag medfører at oljepengebruken øker med 56 mrd. kroner. Uttaket fra Oljefondet er lagt helt opp til rettesnoren i handlingsregelen på 3 pst. Dette skjer etter at skattene er økt med over 40 mrd. kroner. På kort tid er mye av handlingsrommet i statsfinansene brukt opp.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens argumentasjon i finanspolitikken har endret seg mye fra i høst, uten at situasjonen i økonomien har endret seg vesentlig. Tidligere argumenterte regjeringen sterkt for å holde igjen. Finansministeren uttalte blant annet i pressemelding 49/2022 om statsbudsjettet 2023:

«Nå handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre oljepenger over statsbudsjettet. I lang tid har svaret på de fleste politiske utfordringer i Norge vært økt oljepengebruk. Den tiden er forbi. Å bruke mer penger nå vil skape nye problemer, fordi vi risikerer å bidra til at lønns- og prisveksten holder seg så høy at sentralbanken må øke renta mer og raskere enn nødvendig. Det er vanlige folk som må betale den høyeste prisen for det, med økte boligrenter, høyere priser og potensielt en økonomisk bråstopp som gjør at mange mister jobben. Det vil regjeringen unngå, og derfor tar vi ned oljepengebruken i dette budsjettet.»

Mye av kostnadsøkningene til revidert nasjonalbudsjett skyldes nødvendige utgifter og forhold regjeringen ikke rår over, for eksempel konsekvenser av Ukraina-krigen. Mange av tiltakene er riktige, men statsbudsjettets utgifter må likevel holdes innenfor en samlet ansvarlig ramme. Regjeringen visste allerede i høst at utgiftene i budsjettet ville øke med flere milliarder kroner, både til økt prisvekst og flere flyktninger. Regjeringen kunne gjort som regjeringen Solberg i 2015 og lagt frem et tillegg til statsbudsjettet på høsten, hvor egne satsinger ble redusert og nødvendige utgifter dekket først. Isteden valgte regjeringen å skyve utgiftene foran seg til revidert budsjett, hvor rommet for å ta ned utgifter er langt mindre.

Regjeringen har heller ikke lagt frem langsiktige reformer for å øke vekstkraften i norsk økonomi og gjøre offentlig sektor mer effektiv.

Fremover står det norske samfunnet overfor store utfordringer, blant annet innenfor forsvar, klima og det at vi blir flere eldre. Det øker behovet for å holde igjen på utgiftsveksten nå, slik at vi beholder handlingsrom til å løse disse utfordringene. En stor avveining i norsk politikk handler om velferd i dag mot velferd i morgen.

Regjeringen Solberg tilpasset oljepengebruken til konjunkturene i norsk økonomi, men også for å trygge velferden i fremtiden. Regjeringen Solberg brukte om lag 400 mrd. kroner mindre enn dersom oljepengebruken hvert år hadde fulgt den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen.

Disse medlemmer erkjenner at regjeringen og Stortinget nå har en krevende oppgave. Det er utfordrende å stramme inn budsjettet underveis i året når mange utgifter er bundet opp. I Høyres alternative budsjettforslag er det funnet rom for om lag 5,2 mrd. kroner i redusert oljepengebruk sammenliknet med regjeringens forslag. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer innenfor familieøkonomi, inkludering, helse, politi og forsvar. Dette gir en bedre kurs for Norge.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden statsbudsjettet for 2023 ble vedtatt, har den økonomiske situasjonen for både folk og bedrifter gått fra vondt til verre. Prisøkningene på særlig energi- og matvarer gjør befolkningen fattigere, og bedriftene møter i tillegg til økte driftsutgifter betydelige økte skatter og avgifter. Husholdningene opplever at på toppen av prisøkningene sender regjeringen en ekstra regning i form av økte bilavgifter og bompenger. Dette skjer samtidig som det varsles at veisektoren skal tappes for midler. Regjeringen øker skatter og avgifter for privat sektor, mens det offentlige blir kompensert for kostnadsøkningene samt skatteøkninger der det er relevant. Staten tjener samtidig godt på de høye energiprisene og har aldri vært rikere.

Regjeringen har tidligere fremholdt at den følger situasjonen nøye, men har valgt å la være å benytte mulighetene til å dempe prispresset på befolkningen. Norge har blant verdens høyeste særavgifter, og reduserte avgifter ville både dempet inflasjonen og sørget for å gi befolkningen et økonomisk pusterom.

Disse medlemmer mener derfor at avgiftene må reduseres, og viser til forslagene om dette i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023. Disse medlemmer foreslår nå å fjerne veibruksavgiften på drivstoff og halvere matmomsen. Videre foreslår disse medlemmer en forbedret strømstøtteordning, der dekningsgraden økes til 100 pst. over 50 øre per kWt og gjøres gjeldende også for fritidsboliger. Selv om strømprisene når dette skrives, ligger betydelig under de ekstreme nivåene fra sist høst og vinter, må det tas høyde for at prisene kan stige på ny utover mot høsten og vinteren. I så fall risikerer både husholdninger og bedrifter en økonomisk smell på toppen av de høye avgiftene, prisene og rentene som øker husholdningenes utgifter måned for måned.

Ifølge Finansdepartementet vil hver av disse avgifts- og prisreduksjonene ha en inflasjonsdempende effekt. Videre vil reduksjonene dempe det økonomiske presset som store deler av befolkningen nå føler på. Disse medlemmer legger også betydelig vekt på at prisene på drivstoff og strøm har store ringvirkninger som gjenspeiles i prisøkninger på de fleste varer og tjenester.

Statsregnskapet for 2022 viser mer enn 1 000 mrd. kroner i ekstra inntekter fra petroleumssektoren. I tillegg profitterer det offentlige betydelig på de høye kraftprisene. Så langt i 2023 er det fortsatt solide handelsoverskudd drevet av energipriser, men noe lavere enn situasjonen var for 2022. Den norske kronen er rekordsvak, noe som er uvanlig i tider med høye olje- og gasspriser. Disse medlemmer mener det kan være grunn til å tro at regjeringens politikk, med dramatiske skatte- og avgiftsøkninger i statsbudsjettet, hvor det også ble vedtatt skatter med tilbakevirkende kraft, bidrar til svakere tillit til Norge som et stabilt land å investere i. Når mange næringsdrivende også velger å forlate landet grunnet usikre rammebetingelser og for å skjerme bedrifter de eier for økonomiske belastninger, bidrar dette i seg selv til å svekke tilliten til norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at det var et rekordår for vekst i skatteinntekter i 2022 både totalt og i prosentvis vekst fra forrige år. Det ser ut til at 2023 blir enda et år med svært høy skatteinngang, og SSBs siste tall for skatteregnskap for 1. kvartal 2023 viser hele 36 pst. økning i skatter og avgifter.

Disse medlemmer viser til regjeringens innføring av en forhøyet arbeidsgiveravgift fra 1. januar i år på lønnsgrunnlag over 750 000 kroner for private bedrifter. Ikke minst etter årets lønnsoppgjør vil avgiften slå inn og belaste bedrifter hvor lønnsnivået ikke kan karakteriseres som høyt. Disse medlemmer ser det som svært uheldig at regjeringen legger en ekstra skatt på typiske kompetansearbeidsplasser, og derved skaper vanskeligheter for viktige næringer og for etablering av kompetansekrevende næring i distriktene. Belastningen for bedriftene vil vise seg først i 2. halvår, når lønnsgrunnlagene etter hvert begynner å nå terskelen på 750 000 kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å fjerne denne uheldige avgiften fra 1. juli i år, før den får gjort varig skade. Videre ber disse medlemmer regjeringen om å avslutte den forhøyde arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2024 i et eget forslag.

I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023 ble det også foreslått en rekke andre skatte- og avgiftslettelser. Disse medlemmer foreslo redusert skatt for alle gjennom økt personfradrag og en økning i frikortgrensen til 100 000 kroner. Regjeringen økte kjøretøyavgiftene betydelig for 2023, og Fremskrittspartiet foreslo både å reversere økningene og å kutte avgiften kraftig for ladbare biler. Kostnadene ved å fly har økt betydelig, og på toppen av økningen har regjeringen gjeninnført en flypassasjeravgift. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023 foreslo flypassasjeravgiften fjernet og også reverserte regjeringens noe smålige kutt i taxfreekvoten. Regjeringens avgiftsgrep rammer direkte driften av Avinors lufthavner og spesielt driftsgrunnlaget for de regionale, private flyplassene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i revidert nasjonalbudsjett prioriterer å dempe inflasjonen, og prisene på viktige energivarer og mat. Vesentlige styrkinger gjøres av ressursene til helse- og omsorgstjenester, politi, beredskap og forsvar. For næringslivet prioritere disse medlemmer å fjerne den uforståelige forhøyde arbeidsgiveravgiften, og å be regjeringen etablere en strømstøtteordning for næringslivet som beredskap mot nye ekstreme strømpriser senere.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at vi er inne i en utfordrende økonomisk tid både i Norge og i verden. Det er helt riktig av Norge å stille opp med store midler til å hjelpe både Ukraina og andre land som har økte humanitære behov som følge av krigen i Ukraina, og det er viktig at bistandsprosenten opprettholdes i en tid der Norge har hatt ekstraordinære inntekter. Den norske økonomien går godt i den forstand at arbeidsledigheten er relativt lav, og at vi har hatt ekstraordinært høye petroleums- og kraftinntekter. På den annen side er konsumprisveksten høy, renten har økt, og husholdningene får betydelig dårligere privatøkonomi. Samtidig rykker klimakrisen og datoen for klimamålene stadig nærmere.

Finanspolitikken må derfor treffe en balanse mellom budsjettimpuls, dyrtidstiltak som hjelper husholdningenes økonomi, våre økonomiske bidrag til andre land og tiltak for å nå klimamålene. Dette medlem mener regjeringens forslag til statsbudsjett i høst ikke traff riktig balanse, men viser til at budsjettforliket mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti sikret et budsjett med en rekke viktige dyrtids- og klimatiltak.

Dette medlem mener videre at regjeringen i høst ikke tok tilstrekkelig høyde for den økonomiske usikkerheten i år og fremover. Dette medlem viser til sin bekymring i Innst. 2 S (2022–2023) for at både arbeidsledigheten og inflasjonen kunne bli høyere enn Nasjonalbudsjettet anslo. Arbeidsledigheten har gått noe opp de siste månedene, men særlig prisveksten har blitt betraktelig høyere enn anslått.

Dette medlem mener at regjeringen i høst overdrev faren for en «pris- og lønnsspiral», all den tid de økte prisene i hovedsak skyldes økte energipriser og internasjonale forsyningsproblemer, og vi har et system for kollektive lønnsforhandlinger i Norge som hensyntar både aktivitetsnivå og inflasjonspress i lønnsdannelsen. Dette medlem merker seg at regjeringens retorikk har endret seg siden da, og at regjeringen nå anerkjenner at en kontraktiv finanspolitikk har relativt liten betydning for inflasjons- og rentenivået. Dette medlem mener «oljepengebruken» i regjeringens forslag i det store og det hele er på et rimelig nivå, men de svekkelser som nå gjøres på inntektssiden i form av redusert grunnrenteskatt på havbruk og forslaget til redusert pensjonsskatt, burde vært motsvart med andre skatteendringer som sikrer fordelingsprofilen i budsjettet og stabilitet i skatteinntektene. Dette medlem støtter forslagene til ekstraordinær lønns- og prisregulering av budsjettet, da alternativet ville vært en dramatisk og utilsiktet innstramming av offentlig sektor og velferdstilbudet. Dette medlem vil samtidig peke på at ytelser som har blitt prisjustert med for lav sats før 1. juli 2023, reelt sett svekkes i 2023 sammenlignet med intensjonen i saldert budsjett.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.