Representantforslag om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat

De siste årene har det vært en uvanlig høy prisvekst på dagligvarer. En vanlig norsk barnefamilie bruker nå omtrent 13 prosent av sin disponible inntekt på mat ifølge SSB.SSB, Barnefamilier med lavest inntekt hadde høyest forbruksandel på mat og bolig, 10. oktober 2024 Samtidig vet man at for familiene med lavest inntekt utgjør utgiftene til mat en enda større andel av deres disponible inntekt. Prisene på mat i Norge er i tillegg høye sammenlignet med i andre europeiske land, og utvalget er mindre.

Konkurransesituasjonen i verdikjeden for dagligvarer er sammensatt. Norge har få dagligvareaktører, men konkurransen dem imellom er imidlertid høy, og aktørene har lave marginer. I resten av verdikjeden for dagligvarer ser man også at det er en sterk markedskonsentrasjon, og enkeltaktører som er dominerende innen visse varekategorier.

Det har i lang tid vært en uttalt politisk ambisjon å legge til rette for økt konkurranse i dagligvaremarkedet, med bedre utvalg og lavere priser til forbrukerne. I 2022 fikk man det brede matmaktforliket i Stortinget, hvor Stortinget enstemmig vedtok ti punkter for å styrke konkurransen i bransjen, jf. behandlingen av Innst. 322 S (2021–2022). Stortingsrepresentanter fra Høyre og Venstre fremmet i tillegg i 2023 en rekke egne forslag om å dempe prisveksten på mat og styrke verdikjeden for dagligvarer, jf. Dokument 8:222 S (2022–2023) og Innst. 370 S (2022–2023). Regjeringen Støre har i liten grad fulgt opp Stortingets vedtak på området, og har også skrotet noen av sine egne tiltak som skulle bedre konkurransen.

Diskusjonen om prisene på mat- og drikkevarer har i all hovedsak rettet seg inn mot sluttleddet, og konkurransesituasjonen blant dagligvarekjedene har vært gjenstand for et betydelig søkelys. På den annen side har oppmerksomheten om resten av verdikjeden for mat- og drikkevarer vært liten.

Mer kunnskap og informasjon om hele verdikjeden er nødvendig. Konkurransetilsynet har kartlagt marginene hos dagligvareaktørene, men det trengs også en marginstudie av hele verdikjeden fra jord til bord. Det er nødvendig å avdekke hvordan prisene på matvarer fordeler seg gjennom verdikjeden. Dette vil samtidig kunne gi bedre innsikt i hvor konkurranseproblemer eventuelt oppstår.

Dagens importvern begrenser tilbudet av varer og øker prisene for norske forbrukere. Det er nødvendig med en gjennomgang og justering av importvernet, slik at det bedre balanserer hensynet til landbruket og hensynet til forbrukerne. Blant annet virker det som grenseverdiene for tilberedte matvarer og ferdigvarer er unødvendig kompliserte, noe som gjør at mange produkter havner i tollposisjon. Konsekvensen av dette er at aktører ikke kan levere sine eksisterende varer uten å gjennomføre fordyrende endringer av disse for å tilpasse seg grenseverdiene. Det skaper en terskel for å etablere seg og levere varer til Norge, som bare de største etablerte aktørene har mulighet til å tilpasse seg.

Selv om disse varene utgjør en liten andel av det totale vareutvalget og de fleste varer ikke er begrenset av importvern, er det tegn på at importvernet i denne sammenheng har en dempende effekt på konkurransen. Konkurransetilsynet og enkelte forskere har påpekt dette en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelige i sin anbefaling:

«Konkurransetilsynet mener det må utredes hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. Konkurransetilsynet mener slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske målsetningene.»Konkurransetilsynet, Konkurransetilsynets dagligvarerapport 2022, s 3

Finansdepartementet på sin side skriver i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man se på importvernet. Departementet skriver videre at importvernet er det som i størst grad skiller Norge fra våre naboland Sverige og Danmark ((Prop. 1 LS (2025–2026), s. 308).

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.

• Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Statsråd Cecilie Myrseth har uttalt seg om forslaget i brev av 7. januar 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Som ledd i komiteens behandling ble det åpnet for skriftlige innspill. Det kom inn seks innspill. Innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Ruth Mariann Hop, Tobias Hangaard Linge, lederen Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Stig Even Lillestøl, Marius Arion Nilsen og Bengt Rune Strifeldt, fra Høyre, Erlend Larsen og Bård Ludvig Thorheim, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Harry Valderhaug, viser til representantforslaget i Dokument 8:58 S (2025–2026).

Komiteen viser til Dokument 8:58 S (2025–2026) om å gjennomgå importvernet for å senke matprisene og sørge for økt åpenhet i verdikjeden for mat. Komiteen merker seg at forslagsstillerne tar utgangspunkt i utviklingen i matpriser og etterspør mer kunnskap om prisdannelse og konkurranseforhold i verdikjeden. Komiteen viser til at det er innhentet uttalelse fra statsråden, og merker seg statsrådens omtale av importvernet som et sentralt virkemiddel i landbrukspolitikken, samt redegjørelsen for pågående arbeid og virkemidler som berører konkurranse og åpenhet i markedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at importvernet er avgjørende for å opprettholde konkurransekraften i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri. Norske produksjonsforhold kombinert med et høyt kostnadsnivå gjør matproduksjon betydelig dyrere enn i våre naboland. Importvernet bidrar til en nødvendig utjevning av disse konkurranseulempene og er et legitimt og utbredt virkemiddel som kan benyttes ut fra behovet for beskyttelse og kostnadsnivået i det enkelte land. Flertallet viser til at rundt en tredjedel av omsetningen i norsk dagligvarehandel er av varer med høy toll, og at det er andre tiltak som må til for å styrke konkurransen i dagligvaresektoren.

Flertallet viser til høringssvarene fra Norges Bondelag og Tine SA, som påpeker at landbrukssamvirkene er underlagt konkurranselovgivningen, med noen unntak som følge av primærnæringsunntaket for landbrukssektoren. Flertallet understreker betydningen av kunnskapsbaserte tiltak, men viser til at Konkurransetilsynet allerede har gjennomført omfattende undersøkelser av lønnsomhet og marginer i dagligvarebransjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at konkurransesituasjonen i verdikjeden for dagligvarer er sammensatt, og det er mye oppmerksomhet om mat og matvarepriser. Norge har få dagligvareaktører, og konkurransen dem imellom er høy. Mye av det samme ser man også i resten av verdikjeden, med enkeltaktører som er dominerende innen visse varekategorier.

Disse medlemmer viser til at det på tross av en bred politisk enighet om bedre konkurranse i dagligvaremarkedet har det skjedd lite som har påvirket det overordnede bildet. Diskusjonen har også vært preget av mye oppmerksomhet mot sluttleddet i verdikjeden. Av den grunn mener disse medlemmer at det er hensiktsmessig å rette mer oppmerksomhet mot hele verdikjeden for å sikre bedre kunnskap og åpenhet. En marginstudie om hele verdikjeden er etter disse medlemmers oppfatning hensiktsmessig i den forbindelse, og vil kunne utfylle marginstudien for dagligvare som Konkurransetilsynet leverte i 2024, samt de årlige dagligvarerapportene til tilsynet.

Disse medlemmer viser til at dagens importvern bidrar til å begrense tilbudet av varer og gir høyere priser for norske forbrukere. Importvernets funksjon er å verne om norsk landbruk, men det er behov for en gjennomgang og justering for å sikre at importvernet bedre balanserer hensynet til landbruket og til forbrukerne. Blant annet virker det som grenseverdiene for tilberedte matvarer og ferdigvarer er unødvendig kompliserte og firkantede, noe som gjør at mange produkter havner i tollposisjon. Disse medlemmer viser til at en av effektene av dette er at aktører ikke kan levere sine eksisterende varer uten å gjennomføre fordyrende endringer av disse for å tilpasse seg grenseverdiene. Det øker terskelen for å etablere seg og levere varer til Norge.

Videre vil disse medlemmer nevne at selv om disse varene utgjør en liten andel av det totale vareutvalget og de fleste varer ikke er begrenset av importvern, er det tegn på at importvernet i denne sammenheng har en dempende effekt på konkurransen, noe også Konkurransetilsynet og flere forskere har påpekt en rekke ganger. Tilsynet har også vært tydelig i sin anbefaling, blant annet i deres dagligvarerapport fra 2022:

«Konkurransetilsynet mener det må utredes hvilke konkrete justeringer som kan gjøres i importvernet. Konkurransetilsynet mener slike justeringer er mulig innenfor de landbrukspolitiske målsetningene.»

Disse medlemmer viser også til at Finansdepartementet, under ledelse av dagens regjering, er tydelig i Prop. 1 LS (2025–2026) Skatter og avgifter 2026 på at dersom målet er å redusere prisene på mat, bør man se på importvernet. Departementet skriver videre at importvernet er det som i størst grad skiller Norge fra våre naboland Sverige og Danmark.

Disse medlemmer vil også nevne at EØS-avtalen artikkel 19 legger til grunn at avtalepartnerne skal ta sikte på en gradvis liberalisering og regelmessig gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer. Dette har ikke blitt fulgt opp de senere årene, og noe mer liberalisering kunne gitt norsk næringsmiddelindustri bedre mulighet til å eksportere sine produkter til Europa.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med Konkurransetilsynets anbefalinger, utrede og foreslå justeringer av importvernet for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at Konkurransetilsynet i større grad kan følge opp landbrukssektoren, på lik linje med resten av verdikjeden for mat.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre og offentliggjøre en samlet marginstudie av hele verdikjeden for dagligvarer.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at importvernet er en grunnpilar i norsk landbruks- og matpolitikk og en forutsetning for matproduksjon i hele landet, økt selvforsyning, beredskap og levende distrikter. Flertallet understreker at Norges naturgitte forhold og kostnadsnivå gjør det nødvendig med et målrettet og effektivt importvern for å sikre norske bønder konkurransedyktige rammevilkår.

Flertallet deler bekymringen for høye matpriser og presset økonomi for barnefamilier og husholdninger med lav inntekt, men mener at svekkelse av importvernet ikke er et treffsikkert virkemiddel for å redusere prisene på mat. Utfordringene i dagligvaremarkedet knytter seg i hovedsak til sterk markedskonsentrasjon, vertikal integrasjon og manglende konkurranse i deler av verdikjeden.

I EU og Europa har matprisene utviklet seg tilnærmet likt i Norge de siste fem årene, og flertallet viser derfor til at en svekkelse av importvernet ikke nødvendigvis vil bedre priser i det norske markedet. Flertallet viser til at produkter som ikke ansees i konflikt med norsk landbruks interesser, i stor grad har 0 i tollsats i dag. Med dette som bakgrunn mener flertallet at en gjennomgang av importvernet ikke er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at landbrukssektoren allerede i dag er omfattet av konkurranselovgivningen, med nødvendige og avgrensede unntak for primærnæringene for å kunne gjennomføre vedtatt landbrukspolitikk. Disse medlemmer viser til høringsinnspill som også påpeker dette. Disse medlemmer understreker at primærnæringsunntaket er avgjørende for å sikre samarbeid, markedsbalansering og stabile inntektsforhold i en særlig sårbar næring.

Disse medlemmer viser samtidig til at Konkurransetilsynet allerede har full adgang til å føre tilsyn med konkurranseforholdene i foredlings-, grossist- og dagligvareleddet, der markedsmakten i hovedsak er konsentrert. Disse medlemmer mener derfor at en styrking av konkurransepolitikken bør rettes mot de leddene i verdikjeden hvor maktkonsentrasjonen er størst, ikke mot primærprodusentene.

Disse medlemmer mener det er viktig med økt åpenhet om prisdannelsen i verdikjeden for mat, og støtter tiltak som kan bidra til bedre kunnskap om hvordan verdier og marginer fordeler seg fra jord til bord.