Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even H. Eriksen, June Trengereid Gruer, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mari Holm Lønseth og Helene Røsholt, fra Senterpartiet, Trine Fagervik, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til representantforslaget fra representantene Bentzen, Toppe, Sande og Grøthe som fremmer representantforslag om å unngå samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd.
Komiteen viser til at forslagsstillerne mener bruk av forenklede forelegg vil kunne gjøre det vanskeligere å ivareta sikkerhetslovens formål om å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og påse at sikkerhetstruende virksomhet ivaretas.
Komiteen viser videre til at forslagene i representantforslaget for det første har til hensikt at forenklede forelegg skal fremkomme i politiattester, og for det andre at slike forelegg kan innhentes og videreformidles klareringsmyndighetene i arbeidet med å ivareta samfunnskritiske hensyn.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne, viser til representantforslaget om å unngå samfunnsskadelige følger av innføring av forenklet forelegg ved mindre narkotikalovbrudd.
Flertallet viser til at Stortingets flertall allerede har trukket opp tydelige føringer for hvordan ordningen med forenklede forelegg skal innrettes gjennom Innst. 518 L (2024–2025). Flertallet presiserte her at personer som gis betinget påtaleunnlatelse, ikke skal komme dårligere ut enn personer som vedtar forenklet forelegg, herunder at registrerte opplysninger:
«[…] må sperres umiddelbart […] slik at de ikke fremkommer på uttømmende politiattest.»
Flertallet viser videre til statsrådens brev av 15. desember 2025, hvor statsråden understreker at gjeldende praksis er i tråd med lovgivers forutsetninger, og at forenklede forelegg ikke har vært anmerket på rullebladet. Statsråden påpeker også at dette har vært «en forutsetning for å lykkes med den eksisterende ordningen», og fremholder at det vil bli vurdert hvordan disse hensynene kan ivaretas i det videre arbeidet med forskriften om forenklet forelegg etter legemiddelloven § 31 a.
Flertallet peker på at de problemstillingene som representantene fra Senterpartiet løfter, herunder behovet for å ivareta samfunnssikkerhet, likebehandling og forutsigbarhet i reaksjonssystemet, allerede er ivaretatt innenfor rammene av flertallets enighet og gjeldende oppfølging i departementet.
Flertallet legger derfor til grunn at regjeringens forskriftsarbeid følger de føringer som Stortingets flertall har gitt, både når det gjelder registreringspraksis, reaksjonsnivå og tilgjengelige tvangsmidler, og understreker behovet for en ordning som både er rettssikker, forholdsmessig og i tråd med rusreformens intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til behandlingen av Innst. 518 L (2024–2025) og vedtaket om at forenklet forelegg heretter skal være normalreaksjonen overfor personer over 18 år ved befatning av mindre mengder narkotika til eget bruk, jf. ny § 31 a i legemiddelloven. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av vedtaket når det gjelder hvilken effekt en slik reaksjonsform vil ha for normalisering av narkotikabruk i samfunnet. En annen bekymring er hvordan dette vil kunne svekke myndighetenes mulighet til å innhente relevante opplysninger i forbindelse med vandelsvurdering og annen klarering av personer som søker utdanning og tjeneste i samfunnskritiske virksomheter.
Disse medlemmer mener det er nødvendig at politiet og andre myndigheter som foretar vandelskontroll, har tilgang til informasjon om alle relevante straffereaksjoner. Disse medlemmer viser til at også statsråden understreker betydningen av dette i sin vurdering av representantforslaget, jf. brev datert 15. desember 2025 som er vedlagt denne innstillingen, slik:
«Generelt er det viktig at politiet og andre myndigheter som foretar vandelskontroll og andre vurderinger av betydning for samfunnssikkerheten, har tilgang til de opplysninger som er nødvendig for å ivareta formålet med kontrollen.»
Disse medlemmer vil påpeke at dette hensynet nå står i fare når normalreaksjonen settes til forenklet forelegg. Potensielt vil da gjentakende overtredelser av brudd på legemiddelloven § 31 a kunne kamufleres på et ellers rent rulleblad. Dette vil gjøre det vanskeligere å avdekke om en person faktisk er rusavhengig eller utviser dårlig dømmekraft når det gjelder illegale rusmidler – hvilket også kan si noe om personens holdning til lover og regler mer generelt. Informasjon om mindre narkotikaovertredelser kan også være viktig for å vurdere risikoen for at en person er i et avhengighetsforhold eller har andre bindinger til kriminelle personer. For personer som søker utdanning eller arbeid i politiet, forsvaret og andre samfunnskritiske virksomheter, kan dette utgjøre en potensiell sikkerhetsrisiko.
Disse medlemmer merker seg videre at statsråden i sin uttalelse til representantforslaget også skriver at:
«Når ordningen utvides til å omfatte overtredelser av legemiddellovens straffebestemmelse om befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, må det gjøres en vurdering av om politiet og andre relevante myndigheter i noen tilfeller bør ha tilgang til opplysninger om vedtatte forenklede forelegg i disse sakene, og om det er behov for registrering utover det som er praksis i dag.»
Disse medlemmer oppfatter dette slik at statsråden anerkjenner problemstillingen som er reist i representantforslaget, og behovet for å påse at relevante opplysninger i vedtatte forenklede forelegg registreres og gjøres tilgjengelige for relevante myndigheter for slik å kunne ivareta samfunnskritiske hensyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til at Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stemte imot innføringen av endringene i straffeloven og legemiddelloven mv. om befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, ofte kalt «rusreformen», vedtatt av Stortinget 10. juni 2025.
Disse medlemmer står fast på at all bruk og besittelse av narkotika bør være forbudt, og forbudet bør kunne håndheves av politi og påtalemyndighet, samtidig som tunge rusmiddelavhengige ikke skal møtes med straff, men med nødvendig helsehjelp og oppfølging. Disse medlemmer noterer at innføringen av forenklet forelegg som normalreaksjon i mindre narkotikasaker, bygger på forutsetninger som i ettertid fremstår uklare og mangelfullt utredet, herunder spørsmålet om registrering av slike forelegg i politiets reaksjonsregister. Disse medlemmer finner følgelig representantforslaget betimelig, og deler forslagsstillernes vurdering av at dagens praksis reiser prinsipielle så vel som rettslige spørsmål knyttet til forholdet mellom politiregisterloven og politiets faktiske registreringsrutiner. Disse medlemmer mener vurderingen støttes opp av at det både i juridisk fagmiljø og fra Justis- og beredskapsdepartementet selv er reist tvil om hvorvidt gjeldende praksis er i samsvar med lovens ordlyd og formål. Disse medlemmer mener at manglende registrering av forenklede forelegg eksempelvis kan vanskeliggjøre å fange opp gjentakende narkotikalovbrudd som kan indikere behov for tidlig hjelp eller målrettede tiltak, og samtidig svekke mulighetene for å ivareta sikkerhetslovens formål om å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser gjennom relevante vandels- og klareringsvurderinger, som fremhevet av forslagsstillerne.
Disse medlemmer vurderer videre at dersom forenklede forelegg er å anse som straffereaksjoner, men behandles vesentlig annerledes enn andre bøter, svekkes konsistensen i strafferetten og det skapes uklarhet om hva som faktisk utgjør en strafferettslig reaksjon.
På denne bakgrunn støtter disse medlemmer representantforslagets forslag 1 og 2 for å klargjøre de rettslige følgene av Stortingets vedtak samt arbeide for at politiets praksis kommer i samsvar med politiregisterlovens bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uakseptabelt at det ikke fremkommer i politiattester om søkere til Politihøgskolen tidligere har blitt ilagt forenklet forelegg ved overtredelse av legemiddelloven § 31 a.
Disse medlemmer mener det er svært beklagelig at Stortinget vedtok en lovhjemmel som gjorde forenklet forelegg til en normalreaksjon ved mindre narkotikalovbrudd, og spesielt at konsekvensene av dette ikke var utredet før behandlingen av Prop. 112 L (2024–2025).
Disse medlemmer vil påpeke at kjøp av ulovlige narkotiske stoffer og legemidler innebærer at man aktivt må oppsøke kriminelle nettverk eller enkeltpersoner for å gå til anskaffelse av dette, noe som etter disse medlemmers mening i seg selv er diskvalifiserende for å søke seg inn til politiutdanning.
Disse medlemmer viser til at ansatte i politiet både må inneha førerkort klasse B, og ha våpentrening og godkjenning både for pistol og maskinpistol. Her stiller lovverket krav til «edruelighet», noe som fremstår som lite forenlig med å ha vært i besittelse av narkotika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til representantforslaget og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at forenklede forelegg som ilegges som straffereaksjon ved overtredelse av legemiddelloven § 31 a, skal føres inn i reaksjonsregisteret og framkomme i politiattester.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå relevant regelverk og politiets praksis for å påse at forenklede forelegg registreres i reaksjonsregisteret, og at opplysningene kan innhentes og videreformidles av klareringsmyndighetene i arbeidet med å ivareta samfunnskritiske hensyn.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet de Grønne støtter rusforliket som ble inngått på Stortinget våren 2025, der å gå over til forenklede forelegg for mindre rusovertredelser var en sentral del av forliket. Dette representantforslaget innebærer i realiteten en skjerpelse av straffenivået, i strid med hva tung forskning på rusfeltet anbefaler.
Dette medlem viser til at det fremste målet med ruspolitikken skal være å hjelpe folk ut av avhengighet, inn i gode hjelpetilbud, og inn i arbeidsmarkedet. Dette forslaget vil derimot heve terskelen for å søke hjelp, ved å bidra til ytterligere utenforskap og mistillit blant personer som sliter med rusavhengighet, i tillegg til at det vil gjøre det enda vanskeligere for denne gruppen å komme seg inn i arbeidslivet. Det ville vært både kontraproduktivt og svært uheldig.
Dette medlem ser ingen grunn til at tidligere personlig befatning med mindre mengder rusmidler medfører en naturlig sikkerhetsrisiko, og dermed skal være diskvalifiserende for en mengde yrker og utdanninger i all framtid. Stortingets fokus burde være rettet mot hvordan man skal hjelpe dem som tidligere har slitt med rus, inn i samfunnet og arbeidslivet igjen – ikke på hvordan vi kan sette opp enda flere barrierer for å holde dem utenfor.
