Folkehelsemeldinga - Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar

Sammendrag

I stortingsmeldinga presenterer regjeringa ei folkehelsemelding for utjamning av sosiale helseforskjellar.

Kapittel 1 løftar fram dei viktigaste strategiske verkemidla. Regjeringa løfter fram utjamning av sosiale helseforskjellar som den viktigaste prioriteringa på tvers av innsatsområda i folkehelsemeldinga. Tre andre faktorar som vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet framover, er klimaendringane, dei demografiske endringane og det internasjonale samarbeidet.

Kapittel 2 løftar fram betydninga koronapandemien har for folkehelsa, og dette er også eit gjennomgåande tema i meldinga og meldingsvedlegget.

I meldinga si del I blir det presentert seks hovudinnsatsområde (kapittel 3–8).

Kapittel 3 tar utgangspunkt i dei samfunnsskapte vilkåra for god helse. Folkehelsa blir hovudsakleg påverka av forhold utanfor helsesektoren. Folkehelsa heng blant anna saman med opplevinga av fridom og tryggleik i samfunnet ein er ein del av, men også med omgivnadene i kvardagen. Helsa blir påverka av bakanforliggande faktorar som oppvekst og utdanning, inntekt, arbeid og arbeidsforhold, bustad og forhold i lokalmiljøet. Staten har plikt til å legge til rette for gode føresetnader for god helse, og retten til helse er såleis relevant ved utforminga av folkehelsepolitikken.

Kapittel 4 beskriv innsatsen for å fremje gode levevanar og førebygge ikkje-smittsame sjukdommar. Helseåtferd og levevanar knytte til blant anna tobakksbruk, fysisk aktivitet, kosthald og alkohol har stor innverknad på dei ikkje-smittsame sjukdommane. Helseåtferd og levevanar handlar om individuelle val og helsemessige føresetnader som i stor grad blir påverka av dei samfunnsskapte vilkåra for god helse.

Kapittel 5 handlar om korleis psykisk helse og livskvalitet kan fremjast gjennom godt folkehelsearbeid. Innsatsen for psykisk helse og livskvalitet handlar også om å påverke dei samfunnsskapte vilkåra. Det kan vere mange enkeltårsaker til psykiske lidingar, og både genetiske og miljømessige faktorar kan auke risikoen for å utvikle psykiske lidingar. Det er derfor avgjerande å legge til rette for helsefremjande miljø som kan redusere negative, miljømessige faktorar.

Kapittel 6 slår fast at styresmaktene har ansvar for å bidra til vern mot helsetruslar og legge til rette for eit sunt miljø. Dette omfattar blant anna smittevern, antibiotikaresistens, vaksinar, drikkevatn, trygg mat, skadar og ulykker, luftforureining og støy, inneklima og stråling. Gode system for å handtere helsetruslar i ein normalsituasjon utgjer grunnlaget for god beredskap mot helsetruslar også i ein krisesituasjon. Pandemien har vist at vern av liv og helse blir høgt verdsett, og at større helsetruslar kan krevje omfattande tiltak i ein skala samfunnet tidlegare ikkje har vore godt nok førebudd på. Dette illustrerer at det er stor samanheng mellom vern mot helsetruslar og beredskap. Regjeringa tar sikte på å legge fram ei helseberedskapsmelding i løpet av 2023. Folkehelsemeldinga beskriv i hovudsak regjeringa sin politikk for vern mot helsetruslar i ein normalsituasjon, medan helseberedskapsmeldinga vil omtale dette i lys av ein krisesituasjon.

Kapittel 7 tar føre seg betydninga av digitalisering og kommunikasjon. Det er avgjerande med god informasjon og dialog med innbyggarane for å nå måla innan folkehelse. Digital kompetanse blant innbyggarane er ein nøkkel for å oppnå dette. Dialog med enkelte grupper må viast særleg merksemd og styrkast.

I kapittel 8 er temaet førebyggande arbeid i helse- og omsorgstenesta. God folkehelse føreset gode levekår og eit helsefremjande samfunn, men også godt utbygde helse- og omsorgstenester. Innsatsen til helse- og omsorgstenesta for å førebygge sjukdom og sjukdomsutvikling gjennom tidleg innsats, opplæring og oppfølging, er avgjerande for helsetilstanden i befolkninga og for å dempe etterspurnaden etter helse- og omsorgstenester. Det er derfor eit mål å styrke det førebyggande arbeidet i den felles helsetenesta vår og motverke sosiale og økonomiske helseforskjellar. Nærare omtale av helsetenesta og innsatsen for å motverke sosiale forskjellar i helsetenester vil komme i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

I meldinga si del II blir det presentert ein strategi for kunnskap og systematikk i folkehelsearbeidet (kapittel 9–11).

Kapittel 9 beskriv det nasjonale systemet for å følge opp folkehelsepolitikken og korleis det systematiske folkehelsearbeidet skal bli utvikla vidare, blant anna med sikte på å klargjere verdigrunnlaget, avgjerdsarenaer og kunnskapsgrunnlaget for vurderingar og avgjerder om folkehelsetiltak.

Kapittel 10 viser at kommunane speler ei grunnleggande rolle for å fremje helsa til befolkninga, jamne ut sosiale helseforskjellar og verne mot skade og sjukdom. Det har vore ei positiv utvikling i det kommunale folkehelsearbeidet sidan folkehelseloven tredde i kraft. Gjennom betre regulering, styrking av kommuneoverlegefunksjonen og ved å legge til rette for at program for folkehelsearbeid i kommunane blir inkluderte som ordinære oppgåver, vil regjeringa sikre god utvikling i arbeidet til kommunane med å fremje helse og jamne ut sosiale helseforskjellar.

Kapittel 11 tar for seg datagrunnlag, kunnskapsutvikling og bruken av forsking, og beskriv m.a. grunnlaget for eit heilskapleg kunnskapssystem for folkehelsa og kunnskapsbehovet i framtida. Eit framtidsretta kunnskapssystem må blant anna svare på utfordringar knytte til sosiale helseforskjellar, gi kunnskap om befolkningsretta verkemiddel for god helse og livskvalitet og ta høgde for den demografiske utviklinga. Kunnskapen må takast i bruk i samfunnet. Det er eit mål å samle kunnskap og legge til rette for bruk av forskinga. Kapittelet trekk også fram læringspunkt for framtidige kriser og betydninga av kunnskapssystemet.

Økonomiske og administrative konsekvensar er omtalte i kapittel 12.

Vedlegget til meldinga beskriv helseutfordringar fram mot 2050.

Bakgrunn

Strategi mot sosiale helseforskjellar i folkehelsemeldinga

Regjeringa løfter fram utjamning av sosiale helseforskjellar som den viktigaste prioriteringa på tvers av innsatsområda i folkehelsemeldinga. Sosiale helseforskjellar er systematiske forskjellar i helsetilstand som følge av forskjellar i sosiale og økonomiske kategoriar, slik som yrke, utdanning og inntekt. Dette er helseforskjellar som er skapte av samfunnet, og som det er mogleg å gjere noko med.

I 2021 var forventa levealder 84,7 år for kvinner og 81,6 år for menn. Sjukdomsbiletet i Noreg er dominert av ikkje-smittsame sjukdommar, som forårsakar om lag 87 prosent av den totale sjukdomsbyrda.

Som eit ledd i arbeidet med meldinga gav regjeringa eit oppdrag til sir Michael Marmot, leiar av Verdshelseorganisasjonens (WHO) globale kommisjon for sosiale helsedeterminantar, og fagmiljøet hans ved University College London (UCL).

Resultatet av oppdraget er ein rapport som gir oppdatert informasjon om sosiale determinantar og helseforskjellar i Noreg, og som foreslår tilrådingar om politikk og nødvendige arbeidsformer for å møte desse forskjellane.

Rapporten bygger på åtte prinsipp for politikkutvikling:

• gi alle barn den beste starten på livet

• sette alle barn, unge og vaksne i stand til å maksimere evnene sine og ha kontroll i eige liv

• skape eit rettferdig arbeidsliv og godt arbeidsmiljø for alle

• skape ein helsefremjande levestandard for alle

• skape og utvikle helsefremjande og berekraftige lokalsamfunn

• styrke rolla til og verknaden av sjukdomsførebygging

• kjempe mot diskriminering og rasisme og konsekvensane av dette

• fremje miljømessig berekraft og rettferdig fordeling av helse samtidig.

Rapporten, som vart offentleggjord vinteren 2023, dannar eit viktig grunnlag for denne meldinga. Denne stortingsmeldinga er ein nasjonal strategi for å jamne ut sosiale helseforskjellar. Strategien er inspirert av dei åtte prinsippa til Marmot.

Innsatsområde og perspektiv

Denne folkehelsemeldinga har seks hovudinnsatsområde: dei samfunnsskapte vilkåra for god helse, levevanar og førebygging av ikkje-smittsame sjukdommar (NCD – non-communicable diseases), psykisk helse og livskvalitet, vern mot helsetruslar og rett til eit sunt miljø, kommunikasjon og innbyggardialog og førebyggande arbeid i helse- og omsorgstenesta.

Regjeringa vil gjennom folkehelsemeldinga løfte fram fleire perspektiv som saman med innsatsen mot sosiale helseforskjellar vil ha stor betydning for folkehelsearbeidet framover. Dette gjeld særleg

• klimaendringane

• demografiske endringar

• internasjonalt samarbeid

Samanhengen mellom klima og helse blir stadig tydelegare og blei seinast stadfesta i den siste rapporten frå FNs klimapanel. Globalt er det venta over 9 millionar klimarelaterte dødsfall årleg innan utgangen av dette hundreåret dersom klimagassutsleppa ikkje går ned. Ifølge Verdshelseorganisasjonen er klimaendringar den største trusselen mot folkehelsa globalt, og klimaendringar er også ein trussel nasjonalt. Klimakrisa er derfor også ei helsekrise.

Noreg står føre store endringar i befolkningssamansettinga. Over ein million nordmenn er i dag pensjonistar, og mange lever over 20–30 år som pensjonist. Talet på personar over 80 og 90 år vil doblast dei næraste tiåra. Distrikta får den største auken i andelen eldre.

Helse er i stor grad ei nasjonal sak, men fleire av utfordringane, både nasjonalt, regionalt og internasjonalt, kan ikkje løysast av eit enkeltland aleine. Dette er spesielt aktuelt for folkehelsefeltet. Erfaringane med koronapandemien dei siste åra har avdekt kor avhengige Norge er av internasjonalt samarbeid, og dei har spesielt gjort synleg kor viktig samarbeidet med EU er.

God folkehelse er fundamentet i helse- og omsorgspolitikken

Helsepersonellkommisjonen har i si utgreiing NOU 2023:4 Tid for handling, uttalt at riktig oppgåvedeling startar med folkehelsearbeid, førebygging, tidleg innsats, helsefremjande arbeid og styrking av befolkningas helsekompetanse.

Ei sterk offentleg helse- og omsorgsteneste, styrt og finansiert av fellesskapet, er avgjerande for å handtere aukande sosiale og geografiske forskjellar og for å hindre ei todeling av helsetenesta.

Folkehelsemeldinga, Nasjonal helse- og samhandlingsplan og helseberedskapsmeldinga vil saman danne rammene for helse- og omsorgspolitikken til regjeringa. Innanfor desse rammene vil regjeringa legge fram opptrappingsplan for psykisk helse, førebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet og «bu trygt heime»-reforma.

Dei nasjonale folkehelsemåla

Det er brei tverrpolitisk semje om dei tre nasjonale folkehelsemåla:

• Noreg skal vere blant dei tre landa i verda som har høgast levealder

• Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjellar

• Vi skal skape eit samfunn som fremjar helse i heile befolkninga

Regjeringa fører desse måla vidare. Måla må sjåast i samanheng med kvarandre. Samla varetar måla ei brei forståing av folkehelsepolitikken, som primært må vere retta ut mot befolkninga. Måla krev innsats frå alle delar av samfunnet.

Dei tre folkehelsemåla har så langt ikkje vore operasjonaliserte. Fleire av innsatsområda i meldinga blir innleia med resultatmål som konkretiserer folkehelsemåla. Helse- og omsorgsdepartementet vil operasjonalisere måla i tråd med berekraftsmåla.

Prosess og innspel

Folkehelsepolitikken til regjeringa har blitt forma ut gjennom ein brei involveringsprosess. Med utgangspunkt i eit retningsgivande innspelsbrev blei relevante miljø inviterte til å komme med skriftlege innspel til folkehelsepolitikken til regjeringa. Totalt kom det inn 274 innspel.

Det overordna inntrykket er at det blir etterlyst ein offensiv folkehelsepolitikk. Dette omfattar å ta i bruk strukturelle verkemiddel i større grad, slik som skattar og avgifter, regulering i lover og forskrifter, og staten sin posisjon som innkjøpar av varer og tenester.

Mange innspel er knytte til barn og unge, betydninga av å delta i arbeidslivet for å bevare god helse og kva betydning dei sosiale arenaene i lokalsamfunnet har for inkludering og fellesskap. Helsa til dei eldre blir også trekt fram. Blant anna har fleire spelt inn at regjeringa bør bygge vidare på tiltak frå satsinga på eit aldersvennleg samfunn.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth og Even A. Røed, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar.

Ei folkehelsemelding for utjamning av sosiale helseforskjellar

Komiteen viser til at folkehelsen i Norge er generelt god og at levealderen er høy, men at det fremdeles er folkehelseutfordringer som må løses for å oppnå målene som Norge har satt seg i folkehelsearbeidet og sikre god helse i befolkningen. Komiteen viser til at sykdomsbildet i Norge er dominert av ikke-smittsomme sykdommer som forårsaker om lag 87 pst. av den totale sykdomsbyrden. Komiteen viser til at ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdom, kreft, kols, rus, psykiske lidelser og demens er viktige årsaker til tapte leveår hos begge kjønn i Norge. Komiteen viser også til at en stor andel av den norske befolkningen lever mange år med sykdom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen mener at utjevning av sosiale helseforskjeller er den viktigste prioriteringen på tvers av innsatsområdene i folkehelsemeldingen, og at utfasing av røyking er det enkelttiltaket som vil ha størst betydning for bedre helse og utjevning av sosiale helseforskjeller. Flertallet viser til at folkehelsemeldingen har seks hovedinnsatsområder: de samfunnsskapte vilkårene for god helse, levevaner og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer (NCD – non-communicable diseases), psykisk helse og livskvalitet, vern mot helsetrusler og rett til et sunt miljø, kommunikasjon og innbyggerdialog og forebyggende arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Flertallet viser til at regjeringen også vil løfte frem klimaendringene, demografiske endringer og internasjonalt samarbeid, som områder som vil ha betydning for folkehelsearbeidet fremover.

Flertallet viser til at regjeringen peker på fire overordnede grep for å utjevne sosiale helseforskjeller:

1. 1

   Tiltakene i folkehelsemeldingen rettes inn slik at de virker best for de som trenger det mest.

2. 2

   Innretningen på det systematiske folkehelsearbeidet skal forsterkes.

3. 3

   Kommende meldinger, strategier og planer fra Helse- og omsorgsdepartementet skal legge vekt på sosiale helseforskjeller.

4. 4

   Helse- og omsorgsdepartementet vil be Helsedirektoratet om å gjennomgå alle anbefalingene i Marmot-rapporten som ble lansert i mars 2023, og gi råd til departementet om oppfølging.

Komiteen viser til at «Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar» viderefører følgende tre nasjonale mål som det er bred tverrpolitisk enighet om:

1. 1

   Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levelader.

2. 2

   Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og mindre sosiale forskjeller.

3. 3

   Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter intensjonen i flere av forslagene som er fremmet under komiteens behandling av Folkehelsemeldingen. Disse medlemmer viser til at flere av forslagene har budsjettkonsekvenser og vil derfor vurdere disse i forbindelse med budsjettprosessen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, syns det er bra at folkehelsen i Norge er generelt god, noe som blant annet viser seg med høy forventet levealder. Flertallet mener det gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med folkehelse og utjevning av sosiale helseforskjeller. Flertallet ser med bekymring på at det er økende sosiale helseforskjeller i Norge, og at det er gjort for lite for å utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Flertallet viser til at folk med lengre utdanning i snitt lever 5–6 år lenger enn dem med kort utdanning, og at det er 14-års forskjell i levealder mellom den én prosent rikeste og én prosent fattigste i Norge. Flertallet mener det er grunnleggende urettferdig at de med lavest utdanning og inntekt – og som allerede har mer krevende levekår – også har lavere forventet levealder og høyere forekomst av sykdommer og dårligere helse. Flertallet viser til at slike sosiale helseforskjeller følger et tydelig sosioøkonomisk og trinnvis mønster – jo mer ressurser en har, jo høyere helsestatus. Flertallet vil også peke på at slike forskjeller i tillegg til å være urettferdige utfordrer velferdssamfunnets bærekraft og tilliten i samfunnet. Flertallet viser til at helsepersonellkommisjonen pekte på at folkehelsearbeid også er en del av grunnmuren for bærekraftige helse- og omsorgstjenester, og vil kunne avlaste helsetjenestene i stor grad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen, som understreker viktigheten av å utjevne økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller for å fremme folkehelsen. Disse medlemmer er glad for at økt forebyggende og helsefremmende innsats for å utjevne de sosiale helseforskjellene er kjernen i folkehelsemeldingen og regjeringens høyeste prioritet i folkehelsearbeidet – og at denne prioriteringen går på tvers av alle innsatsområder. Disse medlemmer vil understreke at ingen tidligere regjering har vært like tydelig på dette som regjeringen Støre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er et betydelig potensial for å forbedre den norske folkehelsen og utjevne de sosiale helseforskjellene med de rette tiltakene. Flertallet mener at folkehelsen er et fellesskapsansvar som krever politisk vilje til å bruke strukturelle virkemidler på befolkningsnivå.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at Høyreregjeringens tilnærming til folkehelsearbeidet i for stor grad var preget av en individuell tilnærming, og er glad for at folkehelsearbeidet nå tar en ny, mer rettferdig og kunnskapsbasert retning – med fokus på gode fellesskapsløsninger. Disse medlemmer er tydelig på at det er et samfunnsansvar å sikre at alle har gode forutsetninger for et godt liv, med god helse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at Arbeiderpartiet og Senterpartiet bommer med sin kritikk av regjeringen Solbergs folkehelsepolitikk. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 la frem Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i denne folkehelsemeldingen ønsket forsterket innsats på tidlig innsats for barn og unge, forebygging av ensomhet og mindre sosial ulikhet i helse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at flere av tiltakene som regjeringen foreslår i folkehelsemeldingen, er en direkte oppfølging av arbeidet til regjeringen Solberg, blant annet flere av tobakkstiltakene som ble sendt på høring av regjeringen Solberg i 2021. Disse medlemmer mener folkehelsearbeidet må tilpasses mennesker i alle livsfaser og bidra til å redusere sosiale forskjeller. Disse medlemmer viser til at helsen i befolkningen har blitt bedre. Disse medlemmer viser ellers til Høyres merknader om arbeidet som ble gjort på folkehelseområdet under regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det skal være enkelt å ta gode valg for egen helse og livsstil. Hver enkelt av oss skal ha størst mulig frihet til og ansvar for å forme vårt eget liv. Disse medlemmer mener det er viktig å føre en folkehelsepolitikk som i størst mulig grad bygger på positive virkemidler med belønning og stimulering. Det er særlig viktig å sikre barn, unge og sårbare gruppers rett til å leve i helsefremmende omgivelser og sikre alle retten til beskyttelse mot skade og avhengighet. Disse medlemmer mener gode levekår, god helse, livskvalitet og trivsel henger sammen. Disse medlemmer mener en god skole som sikrer at flest mulig fullfører videregående opplæring, er det viktigste grunnlaget for god helse, både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer mener folkehelsearbeidet må tilpasses mennesker i alle livsfaser og bidra til å redusere sosiale forskjeller.

Disse medlemmer mener at helsevanene som etableres tidlig i livet, påvirker mulighetene til å lykkes i skolen og i arbeidslivet. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner, private og brukerorganisasjoner. Disse medlemmer vil understreker at en god folkehelsepolitikk er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn. Disse medlemmer viser til at helsen i befolkningen har blitt bedre. Vi lever lenger, og sykeligheten for de viktigste folkehelsesykdommene går ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at folkehelsen er god hos veldig mange i Norge, og det at nordmenn lever lenger er et godt tegn på at folkehelsen blir bedre. Det betyr likevel ikke at vi ikke har utfordringer i Norge. Disse medlemmer hadde derfor ønsket at folkehelsemeldingen var mer klar og tydelig på konkrete forslag til tiltak som vil bidra til enda bedre folkehelse hos nordmenn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at et samfunn med små forskjeller og tilgang på universelle velferdsgoder er den beste måten å legge til rette for god folkehelse på. Vi står nå i en dyrtid som gjør hverdagen vanskeligere for svært mange, noe som igjen fører til svekket folkehelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor vise til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er fremmet en rekke forslag for å sikre økonomisk trygghet og reduserte forskjeller i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener at funksjonshindrede i stor grad er usynliggjort i folkehelsemeldingen. Dette innebærer at tiltak som skal styrke situasjonen for funksjonshindrede, i for liten grad blir vurdert. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til NOU 2023:13 På høy tid - Realisering av funksjonshindredes rettigheter. Både situasjonsbeskrivelsen og forslag til tiltak som utvalget kommer med er svært relevant i et folkehelseperspektiv, og disse medlemmer vil komme tilbake med aktuelle forslag som oppfølging av denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er ikke enig i at mennesker med nedsatt funksjonsevne er nedprioritert i folkehelsemeldingen. Disse medlemmer viser til at folkehelsemeldingen og tiltakene som fremmes, i stort er universelle. Disse medlemmer vil understreke at intensjonen er at mennesker med nedsatt funksjonsevne treffes av de forebyggende og helsefremmende tiltakene som løftes på lik linje med resten av befolkningen, uten at dette er særskilt omtalt under de ulike innsatsområdene. Selv om mennesker med funksjonsnedsettelser ikke er en spesifikk målgruppe i folkehelsemeldingen, er de omtalt flere steder i meldingen.

Disse medlemmer vil også vise til regjeringens arbeid som gjøres på tvers av ulike politikkområder for denne gruppen. Disse medlemmer vil understreke forpliktelsene i Hurdalsplattformen til å ta en rekke grep både innen utdanning, arbeidsliv, helse og fritidstilbud for at integreringen av mennesker med nedsatt funksjonsevne skal være likestilt på linje med alle andre. Disse medlemmer viser også til at regjeringen jobber med å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Disse medlemmer vil også presisere at Kulturdepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av NOU 2023:13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, som ble lagt fram i mai 2023.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt påpeker at økende forskjeller betyr at mange dør tidligere enn andre fordi livsbetingelsene deres er dårligere enn for dem som har bedre økonomi. Sosial ulikhet tar år fra livene til folk. Likevel øker forskjellene, og folk gruer seg til å trekke kortet i betalingsautomaten enten det er på butikken eller sykehuset. For å redusere sosiale ulikhet i helse, må vi redusere økonomiske forskjeller i samfunnet vårt. Problembeskrivelsen i Folkehelsemeldinga viser hvordan forskjellene kommer til uttrykk i helsa. Disse medlemmer mener at det ville være naturlig at de slående funnene som blir presentert, ble fulgt opp med konkrete forslag for å møte den alvorlige situasjonen. Det er ikke på grunn av valgene de fattige tar at de lever kortere og har dårligere helse. Det er på grunn av ulikhetene, fordi hvordan du bor, hva slags jobb du har, arbeidsbelastninga, inntekta og arbeidsledighet påvirker helsa. Disse medlemmer påpeker at det er mange gode intensjoner i denne folkehelsemeldinga, men den mangler de tydelige grepene som kan skape endring og inkludere flere i felles løsninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i meldingen er opptatt av at flere av de som røyker i dag, må få hjelp til å slutte. Dette medlem støtter forslaget om et forbud mot nettsalg av tobakksvarer, og viser til at halvparten av EU-landene allerede har et slikt forbud. Dette medlem stiller seg positiv til at flere offentlige uteområder bør bli røykfrie, og at det tas sikte på å innføre flere forbud, som for eksempel mot røyking i private biler med barn, på utendørs lekeplasser, idrettsområder, holdeplasser og fellesområder i borettslag. Dette medlem mener samtidig at målet om en tobakksfri generasjon mest sannsynlig bare nås dersom Norge følger etter land som New Zealand, der aldergrensen for å kjøpe tobakk øker hvert år slik at de som er født etter 2008 aldri vil få lov til å kjøpe sigaretter. Dette medlem mener Norge bør innføre en liknende modell, og støtter tobakksstrategiens mål om en tobakksfri ungdomsgenerasjon for alle født i 2010 og senere. Dette medlem mener også det kan være mulig å starte tidligere, ved å for eksempel øke aldergrensen gradvis også for eldre årskull ved å for eksempel starte allerede med de født i 2008. Videre viser dette medlem til at om lag halvparten av de som røyker i dag, ønsker å slutte. I Vestre Viken har det vært gjennomført en røykesluttpilot, og dette medlem mener denne bør videreutvikles til et nasjonalt tilbud. Røyking er den levevanen som tar flest liv, i form av hjerte- og karsykdom, kols og ikke minst kreft. Derfor mener dette medlem et slikt nasjonalt tilbud bør sikres finansiering allerede fra statsbudsjettet for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er helt urealistisk å skulle innføre en liknende ordning i Norge som man har gjort på New Zealand. New Zealand består av øyer, der grensehandel ikke er aktuelt. I Norge vil et slikt forbud kunne resultere i økt grensehandel og det vil være vanskelig, om ikke umulig, å regulere. Disse medlemmer er prinsipielt imot at man skal legge forbud og reguleringer på helt lovlige produkter. Disse medlemmer viser også til at New Zealand, samtidig som de har en generasjonsregulering på tobakk, har åpnet for flere skadereduserende produkter, som vaping og tobakksfrie produkter. Å gjennomføre et slikt forbud i Norge, uten at man samtidig tilgjengeliggjør skadereduserende produkter som tobakksfri snus vil være svært uheldig.

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at det er klare geografiske helseforskjeller i Norge. Forventet levealder for menn er høyest i Møre og Romsdal og lavest i Finnmark, mens forventet levealder for kvinner er høyest i Møre og Romsdal og lavest i Innlandet.

Dette medlem viser videre til at folkehelse i folkehelseloven er definert som helsetilstanden til befolkningen og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Dette medlem mener det er en grunnleggende utfordring for befolkningens helse at ikke alle har tilgang på likeverdige helsetjenester i Norge i dag. Det er alvorlig, og det fremmer ikke helse og trivsel i befolkningen. Dette medlem vil i denne sammenheng peke på at mange pasienter opplever at store avstander til behandlingstilbud i kombinasjon med praksisen til Pasientreiser HF skaper psykisk uro og unødvendige helsebelastninger.

Dette medlem vil understreke behovet for gjennomgang av dagens pasientreisepraksis. Når alvorlig syke pasienter, eldre og unge barn, og gravide kvinner, må reise opp mot et døgn til sykehus for å bli undersøkt eller få behandling, og i tillegg får de mest ugunstige flytidene, påføres de unødvendige helsebelastninger. Dette er etter dette medlems syn uakseptabelt og bidrar til negativ utvikling i folkehelsen.

Folkehelsa etter pandemien

Komiteen mener at koronapandemien er en av de største folkehelsekrisene vi har hatt i nyere tid, og at den fikk alvorlige og negative helsekonsekvenser for samfunnet, i form av smitte, alvorlig sykdom og død som følger av koronaviruset, men også i form av de nødvendige og omfattende smittevernstiltakene som ble satt inn for å holde kontroll på utviklingen av pandemien. Komiteen viser til at Norge kom godt ut av koronapandemien sammenlignet med andre land, og at det kom som følge av blant annet høy tillit i samfunnet, tverrsektoriell innsats, generell god helse, offentlige helse- og omsorgstjenester med evne og kapasitet til omstilling. Komiteen viser til at vi har mye kunnskap om helsekonsekvensene pandemien hadde på samfunnet, men at de langsiktige effektene kan være vanskelig å måle og tallfeste, og er fremdeles i stor grad ukjent.

Komiteen er bekymret for de langsiktige konsekvensene av koronapandemien. Komiteen viser til at størstedelen av befolkningen er anslått å ha vært smittet av koronaviruset. Komiteen viser til at studier som har undersøkt forekomsten av senfølger etter koronaviruset, viser sprikende funn, avhengig av hvordan senfølger er definert, hvordan det er målt og hvor lang tid som har gått etter at en har vært smittet. Senfølger av koronaviruset, både pandemien og tiltaksbyrden, kan utgjøre en folkehelseutfordring. Komiteen viser til at det var mer smitte blant unge, men at de i liten grad ble alvorlig syke. Blant eldre var det motsatt. Komiteen viser også til at enkelte innvandrergrupper var overrepresentert blant de med alvorlig sykdom, og mange personer med funksjonsnedsettelse opplevde at nedstengte tilbud hadde negative helsekonsekvenser.

Komiteen viser til at det er gjennomført en rekke studier og undersøkelser for å se nærmere på de negative helsekonsekvensene pandemien har hatt på befolkningen. Komiteen viser til at det har vært en økning i psykiske plager som har vært knyttet til perioder med strenge smittevernstiltak, men at enkelte grupper har vært mer utsatt. Pandemien har ført til redusert livskvalitet og mer ensomhet blant unge og studenter, men også blant andre grupper. Det er nærliggende å anta at dette er konsekvenser av bortfallet av faste sosiale arenaer.

Komiteen viser til en rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, som viser at det er utfordringer med å bygge opp igjen aktivitetsnivået, rekrutteringen og økonomien i frivillig sektor etter pandemien. Rapporten viser at de frivillige organisasjonene har lavere aktivitet, sliter med å rekruttere nye medlemmer og frivillige og har fått reduserte inntekter. Komiteen er bekymret over denne utviklingen og konsekvensene det kan få for deltakelse i organiserte kultur-, idretts- og andre fritidsaktiviteter for barn og unge.

Komiteen viser til koronakommisjonens rapporter og til at regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om helseberedskap i løpet av 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at mange personer sliter med senfølger etter covid-19. Disse medlemmer viser til at Folkehelseinstituttet antar at 90 pst. av befolkningen har vært smittet av covid-19. Disse medlemmer viser til en nylig publisert studie gjort av forskere ved Folkehelseinstituttet om senfølger av covid-19. Studien viser blant annet at

«typiske long covid plager og symptomer som kortpustethet, hoste og utmattelse er noe mer forekommende blant personer med gjennomgått covid-19 enn blant personer uten gjennomgått covid-19»

og at

«et betydelig antall fortsatt vil ha plager eller symptomer et halvt år etter at de ble smittet».

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjorde flere grep for å følge opp personer som sliter med senfølger etter covid-19. I 2020 publiserte Helsedirektoratet de første nasjonale faglige rådene for senfølger og rehabilitering etter covid-19, og i 2021 forelå det en nasjonal plan for rehabilitering etter covid-19. Disse medlemmer mener at regjeringen må ta senfølger etter covid-19 på alvor og mener det er viktig å sikre riktig og god oppfølging.

Disse medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært svært kritiske til at Folkehelseinstituttet har fått redusert bevilgningene de siste årene. Disse medlemmer er derfor overrasket over at de samme partiene i statsbudsjettet for 2023 foreslo et kutt til Folkehelseinstituttet, som blant annet fører til store oppsigelser og at tjenester som Sykdomspulsen legges ned. Sykdomspulsen er en viktig nettside som gjør at blant andre kommuneleger, smittevernleger og statsforvaltere kan være oppdatert på smittsomme sykdommer i sin region.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at lærdommene fra og tiltakene mot koronakrisa, må brukes til å styrke fellesskapet. Koronapandemien er en helsekrise, men den ble også en systemkrise. Flere hundre tusen ble stående uten arbeid, og koronakrisa utløste en krise i en allerede krevende økonomi. Selv om et virus ikke ser forskjell på fattig og rik rammet koronakrisa umiddelbart urettferdig. Lavtlønte ble truffet hardest av den første permitteringsbølgen. Flertallet viser til at nedstengingen av samfunnet satte velferden på prøve og rammet tilbudet til allerede utsatte og marginaliserte grupper. Tidligere kriser har også økt forskjellene på sikt. Dette viser behovet for å styrke helsevesenet og andre kritiske samfunnsfunksjoner, og ruste samfunnets infrastruktur for framtida.

Dei samfunnsskapte vilkåra for god helse

Komiteen mener det er flere ulike forhold som påvirker folkehelse, også utover helsesektoren alene. Komiteen viser til Ottawa-charteret som skisserer de grunnleggende forutsetningene og ressursene for helse som er fred, husly, utdanning, mat, inntekt, et stabilt økosystem, bærekraftige ressurser og sosial rettferdighet. Komiteen mener at godt folkehelsearbeid er å verne om disse nødvendige rammevilkårene for god helse i hele befolkningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at et sosialt inkluderende samfunn som gir like muligheter for alle og bidrar til lave sosiale forskjeller er grunnleggende for en god folkehelse. Flertallet vil understreke at god folkehelse forutsetter gode barnehager og en fellesskole alle kan lykkes i, inkludering i arbeidslivet og gode arbeidsforhold, gode boliger som er tilgjengelig for alle og inkluderende og trygge nærmiljø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at folkehelsemeldingen er en del av en større helhet som viser en ny retning. Gjennomgående er det at tiltak skal komme alle til gode, med størst effekt for dem som trenger det mest.

Disse medlemmer mener at samfunnet var på feil kurs under høyreregjeringen, som bl.a. førte til økt privatisering, flere unge som falt ut av arbeidslivet og økende sosiale helseforskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har tatt og tar grep for sosial utjevning og for å løfte befolkningens levekår. Disse medlemmer vil trekke frem at regjeringen blant annet har endret skattesystemet i en mer omfordelende retning for å redusere økonomisk ulikhet, redusert egenbetaling i barnehager og SFO, styrket videregående opplæring for å hindre at unge faller fra, og innført en rekke tiltak for å få flere inn i arbeidslivet – herunder innført en ungdomsgaranti for unge for å bidra til varig tilknytning til arbeid. Disse medlemmer viser også til at det i folkehelsemeldingen varsles at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning særlig rettet mot barn, unge og deres familier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at kritikken fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mot regjeringen Solberg er feil. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene reduserte ventetiden og økte pasientbehandlingen. Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser til at ventetidene øker med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling.

Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt, åpenhet, og slippe unødvendig ventetid. Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer, og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle muligheten til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at en skattepolitikk som omfordeler, er nødvendig. Den generasjonen som vokser opp nå, er den første på hundre år som kan få det mer utrygt enn foreldregenerasjonen sin. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende for å styrke vilkårene for god helse.

Fridom og tryggleik

Komiteen mener at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal være et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for mennesker med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. BPA skal gi mennesker mulighet til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i 2015 lovfestet retten til BPA. I 2019 satte regjeringen Solberg ned et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer i ordningen med BPA, blant annet på grunn av forskjellig praksis i kommunene. Utvalget leverte i desember 2021 NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med BPA. Disse medlemmer mener at BPA er en viktig ordning som må sikre reell likestilling og deltagelse i samfunnet for funksjonshemmede som har rett på denne ordningen i henhold til lovverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til helse- og omsorgsministerens besvarelse på Høyres skriftlige spørsmål datert 24. april 2023 om regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om BPA basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt, og når regjeringen så for seg å legge frem en slik stortingsmelding. Disse medlemmer viser til deler av svaret fra helse- og omsorgsministeren:

«Dersom regjeringen skal foreslå å gjøre større endringer i BPA-ordningen må vi være sikre på at det vil gi brukerne et bedre tilbud og at det vil være økonomisk bærekraftig. Jeg kan derfor ikke si noe endelig om når regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av utvalget».

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen med dette skaper usikkerhet om det vil komme en stortingsmelding om BPA som bidrar til forbedringer av BPA-ordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Fremje og verne ytringsfridommen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Ytringsfrihetskommisjonens utredning NOU 2022:9, nedsatt av regjeringen Solberg. Den gir en rekke anbefalinger til tiltak for å styrke en åpen og opplyst offentlig samtale. Disse medlemmer merker seg at Folkehelsemeldingen ikke nevner Ytringsfrihetskommisjonen, og at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp kommisjonens utredning eller noen av dens forslag til tiltak.

Retten til helse

Komiteen viser til at Norge har inngått flere internasjonale forpliktelser når det gjelder retten til helse, blant annet den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om barnerettene og den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle retter. Komiteen mener i likhet med regjeringen at internasjonale forpliktelser kan bidra til å støtte opp under eksisterende folkehelsetiltak og underbygge at nye tiltak blir iverksatt. Komiteen viser til at det er en prosess i FN med mål om å fremme menneskerettigheter til eldre personer, der en ser blant annet på det juridiske rammeverket. Det er nedsatt en arbeidsgruppe om aldring som ser på erfaringer med rett og tilgang til helse, omsorg, velferd, deltaking og kamp mot aldersdiskriminering. Komiteen mener det er viktig at regjeringen følger opp arbeidet i FN på dette området.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at egenandeler i helsetjenesten, særlig for barn og ungdom, svekker tilgangen til helsetjenester for folk med dårlig økonomi. Sykdom rammer i større grad folk som har dårlig råd, derfor går egenandeler hardest ut over dem som allerede har det vanskeligst. Egenandeler kan forsterke de sosiale helseforskjellene og dermed være i strid med prinsippet om likeverdig tilgang til helsetjenester uavhengig av sosioøkonomisk status.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt har foreslått å senke egenandelene i sine alternative budsjetter, og stilt forslag om at barns unntak fra egenandeler i helsetjenesten utvides til å omfatte aldersgruppen 16 til 18 år. Ved behandling av sistnevnte forslag svarte statsråden at regjeringa ville

«komme tilbake til vurderinger om egenandelene for aldersgruppen 16–18 år i våre budsjettforslag til Stortinget».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at det er naturlig at egenandelstak blir vurdert i forbindelse med folkehelsemeldingen som er kalt en nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sørge for lavere egenandelstak og utvide gratis helsetjenester opp til 18 år, slik at økonomi ikke blir et hinder for retten til helse.»

Verne samer og nasjonale minoriteter

Komiteen mener at samer og nasjonale minoriteter i Norge skal få utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnslivet sitt. Komiteen viser til forskning som viser at personer med samisk bakgrunn, særlig samiske kvinner, rapporterer om høyere forekomst av fysisk, psykisk og seksuell vold enn personer med ikke-samisk bakgrunn i det samme geografiske området. Komiteen viser til at Statens barnehus er en sentral aktør i arbeidet med å sikre at rettene til barn blir ivaretatt, og at hjelpen til barn som blir utsatt for overgrep, mishandling og vold, eller er vitne til vold, er godt koordinert. Komiteen merker seg at etableringen av et barnehus i det samiske kjerneområdet i Finnmark er satt i gang. Komiteen viser til at Sannhets- og forsoningskommisjonen vil legge frem sin rapport i juni 2023, og at den vil bidra til ny kunnskap om konsekvensene av fornorskningspolitikken. Komiteen merker seg også at regjeringen i 2024 vil legge frem en stortingsmelding som skal handle om folkehelse og levekår i samiske områder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, påpeker at det er stor grunn til bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot samer og nasjonale minoriteter.

Flertallet påpeker at det er særlig barn og unge reindriftssamer som blir utsatt for rasisme og trakassering. Flertallet merker seg at det i reindriftsavtalen 2022/2023 ble avsatt 800 000 kr til et prosjekt for å forebygge og motvirke hets og hatefulle ytringer særlig rettet mot reindriftssamer. Dette er et prosjekt som næringen selv er svært fornøyd med, og som de håper vil bli videreført utover de to årene prosjektet skal vare.

Flertallet viser til at Sametinget og likestillings- og diskrimineringsombudet inngikk en samarbeidsavtale i 2017, som sier at de skal støtte opp om hverandres arbeid for likestilling og antidiskriminering. Et av områdene de har kontakt om, er innsats mot hatytringer og rasisme mot samer.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at hets og hatefulle ytringer kan være basert på kunnskapsløshet. Regjeringen Solberg innførte Kunnskapsløftet, og gjennom fagfornyelsen ble det utviklet og innført nye læreplaner i 2020. Fagfornyelsen gir lærerstudenter en økt bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge, og det er utarbeidet nytt pensum for studenter som tar lærerutdanning.

Disse medlemmer påpeker at toleranse er viktige verdier for det norske samfunnet og den enkeltes helse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er svært positivt at det etableres et barnehus i samiske områder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at vi fortsatt trenger mer kunnskap om samisk helse, og viser til budsjettavtalen mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringen Støre, hvor det ble satt av midler til den samiske helseundersøkelsen SAMINOR.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil understreke at tilgangen til likeverdige helsetjenester for urfolk er grunnfestet i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, hvor det heter at regjeringen

«skal skaffe dem ressurser som setter dem i stand til å utforme og tilby slike tjenester under deres eget ansvar og kontroll, slik at de kan nyte godt av en høyest mulig fysisk og mental helsemessig standard».

Disse medlemmer mener at det forplikter og forventer at en stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder blir utviklet på premissene til den samiske befolkninga.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, mener det er bra at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om folkehelse og levekår i samiske områder i 2024, en melding som skal omtale de særskilte folkehelse- og levekårsutfordringene i samiske områder og tiltak for å avhjelpe disse utfordringene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus vil understreke at mange samer og nasjonale minoritetsgrupper har opplevd tap av kultur og språk og diskriminering, og at det kan føre til sorg over tapt identitet og minoritetsstress, som er forbundet med helseplager.

Det er etter komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus sitt syn viktig at Helse- og omsorgsdepartementet og Stortinget har tilstrekkelig kunnskap om risikofaktorer for å utvikle sykdom, og om tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene som samer og nasjonale minoritetsgrupper møter.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på behovet for videre utredninger av organisering av samiske spesialisthelsetjenester i Norge, jf. Helse Nord RHFs strategidokument fra juni 2020 Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Prosjektgruppa bak dokumentet anbefaler at det utredes organisasjonsmodeller der ansvaret for samiske helsetjenester har en sterkere autonomi enn hva tilfellet er i dag, jf. ILO-konvensjon nr. 169 art. 25 «utforming og gjennomføring av helsetjenester for urfolk skal skje under urfolks eget ansvar og kontroll». Gruppa peker på fire ulike modeller som må utredes og vurderes faglig, økonomisk og juridisk. I tillegg foreslås det i strategien at det utarbeides en nasjonal handlingsplan for samiske helse- og omsorgstjenester både i spesialist- og kommunehelsetjenestene, i tillegg til en rekke andre konkrete tiltak for bedre kvalitet i helsetilbudet. Disse medlemmer mener dette er utredninger og vurderinger som bør gjøres i forbindelse med Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Disse medlemmer vil understreke at helsetjenestene til den samiske befolkningen må ta hensyn til samisk kultur, historie, levesett og språk, og samtidig påpeke at samene er en heterogen gruppe med ulike språk, kultur, bosettingsområder og behov. Det finnes derfor ikke enkle svar på hva som skal til for at også samer og andre minoriteter skal motta et likeverdig helsetilbud, i tråd med norsk lovgivning og internasjonale forpliktelser. Nasjonale helsemyndigheter har imidlertid et ansvar for likeverdige tjenester til hele befolkningen, og en god del gjenstår før tilbudet til samer og nasjonale minoriteter er likeverdig og godt nok.

Motverke rasisme og diskriminering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener det er bra at regjeringen etter planen skal legge frem en handlingsplan mot rasisme og diskriminering i løpet av 2023.

Komiteen mener at all form for rasisme og diskriminering er uakseptabelt, og at Norge skal være et åpent og demokratisk samfunn hvor religionsfrihet, toleranse og mangfold står sterkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs handlingsplan mot rasisme og diskriminering som et samlet Storting stilte seg bak. Målet med handlingsplanen var å styrke og fornye innsatsen mot rasisme og diskriminering. Disse medlemmer mener videre at den nye handlingsplanen til regjeringen Støre bør ha en bred tilnærming og inneholde flere nye forslag til tiltak, og at den må bygge videre på tiltak og innsats som allerede er satt i gang gjennom andre handlingsplaner og strategier.

Likestilling for skeive

Komiteen viser til den nasjonale trygghetsundersøkelsen fra 2020. Her svarte om lag 15 pst. av skeive at de hadde vært utsatt for hatkriminalitet i løpet av året. Levekårsundersøkelsen blant skeive fra 2021 viser at transpersoner i større grad enn andre er utsatt for diskriminering, vold, seksuelle overgrep og psykiske helseutfordringer. Komiteen vil understreke at mange skeive lever gode liv, men at undersøkelsene viser at det fortsatt er en vei å gå for full aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold i Norge. Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold og at den skal bidra til å øke livskvaliteten til lhbt+personer, sikre rettighetene deres og øke aksepten for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs handlingsplan «Trygghet, mangfold og åpenhet» mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika for perioden 2021–2024. Disse medlemmer viser til at handlingsplanen inneholdt et forslag om forbud mot konverteringsterapi, som regjeringen Solberg sendte på høring. Disse medlemmer mener at Støre-regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) er en flott måte å følge opp regjeringen Solbergs satsing på regnbuefeltet, og disse medlemmer støtter langt på vei tiltakene i regjeringen Støres handlingsplan. Disse medlemmer viser videre til at Høyre har tatt til orde for en handlingsplan mot hatkriminalitet.

Førebygge vald og overgrep

Komiteen viser til en ny kartlegging fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som viser at det fremdeles er høye forekomster av alvorlig fysisk vold, partnervold og seksuelle overgrep. En av fem norske kvinner rapporterer at de har blitt voldtatt minst en gang, og halvparten av norske menn opplyser at de har blitt utsatt for alvorlig fysisk vold. Komiteen mener dette er alvorlig, og at innsatsen mot vold og overgrep i samfunnet må styrkes. Komiteen viser til at regjeringen varsler en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, og at regjeringen tar sikte på at opptrappingsplanen skal legges frem høsten 2023.

Komiteen mener at kommunale handlingsplaner mot vold kan være et godt hjelpemiddel for å sikre helhetlig og sammenhengende tilbud. Komiteen viser til Riksrevisjonens undersøkelse av innsatsen til myndighetene mot vold i nære relasjoner fra juni 2022. Den viser at kommuner uten en egen handlingsplan i mindre grad har skriftlige rutiner og prosedyrer for å avdekke og varsle om vold og for å samordne tjenestene. Komiteen mener flere kommuner bør få på plass kommunale handlingsplaner mot vold.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 246 S (2022–2023) og Innst. 6 S (2022–2023), jf. Prop. 1 S (2022–2023), hvor det vises til regjeringen Solbergs systematiske arbeid for å fremme tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Disse medlemmer viser til at Høyre har fremmet og fått gjennomslag for flere forslag om å styrke innsatsen mot utnytting, vold og misbruk i inneværende stortingsperiode, jf. Innst. 309 S (2021–2022), jf. Representantforslag 126 S (2021–2022), Innst. 311 S (2021–2022), jf. Representantforslag 133 S (2021–2022) og Innst. 64 S (2022–2023), jf. Representantforslag 218 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener regjeringen så langt har vært passive i arbeidet med å bekjempe utnytting, overgrep og vold i nære relasjoner. Til tross for at et lovforslag om omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud ble sendt på høring av regjeringen Solberg, har regjeringen enda ikke klart å legge forslagene frem for Stortinget. Disse medlemmer mener også regjeringen har brukt svært lang tid på arbeidet med å etablere en egen partnerdrapskommisjon, og viser til at regjeringen Solberg foreslo å bevilge penger til å starte arbeidet i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer mener regjeringen bør bruke mindre tid og ressurser på meningsløse reverseringer av politireformen og domstolsreformen, og i stedet prioritere arbeidet med å bekjempe vold og overgrep.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at regjeringen Solbergs handlingsplaner mot vold i nære relasjoner ikke var finansiert, og ikke var konkrete eller med tydelig ansvarliggjøring. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har varslet en ambisiøs og finansiert opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i løpet av 2023. Opptrappingsplanen som nå er under arbeid, skal legge til rette for utviklingen av en helhetlig og samordnet politikk mot vold i nære relasjoner, som involverer relevante sektorer, etater, institusjoner og organisasjoner. Opptrappingsplanen vil også omfatte negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil legge fram en ambisiøs plan høsten 2023.

Disse medlemmer understreker at regjeringen Støre har fått til mer i løpet av ett og et halvt år i regjering på vold i nære relasjoner-området enn det ulike konstellasjoner av Høyre-regjeringen fikk til mellom 2013 og 2021. Disse medlemmer viser til at på alt fra omvendt voldsalarm til partnerdrapskommisjon har det skjedd mer siden høsten 2021 enn de åtte årene før. Disse medlemmer viser til at den økte bevilgningen til politiet er helt avgjørende i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse medlemmer viser videre til at noe av det første Støre-regjeringen gjorde i tilleggsinnstillingen høsten 2021, var å øremerke penger til etterforskningen av vold i nære relasjoner. Senere har regjeringen også sørget for å skille ut påtaleenheten i budsjettet, som også har betydning i arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Disse medlemmer viser til at vold i nære relasjoner er et likestillingsproblem, samfunnsproblem, brudd på menneskerettigheter og alvorlig kriminalitet. Disse medlemmer viser til at dette krever helhetlig politikkutvikling som styrker sterke fellesskap. Disse medlemmer viser videre til at dette innebærer viktigheten av fellesskolen, så vel som arbeidsinkludering og samarbeid på tvers av sektorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er positive til at regjeringen har fulgt opp Stortingets anmodning om å nedsette et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av problemstillinger knyttet til voldtekt. For å sikre målrettede og kraftfulle tiltak, er det viktig med et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Det vil en slik utredning forhåpentligvis bidra til. Disse medlemmer mener funnene i omfangsstudien av vold og overgrep i Norge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er alvorlige og bekymringsfulle. Rapporten viser helt klart at voldsforekomsten i Norge er for høy. Disse medlemmer viser til at rapporten fra NKVTS har blitt kritisert for at utvalget ikke har vært tilstrekkelig representativt og at responsraten har vært lav, særlig for innvandrerbefolkningen. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen sørger for at utvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av problemstillinger knyttet til voldtekt og senere omfangsstudier, tilføres tilstrekkelige ressurser til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag om vold og overgrep i det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener vold og voldtekt både er et folkehelseproblem og samfunnsproblem. Tidligere handlingsplaner innenfor disse feltene har ofte beskrevet behovet for handling godt, og inneholdt en del nødvendige tiltak. Men disse tiltakene har ikke alltid blitt fulgt opp med nødvendige midler, og dermed har problemet fått vokse.

Disse medlemmer viser til at både kvinner og menn kan være utsatt for vold og overgrep, men det er likevel klare kjønnsforskjeller. Kvinner er mer utsatt for gjentatt vold, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Menn er mer utsatt for enkelttilfeller av alvorlig fysisk vold der de ikke kjenner utøveren fra før. Hele én av fem kvinner har opplevd voldtekt. Tilsvarende tall for menn er 3 pst. Studier viser at de fleste som utøver alvorlig fysisk vold, er menn. Disse medlemmer mener at usynliggjøring av kjønnsperspektivet tildekker maktubalansen og forståelsen av samfunnsproblemet. Norge har tidligere fått kritikk av FNs kvinnekomite, som har vært bekymret for at kjønnsnøytral lovgivning, politikk og programmer kan føre til mangelfull beskyttelse av kvinner og kan hindre oppnåelsen av faktisk likestilling mellom kjønnene. Disse medlemmer viser til at i majoriteten av partnerdrap har det vært registrert partnervold i forkant. I halvparten av de registrerte partnerdrapene har det vært registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant. Dette understreker behovet for styrket arbeid mot vold i nære relasjoner, og beskyttelse av spesielt kvinner og barn. Synliggjøring av maktperspektivene vil gi oss bedre verktøy i dette arbeidet. Vold mot kvinner er både et resultat av manglende likestilling og en årsak til manglende likestilling. Forebygging av vold mot kvinner og likestillingsarbeid redder liv.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at opptrappingsplanen mot vold i nære relasjoner følges opp med nødvendige midler og inkluderer maktperspektiv.»

Oppvekst og utdanning

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på viktigheten av å sikre god fysisk og psykisk helse hos barn og unge gjennom å skape trygge og aktiviserende oppvekst- og opplæringsarenaer. En tydelig tidlig innsats for utvikling, læring og mestring er sentralt for å både skape faglig og sosial trygghet og tilhørighet. Disse medlemmer mener det er viktig at oppveksts- og opplæringsarenaene bidrar positivt for å fremme trivsel, deltakelse og gode helsevaner.

Disse medlemmer viser til at det store flertallet av norske barn og unge har god fysisk og psykisk helse, og trives svært godt i både barnehage, skole og utdanning. Samtidig er det for mange barn og unge som opplever psykiske utfordringer, ensomhet, mobbing eller har lav faglig og sosial mestringsfølelse.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.