Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami, Ragnhild Bergheim, Mona Nilsen, Truls Vasvik og Kai Steffen Østensen, fra Fremskrittspartiet, Stig Atle Abrahamsen, Kristian August Eilertsen, Anne Grethe Hauan og Julia Brännström Nordtug, fra Høyre, Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, fra Senterpartiet, lederen Kjersti Toppe, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Kristelig Folkeparti, Ida Lindtveit Røse, viser til Representantforslag 8:30 S (2025–2026) om ei ny og offensiv satsing på arbeidsretta rehabilitering.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at hver femte person i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, hovedsakelig av helserelaterte årsaker. Om lag 110 000 unge voksne står utenfor arbeid eller utdanning, og rundt 70 800 får helserelaterte ytelser. Sykefravær og frafall øker særlig blant unge, til tross for store offentlige ressurser til ulike tiltak. Forslagsstillerne mener derfor at tiltaksapparatet ikke er godt nok rigget for de sammensatte problemene unge møter.
Komiteen merker seg også at forslagsstillerne mener at det trengs et løft for arbeidsrettet rehabilitering og at arbeidsrettet rehabilitering må skjermes fra anbud. Forslagsstillerne foreslår også et forenklet innsøkingsregime til beste for pasientene.
Komiteen merker seg at statsråden i brev til komiteen datert 25. november 2025 skriver at han vil:
«følge opp stortingets vedtak jf. behandling av Innst. 329 S (2024–2025) om å 1) ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og 2) foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en framskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040».
Statsråden viser videre til at de politiske rammene for habiliterings- og rehabiliteringsområdene er gitt gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og forsterkes gjennom arbeidet med en helsereform og en helsepersonellplan.
Komiteen merker seg videre at regjeringen har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for rehabilitering og habilitering, som oppfølging av Riksrevisjonens rapport (Dokument 3:12 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene). Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at regjeringen må legge fram handlingsplanen for rehabilitering og habilitering til behandling i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser til høringsinnspillene som er sendt inn i forbindelse med representantforslaget, som viser en stor støtte til representantforslaget. Flere høringsinnspill fremhever at utenforskap blant unge og voksne er en av vår tids største samfunnsutfordringer og at langvarige døgnbaserte tilbud innen arbeidsrettet rehabilitering har dokumentert effekt. Det vises også til at dagens anbudsregime skaper uforutsigbarhet og svekker muligheten for langsiktig kompetansebygging og utvikling. Anbudssystemet gjør fagmiljøene utsatt for nedbygging ved hvert utløp av kontrakt.
Forslag 1 – flere døgnplasser
Komiteen vil vise til at ei større satsing på arbeidsretta rehabilitering vil kunne få fleire unge over i arbeid og utdanning. Utanforskap i samfunnet må reduserast, og dersom langt fleire får tilbod der helse og arbeidsrelaterte utfordringar blir handtert samstundes, vil ein kunne oppnå det. Arbeidsretta rehabilitering har dokumentert gode resultat, spesielt for dei med lettare psykiske plager, muskel- og skjelettutfordringar og sosiale utfordringar. I dag er det for få som får slikt tilbod. Når 70 000 unge får helserelaterte ytingar frå Nav, viser det at mange treng helsehjelp for å kome tilbake i jobb eller utdanning. Om ein ungdom dett ut av arbeidslivet, vil det ha ein kostnad på 16,6 mill. kroner per ungdom, ifølgje Vista Analyse si utrekning.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, viser til høyringsuttalar til dette representantforslaget, som støttar behovet for fleire døgnplassar innan rehabilitering generelt og arbeidsretta rehabilitering (ARR) spesielt. Det blir argumentert med alvorlege funn som Riksrevisjonen har gjort, der det blir peika på alvorlege svakheiter i bistanden til unge med samansette behov, samstundes som det er utilstrekkeleg kapasitet i rehabiliteringstenestene, lang ventetid og svak koordinering mellom Nav og helsetenesta (Dokument 3:17 (2023–2024) og Dokument 3:12 (2023–2024)). Fleirtalet vil peike på at døgnbasert arbeidsretta rehabilitering i spesialisthelsetenesta har dokumentert god effekt. Fleire døgnplassar innan ARR vil gi betre tilbod til unge med samansette psykiske, fysiske og sosiale utfordringar, Nav vil få fleire reelle helsetiltak å henvise til, redusert bruk av passive ytingar og avlastning for kommunale tenester som i dag manglar kapasitet og kompetanse.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreker at et godt rehabiliteringstilbud er avgjørende for å knytte helse og arbeid tettere sammen, og for å få flere raskere tilbake i jobb. Dette flertallet mener det er avgjørende å satse mer på arbeidsrettet rehabilitering for å sikre at flere kommer raskere tilbake til arbeidslivet og videre styrke arbeidet med habilitering og rehabilitering, og sikre god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Dette flertallet viser til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, Dokument 3:12 (2023–2024), som avdekket store mangler i tilbudet. Riksrevisjonen peker på at mange pasienter ikke får nødvendige rehabiliteringstjenester, at samhandlingen mellom nivåene svikter, og at styringen er mangelfull. Undersøkelsen viser blant annet at nær 40 pst. av kommunene opplever uklar ansvarsdeling, og at bare om lag hver fjerde kommune har alle anbefalte rehabiliteringstjenester tilgjengelig. Etter dette flertallets vurdering underbygger dette at det er uforsvarlig å skyve mer ansvar over på kommunene uten å ha en overordnet plan.
Dette flertallet merker seg at regionale helseforetak har redusert døgnkapasitet, sagt opp avtaler med private og ideelle aktører og i økende grad viser til såkalte behovsvurderinger som begrunnelse for omleggingene. Når spesialisthelsetjenesten samtidig legger opp til mer poliklinikk og kompetanseoverføring til kommunene, innebærer det i praksis at mer ansvar plasseres lokalt – i strid med funnene fra Riksrevisjonen. Dette flertallet merker seg at mange kommuner, fagmiljøer og institusjoner nå varsler om at sterke miljøer bygges ned. Dette reduserer rehabiliteringskapasitet og -kvalitet nasjonalt, svekker viktige kompetansearbeidsplasser lokalt og øker presset på kommunale tjenester. Dette flertallet mener det vil gå ut over pasientene.
Dette flertallet mener at arbeidet med habilitering og rehabilitering må forsterkes, og at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene må bli bedre.
Et tredje flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener videre at sterke ideelle og private rehabiliteringsmiljøer er viktige for kapasitet, kompetanse og kvalitet nasjonalt, og at en reduksjon i avtalekapasitet vil svekke pasienttilbudet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sikre ei opptrapping med etablering av langt fleire døgnplassar innan arbeidsretta rehabilitering, inkludert for unge, og årleg rapportere til Stortinget om utviklinga.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler målet om å få flere i arbeid og redusere sykefraværet, og understreker at arbeidsrettet rehabilitering er et viktig virkemiddel som må ses i sammenheng med øvrige rehabiliterings- og behandlingstilbud i både kommuner og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener at også annen form for rehabilitering må ha arbeidsfremming som mål for rehabiliteringen.
Disse medlemmer merker seg at målgruppen er sammensatt, og at arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i hovedsak gis som poliklinisk oppfølging og dagbehandling, ofte i samarbeid med Nav gjennom modeller som HelseIArbeid, rettet mot bl.a. muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser. Døgntilbud inngår som et av flere virkemidler, og er særlig aktuelt for pasienter med mer komplekse helseutfordringer, eller når overnatting er nødvendig av praktiske årsaker. Disse medlemmer viser til vurderingene fra de regionale helseforetakene om at kunnskapsgrunnlaget for en særskilt satsing på mer langvarig døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering er begrenset, og at målet bør være flere kortvarige arbeidsrettede tilbud, gjerne i tett samarbeid mellom Nav og helsetjenesten, der pasienten kan bo hjemme under behandlingen. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at en egen opptrappingsplan avgrenset til døgnplasser ikke er hensiktsmessig.
Forslag 2 og 3 – anbudsutsetting og kvalitetskrav
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at de regionale helseforetakene som offentlige oppdragsgivere er omfattet av anskaffelsesregelverket, og at kvalitet skal ivaretas gjennom kravstilling i konkurransene. Etter dagens regelverk er det ikke adgang til å skjerme kjøp av arbeidsrettet rehabilitering mot anbud, og flertallet kan derfor ikke støtte forslag om unntak eller særskilte kontraktsforlengelser.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa sørge for at det blir utarbeidd nasjonale standardar og kvalitetskrav for arbeidsretta rehabilitering i regi av Nasjonalt kompetansesentar for arbeidsretta rehabilitering.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti anser anbudsprosesser som et nødvendig og nyttig verktøy når disse er riktig utformet. Disse medlemmer mener at kvalitet må vektes høyt, med tydelige kvalitetskriterier og resultatkrav. Disse medlemmer mener det går ut over tilbudet når pris vektlegges for tungt på bekostning av kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at når det gjelder nasjonale standarder og kvalitetskrav, har Helsedirektoratet det lovfestede ansvaret for normerende dokumenter, og merker seg at Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering er omorganisert til kvalitets- og kompetansenettverk. Disse medlemmer viser også til at Helsedirektoratet i 2025, i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, har publisert nasjonale faglige råd om individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid, og at det arbeides med et nytt tverrsektorielt kompetansenettverk for helse og arbeid. Dette er etter disse medlemmers syn en riktig innretning.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti viser til at Stortinget har vedtatt å skjerme arbeidsførebuande trening (AFT) frå anbod og sikre institusjonar med dokumentert kvalitet og ikkje-kommersielle interesser. Desse medlemene merkar seg at Arbeiderpartiet meiner dei regionale helseføretaka ikkje har høve til å skjerme kjøp av spesialisert rehabilitering frå konkurranse. Desse medlemene meiner at det er uforståeleg at dette skal gjelde i eitt departement, medan i Arbeids- og sosialdepartementet er AFT-ordningane no skjerma mot anbod. Desse medlemene viser også til dom i Høgsterett om saka frå Oslo kommune, der det blir slått fast at skjerma anbodskonkurranse for ideelle sjukeheimstilbydarar var innanfor det EØS-rettslege rommet. Desse medlemene forventar at regjeringa etter denne dommen tar grep og endrar føretaka sin innkjøpspraksis og avtalar med ideelle tilbydarar, for å styrke ideell sektor.
Desse medlemene fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa skjerme arbeidsretta rehabilitering mot anbod, og sørge for at noverande ideelle fagmiljø får forlengt kontraktar basert på kvalitet.»
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at arbeidsretta rehabilitering i dag blir levert av om lag ti aktørar over heile landet, basert på anbodskonkurranse frå dei regionale helseføretaka. I desse anboda blir pris vekta høgast (60 pst.) og kvalitet mindre (40 pst.). Dagens anbodspraksis etterspør ikkje dokumentasjon av tidlegare resultat eller tredjepartskvalitetssikring. Anbodspraksisen ein har i dag, er ein trussel mot mangfald, innovasjon og kvalitetsutvikling. Priskonkurranse basert på lågast pris svekkjer fagmiljø som har dokumentert kompetanse. Desse medlemene meiner at det ikkje bør vere forskjell på tiltak for arbeidsførebuande trening (AFT) som ikkje er konkurranseutsett, og arbeidsretta rehabilitering (ARR). Desse medlemene meiner at å skjerme ARR frå anbod vil vere avgjerande for å få fleire i arbeid framover. Slik vil ein kunne få tilbod som i større grad er tilpassa kvar enkelt brukar sine samansette utfordringar, og ein vil i større grad klare å ta vare på spesialiserte ideelle fagmiljø som eksisterer i dag.
Forslag 4 – direkte innsøking fra Nav
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, fremjar følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa prøve ut ei ordning med direkte innsøking til arbeidsretta rehabilitering frå Nav.»
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt viser til at Nav ikkje kan søke om plass i arbeidsretta rehabilitering for ein klient, men at dette må gå om fastlege. Det er så ei regional koordinerande eining (RKE) som overprøver retten til helsehjelp. Desse medlemene vil peike på at i Helse Sør Aust fekk nærare 40 pst. avslag på søknad i 2023. Dette er ein byråkratisk måte å handtere søknader på. Dagens system kan føre til at dei med stort behov for arbeidsretta rehabilitering, ikkje får det.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti viser også til Riksrevisjonens kritikk om svak samhandling mellom Nav og helsetenestene, som går ut over unge som fell utanfor arbeid og utdanning. Desse medlemene meiner at direkte innsøking til arbeidsretta rehabilitering frå Nav vil kunne redusere ventetid og gi raskare tilgang til heilskaplege tilbod. Dagens ordning treng fornying, og omsyn til pasientane som treng rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at dagens henvisnings- og prioriteringsordning bygger på helsefaglige vurderinger fra fastlege og regionale vurderingsenheter, i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsregelverket. Svarbrevet fra statsråden peker på risiko for uheldige effekter dersom andre enn avtalepartene styrer bruken av avtalene. Disse medlemmer mener det er avgjørende for likeverdighet og enhetlig prioritering at behovet for helsehjelp fortsatt vurderes helsefaglig, og støtter derfor ikke forslag om direkte innsøking fra Nav.
Forslag 5 – Handlingsplan for rehabiliteringsfeltet
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i den helhetlige faglige gjennomgangen av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet samt fremskrivingen av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040, og i løpet av 2027 komme tilbake til Stortinget med en konkret handlingsplan for rehabiliteringsfeltet, herunder arbeidsrettet rehabilitering. Handlingsplanen skal inkludere en vurdering av behovet for flere døgnplasser, med mål om å gi alle pasienter som har behov for det, et likeverdig rehabiliterings- og habiliteringstilbud i hele landet.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i behandlingen av Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble flertall for å be regjeringen gjennomføre en helhetlig faglig gjennomgang av habiliterings- og rehabiliteringstilbudet og legge frem en framskriving av behovet i kommunene og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040 samt at det ikke skal gjøres endringer i ansvarsdelingen før gjennomgangen foreligger.
Flertallet viser til at varige endringer i ansvarsdeling og kapasitet ikke bør gjennomføres før en helhetlig faglig gjennomgang av behovene i både kommunene og spesialisthelsetjenesten foreligger, og at planlagt nedbygging og avtalekutt må stanses inntil kunnskapsgrunnlaget foreligger.
Flertallet viser samtidig til at det er et mål om å se helse og arbeid mer i sammenheng. Sykefraværet er høyt, og muskel- og skjelettlidelser er en hovedårsak til at mange står utenfor arbeid. Et styrket, arbeidsrettet rehabiliteringstilbud er derfor nødvendig for å redusere fravær og utenforskap. På denne bakgrunn støtter flertallet forslaget om en konkret og forpliktende handlingsplan.
Flertallet mener det må utredes og innføres et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering, og videre vurderes et digitalt pakkeforløp hjem, for å sikre helhetlige pasientforløp og bedre samhandling. Dette vil kunne sikre at flere kommer raskere tilbake til arbeidslivet og styrke arbeidet med habilitering og rehabilitering samt sikre god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti viser til at det skal utarbeidast ein konkret og forpliktande handlingsplan for rehabiliteringsfeltet, som regjeringas oppfølging av Riksrevisjonens sterke kritikk (Dokument 3:12 (2023–2024)). Desse medlemene viser til høyringa som komiteen hadde i høve statsbudsjettet, der svært mange tok til orde for at ein slik plan måtte leggast fram for Stortinget for å sikre politisk forankring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til vedtak nr. 1033, 12. juni 2025:
«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en fremskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»
Disse medlemmer viser videre til oppdraget regjeringen har gitt til Helsedirektoratet med å utarbeide en slik plan, som forventes å komme på høring i løpet av januar 2026.
Disse medlemmer mener denne planen må ligge til grunn for en forpliktende plan for rehabilitering.
Annullere rehabiliteringsanbud
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til innspill fra MS-forbundet som viser til at visse rehabiliteringstjenester er så høyspesialiserte at det er egnet med nasjonale fremfor regionale tilbydere. MS-senteret i Hakadal er et eksempel på en ideell virksomhet som har en slik funksjon. I anbudet i Helse Sør-Øst er det ikke gjort nasjonal koordinering. Det fører til at MS-pasienter i noen helseregioner nå står i fare for å miste sitt spesialiserte rehabiliteringstilbud, jf. skriftlig spørsmål i Dokument 15:564 (2025–2026).
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en felles strategi for avtaler om behandlingstilbud innen rehabilitering med et nasjonalt nedslagsfelt, og sørge for at MS-pasienter i hele landet fortsatt kan få tilbud om tverrfaglig, spesialisert rehabilitering ved MS-senteret i Hakadal.»
Videre viser flertallet til nylig gjennomførte anbudsrunder om anskaffelser på rehabiliteringsfeltet i Helse Midt-Norge og Helse Sør-Øst. Dette har ført til at flere etablerte institusjoner og fagmiljø har mistet kontrakter og må si opp sine ansatte. Anskaffelsesprosessen er kraftig kritisert for å vektlegge pris langt over kvalitet, og at dette går ut over pasienttilbudene. Anskaffelsesprosessen har lagt til grunn en stor omlegging fra døgnbehandling til dagbehandling med overnatting. Dette vil føre til at rehabiliteringsoppholdene får svekket verdi for pasientene, eller at pasienten selv må betale for opphold i helgene. Dette vil kunne føre til at pasienter som trenger rehabilitering, vegrer seg for å takke ja til tilbud. Omleggingen fra døgnbehandling til dagbehandling med overnatting er ikke kunnskapsbasert, men synes drevet fram av økonomiske hensyn. Det er også bekymringsfullt at en slik faglig omlegging skjer før Stortinget har fått forelagt en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet. Nå oppleves det som om det stadig skjer en nedbygging på rehabiliteringsfeltet, begrunnet i økonomi og innsparinger i helseforetakene. Fagmiljø som er opparbeidet over mange år, går tapt. Det er en utvikling som ikke kan aksepteres. Flertallet mener at anbudsrunden for rehabiliteringsanskaffelser må annulleres, fordi konsekvensene er dramatiske og ikke vil bidra til en styrking av rehabiliteringsfeltet, slik Riksrevisjonen i flere rapporter har påpekt at det er stort behov for.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen straks instruere Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge om å annullere anbudsrunden for rehabiliteringsanskaffelser, og videreføre dagens avtaler inntil det er etablert et langsiktig avtaleverk som definerer kvalitetskravene for ulike typer rehabilitering.»
