Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, Peter Frølich, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til Representantforslag 54 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap, og til utenriksministerens uttalelse av 19. desember 2025 som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteen viser til at Norges forhold til EU i dag er regulert av EØS-avtalen og en rekke tilknyttede avtaler som samlet utgjør et omfattende og tett institusjonalisert samarbeid.
Komiteen peker på at EU er Norges viktigste politiske og økonomiske samarbeidspartner, og at både EØS-avtalen og øvrige avtaler legger rammene for store deler av norsk lovgivning, handel, energipolitikk samt klima- og sikkerhetspolitikk.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt, viser til at EUs rolle som politisk aktør har blitt styrket gjennom de siste årene, ikke minst i møte med krigen i Europa, skjerpede sikkerhetspolitiske spenningsforhold og behovet for grønn omstilling og teknologisk omstilling.
Komiteen viser videre til at regjeringen og Stortinget løpende forholder seg til utviklingen i EU gjennom både EØS-organene, NATO, nordiske og europeiske samarbeidsfora og bilaterale kontakter. Norges handlingsrom og nasjonale interesser knyttet til europapolitikken er dermed gjenstand for kontinuerlig vurdering i den ordinære europapolitiske prosessen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt, merker seg at utenriksministeren i sitt brev til komiteen deler forslagsstillernes beskrivelse av den endrede geopolitiske situasjonen og at Europa står overfor alvorlige utfordringer. Ingen av utfordringene kan løses alene, og det kreves omfattende og utvidet samarbeid for å møte en ny tid. Flertallet merker seg videre at utenriksministeren understreker at den nye geopolitiske situasjonen gjør det nødvendig å integrere sikkerhet som gjennomgående perspektiv i Norges samarbeid med EU. Og at å ivareta norske interesser, herunder også norsk næringslivs interesser, i møte med den nye geopolitiske situasjonen har høyeste prioritet fra regjeringens side.
Komiteen har merket seg forslagsstillernes argumentasjon om at det er behov for en bred, offentlig utredning av norsk EU-medlemskap, blant annet begrunnet i endringene i EU siden folkeavstemningene i 1972 og 1994. Komiteen deler synet på at kunnskap og åpen debatt om Norges forhold til Europa er viktig for et velfungerende demokrati, og at befolkningen skal ha et godt faktagrunnlag om konsekvensene av ulike tilknytningsformer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre, viser i den forbindelse også til Eldring-utvalget (NOU 2024:7) som understreker at utredningen både skal gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for norske beslutningstakere og bidra til en kunnskapsbasert, åpen debatt om EØS-relaterte spørsmål der flest mulig deltar, som en del av et velfungerende demokrati.
Flertallet merker seg utenriksministerens vurdering av at det samlet sett ikke vil være hensiktsmessig å igangsette en utredning om norsk EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det over tid er gjennomført flere utredninger og offentlige utvalg om Norges samarbeid med EU, inkludert brede gjennomganger av EØS-avtalen og andre tilknytningsformer. Slike utredninger har gitt Stortinget og offentligheten et solid kunnskapsgrunnlag om både fordeler og utfordringer ved den nåværende ordningen og alternative modeller.
Disse medlemmer understreker at det fortsatt er behov for systematisk og bred kunnskapsutvikling om konsekvensene av EUs politikk for Norge, og om hvordan norske interesser best kan ivaretas. Dette gjelder særlig på områder som sikkerhets- og forsvarssamarbeid, energi, klima, beredskap, teknologi og handel, der EU i økende grad former de rammebetingelsene Norge må forholde seg til.
Disse medlemmer mener at regjeringen bør videreutvikle det eksisterende kunnskapsgrunnlaget om Norges europapolitikk, blant annet gjennom styrket utredningskapasitet i forvaltningen, samarbeid med forskningsmiljøer og forbedret åpenhet og dialog med Stortinget og sivilsamfunnet. Slike tiltak vil etter disse medlemmers syn gi alle lag av befolkningen et bedre grunnlag for å vurdere norsk europapolitikk og tilknytningsformer over tid, uten at man beslutter en egen, isolert utredning av norsk EU-medlemskap nå.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge har en god tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Det er områder av avtalen disse medlemmer ønsker å reforhandle, men rammeverket gir Norge en viktig tilknytning til markedet i EU.
Disse medlemmer oppfatter ikke at det i dag er et stort folkekrav om en EU-debatt, og ser derfor ingen grunn til at det skal gjennomføres en utredning om norsk EU-medlemskap nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener at norske interesser ivaretas best gjennom et fullt norsk EU-medlemskap. Både verden rundt oss og EU selv endrer seg raskt og grunnleggende, og muligheten til å ivareta Norges interesser blir stadig mer krevende. EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene er både et stadig viktigere og et stadig mer utilstrekkelig rammeverk for Norges samarbeid med EU. Kostnadene ved utenforskapet blir høyere og mer synlige
En ny debatt om Norges tilknytningsform til EU må være fordomsfri og kunnskapsbasert, og trenger et nytt faktagrunnlag. Disse medlemmer mener at regjeringen hadde mulighet til å fremskaffe et slikt faktagrunnlag da den oppnevnte et offentlig utvalg for å gjennomgå og vurdere erfaringene med EØS-samarbeidet de siste ti årene (Eldring-utvalget). Mandatet omfattet også å se på tilknytningsformen til Canada, Sveits og Storbritannia. I motsetning til Norge er ingen av landene med i det indre marked. Utvalgets konklusjon var tydelig på at det ikke er noen andre aktuelle tilknytningsformer for Norge enn dagens løsning med EØS-avtalen og de over 100 tilleggsavtalene, eller fullt EU-medlemskap. Alenegang vil ha svært store negative konsekvenser for Norges økonomi, næringsliv, beredskap og velferd. Dessverre fikk ikke utvalget i mandat å se fremover og ta opp i seg konsekvensene for Norge av den kommende utviklingen i EU.
Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke trenger et vedtak i Stortinget for å igangsette en offentlig utredning. Regjeringen la i desember 2025 fram «Plan for Norge», hvor det blant annet står at «Regjeringen vil styrke samarbeidet med våre største handelspartnere, og særlig EU».
Disse medlemmer merker seg at Island senest i løpet av 2027 skal avholde folkeavstemning om hvorvidt de skal gjenoppta medlemskapsforhandlinger med EU. Hvis Island gjenopptar forhandlingene og deretter blir EU-medlemmer, vil det kunne ha stor betydning for Norges rammebetingelser for samarbeidet med EU.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti minner om at det norske folk har sagt nei til norsk medlemskap i EU to ganger i folkeavstemminger. Disse medlemmer påpeker også at forslaget blir fremmet samtidig som meningsmålingene viser at et stort flertall nordmenn er imot et norsk EU-medlemskap.
Disse medlemmer mener det er svært gode grunner til å være for at Norge skal stå utenfor EU også i tiårene framover. For det første har kampen om kontrollen over naturressursene bare blitt mer aktuell siden forrige folkeavstemning. I en tid med økt internasjonal uro er det også viktig å hegne om det norske demokratiet og folkestyret. Da er det feil medisin å flytte makt fra Norge til Brussel.
Disse medlemmer minner også om at det er svært nyttig for Norge å ha en selvstendig handelspolitikk. Norge har over tid sett seg tjent med et lavere tollnivå enn EU med unntak av for landbruksvarer. Senest i 2023 innførte EU toll på en rekke elbiler, det gjorde ikke Norge, og konsekvensen av det er lavere kostnader for norske bilister.
Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne bruker EUs beslutning om å ikke gi Norge unntak fra deres beskyttelsestiltak for ferrolegeringer som et argument for norsk EU-medlemskap. Da er det viktig å minne om at den norske eksporten som ble rammet av EUs beskyttelsestiltak før jul, samlet utgjør 0,13 pst. av Norges eksport til EU. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt dersom partiet Venstre og andre tilhengere av norsk EU-medlemskap er villige til å ofre viktige deler av Norges nasjonale suverenitet, herunder sentrale deler av norsk landbrukspolitikk, fiskeripolitikk, petroleumspolitikk og utenrikspolitikk, med bakgrunn i den midlertidige situasjonen man ser nå.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker at behovet for et norsk EU-medlemskap er begrunnet i at Norge i dag møtes med radikalt endrede sikkerhets- og handelspolitiske forhold, ikke minst eksemplifisert av den amerikanske presidentens vedvarende krav på alliert, grønlandsk territorium. Samtidig vinner Russland frem i Ukraina, og Kina bygger opp sin militære styrke. I en slik situasjon er disse medlemmer av den klare og fundamentale oppfatning at norsk sikkerhet, markedsadgang, velstandsutvikling og handlefrihet best oppnås og ivaretas i tett samarbeid med Norges nærmeste naboland i EU, som deler de samme liberale og demokratiske verdier, som er Norges største marked og som også er blant Norges aller nærmeste militære allierte i NATO.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den tilspissa geopolitiske situasjonen i Arktis. Som et lite land i nordområdene er Norge avhengig av en regelstyrt verden. Når stormakter tar seg til rette og ikke forholder seg til folkeretten og staters suverenitet, blir verden farligere.
Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti og Rødt lenge har advart mot å gjøre seg avhengig av USA. Trumps trusler mot et alliert land viser hvor viktig dette er. Norge burde søke tettere samarbeid med land som deler våre sikkerhetsinteresser. Det handler om lav spenning i nord, forsvar av norsk suverenitet og et konsekvent forsvar av folkeretten. Disse medlemmer mener at det er med de nordiske og nordeuropeiske nabolandene man finner dette felleskapet, ikke i et EU som spriker i alle retninger og blir stadig mer dominert av ytre høyre. Disse medlemmer vil understreke at det er forsvar for norsk suverenitet og demokrati som ligger til grunn for behovet for tettere forsvarssamarbeid med Norges naboland og at norsk medlemskap i EU vil føre Norge i motsatt retning og overføre makt fra den folkevalgte forsamlingen og over til Brussel.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener, i likhet med forslagsstillerne, at den geopolitiske situasjonen gjør det helt nødvendig å løfte EU-debatten. At Russland blir en stadig større trussel mot europeisk sikkerhet, mens USA blir en stadig mer uforutsigbar alliert, gjør at Norge nå må vurdere EU-tilknytningen på nytt. Dette medlem er helt uenig i utenriksministerens vurdering om at det samlet sett ikke vil være hensiktsmessig å igangsette en utredning om norsk EU-medlemskap på det nåværende tidspunkt.
Dette medlem understreker at NATO er Norges viktigste sikkerhetsgaranti, og at Norge har alt å tjene på at den transatlantiske forsvarsalliansen består. Samtidig er det naivt å legge til grunn at denne sikkerhetsgarantien vil være uendret i tiden foran oss. Trumps forsøk på å overta Grønland viser at den nåværende amerikanske administrasjonen kan være villig til å bryte NATO-traktaten for å utvide USAs grenser. Det kan ikke utelukkes at Trump-administrasjonens egeninteresser trumfer hensynet til transatlantisk sikkerhet. I denne situasjonen er det åpenbart at Norge må styrke og søke andre allianser, ikke som erstatning for, men i tillegg til, NATO.
Dette medlem anser EU, tross alle sine skavanker og svakheter, for å være et av de viktigste politiske samarbeidsprosjektene mellom land i vår tid. EU står Norge nært både geografisk, økonomisk, kulturelt, historisk og politisk. Dette medlem mener at Norge har alt å tjene på en tettere tilknytning, og støtter forslaget om å utrede norsk EU-medlemskap.
Dette medlem viser til at en tettere tilknytning til EU vil ha en rekke fordeler, blant annet for å ivareta Norges handelspolitiske interesser. Da EU innførte toll på ferrolegeringer, fikk ikke Norge unntak, på tross av regjeringens iherdige innsats. Det kan ikke utelukkes at Norge havner utenfor nye tollmurer i EU hvis handelskonflikten med USA skulle eskalere, eller om andre økonomiske sjokk rammer Europa. Toll eller andre nye handelshindringer fra EU kan ramme eksportrettet norsk industri svært hardt.
Dette medlem deler regjeringens vurdering av at den nye geopolitiske situasjonen gjør det nødvendig å integrere sikkerhet som et sentralt perspektiv i Norges samarbeid med EU. Det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU blir stadig tettere og mer ambisiøst. Norge deltar i noen enkeltprosjekter, men står uten stemmerett eller beslutningsmyndighet i samarbeidet. Dette medlem har merket seg at EUs forsvarskommissær nylig tok til orde for en stående europeisk hær på 100 000 soldater (NTB, 12. januar 2026). I lys av disse utviklingstrekkene mener dette medlem at Norge bør søke å utvide det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med EU.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlede dialog med EU med mål om tettere norsk tilknytning til, eller eventuelt full deltakelse i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk.»
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at EU-parlamentet den 12. november 2025 i en uttalelse ga uttrykk for at Norge bør omfattes av EU-traktatens § 42.7, som slår fast at hvert medlemsland er forpliktet til å hjelpe og bistå et annet EU-land som blir utsatt for væpnet aggresjon «med alle midler de har til rådighet», i tråd med FN-paktens artikkel 51 om selvforsvar (2025/2116(INI): EU’s diplomatic strategy and geopolitical cooperation in the Arctic). Disse medlemmer mener at en kollektiv beskyttelse under EU-traktaten, slik verdenssituasjonen er nå, vil være et viktig supplement til NATO-alliansen for å sikre Norges suverenitet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innlede en dialog med EU med mål om at Norge blir omfattet av EU-traktatens § 42.7 om kollektiv beskyttelse.»
Komiteens medlem fra Venstre understreker at Norge står i en tid der sikkerhet, økonomi og verdier utfordres på måter man ikke har sett på flere tiår. Russlands angrepskrig mot Ukraina på den ene siden og USAs demokratiske tilbakegang på den andre har endret Europas sikkerhetspolitiske landskap fundamentalt. Amerikansk vilje til å true til seg Grønland, altså alliert territorium, forverrer denne situasjonen. Dette medlem er av den oppfatning at samarbeid med venner, naboer, allierte og likesinnede er et gode, og foretrekker tett samarbeid foran alenegang. Dette medlem vil i den forbindelse vise til at man på Island nå starter en EU-debatt, og det er en reell mulighet for at man får et islandsk EU-medlemskap innen relativt kort tid. Dette vil påvirke relevansen av EØS-avtalen, som bare vil bestå av Norge og Liechtenstein.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at det er delte meninger om spørsmålet om EU-medlemskap i Norge. Av respekt for disse ulike synspunktene mener disse medlemmer at det er riktig å innhente kunnskap for deretter å gjennomføre en bred, kunnskapsbasert debatt, før man tar stilling til hvorvidt Norge skal søke om medlemskap.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte en utredning av norsk EU-medlemskap.»
Komiteens medlem fra Venstre er videre av den oppfatning at det er viktig å se på ulike løsninger for å forsterke samarbeidet med EU, uavhengig av eventuelt fullt medlemskap. Internasjonal handel og sikkerhet er to områder der man ser større ustabilitet for norsk sikkerhet og norsk næringsliv enn på lenge. I tilknytning til situasjonen der den amerikanske presidenten har ønsket å skaffe seg kontroll over Grønland, er det både truet med straffetoll og sådd tvil om amerikansk interesse for europeisk sikkerhet. Dette medlem mener at Norge er i en særlig utsatt posisjon i slike konflikter, fordi man står alene i stedet for å være en del av et fellesskap, som blant annet nabolandene Sverige og Danmark er. For å sikre norsk politisk handlefrihet i en tid med økt kamp mellom stormakter mener dette medlem at Norge bør søke tettere og mer forpliktende samarbeid med Europa innen handel og sikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen søke medlemskap for Norge i EUs tollunion.»
