Representantforslag om oppdatering av regelverket for Stortingets pendlerboliger

I forbindelse med behandling av endringer i stortingsgodtgjørelsesloven (Innst. 394 L (2018–2019)) 14. juni 2019 fremmet Rødt to forslag om å endre regelverket for Stortingets pendlerboliger. Det ene forslaget handlet om at representanter som eier mer enn én bolig fra før av (sekundærboliger), ikke skulle få pendlerbolig til disposisjon. Det andre handlet om å klargjøre at representanter som fra før av er i besittelse av annen bolig mindre enn 40 km kjørelengde fra Stortinget, ikke skulle få pendlerbolig.

I debatten bemerket daværende stortingspresident til disse to forslagene at presidentskapet hadde

«hatt en gjennomgang av stortingsrepresentantenes tjenester og finansielle ordninger og vil ikke anbefale andre endringer eller innstramminger enn dem som faktisk foreslås av presidentskapet.»

De to forslagene ble nedstemt. I etterkant har det blitt avdekket flere tilfeller der representanter har fått pendlerbolig samtidig som de har bodd under 40 km kjørelengde fra Stortinget, og representanter som har eid boliger innen 40 km kjørelengde fra Stortinget som de har hatt leieinntekter fra, samtidig som de har fått pendlerbolig. Noen av disse tilfellene har vært i strid med Stortingets regelverk, som siden 2009 har blitt praktisert slik at det ikke gis pendlerbolig dersom man disponerer bolig innenfor 40 km kjørelengde, men flere har oppgitt å ha misforstått regelverket på dette punktet, og det har vært uklarhet rundt hvorvidt det er mulig å ha pendlerbolig samtidig som man leier ut bolig innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget.

Det er nå oppnevnt et eksternt utvalg som skal gjennomgå reglene for ordningen med pendlerboliger for stortingsrepresentanter. Det er bra, men Stortinget kan ikke vente med å gjøre åpenbare klargjøringer og nødvendige innstramninger i regelverket til utvalget har sin frist 1. oktober 2022.

Stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug, Seher Aydar, Geir Jørgensen, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund og Hege Bae Nyholt fremmet 25. november 2021 følgende forslag i Dokument 8:34 S (2021–2022):

• Stortinget ber presidentskapet endre regelverket for Stortingets pendlerboliger slik at representanter ikke skal ha tjenestebolig til disposisjon uten dokumentert særskilt behov, dersom man fra før av eier eller disponerer annen bolig mindre enn 40 km kjørelengde fra Stortinget.

• Stortinget ber presidentskapet endre regelverket for Stortingets pendlerboliger slik at tjenestebolig ikke stilles vederlagsfritt til disposisjon for representanter som eier mer enn én bolig fra før av, uten dokumentert særskilt behov.»

Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse for forslagene.

Presidentskapet viser til Dokument 8:34 S (2021–2022) og bemerker at det i representantforslaget vises til to tidligere framsatte forslag på vegne av Rødt om å endre regelverket for Stortingets pendlerboliger. Disse ble framsatt som løse forslag i forbindelse med behandlingen av Innst. 394 L (2018–2019) om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven. Begge forslagene ble nedstemt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av denne innstillingen 14. juni 2019.

Presidentskapet viser også til at presidentskapet 11. desember 2021 vedtok reviderte retningslinjer for tildeling av Stortingets pendlerboliger, noe som langt på vei imøtekommer forslag nr. 1 i representantforslaget. De reviderte retningslinjene innebærer ingen realitetsendringer, men presiserer og utdyper vilkårene for å ha rett til pendlerbolig i tråd med gjeldende praksis. Det heter i de reviderte retningslinjene blant annet at «behovet for pendlerbolig skal begrunnes og dokumenteres», at «[s]tortingsrepresentanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget» ikke har rett til pendlerbolig, at det med å «disponere bolig» menes at representanten «gjennom et eie- eller leieforhold står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis», og at en representant «anses likevel ikke å disponere en enhet som vedkommende eier innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget dersom denne i sin helhet er leid ut» og leieforholdet er «etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig». Videre er retningslinjene oppdatert med de kravene til informasjon som blir etterspurt i det årlige rapporteringsskjemaet, og det er presisert at representantene av eget tiltak umiddelbart skal informere Stortingets administrasjon om forhold som kan medføre at vilkårene for tildeling ikke lenger er oppfylt. Det er også lagt inn presiseringer av det ansvaret den enkelte stortingsrepresentant har når det gjelder skattemessig håndtering av pendlerbolig stilt til rådighet av Stortinget.

Presidentskapet bemerker videre at det ved vedtak i presidentskapet 9. og 22. september 2021 ble besluttet å nedsette et utvalg som skal foreta en ekstern gjennomgåelse av reglene for ordningen med pendlerboliger for stortingsrepresentanter. Utvalgets mandat ble 16. desember 2021 utvidet til å omfatte en full gjennomgåelse av gjeldende regler, retningslinjer og praksis for samtlige økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene og en vurdering av hensiktsmessige former for regulering av ordningene for fremtiden. Utvalget skal med dette både vurdere innretningen og omfanget av pendlerboligordningen, og andre økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene, og foreslå en hensiktsmessig regulering av ordningene, herunder krav til rapportering, systemer for kontroll og sanksjoner ved brudd på regler for ordningene.

Presidentskapet påpeker at det følger av mandatet at utvalget ved vurderingen av innretningen og omfanget av de ulike ordningene – og det samlede nivået på ordningene – skal legge vekt på følgende:

• At det skal være mulig å utøve vervet som stortingsrepresentant på tilnærmet like vilkår uavhengig av representantenes bakgrunn og bosted.

• At ordningene har et formål og en begrunnelse som gir grunnlag for legitimitet i befolkningen.

• At ordningene er rimelige sett opp mot tilsvarende ordninger for andre grupper i samfunnet.»

Utvalget skal levere endelig rapport til Stortingets presidentskap innen 31. januar 2023, men skal innen 2. mai 2022 avgi delrapport med forslag til overordnete prinsipper for de ulike økonomiske ordningene.

Presidentskapet viser til at forslagene som er framsatt i Dokument 8:34 S (2021–2022), på noen punkter innebærer en innstramming av pendlerboligordningen i forhold til gjeldende praksis. Presidentskapet mener at endringer av pendlerboligordningen i forhold til dagens retningslinjer bør vurderes av det nylig nedsatte utvalget. Utvalget skal gjøre grundige vurderinger av ordningens innretning og omfang ut fra de ulike hensyn som ligger bak ordningen. Presidentskapet mener på denne bakgrunn at det ikke er formålstjenlig å foreslå ytterligere endringer i gjeldende retningslinjer for tildeling av pendlerboliger før det eksterne utvalget har gjort en slik fullstendig utredning av ordningen, også sett opp mot øvrige økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene.

Presidentskapet vil på denne bakgrunn tilrå at representantforslaget ikke vedtas.