Representantforslag om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring

Fyrverkeri kan være vakkert og gøy, men er eksplosiver som skremmer dyr, skader mennesker og hvert år fører til brannskader og arbeid for nødetatene for mange millioner kroner. Oppslutningen blant nordmenn om privat oppskyting av fyrverkeri er synkende, og et klart flertall ønsker at dette forbys. I en undersøkelse fra Norstat i 2023 støttet 65 prosent et slikt nasjonalt forbud. I en annen nyere undersøkelse svarte 70 prosent at de ønsker forbud, dersom kommunen arrangerer offentlig oppskytning av fyrverkeri. Også en annen undersøkelse utført av Respons Analyse fant at 66 prosent av befolkningen i Norge støtter et slikt forbud.

Privat oppskyting av fyrverkeri er i dag kun tillatt mellom kl 18.00 og 02.00 på nyttårsaften. Likevel pågår ofte oppskyting sporadisk i flere dager både før og etter nyttårsaften. Forbudet mot ulovlig bruk er vanskelig for myndighetene å håndheve.

Et eventuelt forbud mot privat bruk av fyrverkeri står ikke i veien for at en kommune kan arrangere offentlig oppskyting av fyrverkeri eller andre, inkluderende fellesmarkeringer av nyttårsaften. Det står heller ikke i veien for at man kan få dispensasjon ved særskilte markeringer, slik det også er adgang til i dag.

Stor utfordring for mennesker og dyr

Hvert år skades flere titalls mennesker av fyrverkeri. De siste årene har det vært mellom 50 og 70 ulykker med personskade etter nyttårsfyrverkeri, ifølge tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Øyeskader er det vanligste og kan få konsekvenser for personen livet ut. Livstruende skader og tap av liv skjer også. Øyelege Nils Bull ved Haukeland universitetssykehus har selv kartlagt og vist fram de omfattende skadene som fyrverkeri medfører, og behovet for strengere regulering.

Mens somatiske skader som trenger legetilsyn kartlegges relativt lett, er det vanskeligere å måle den psykiske og sosiale belastningen på innbyggerne av fyrverkeri, enten det er i form av retraumatisering fra høye lyder, isolasjon eller frykt for at ens dyr skal ta skade. Tradisjonen med privat oppskyting av fyrverkeri fører også til luftforurensing og forsøpling og innebærer forbrukspress mot familier og barn.

For mange dyreeierere er faren for at dyr blir alvorlig skremt og skadd på nyttårsaften, en betydelig belastning, og for gårdbrukere vil skadde dyr ha økonomiske konsekvenser. Hver nyttårsaften rapporteres det om hunder, hester og kyr som rømmer, om dyr som blir skadet, og om dyr som dør eller må avlives etter å ha blitt skremt av fyrverkeri. Derfor ønsker Veterinærforeningen og en rekke andre organisasjoner et forbud mot privat bruk. Ifølge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) antas det at halvparten av alle hunder har en eller annen form for lydsensitivitet eller lydfobi, som kan gi frykt på nyttårsaften.

Også ville dyr og fugler blir skremt av de høye smellene og sterke lysglimt, med risiko for skade og død. Sporadisk og spredt oppskyting er et problem i seg selv, fordi det skremmer og forvirrer de samme dyrene mange ganger og over store områder. Søppel etter gammelt fyrverkeri er også skadelig for natur og ville dyr. For enkelte sårbare og truede arter må man anta at fyrverkeri kan påvirke bestanden, fordi det kommer i tillegg til andre trusler, som klimaendringer og arealinngrep.

Det er store kunnskapsmangler om påvirkningen på ville dyr, men det er gjort en del studier på villfugl. En nederlandsk studie fra 2023 fant at det i gjennomsnitt var opptil tusen ganger flere fugler i lufta enn normalt i områdene der fyrverkeri ble avfyrt. Selv én mil unna fyrverkeriet var det rundt ti ganger flere fugler i lufta enn normalt (Hoekstra, Bart m.fl. (2023). Fireworks disturbance across bird communities. Frontiers in Ecology and the Environment).

BirdLife Norge har også nylig gjort GPS-måling av sjøfugl, som viser hvordan fugler som normalt overnatter på samme holme natt etter natt, blir skremt på flukt over flere kilometer flere ganger på nyttårsnatten. Mange sjøfugler i Norge er på rødlisten over truede arter.

DSB anbefaler vurdering av forbud

For nyttårsaften og 1. januar er det de siste åtte årene registrert over 1 500 brannskader på bygninger til en erstatningsverdi på nær en halv milliard kroner, ifølge Tryg Forsikring. Ulykker og branner belaster nødetatene, og politiet får ofte inn flere meldinger om ulovlig bruk av fyrverkeri enn de klarer å håndtere. Bergen er blant kommunene hvor brannsjefen tydelig har tatt til orde for et forbud mot privat fyrverkeri.

Ifølge DSB utgjør publikumstilgjengelig fyrverkeri også en betydelig svakhet i sikkerhetskjeden, når det gjelder regulering av eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver. I en sikkerhetspolitisk krevende periode er dette også en grunn til å vurdere innstramming på tilgang og bruk av privat fyrverkeri.

DSB har anbefalt Justis- og beredskapsdepartementet å gjennomføre en utredning av om privat bruk av fyrverkeri bør forbys, men utredningen er foreløpig ikke igangsatt. DSB har også utarbeidet forslag til ny forskrift om pyrotekniske artikler, som regulerer fyrverkeri, og anmodet Justis- og beredskapsdepartementet i november 2021 om fastsettelse av denne. Forskriften har ennå ikke blitt oppdatert, over fire år etterpå.

Regelverket hindrer kommunalt handlingsrom

Kommuner kan i dag fastsette lokale forskrifter som regulerer bruk av fyrverkeri i avgrensede soner, der det erfaringsmessig oppstår fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. En rekke kommuner benytter seg av dette, for eksempel i områder med særlig brannutsatte bygninger. Mange kommuner uttrykker imidlertid at de ønsker en videre hjemmel til å kunne forby fyrverkeri i større deler eller hele kommunen, herunder Oslo, Bergen, Stavanger, Hamar, Færder og Oppdal. I en undersøkelse gjort av NOAH fra desember 2025 svarer hele 39 kommuner at de ønsker mulighet til å innføre lokalt forbud. Per mars 2026 har over 60 kommuner oppgitt at de enten ønsker nasjonalt forbud eller mulighet til å vedta kommunalt forbud.

I Stortingets behandling av Dokument 8:107 S (2023–2024) uttrykte et flertall av partiene i justiskomiteen at de mener kommunene bør ha mulighet til å regulere bruk av fyrverkeri ytterligere:

«[Flertallet] viser til at kommunene har forskjellige behov ulike steder i landet, og at dette taler for ulike løsninger. Flertallet mener at kommunene derfor skal få lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri.» (Innst. 322 S (2023–2024))

I svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl 29. januar 2026 opplyser justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen at det per i dag «ikke [pågår] et arbeid for å utrede endringer i regelverket om utvidede fullmakter for kommunene», men at hun ikke utelukker en vurdering av dette i framtiden (jf. Dokument nr. 15:1270 (2025–2026)). Etter forslagsstillernes syn er det tydelig behov for at Stortinget tar stilling til om privat oppskyting av fyrverkeri fortsatt kan forsvares, og som et minimum gir kommunene bedre muligheter til å regulere dette.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen gi kommunene mulighet til å innføre forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri i hele kommunen.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslaget i brev av 23. april 2026. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, June Trengereid Gruer, Erik Hager, Farukh Qureshi og Kristine Løfshus Solli, fra Fremskrittspartiet, Anette Carnarius Elseth, lederen Jon Engen-Helgheim, Finn Krokeide og Stian Storbukås, fra Høyre, Mahmoud Farahmand og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Bent-Joacim Bentzen, fra Miljøpartiet De Grønne, Julie E. Stuestøl, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Edvard Askjer, viser til Dokument 8:176 S (2025–2026), representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin og Une Bastholm om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring. Det fremmes forslag om et nasjonalt forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri. Videre foreslås det å gi den enkelte kommune hjemmel til å innføre forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri i hele kommunen.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne som bakgrunn for forslagene trekker frem de negative konsekvensene privat bruk av fyrverkeri har knyttet til brannfare og materielle skader, personskader og dyrevelferd.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og deres vurderinger rundt behovet for å utrede et eventuelt forbud mot privat bruk av fyrverkeri.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslaget om en tryggere og mer dyrevennlig nyttårsfeiring. Disse medlemmer understreker at nyttårsfeiringen skal være trygg og inkluderende og ta hensyn til både mennesker, dyr og samfunnssikkerhet.

Disse medlemmer viser til at konsekvensene av privat bruk av fyrverkeri, herunder hensynet til dyrevelferd, risiko for personskader, branner og belastning på nødetatene, har fått økende oppmerksomhet de senere år. Samtidig viser disse medlemmer til at kommunene i dag har adgang til å regulere bruk av fyrverkeri gjennom lokale forskrifter i avgrensede områder der hensyn til liv, helse, miljø eller materielle verdier tilsier det.

Disse medlemmer merker seg at det pågår et arbeid i Justis- og beredskapsdepartementet med å utrede om kommunene bør gis utvidede fullmakter til å regulere eller forby privat bruk av fyrverkeri, inkludert adgang til å innføre forbud i hele kommunen. Disse medlemmer mener dette arbeidet er viktig, og at det bør legges til rette for at kommunene i større grad kan tilpasse regelverket til lokale forhold og behov.

Disse medlemmer vil peke på at det er betydelige geografiske forskjeller i bruk av fyrverkeri og i hvilke utfordringer dette medfører. Etter disse medlemmers syn taler dette for at det bør åpnes for større lokal handlefrihet.

Disse medlemmer mener det er gode argumenter for strengere regulering av privat fyrverkeri, herunder av hensyn til dyrevelferd, miljø og sikkerhet.

Samtidig vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreke at et nasjonalt totalforbud vil være et omfattende inngrep i etablerte tradisjoner, og reise spørsmål knyttet til håndheving, ulovlig import og konsekvenser for næringsaktører.

På denne bakgrunn støtter disse medlemmer ikke forslaget om et nasjonalt forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri.

Disse medlemmer mener det likevel er grunn til å vurdere enkelte nasjonale innstramminger, som for eksempel strengere tidsbegrensninger for når fyrverkeri kan benyttes, samt regulering av særlig støyende fyrverkeri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den personlige friheten skal veie tungt, også når det gjelder nyttårsfeiring. Disse medlemmer ser med bekymring på at man på stadig flere områder forsøker å innskrenke folks frihet.

Disse medlemmer påpeker at tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at antallet uønskede hendelser knyttet til oppskyting av fyrverkeri har gått ned de siste årene, og at det ved nyttårsfeiringen 2025/2026 ble registrert 63 hendelser, mot et snitt på 89 hendelser de siste fem årene. Disse medlemmer mener disse tallene må sees i sammenheng med at omsetningen av fyrverkeri har økt de siste årene.

Disse medlemmer viser til at bruk og omsetning av fyrverkeri allerede er strengt regulert i dag, med aldersgrenser og begrenset tidsrom for omsetning og oppskyting. Disse medlemmer viser til at dagens regelverk allerede åpner for at kommunene kan innskrenke den allmenne adgangen til privat oppskyting av fyrverkeri, som i dag kun er tillatt mellom kl. 18.00 og 02.00 på nyttårsaften.

Disse medlemmer viser videre til at kommuner i dag kan fastsette lokale forskrifter som regulerer bruk av fyrverkeri i avgrensede soner, der det erfaringsmessig oppstår fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Som det også kommer frem i forslaget, er det en rekke kommuner som benytter seg av dette i dag, for eksempel i områder med særlig brannutsatt bebyggelse.

Disse medlemmer vil understreke at fokuset i det videre arbeidet bør ligge på å håndheve allerede gjeldende forskrifter og regelverk. Disse medlemmer går imot å innføre et generelt totalforbud som vil innskrenke bruken ytterligere, uten at det er tilstrekkelig belegg for et så inngripende tiltak.

Disse medlemmer mener et generelt forbud mot fyrverkeri kan gi utilsiktede konsekvenser, gjennom bruk av uregulerte og ulovlige produkter. Disse medlemmer påpeker at den store majoritet av nordmenn som benytter fyrverkeri i nyttårsfeiringen, bruker fyrverkeri på en ansvarlig måte, og at et forbud vil kriminalisere en etablert del av nyttårsfeiringen.

På bakgrunn av dette støtter ikke disse medlemmer forslagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene har forskjellige behov ulike steder i landet, og at dette taler for ulike løsninger. Disse medlemmer mener at kommunene derfor skal få lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri.

Disse medlemmer mener også at et eventuelt nytt regelverk for bruk av fyrverkeri må klargjøre hva som inngår i definisjonen av «privat fyrverkeri». Det vil for eksempel være forskjell på om det er enkeltpersoner i en familie eller profesjonelle aktører på en festival som står bak en slik bruk, og dette krever en grundigere utredning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslaget.

Disse medlemmer viser videre til at kommuner i dag kan fastsette lokale forskrifter som regulerer bruk av fyrverkeri i avgrensede soner, der det erfaringsmessig oppstår fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. En rekke kommuner benytter seg av dette, for eksempel i områder med særlig brannutsatte bygninger. Mange kommuner uttrykker imidlertid at de ønsker en videre hjemmel til å kunne forby fyrverkeri i større deler eller hele kommunen, herunder Oslo, Bergen, Stavanger, Hamar, Færder og Oppdal.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til høringssvar fra NOAH, som har kontaktet ordførerne i alle kommuner og foreløpig fått svar fra 63 av disse om at de støtter strengere regler eller muligheten til å forby lokalt. Videre viser dette medlem til at et stort antall fagorganisasjoner, forsikringsselskaper og miljøorganisasjoner har uttalt at de støtter et forbud mot privat fyrverkeri.

Dette medlem viser til at et flertall av partiene i justiskomiteen uttrykte at de mener kommunene bør ha mulighet til å regulere bruk av fyrverkeri ytterligere i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:107 S (2023–2024), jf. Innst. 322 S (2023–2024):

«[Flertallet] viser til at kommunene har forskjellige behov ulike steder i landet, og at dette taler for ulike løsninger. Flertallet mener at kommunene derfor skal få lov til å avgjøre hvorvidt det skal være lov med privat fyrverkeri.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet de Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene adgang til å regulere eller forby privat fyrverkeri i hele kommunen.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at selv om fyrverkeri kan være vakkert og gøy, er det eksplosiver som skremmer dyr, skader mennesker og hvert år fører til brannskader og arbeid for nødetatene for mange millioner kroner. Dette medlem viser til at oppslutningen blant nordmenn om privat oppskyting av fyrverkeri er synkende, og at et klart flertall ønsker at dette forbys. I en undersøkelse fra Norstat i 2023 støttet 65 pst. et slikt nasjonalt forbud. I en annen, nyere undersøkelse svarte 70 pst. at de ønsker forbud, dersom kommunen arrangerer offentlig oppskytning av fyrverkeri. Også en annen undersøkelse utført av Respons Analyse fant at 66 pst. av befolkningen i Norge støtter et slikt forbud.

Dette medlem viser til at det for nyttårsaften og 1. januar de siste åtte årene er registrert over 1 500 brannskader på bygninger til en erstatningsverdi på nær en halv milliard kroner, ifølge Tryg Forsikring. Ulykker og branner belaster nødetatene, og politiet får ofte inn flere meldinger om ulovlig bruk av fyrverkeri enn de klarer å håndtere.

Dette medlem viser til at publikumstilgjengelig fyrverkeri, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), utgjør en betydelig svakhet i sikkerhetskjeden når det gjelder regulering av eksplosiver og utgangsstoffer for eksplosiver. I en sikkerhetspolitisk krevende periode mener dette medlem at det er en grunn til å vurdere innstramming på tilgang og bruk av privat fyrverkeri.

Dette medlem viser til at DSB har anbefalt Justis- og beredskapsdepartementet å gjennomføre en utredning av om privat bruk av fyrverkeri bør forbys, men at utredningen foreløpig ikke er igangsatt. Videre viser dette medlem til at DSB har utarbeidet forslag til ny forskrift om pyrotekniske artikler, som regulerer fyrverkeri, og anmodet Justis- og beredskapsdepartementet i november 2021 om fastsettelse av denne. Dette medlem merker seg at forskriften ennå ikke er blitt oppdatert, over fire år etterpå.

Dette medlem merker seg at Dyrevernalliansen i sitt høringssvar viser til at over 30 andre organisasjoner har sluttet seg til Dyrebeskyttelsens opprop for et forbud mot privat fyrverkeri, som hadde samlet nærmere 75 000 underskrifter da det ble overlevert til justis- og beredskapsministeren i mars 2026.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et nasjonalt forbud mot privat oppskyting av fyrverkeri.»