Godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Godtgjøringsutvalgets mandat og sammensetning

Stortinget fastsetter den årlige godtgjøringen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer, etter innstilling fra Stortingets godgjøringsutvalg, jf. representantytelsesloven §§ 5 og 6. Utvalget består av leder og to medlemmer, som oppnevnes av Stortingets presidentskap for fire år om gangen.

Stortingets presidentskap oppnevnte 14. januar 2026 følgende medlemmer til Stortingets godtgjøringsutvalg:

• Bente A. Landsnes, leder

• Eivind Furuseth, medlem

• Fredrik Haugen, medlem

Utvalget er sammensatt av medlemmer med bakgrunn fra næringslivet, partene i arbeidslivet, økonom og jurist. Utvalget skal vurdere nivået for godtgjøringene for årene 2026 til og med 2029.

Utvikling av godtgjøringen

Tabellen under viser nivået på godtgjøringen per 1. mai fra 2020 til 2025.

Ved Stortingets behandling av godtgjøringsutvalgets innstilling i 2021 ble det vedtatt at regulering av godtgjøringen først skulle skje etter lønnsoppgjøret i 2022, og at godtgjøringsutvalget skulle avgi ny innstilling på grunnlag av dette, der utvalget også skulle se bort fra lønnsutviklingen i 2020, jf. Innst. 123 S (2021–2022). Fra 2023 er godtgjøringen regulert i tråd med frontfagsrammen.

Godtgjøringsutvalgets forslag til regulering av godtgjøringene

Godtgjøringsutvalget avga 29. mai 2026 sin innstilling med vurdering av regulering av godtgjøring for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

I retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg, vedtatt av Stortingets presidentskap 3. juni 2021, fremgår det blant annet at utvalget skal begrunne sine beslutninger og rapportere om utviklingen i godtgjøringene i forhold til det generelle lønnsnivået i Norge. Den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for regulering av godtgjøringene. Samtidig bør utvalget ta hensyn til særlige samfunnsmessige utfordringer når det er påkrevd.

I sin innstilling gir godtgjøringsutvalget en redegjørelse for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og en vurdering av om det foreligger særskilte samfunnsmessige forhold:

«[…] Retningslinjer for Stortingets godtgjøringsutvalg slår fast at den generelle lønnsutviklingen er den mest relevante indikatoren for vurdering av endring i godtgjøringen. Stortingets godtgjøringsutvalg har over lang tid lagt til grunn den økonomiske rammen for frontfaget ved regulering av godtgjøringen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

[…] Resultatet av forhandlingene i frontfaget 2026 er en ramme på 4,4 prosent. Partene i stat og kommune er kommet til enighet om en økonomisk ramme på 4,4 prosent.

Erfaringsmessig er frontfagsrammen et godt anslag for utviklingen i det generelle lønnsnivået. Godtgjøringsutvalget anbefaler fortsatt at man som hovedregel legger rammen for frontfagsoppgjøret til grunn som utgangspunkt for de årlige justeringene av godtgjøringen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dette vil over tid gi en utvikling av godtgjøringene som samsvarer med den generelle lønnsutviklingen, i tråd med mandatet og retningslinjene som er gitt for godtgjøringsutvalgets arbeid.

[…] Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har i mars 2026 anslått konsumprisveksten for 2026 til 3,2 prosent. Dette er en oppjustering med 0,2 prosentpoeng fra anslaget i den foreløpige rapporten, publisert i februar 2026. I pressemeldingen skriver TBU at oppjusteringen skyldes økte energipriser og forventninger om høyere prisvekst utenlands som følge av krigsutbruddet i Midtøsten. En sterkere krone virker isolert sett i motsatt retning. Krigen i Midtøsten bidrar til økt usikkerhet. Norges Bank oppjusterte prognosen for styringsrenten i mars, og indikerte at renten kan øke med inntil 0,5 prosentpoeng i løpet av året. Både TBUs prisanslag og Norges Banks oppjustering av rentebanen var kjent i forkant av frontfagsoppgjøret.

Godtgjøringsutvalget vurderer at det ikke er særskilte samfunnsmessige forhold som tilsier at profil eller ramme for anbefalt regulering av godtgjøringene bør fravikes i 2026. Godtgjøringsutvalgets forslag er derfor basert på de økonomiske rammene for frontfagsoppgjøret i år.»

Godtgjøringsutvalget gir følgende konkrete begrunnelse og innstilling om regulering av godtgjøringen for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer i 2026:

«Ifølge prinsippene for fastsetting av godtgjøringen, er den generelle lønnsutviklingen indikatoren for endring i godtgjøringene. Resultatet for frontfagsoppgjøret i 2026 legges følgelig til grunn for regulering av godtgjøringen for 2026, altså 4,4 prosent.

En godtgjøringsvekst på 4,4 prosent gir et datotillegg på 4,7 prosent ved regulering av godtgjøringen per 1. mai 2026. […]

Stortingets godtgjøringsutvalg legger med dette frem sin anbefaling om endring i godtgjøringene til stortingsrepresentantene, statsministeren og regjeringens medlemmer:

Det innstilles på at godtgjøringene fastsettes som følger med virkning fra 1. mai 2026:

Stortingsrepresentanter 1 272 209 kr per år

Statsminister 2 234 978 kr per år

Regjeringsmedlemmer 1 815 703 kr per år

Innstillingen er enstemmig.»

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Morten Stordalen, andre visepresident Lise Selnes og fjerde visepresident Alf Erik Andersen, viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling på bakgrunn av de ordinære lønnsoppgjørene, i tråd med presidentskapets retningslinjer og det mandatet Stortinget har gitt. I samsvar med presidentskapets retningslinjer har godtgjøringsutvalget redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og vurdert særskilte samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av dette har godtgjøringsutvalget begrunnet og lagt frem sitt forslag til regulering av godtgjøring for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at godtgjeringa til stortingsrepresentantane er svært høg, og at representantane stadig rykker frå vanlege folk i lønn. Med årets forslag frå godtgjeringsutvalet vil representantane si godtgjering nærma seg 1,3 mill. kroner i året. For å bremsa veksten i godtgjeringa fremmer denne medlemen fleire forslag som innfører eit anna system for godtgjeringar. Føremålet er klare reglar, lågare godtgjeringar og meir rettferdige «lønnsoppgjer».

Denne medlemen viser til at systemet Sosialistisk Venstreparti føreslår, har fleire element som saman skal sikra eit meir fornuftig system for godtgjeringar. Denne medlemen føreslår at stortingsgodtgjeringa vert sett ned slik at stortingsrepresentantane ikkje lenger er mellom landets ti prosent høgast lønte.

Første steg i dette systemet er å lovfesta ei maksimal godtgjering, med ei grense mot å ta steget opp mellom landets ti prosent høgast lønte, og å fjerna konstruksjonen med Stortingets godgjeringsutval. Denne medlemen viser vidare til at når godtgjeringa aukar i prosent, så fører det til at dei folkevalde rykker frå resten av innbyggarane i lønnsvekst. For å hindra dette vert det føreslått ei grense for kor stort kronetillegg stortingsgodtgjeringa kan aukast med.

For å få til ei slik endring fremmer denne medlemen desse forslaga:

«Stortingets godtgjeringsutval vert avvikla, slik at årleg justering av stortingsrepresentantane, regjeringsmedlemene og statsministeren sine godtgjeringar vert gjort av presidentskapet direkte.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om å endra representantytelsesloven slik at grensa for godtgjeringa for stortingsrepresentantane vert sett til 9-prosentdesilen føregåande år.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at det vert sett ei grense som sikrar at den maksimale årlege auken i godtgjeringa til stortingsrepresentantane er eit kronetillegg som tilsvarer frontfagets prosentvise auke av ei gjennomsnittsløn året før.»

Det er akseptabelt at statsrådar og statsministeren har noko høgare godtgjering enn stortingsrepresentantane, men det må settast klare grenser også for dette. Derfor vil denne medlemen regelfesta forholdet mellom stortingsgodtgjeringa og desse godtgjeringane, gjennom dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får eit tak på godtgjeringa på høvesvis 1,4 og 1,75 gonger stortingsgodtgjeringa.»

Med utgangspunkt i forslaget om å senka stortingsgodtgjeringa til under lønnsnivået til landets ti prosent høgast lønte, og nytt system for lønn for statsrådar og statsminister, fremmer denne medlemen dette forslaget for årets godtgjeringsoppgjer:

«Stortinget samtykker i at desse godtgjeringane vert fastsette med verknad frå 1. mai 2026:

Stortingsrepresentantar kr 1 014 337 per år.

Regjeringsmedlemmer kr 1 420 072 per år.

Statsminister kr 1 775 090 per år.»

Denne medlemen er samtidig open for at det kan vera andre måtar å sikra at stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister ikkje rykker ifrå vanlege folk i lønn, men at forskjellane heller vert reduserte. For å invitera til ein slik diskusjon fremmer denne medlemen subsidiært desse forslaga:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til retningslinjer som sikrar at det blir mindre forskjellar mellom det generelle lønnsnivået i Noreg og godtgjeringane for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at godtgjeringa for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister ikkje vert auka i 2026.»