Representantforslag om å avslutte byvekstavtaler og avvikle nullvekstmålet

Nullvekstmålet innskrenker folks mulighet og frihet til å velge bil til daglig transport i byområdene og påtvinger folk transportløsninger de ellers ikke ville brukt. Bilen er det viktigste og mest fleksible transportmiddelet. Mer enn 80 prosent av persontransporten i landet foregår med bil, for tog er andelen 5 prosent. Det var en stor endring for folks bevegelsesfrihet da importrestriksjonene ble fjernet og bilen ble tilgjengeliggjort for alle. Bilen gir frihet til å kunne reise hvor man vil, til egendefinert tid. Biler med forbrenningsmotor er også en stor inntektskilde for staten, noe som anskueliggjør det store samfunnsøkonomiske overskuddet ved personbiltrafikk.

Til tross for bilens mange praktiske fortinn som transportmiddel er det en stor motvilje mot bilen i deler av offentlig forvaltning. Den politiske og byråkratiske argumentasjonen mot bilen har endret seg over tid. Tidligere var det forurensning og sikkerhet, det siste nå er at bilen krever for mye plass. Bilmotstanden i forvaltningen og kampanjen for å frata folk retten til å velge eget transportmiddel fortsetter gjennom byvekstavtaler og bypakker med nullvekstmålet for biltrafikk i byområdene.

Da nullvekstmålet ble vedtatt, handlet det om utslipp. I dag fremstår nullvekstmålet først og fremst som et angrep på personbilen som transportmiddel. Utslippene fra biltrafikken er redusert betydelig over noen år, en utvikling som bare vil fortsette. Til tross for dette skal innbyggerne i byområdene fortsatt tvinges til å bruke andre og mindre attraktive transportløsninger, noe som gjør hverdagen vanskeligere for både barnefamilier og næringsdrivende. Endringen av formålet kan indikere at målet ikke handler så mye om miljø, men snarere om å hindre biltrafikk i seg selv, nettopp for å begrense mobiliteten og vanlige menneskers frihet.

Nullvekstmålet blir i praksis brukt som begrunnelse for en stadig mer restriktiv politikk overfor bilister og næringsliv. Nye bomringer, økte bompenger, færre parkeringsplasser og høyere parkeringsavgifter er blant tiltakene som følger i kjølvannet av denne politikken. Målet brukes også som begrunnelse for å nekte lokale myndigheter å utnytte kommunens naturgitte forutsetninger for å skape gode liv til fordel for en fortettingspolitikk der befolkningen konsentreres rundt eksisterende kollektivknutepunkt. Resultatet er lavere boligareal og høyere boligpriser.

Dette rammer både vanlige folk og bedrifter økonomisk, samtidig som mobiliteten reduseres. Bilbruken er tross alt helt nødvendig for at folk skal få hverdagen til å henge sammen.

Utfordringene med nullvekstmålet er særlig tydelige i bynære områder med sterk befolkningsvekst. I regioner hvor befolkningen øker raskt, vil også transportbehovet øke. Det er urealistisk å samtidig legge til grunn at biltrafikken ikke skal vokse, og dette fører til stadig strengere restriksjoner som gjør hverdagslivet for folk flest vanskeligere. Samtidig er det fremdeles svært god plass i Norge. Totalt er om lag 5 prosent av landets areal i bruk til veier, bygninger og dyrket mark.

Målsettingen er ikke forenlig med en forventet vekst i befolkningen på 10–15 prosent frem mot 2050, en befolkning som også skal nyte godt av høy mobilitet. Forslagsstillerne foreslår derfor at nullvekstmålet skal avskaffes som en nasjonal transportpolitisk målsetting, at gjeldende byvekstavtaler skal avsluttes, og at prosessen med å reforhandle disse avtalene må stoppes umiddelbart.

Transportpolitikken for byene må legges om, og gjeldende praksis med teknologimonopol, tvang og skyhøye avgifter skal erstattes med mangfold og valgfrihet. Forslagstillerne vil her vise til Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan for 2025–2036 om å erstatte byvekstavtaler og bypakker med et nytt investeringsprogram for bytransport, finansiert av staten og ikke av bompenger. Alle transportformer skal inkluderes i et mangfold, og det er prosjektene som kan gi den mest effektive trafikkavviklingen, som skal prioriteres.

Transportpolitikken må legge til rette for mobilitet, verdiskaping og en praktisk miljøpolitikk som fungerer i hverdagen. Det må legges til rette for bruk av et mangfold av transportmidler også i byene. Målsettingen skal være en mest mulig effektiv trafikkavvikling samt å gjøre transporthverdagen for folk enklest mulig, ikke det motsatte. Forslagstillerne legger til grunn at bilen fortsatt skal være en integrert del av bytransporten, og at folk også i byområdene skal kunne velge bil til sin dagligtransport.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen avslutte gjeldende byvekstavtaler og bypakker og stoppe forberedelsene til en reforhandling av byvekstavtalene for en ny avtaleperiode.

• Stortinget ber regjeringen avvikle nullsvekstmålet i veitrafikken.

• Stortinget ber regjeringen i kommende Nasjonal transportplan foreslå et nytt programområde for bytransport med statlige investeringsmidler for en mest mulig effektiv trafikkavvikling og der alle transportformer likestilles.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har uttalt seg til forslaget i brev av 21. april 2026. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det ble åpnet for skriftlige innspill. Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kamzy Gunaratnam, Tom Einar Karlsen og Anniken Refseth, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslaget om å avslutte byvekstavtalene og avvikle nullvekstmålet.

Komiteen viser til at representantforslaget fremmer tre forslag.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev, hvor det redegjøres for byvekstavtalene som en etablert samarbeidsform mellom stat, fylkeskommuner og kommuner og for nullvekstmålet som en del av gjeldende transportpolitiske rammer.

Komiteen viser videre til statsrådens redegjørelse for pågående arbeid med reforhandling av byvekstavtalene og arbeidet med ny nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at byvekstavtalene er et resultat av bred politisk enighet over tid, der noen partier har vært tydeligere drivere enn andre. Disse medlemmer tilhører partier som både nasjonalt og lokalt har bidratt til en styrking og videreutvikling som har sett hele landet under ett.

Disse medlemmer viser til at byvekstavtalene er statens viktigste virkemiddel for å sikre helhetlig og samordnet utvikling av transport og arealbruk i de største byområdene. Gjennom forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner bidrar avtalene til bedre framkommelighet, reduserte klimagassutslipp, mindre lokal forurensning og mer effektive byområder.

Disse medlemmer viser videre til at nullvekstmålet ligger til grunn for areal- og transportpolitikken i byområdene og har bred forankring både nasjonalt og lokalt. Målet innebærer at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange, og er nødvendig for å håndtere økende transportbehov uten tilsvarende vekst i biltrafikken.

Disse medlemmer vil understreke at økt biltrafikk i byområdene vil medføre mer kø, støy og luftforurensning og økt press på arealer. Dette vil svekke både framkommelighet og livskvalitet i byene og samtidig kreve betydelige investeringer i ny veiinfrastruktur.

Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering av at byvekstavtalene er en veletablert samarbeidsform som har bred oppslutning, og at det er et klart ønske fra lokale myndigheter om å videreføre og styrke avtalene. Disse medlemmer støtter denne vurderingen.

Disse medlemmer vil også understreke at det er stadig flere byer som ønsker å komme inn i byvekstavtaleordningen, som er et viktig signal om at ordningen funker etter hensikten.

Disse medlemmer vil videre peke på at nullvekstmålet ikke handler om å begrense folks mobilitet, men om å legge til rette for gode og effektive alternativer til privatbil, slik at flere kan velge disse i hverdagen. Dette bidrar også til bedre framkommelighet for næringsliv og andre som er avhengige av bil.

Disse medlemmer støtter ikke forslagene om å avslutte byvekstavtalene og avvikle nullvekstmålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bilen er vårt mest brukte transportmiddel og er like viktig for bybefolkningen som i landet ellers. Disse medlemmer har merket seg at det faktisk er slik at antallet kjørte personkilometer er høyest i byområdene, noe som forteller om bilens praktiske betydning. Byvekstavtaler, bypakker og nullvekstmålet har som formål å innskrenke bruken av bil som transportmiddel. Dette har som konsekvens at folks frihet til å velge transportmiddel blir innskrenket. Gjennom bruk av bompenger, fjerning av parkeringsplasser og innskrenkning av veikapasitet skal bybefolkningens bruk av bilen gjøres dyrt og vanskelig.

Disse medlemmer mener at transportpolitikkens oppgave skal være å gjøre reisehverdagen enklere og valgmulighetene flere. Det må legges til grunn økt mobilitet og bedre fremkommelighet for både person- og næringstransport.

Disse medlemmer mener at skal man oppnå dette, må også bilen være en integrert del av bytransporten, og folk må selv ha frihet til å kunne velge daglig transportmiddel. På denne bakgrunn må dagens byvekstavtaler og bypakker avsluttes, og arbeid med fornyelse av slike avtaler må stoppes. Disse medlemmer vil her vise til Fremskrittspartiets alternative transportplan for 2025–2036 om å erstatte dagens byvekstavtaler og bypakker med et nytt offentlig finansiert programområde for bytransport der alle transportformer er inkludert, og der målsettingene er økt mobilitet og en enklere reisehverdag.

Disse medlemmer merker seg at i statsrådens vurdering av representantforslaget er nullvekstmålet omtalt som del av arealpolitikken, og at det i tiden fremover er behov for forsterket virkemiddelbruk. Disse medlemmer legger til grunn at med dette menes enda mer bompenger, innskrenkning i veikapasitet og reduserte parkeringsmuligheter. Disse medlemmer mener at en slik utvikling vil være uholdbar og må avvises. Disse medlemmer viser til at beregninger gjort for byutredningene fra 2025 viser at biltrafikken for de fire største byområdene vil øke betydelig i tiden som kommer, til tross for det etablerte nullvekstmålet. Disse medlemmer mener dette viser at folk har behov for bilens fleksibilitet, og at nullvekstmålet har utspilt sin rolle og må avvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte gjeldende byvekstavtaler og bypakker og stoppe forberedelsene til en reforhandling av byvekstavtalene for en ny avtaleperiode.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle nullsvekstmålet i veitrafikken.»

«Stortinget ber regjeringen i kommende Nasjonal transportplan foreslå et nytt programområde for bytransport med statlige investeringsmidler for en mest mulig effektiv trafikkavvikling og der alle transportformer likestilles.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at byvekstavtalene og nullvekstmålet har vært viktige virkemidler for å redusere utslipp og trafikk i byområdene.

Disse medlemmer ønsker å videreføre byvekstavtalene. Disse medlemmer påpeker at byvekstavtalene har ført til reduserte utslipp, mindre lokal forurensing og bedret fremkommelighet mange steder. Disse medlemmer påpeker at det er viktig med et godt samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner fremover, slik at det kan legges til rette for gode lokale løsninger for alle trafikanter og passasjerer.

Disse medlemmer viser til at store deler av den norske personbilparken har blitt elektrifisert, og at nybilsalget er tilnærmet 100 pst. elektrisk. Utslippene fra bilparken er dermed et stadig mindre problem.

Disse medlemmer påpeker at nullvekstmålet ble utformet mens store deler av bilparken fortsatt var fossil.

Disse medlemmer viser til blant annet Statens vegvesens byutredninger for byer med byvekstavtaler og trafikktellinger fra disse byområdene. Her viser tellingene en stadig økende andel biler med nullutslippsteknologi.

Bilparken har dermed mindre og mindre utslipp per bil, og nullutslippskjøretøy har hverken utslipp av CO₂ eller NO_X.

Disse medlemmer mener det vil være fornuftig å evaluere nullvekstmålet og de ulike indikatorene. Disse medlemmer mener at resultatene, og ikke målet i seg selv, er det viktigste. Disse medlemmer mener en evaluering bør inneholde vurderinger av om det i stedet for mål basert på antall personbilpasseringer, kan være mål basert på andre indikatorer, som faktiske utslippstall fra trafikken (CO₂ og NO_X), tidsforsinkelser i rushtid, luftkvalitet og støy.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av å ta i bruk ny teknologi og nye løsninger. På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere nullvekstmålet og komme tilbake til Stortinget med resultatene på egnet måte, senest i løpet av våren 2027.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil videreføre byvekstavtalene med prioritering av økt lokal handlefrihet og geografisk utjevning som øker gange, sykling og kollektivbruk, og som reduserer bilkøer.

Dette medlem mener allikevel det er på høy tid å gjennomgå byvekstavtalene med tanke på den høye statlige pengebruken sammen med sterke statlige føringer for hvordan midlene skal brukes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte en gjennomgang av byvekstavtalene med mål om å redusere den statlige pengebruken og gi økt lokal handlefrihet i avtalene.»