Representantforslag om det neste oljeeventyret på norsk sokkel

I sine siste analyser peker Det internasjonale energibyrået IEA på økt etterspørsel etter olje og gass frem mot 2050. I et slikt scenario må Norge som et stabilt og demokratisk land ta en ledende rolle som en sikker og pålitelig leverandør av olje og gass, særlig til Europa, men samtidig utvikle en fleksibilitet slik at petroleum også kan leveres til andre lønnsomme markeder.

Sokkeldirektoratets tre mulighetsbilder viser alle en forventet nedgang i produksjonen på norsk sokkel med et kraftig fall fra rundt 2035. Samtidig er det fortsatt store ressurser igjen på norsk sokkel. Trolig er omtrent like i overkant av halvparten av ressursene tatt opp. Det er imidlertid et paradoks at samtidig som det forventes nedgang i produksjonen på sokkelen, så er flere områder med store ressurser i dag stengt for oljeselskapene. Eksempler på slike felter er Nordland VI, Nordland VII, Troms II samt Mørebanken og Barentshavet nord.

I tiden fremover forventes få større utbygginger med unntak av Wisting i Barentshavet, hvor Equinor kan fatte en positiv investeringsbeslutning i 2027. Utover dette forventes i hovedsak en rekke subsea tie backs. Det betyr færre store prosjekter for verftene, noe som allerede har ført til flere nedbemanninger hos både oljeselskapene og verftsindustrien. Det er utenkelig at andre næringer, som havvind og karbonfangst og -lagring (CCS), kan erstatte mer enn en beskjeden brøkdel av etterspørselen fra oljeselskapene.

Sokkeldirektoratet viser i sin rapport Sokkelåret 2025 til at:

«Alle de tre mulighetsbildene viser nedgang i produksjonen i årene framover. Dersom fallet skal bremses, må det letes nær infrastruktur og i mindre kjente områder samt investeres mer i felt, funn og infrastruktur. Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten.»

Forslagsstillerne understreker betydningen av å lete mer for å motvirke fallet i produksjonen på sokkelen. Selv om produksjonen er prisgitt at det er ressurser igjen på sokkelen, er et produksjonsfall likevel også politisk bestemt. En restriktiv tilnærming fra myndighetens side til å åpne nye områder for oljeselskaper vil hemme fremtidig aktivitet og verdiskaping.

For funn etter 2000 er ledetiden nede i rundt syv år. Forslagsstillerne mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å vente på petroleumsmeldingen som Stortinget har vedtatt at regjeringen skal presentere våren 2027.

Ressurssituasjonen på sokkelen

Sokkeldirektoratet anslår at omtrent 60 prosent av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. Imidlertid er mangelen på eksisterende infrastruktur utfordrende og en er avhengig av større funn for lønnsomhet. Ved større funn som vurderes lønnsomme å bygge ut, er det nærliggende med større industriprosjekter som kan gi mye aktivitet i verftene langs kysten.

Med utviklingen av ny teknologi har oljeselskapene muliggjort utvinning av stadig mer komplekse og geologisk utfordrende funn av olje og gass. Ressurser som tidligere ikke var mulig å utvinne på sokkelen, utvinnes nå på en effektiv og lønnsom måte. I tillegg har nye utvinningsteknikker tilrettelagt for at det vekkes liv i eldre og stengte felt.

Forslagsstillerne peker også på at det fortsatt er betydelig med ressurser i nærheten av eksisterende infrastruktur og at funn som det har tatt lang tid å modne, igjen kan bli aktuelle for en fremtidig utbygging, slik som Linnorm og Peon, som begge er funn med betydelige ressurser.

Sokkeldirektoratet viser til at selv om ressurspotensialet totalt er noe større i åpnede områder, er oppsiden størst i den uåpnede delen av Barentshavet (Barentshavet nord). Samtidig viser forslagsstillerne til at dagens eksportløsning for Barentshavet, selv med et ferdigstilt Melkøya-prosjekt, ikke vil være tilstrekkelig for å håndtere eksisterende funn i Barentshavet ved ferdig utbygging. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge for ny gassinfrastruktur enten i form av økt LNG-produksjonskapasitet eller en rørforbindelse fra Barentshavet, koblet til eksisterende gassrørinfrastruktur lenger sør.

Videre peker forslagsstillerne på at det aldri har vært færre oljeselskaper på sokkelen siden starten av oljeeventyret. Ifølge Sokkeldirektoratet var det i 2025 kun 24 selskaper igjen på norsk sokkel. Det er bekymringsfullt siden det er en selvstendig verdi i å ha et mangfold av aktører på sokkelen som kan bidra med ulike tilnærminger og nye ideer, både i leting og for å holde oppe produksjonen på sokkelen. I den sammenheng er det særlig relevant å peke på at ingen hadde forventet funnet av Johan Sverdrup, et funn som revitaliserte oljebransjen.

I tillegg hefter det usikkerhet knyttet til hvorvidt EØS-avtalen vil være gjeldende for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel som en følge av EFTAs nylige dom. Det kan medføre store konsekvenser som må klargjøres.

Et sårbart globalt energimarked og behovet for tilstedeværelse i nord

Forslagsstillerne viser til at tilgang på petroleum er avgjørende for både energisikkerhet, industribygging og fortsatt velstandsutvikling. Dagens globale energimarked er sårbart, noe som har blitt særlig aktualisert i forbindelse med Europas sårbare forsyning av olje og gass fra leverandører i Midtøsten som en følge av situasjonen ved Hormuzstredet.

Dette må ses i sammenheng med EUs ambisjon om russisk gassuavhengighet fra høsten 2027 og et mulig forbud mot russisk olje – begge som en konsekvens av Russlands angrepskrig mot Ukraina. EU må dermed erstatte importen av russisk petroleum med import fra andre leverandører.

Forslagsstillerne mener videre det er dobbeltmoralsk av EU å opprettholde et moratorium og en Arktisstrategi mot petroleumsaktivitet i Arktis, som også omfatter Barentshavet, når EU samtidig skal øke importen fra stater som scorer dårlig på verdier som demokrati, politisk stabilitet og frihet. Samt at alternativet er økt import av gass med tilhørende større miljø- og klimakonsekvenser.

Samtidig peker forslagsstillerne på at det er ønskelig med petroleumsvirksomhet lenger nord i Barentshavet med tanke på tilstedeværelse, beredskap, sivil infrastruktur samt suverenitetshevdelse. Dette forsterkes av at det er 1 000 kilometer mellom Kirkenes og Longyearbyen, og av at NATO styrker sin tilstedeværelse i nordområdene betydelig for å møte et endret trusselbilde.

Forslagsstillerne viser også til Offshore Norge sin rapport Europas energikvadrilemma – Energisikkerhet i en ny tid, hvor det fremgår at nær halvparten av EUs olje- og gassimport i dag kommer fra autoritære regimer. Forslagsstillerne mener at Norge, med sine olje- og gassressurser, vil spille en viktig rolle i å begrense denne sårbarheten fremover. Dersom man tar til orde for å begrense olje og gasseksporten fra Norge, har man ikke tatt innover seg dagens nye sikkerhetspolitiske virkelighet.

Norge kan potensielt dekke en enda større andel av EUs gassbehov, og analytikere peker på at 66 til 86 prosent av gassbehovet kan dekkes med gass fra Norge. Selv om EU skulle nå sine klimamål, vil EU-landene fortsatt bruke mer olje og gass enn det Norge klarer å levere. At mange EU-land tviler på om disse målene blir nådd, bekreftes av at flere av dem har tegnet avtaler med Qatar om levering av gass til inn på 2050-tallet. I tillegg har Storbritannia politisk besluttet å i praksis avvikle egen petroleumsvirksomhet på britisk sokkel. Dette har bidratt til at Norge står for 30 prosent av Storbritannias gassbehov.

Behov for en ny oljeaktivitetspakke

Forslagsstillerne er bekymret for økt arbeidsledighet etter flere nedbemanninger i verftsindustrien og i en rekke oljeselskaper. Norge så under oljenedturen i 2014 en høy arbeidsledighet blant olje-, verfts- og leverandørindustriansatte. Spesielt gikk oljenedturen ut over Kyst-Norge og arbeidsplasser på Vestlandet. Forslagsstillerne peker på at Norge kan miste verdifull kompetanse som er bygget opp over flere år, og at dersom det senere gjøres store funn, så har de store verftene avviklet det som i dag er kjernevirksomheten sin, slik at nye plattformer i hovedsak må bygges i Asia.

Forslagsstillerne ønsker å legge til rette for flere større utbygginger på sokkelen og at oljeselskapene skal få gode rammevilkår for å utvikle flere funn og lete mer, noe som også vil gi mer aktivitet for verftsindustrien. Virkningene av oljeaktivitetspakken var svært positive for staten, og sikret høy aktivitet på sokkelen og et høyt antall planer for utbygging og drift. Disse utbyggingene vil også være svært lønnsomme for staten.

Derfor mener forslagsstillerne at regjeringen må foreslå en ny aktivitetspakke for oljenæringen som gir grunnlag for flere investeringer i nær fremtid og som motiverer industrien til å ta mer risiko også i områder der infrastrukturen i dag ikke er like mye utbygget.

En ny aktivitetspakke for oljenæringen vil sikre og trygge arbeidsplasser på norsk sokkel ved nye oppdrag og investeringer. Skattejusteringer for operatørselskapene og andre kan gjøre at flere prosjekter som i dag vurderes som ulønnsomme, kan igangsettes og at selskapene dermed gis større insentiver for å vurdere utbygginger i områder der det i dag er lite eller ingen infrastruktur.

Statisk sentralbyrå vurderte effektene av full investeringsstans på sokkelen. I modellen kommer det tydelig frem at en svekket oljenæring vil gi et markant fall i norsk produktivitet og kronekurs.

Endelig vil en avvikling av CO₂-avgiften for petroleumsvirksomhet i tilknytning til sokkelen bidra til å øke lønnsomheten for fremtidige utbygginger og videre forlenge levetiden på eksisterende felt. Særlig viser forslagsstillerne til at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 viser til CO₂-avgiftens tvilsomme klimaeffekt, når denne sektoren i tillegg omfattes av kvoteplikt.

En mer effektiv måte å få tilgang på nytt areal for oljeselskapene

Under Støre-regjeringen har det vært en betydelig usikkerhet knyttet til arealer for petroleumsvirksomhet, og det er bekymringer i næringslivet knyttet til statsbudsjettsforhandlingene. Særlig vakte det oppsikt da TFO-arealet i Barentshavet ble begrenset gjennom tilbaketrekking av oljeblokker, 26. konsesjonsrunde ble stanset, utvinning av havbunnsmineraler stanset, CO₂-avgiften økt samt at det ble tilbudt en reduksjon av TFO-arealet så sent som ved forhandlingene om årets statsbudsjett.

Det er derfor nødvendig å understreke behovet for stabile og forutsigbare rammevilkår for oljeselskapene. En er helt avhengig av langsiktige investeringer som utnytter ny teknologi og innoverer slik at en kan utnytte mest mulig av de gjenværende ressursene på norsk sokkel på en lønnsom måte.

For å øke tilgangen på nytt leteareal og tempoet i leteaktiviteten vil det være hensiktsmessig å ta inn alt tilgjengelig areal i TFO-runden samt besørge en «fast track»-modell for oljeselskapene. Sistnevnte kan skje i form av en «åpen dør-politikk», hvor oljeselskaper som ønsker tilgang på nye områder, kan be om det uten en omfattende byråkratisk ordning slik som en TFO-runde eller en konsesjonsrunde. Tilgangen på nye områder tiltrekker seg også flere selskaper og kan bidra til å opprettholde konkurranse og innovasjon på sokkelen.

Videre mener forslagsstillerne at det er nødvendig å redusere leterisikoen særlig knyttet til Barentshavet nord. Forslagsstillerne viser til at i perioden 2007–2009 samlet daværende Oljedirektoratet inn totalt 14 303 km² 2D-seismikk i Nordland VII og Troms II. Det ga selskapene muligheten til å kjøpe seismiske data av myndighetene.

Nye leteområder er avgjørende

De siste 20 årene har én krone brukt på leting gitt tre kroner tilbake. Dersom letevirksomhet på norsk sokkel er i nærheten av en lignende lønnsomhet, vil det være en god investering å lete på norsk sokkel i fremtiden. Det er derfor nødvendig å gjennomgå områdene som i dag er stengt for oljeselskaper, med siktemål om å åpne opp for utvinning av nye ressurser som kan bidra til å holde produksjonen på sokkelen så høy som mulig så lenge det er etterspørsel. Konsekvensutredninger bør også igangsettes.

Byråkrati og strenge krav

Forslagsstillerne mener det er nødvendig å gjennomgå prosessene fra tildeling av lisens til igangsetting av produksjon på sokkelen. Det må gjøres med siktemål om å redusere saksbehandlingstid, redusere krav, unngå fordyrende og tidkrevende byråkratiske prosesser og sikre raskere igangsetting av ny aktivitet på sokkelen. I tillegg bør rapporteringsplikter gjennomgås med mål om å redusere byrden.

Videre må det sikres at underliggende etater ikke setter strengere begrensninger for oljenæringen enn hva Energidepartementet og Stortinget har besluttet.

Videre bør strenge restriksjoner som vanskeliggjør tilstrekkelig datainnsamling i reservoarer, lettes for å sikre bedre utnyttelse av ressursene på sokkelen. Dette gjelder også restriksjonene for fakling.

26. konsesjonsrunde

Forslagsstillerne viser til at 26. konsesjonsrunde ikke ble gjennomført og mener det er hensiktsmessig at den utlyses senest innen utløpet av 2026, og at man gjenopptar praksisen med regelmessige konsesjonsutlysninger.

Samtidig vil det, for å gi tilgang til nye letearealer, være naturlig å inkludere tidligere åpnede områder som eksempelvis deler av Nordland VI, Møreblokkene og Skagerak i 26. konsesjonsrunde.

De ovennevnte områdene har vært igjennom en åpningsprosess med konsekvensutredning etter petroleumsloven, slik at Stortinget kan vedta en gjenåpning uten videre prosess.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2026 med forslag om å fjerne CO₂-avgiften for petroleumsvirksomheten

• Stortinget ber regjeringen snarest, og senest innen utløpet av 2026, utlyse 26. konsesjonsrunde og gjenoppta praksisen med regelmessige konsesjonsutlysninger.

• Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede områdene i Nordland VI og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.

• Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede Møreblokkene og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.

• Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede områdene i Skagerak og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.

• Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning samt innta alt tilgjengelig areal i TFO-rundene.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2026 med forslag om å øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel – særlig i områder som i dag ikke er åpne for oljeselskaper.

• Stortinget ber regjeringen igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området.

• Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av leterefusjonsordningen eller en lignende modell som et supplement til kontantstrømmodellen, og utrede andre skatteordninger og vilkår som kan bidra til en økning i letevirksomheten og antallet selskaper på sokkelen. Regjeringen bes også gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger.

• Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt leting og økt gasseksport fra området.

• Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa.

• Stortinget ber regjeringen sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet.

• Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Troms II, Nordland VII, og de ikke-konsekvensutredede delene av Nordland VI, Mørebanken og Barentshavet Nord for åpning av olje- og gassproduksjon.

• Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt.

• Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro, da dette kan redusere leterisiko og bidra til økt letevirksomhet.

• Stortinget ber regjeringen ved Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre og skape større verdier for Norge ved annet eierskap.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status og vurdering av konsekvensene av EFTAs dom i sak E-6/25, om EØS-avtalen gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel.

• Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre bedre utnyttelse av eksisterende lisenser samt fremme forslag som leder til kortere tid fra letelisens til utbygging, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med framlegging av petroleumsmeldingen.

• Stortinget ber regjeringen forhandle med EU for å sikre at petroleumsvirksomhet på norsk sokkel ikke omfattes av EØS-avtalen.

• Stortinget ber regjeringen legge frem en ny oljeaktivitetspakke for å motvirke fall i produksjonen og legge til rette for flere utbygginger av funn på norsk sokkel.

• Stortinget ber regjeringen åpne for tilstedeværelse av norsk oljeindustri i Barentshavet nord i et sikkerhetsmessig og beredskapsmessig perspektiv.

• Stortinget ber regjeringen legge frem forslag slik at oljeselskaper som ønsker tilgang på nye områder, kan be om det direkte uten en egen tildelings- eller konsesjonsrunde.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå og sikre at underliggende etater ikke setter strengere regler for oljenæringen enn hva departementet og Stortinget har besluttet.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk som vanskeliggjør datainnsamling fra reservoarer, og vurdere å lette restriksjoner.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosesser, krav og rapporteringsplikter med siktemål om å redusere byråkrati, tids- og kostnadskrevende rapporteringsplikter samt kostnader ved utbygging av infrastruktur.

• Stortinget ber regjeringen foreta en snarlig revidering av alle forvaltningsplanene for de norske havområdene med siktemål om å redusere begrensninger som hindrer uttak av petroleumsressurser.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå øvrige områder som i dag er stengt for oljeselskaper, med siktemål om å tilrettelegge for økt produksjon på sokkelen.»

Forslag nr. 1 er avvist etter Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav e.

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 24. mars 2026 til Energidepartementet ved statsråd Terje Aasland bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 14. april 2026.

Komiteen inviterte til skriftlig høring i saken og mottok fire høringsinnspill innen høringsfristen.

Sakens dokumenter, inkludert høringsinnspill, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Hagenborg, lederen Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide og Solveig Vik, fra Fremskrittspartiet, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets, Morten Stordalen og Tor Mikkel Wara, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen og Aleksander Stokkebø, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Senterpartiet, Ole Herman Sveian, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Frøya Skjold Sjursæther, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Representantforslag 175 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel. Forslagene går ut på tiltak knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, herunder ressursgrunnlag, leteaktivitet, arealtilgang og rammevilkår. Det vises til forventet produksjonsutvikling, gjenværende ressurser og betydningen av konsesjonssystemet og reguleringer for aktivitetsnivået. Norges rolle som leverandør av olje og gass til det europeiske energimarkedet er gjennomgående bakgrunn for forslagene.

Komiteen viser til at under behandlingen er det kommet inn fire høringsinnspill innen høringsfristen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, påpeker at petroleumsvirksomheten fortsatt utgjør en vesentlig del av norsk økonomi, både når det gjelder statlige inntekter, sysselsetting og eksport, og at utviklingen i produksjonen på sokkelen har betydning for flere deler av norsk næringsliv.

Flertallet viser videre til at Stortinget har bedt regjeringen om å legge frem en petroleumsmelding for Stortinget snarest mulig og senest innen vårsesjonen 2027.

Flertallet, viser til at en helhetlig, langsiktig og kunnskapsbasert tilnærming til petroleumspolitikken siden 60-tallet har tjent Norge godt. Videre viser flertallet til at økt leting, utbygging og produksjon av olje og gass på kontinentalsokkelen er viktig for arbeidsplasser, industribygging og verdiskaping over hele landet, og til havs. Flertallet understreker at en forutsetning for dette er forutsigbare og langsiktige rammevilkår for petroleumsaktiviteten. Langsiktige og stabile rammevilkår reduserer risiko for investeringer og sikrer også teknologiutvikling. Dette har vært et av norsk sokkels konkurransefortrinn, og det burde det etter flertallets syn fortsette å være. Uten stabilitet i rammebetingelsene kan produksjonsnedgangen bli bratt. Det vil få uønskede konsekvenser for arbeidsplasser, statlige inntekter og Europas energisikkerhet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at det olje og gassnæringen ber om, er en helhetlig og langsiktig tilnærming til petroleumspolitikken. Av den grunn står dette flertallet ved vedtak nr. 451 (2025–2026) om at

«Stortinget ber regjeringen legge frem en petroleumsmelding for Stortinget snarest mulig og senest innen vårsesjonen 2027.»

Jf. Innst. 99 S (2025–2026), jf. Dokument 8:25 S (2025–2026), fremmet og bifalt av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. Disse medlemmer mener derfor det er naturlig at diskusjoner knyttet til rammevilkårene for petroleumssektoren behandles i forbindelse med en ny petroleumsmelding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Det internasjonale energibyrået (IEA) i sine siste analyser peker på økt etterspørsel etter olje og gass frem mot 2050. I et slikt scenario mener disse medlemmer at Norge som et stabilt og demokratisk land må ta en ledende rolle som en sikker og pålitelig leverandør av olje og gass, særlig til Europa, og samtidig utvikle en fleksibilitet slik at petroleum også kan leveres til andre lønnsomme markeder.

Disse medlemmer viser videre til analyser fra Statistisk sentralbyrå som indikerer at en kraftig reduksjon i petroleumsinvesteringene vil kunne gi betydelige negative utslag i norsk økonomi, herunder lavere produktivitet og en svakere kronekurs.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser til at Norge gjennom Parisavtalen har forpliktet seg til å bidra til å begrense global oppvarming til 1,5 grader, noe som forutsetter en rask reduksjon i global produksjon og forbrenning av fossile energikilder.

Disse medlemmer peker videre på at EUs samlede gassforbruk har falt med omtrent 20 pst. siden 2021. Som følge av EUs vedtatte mål om 90 pst. reduserte klimagassutslipp innen 2040 er det sannsynlig at gassetterspørselen kan falle videre med opp mot 70 pst. innen 2040. Det er vesentlig mer enn det forventede fallet i norsk gassproduksjon på 45 pst. (Menon Economics, 19. august 2025).

Disse medlemmer viser videre til at EU i 2021 gikk inn for et internasjonalt forbud mot olje- og gassleting i Arktis. Barentshavet rommer dessuten flere særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), som har stor betydning for naturmangfold og økosystemer.

Disse medlemmer viser også til rapporten «Barentshavet i spill. Sikkerhetspolitisk risiko for olje- og gassvirksomhet i Arktis» (Norsk klimastiftelse, 24. februar 2026) som peker på økt risiko for økonomi og beredskap i forbindelse med olje- og gassutvinning i Barentshavet, både for selskaper og for samfunnet i stort.

Videre vil disse medlemmer peke på at anslaget for gjenværende petroleumsressurser på norsk sokkel er svært usikkert. Sokkeldirektoratets ressursanslag er betydelig redusert de senere år, spesielt i Barentshavet nord. I 2018 estimerte Sokkeldirektoratet at det var 1 370 mill. Sm³ o.e. i dette området, mens Sokkeldirektoratets ressursrapport fra 2024 anslår potensialet til 1 125 mill. Sm³ o.e.

Ressursgrunnlag og letesituasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, påpeker at Norge over lang tid har vært en stabil leverandør av olje og gass, og det er forventet at produksjonen vil falle i årene som kommer, selv om det fortsatt finnes betydelige gjenværende petroleumsressurser på norsk sokkel. Ifølge Sokkeldirektoratet er om lag halvparten av de samlede ressursene produsert. Flertallet påpeker at hurtigheten på produksjonsfallet på sokkelen henger sammen med nivået på leteaktivitet, modning av funn og videreutvikling av eksisterende felt, men at det uansett er forventet en stor nedgang i produksjon frem mot 2050.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Sokkeldirektoratets tre mulighetsbilder, som alle viser en forventet nedgang i produksjonen på norsk sokkel med et kraftig fall fra rundt 2035. Samtidig vil disse medlemmer fremheve at det fortsatt er store ressurser igjen på norsk sokkel. Disse medlemmer viser til at det frem til nå er produsert noe over en antatt halvpart av de samlede petroleumsressursene på norsk sokkel (Norsk Petroleum, 2025). Samtidig antok det daværende Oljedirektoratet at man var halvveis også på 1990-tallet (SSB analyse 2019/31: Petroleumsnæringenes økonomiske utvikling og framtidsutsikter) og ny teknologi har gjort det mulig å avdekke og utvinne nye ressurser.

Disse medlemmer vil videre fremheve at oljeselskapenes utvikling av ny teknologi har muliggjort utvinning av stadig mer komplekse og geologisk utfordrende funn av olje og gass. Ressurser som tidligere ikke var mulig å utvinne på sokkelen, utvinnes nå på en effektiv og lønnsom måte. I tillegg har nye utvinningsteknikker tilrettelagt for at det vekkes liv i eldre og stengte felt.

I senere år har det i større grad vært fokus på utbygging nær eksisterende infrastruktur. Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er betydelig med ressurser i nærheten av eksisterende infrastruktur og at funn som har tatt lang tid å modne, igjen kan bli aktuelle for en fremtidig utbygging, slik som Linnorm og Peon.

Videre vil disse medlemmer peke på at det aldri har vært færre oljeselskaper på sokkelen siden starten av oljeeventyret. Ifølge Sokkeldirektoratet var det i 2025 kun 24 selskaper igjen på norsk sokkel. Disse medlemmer mener dette er bekymringsfull utvikling, og at det er en selvstendig verdi i å ha et mangfold av aktører på sokkelen som kan bidra med ulike tilnærminger og nye ideer, både hva gjelder leting og for å holde oppe produksjonen. I den sammenheng er det særlig relevant å peke på at ingen hadde forventet funnet av Johan Sverdrup, et funn som revitaliserte oljebransjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det imidlertid paradoksalt at det forventes nedgang i produksjonen på sokkelen, samtidig som flere områder med store påviste ressurser i dag holdes stengt for oljeselskapene. Eksempler på slike felter er Nordland VI, Nordland VII, Troms II samt Mørebanken og Barentshavet nord.

Sokkeldirektoratet viser i sin rapport Sokkelåret 2025 til at:

«Alle de tre mulighetsbildene viser nedgang i produksjonen i årene framover. Dersom fallet skal bremses, må det letes nær infrastruktur og i mindre kjente områder samt investeres mer i felt, funn og infrastruktur. Manglende investeringer vil føre til rask nedbygging av petroleumsvirksomheten.»

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å lete mer for å motvirke fallet i produksjonen på sokkelen. Selv om produksjonen er prisgitt at det er ressurser igjen på sokkelen, vil disse medlemmer allikevel hevde at et produksjonsfall også er politisk bestemt. En restriktiv tilnærming fra myndighetens side til å åpne nye områder for oljeselskaper vil slik disse medlemmer ser det, hemme fremtidig aktivitet og verdiskaping. Med dagens ustabile og sårbare energimarked er dagens restriktive områdepolitikk en gavepakke til udemokratiske regimer.

Disse medlemmer mener at det haster med nye tiltak for at det er mulig å holde produksjonen så høy som mulig, og at det ikke er hensiktsmessig å vente på petroleumsmeldingen som Stortinget har vedtatt at regjeringen skal presentere våren 2027 (Innst. 99 S (2025–2026)).

Sokkeldirektoratet anslår at omtrent 60 pst. av de uoppdagede ressursene ligger i Barentshavet. Disse medlemmer vil trekke frem at manglende eksisterende infrastruktur er en betydelig utfordring, og at lønnsomhet forutsetter større funn. Ved funn som vurderes som utbyggbare, vil det være nærliggende å utvikle større industriprosjekter. Disse medlemmer mener dette kan gi betydelig aktivitet ved verftene langs kysten.

Disse medlemmer viser til at Sokkeldirektoratet peker på at selv om det samlede ressurspotensialet er noe større i allerede åpnede områder, er oppsiden størst i den uåpnede delen av Barentshavet (Barentshavet nord).

Disse medlemmer merker seg samtidig at dagens eksportløsning for Barentshavet, selv med et ferdigstilt Melkøya-prosjekt, ikke vil være tilstrekkelig til å håndtere eksisterende funn ved full utbygging. Etter disse medlemmers syn er det derfor nødvendig å legge til rette for ny gassinfrastruktur, enten i form av økt LNG-kapasitet eller en rørforbindelse fra Barentshavet, koblet til eksisterende gassinfrastruktur lenger sør.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette innsamling av seismiske data for Barentshavet nord, til petroleumsselskaper, med formål om å redusere risiko og øke aktiviteten i området.»

Arealtilgang og konsesjonssystem

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at tilgangen på leteareal er regulert gjennom nummerte konsesjonsrunder og konsesjonsrunder gjennom TFO-ordningen. Konsesjonsrunder kan bare gjennomføres i åpnet og tilgjengelig areal. Flertallet merker seg at enkelte områder på sokkelen i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, og at dette har betydning for det samlede lete- og aktivitetsnivået. Konsesjonssystemet er samtidig utformet med sikte på en trinnvis og kunnskapsbasert forvaltning av ressursene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen forholder seg til de arealmessige rammer Stortinget til enhver tid setter for framtidige konsesjonsrunder, det være seg gjennom en forvaltningsplan eller andre prosesser. Områder som ikke er åpnet, eller som Stortinget har besluttet nå ikke skal kunne utlyses, kan derfor ikke inkluderes i en konsesjonsrunde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det under regjeringen Støre har vært betydelig usikkerhet knyttet til arealer for petroleumsvirksomhet. Etter disse medlemmers vurdering har denne usikkerheten blitt forsterket gjennom urovekkende signaler, manglende forutsigbarhet og forslag fremmet i tilknytning til statsbudsjettsforhandlingene, noe som har bidratt til økt uro i næringslivet.

Særlig vakte det oppsikt da TFO-arealet i Barentshavet ble begrenset gjennom tilbaketrekking av oljeblokker (Nettavisen, 2022), 26. konsesjonsrunde ble stanset i flere budsjettforlik, og utvinning av havbunnsmineraler stanset under budsjettforliket i både 2024 og 2026.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å understreke behovet for stabile og forutsigbare rammevilkår for oljeselskapene. En er helt avhengig av langsiktige investeringer som utnytter ny teknologi og innoverer slik at en kan utnytte mest mulig av de gjenværende ressursene på norsk sokkel på en lønnsom måte.

Disse medlemmer viser til at daværende Oljedirektoratet i perioden 2007–2009 samlet inn totalt 14 303 km² 2D-seismikk i Nordland VII og Troms II. Det ga selskapene muligheten til å kjøpe seismiske data av myndighetene. Disse medlemmer mener dette illustrerer hvordan myndighetene kan ta en rolle i innhenting og tilgjengeliggjøring av geologiske data som kan bidra til å modne nye leteområder, redusere usikkerhet og legge til rette for økt aktivitet på sokkelen.

De siste 20 årene har én krone brukt på leting gitt tre kroner tilbake (Sokkeldirektoratets ressursrapport 2024). Disse medlemmer mener at dersom dagens letevirksomhet på norsk sokkel er i nærheten av en lignende lønnsomhet, vil det være en god investering å lete på norsk sokkel, også i fremtiden.

Disse medlemmer viser videre til at 26. konsesjonsrunde heller ikke i 2026 er planlagt gjennomført og mener det er hensiktsmessig at den utlyses senest innen utløpet av 2026, og at man gjenopptar praksisen med regelmessige konsesjonsutlysninger. Disse medlemmer finner det kritikkverdig at regjeringen Støre i praksis har latt de nummererte konsesjonsrundene falle bort, noe som etter disse medlemmers vurdering svekker forutsigbarheten i norsk letepolitikk.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest innen utløpet av 2026, utlyse 26. konsesjonsrunde og gjenoppta praksisen med regelmessige konsesjonsutlysninger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til vedtatt økning i CO₂-avgiften, jf. Innst. 520 S (2024–2025), samt at det så sent som i forhandlingene om statsbudsjettet for inneværende år ble lagt frem forslag om ytterligere reduksjon i TFO-arealet.

For å øke tilgangen på nytt leteareal og tempoet i leteaktiviteten mener disse medlemmer det vil kunne være hensiktsmessig å ta alt tilgjengelig areal inn i TFO-runden samt besørge en «fast track»-modell for oljeselskapene. Sistnevnte kan organiseres i form av en «åpen dør-politikk», hvor oljeselskaper som ønsker tilgang på nye områder, kan be om det uten en omfattende byråkratisk ordning slik som en TFO-runde eller en konsesjonsrunde. Disse medlemmer legger videre til grunn at tilgangen på nye områder også vil kunne tiltrekke seg flere selskaper og bidra til å opprettholde konkurranse og innovasjon på sokkelen.

Videre mener disse medlemmer at det er nødvendig å redusere leterisikoen særlig knyttet til Barentshavet nord.

Disse medlemmer er klare på at det er nødvendig å gjennomgå områdene som i dag er stengt for oljeselskapene, med siktemål om å åpne opp for utvinning av nye ressurser som kan bidra til å holde produksjonen på sokkelen så høy som mulig så lenge det er etterspørsel. Konsekvensutredninger bør også igangsettes snarest, etter disse medlemmers vurdering.

Disse medlemmer mener at det, for å sikre tilgang til nye letearealer og opprettholde aktivitetsnivået på sokkelen, vil være hensiktsmessig å inkludere tidligere åpnede områder, herunder deler av Nordland VI, Møreområdene og Skagerrak, i en ny konsesjonsrunde.

Disse medlemmer viser til at de nevnte områdene tidligere har vært gjenstand for åpningsprosess med tilhørende konsekvensutredning i henhold til petroleumsloven. Etter disse medlemmers vurdering tilsier dette at det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til at Stortinget kan fatte beslutning om gjenåpning uten videre prosess.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede områdene i Nordland VI og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.»

«Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede Møreblokkene og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.»

«Stortinget ber regjeringen åpne de tidligere åpnede områdene i Skagerak og inkludere disse i 26. konsesjonsrunde.»

«Stortinget ber regjeringen utvide de forhåndsdefinerte områdene (TFO), gjeninnsette blokkene som ble ekskludert i budsjettforhandlinger de siste årene, og åpne flere blokker for leting og utvinning samt innta alt tilgjengelig areal i TFO-rundene.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at den definerte iskantsonen er dynamisk, slik at nye områder som reelt blir tilgjengelige, kan åpnes for ny aktivitet.»

«Stortinget ber regjeringen konsekvensutrede Troms II, Nordland VII, og de ikke-konsekvensutredede delene av Nordland VI, Mørebanken og Barentshavet Nord for åpning av olje- og gassproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag slik at oljeselskaper som ønsker tilgang på nye områder, kan be om det direkte uten en egen tildelings- eller konsesjonsrunde.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at jevn tilgang på areal og rammevilkår som står seg over tid, vil være avgjørende for å realisere potensialet på norsk sokkel. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen i årene som kommer bør gjennomføre offensive TFO-runder og jevnlige nummererte konsesjonsrunder.

Komiteens medlemmer fra Høyre forventer at arealpolitikken vil bli en sentral del av petroleumsmeldingen som Høyre foreslo og fikk gjennomslag for gjennom Dokument 8:25 S (2025–2026) Representantforslag om en ny petroleumsmelding. Disse medlemmer vil samtidig allerede nå påpeke ønsket om konsekvensutredning av Nordland VI, Nordland VII og Troms II, hvor man særlig utreder ivaretakelse av biologisk mangfold og sårbare økosystemer, og som regjeringen bør berede grunnen for i kjølvannet av petroleumsmeldingen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende petroleumsmeldingen berede grunnen for en konsekvensutredning av Nordland VI, med sikte på gjenåpning.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den kommende petroleumsmeldingen berede grunnen for en konsekvensutredning av Nordland VII og Troms II, hvor man særlig utreder ivaretakelse av biologisk mangfold og sårbare økosystemer.»

Rammevilkår, regulering og statens rolle

Komiteen viser til at petroleumsvirksomheten er kapitalintensiv og preget av lange tidshorisonter fra leting til produksjon. Skatte- og avgiftssystemet, reguleringer og saksbehandling inngår som sentrale rammevilkår for næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, påpeker at endringer i disse rammevilkårene kan ha direkte betydning for investeringsbeslutninger og aktivitetsnivå på sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at endringene forslagsstillerne ønsker, derfor vil ha store konsekvenser for hvordan staten skal opptre i møte med selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er nødvendig å legge til rette for et stabilt og tilstrekkelig høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Langsiktige og forutsigbare rammevilkår for petroleumsnæringen er en forutsetning for å utvikle eksisterende funn og stimulere til økt leteaktivitet. Disse medlemmer legger til grunn at dette også vil bidra til nye oppdrag og videre verdiskaping i leverandør- og verftsindustrien. Erfaringene fra aktivitetspakken under pandemien viser etter disse medlemmers syn at målrettede tiltak kan utløse betydelige investeringer, opprettholde aktivitetsnivået og bidra til lønnsomme utbygginger med høy statlig avkastning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor at regjeringen bør vurdere å fremme en ny aktivitetspakke for petroleumsnæringen, med sikte på å utløse investeringer i nær fremtid. I den forbindelse er disse medlemmer av den oppfattelse at styrkede insentiver til leting og utbygging, også i områder med mindre utviklet infrastruktur, vil være hensiktsmessig å inkludere. Skattejusteringer kan etter disse medlemmers vurdering bidra til å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, og dermed opprettholde både aktivitet og kompetanse i næringen. Særlig er disse medlemmer bekymret for utbyggingen av Wisting, hvor investeringsbeslutningen har blitt utsatt til 2027. Samt at det er store gassfunn, som eksempelvis Gro, som ikke er bygget ut, og som selv Sokkeldirektoratet påpeker at det haster å komme i gang med (Sokkeldirektoratet, 2026).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener videre det er nødvendig å gjennomgå prosessene fra tildeling av lisens til igangsetting av produksjon på sokkelen. Etter disse medlemmers vurdering er det behov for en tydelig forenkling av rammevilkårene på norsk sokkel. Dette innebærer å redusere saksbehandlingstiden, forenkle krav og begrense unødvendige og fordyrende administrative prosesser, slik at ny aktivitet kan igangsettes raskere. Disse medlemmer mener videre at rapporteringspliktene må gjennomgås med sikte på å redusere den samlede byrden for næringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i det videre understreke at underliggende etater sin praktisering av regelverket ikke skal innføre strengere begrensninger enn det som følger av vedtak fattet av Stortinget og Energidepartementet.

Atter videre mener disse medlemmer at restriksjoner som i dag begrenser tilstrekkelig datainnsamling i reservoarer, bør lettes, da dette kan bidra til lavere utvinningsgrad og mindre effektiv ressursforvaltning. Tilsvarende bør restriksjonene knyttet til fakling vurderes på nytt, med sikte på å legge til rette for mer rasjonell drift og bedre ressursutnyttelse på sokkelen.

Endelig mener disse medlemmer at en avvikling av CO₂-avgiften for petroleumsvirksomhet i tilknytning til sokkelen vil bidra til å øke lønnsomheten for fremtidige utbygginger og videre forlenge levetiden på eksisterende felt. Særlig viser disse medlemmer til at regjeringen i statsbudsjettet for 2026 fremhever CO₂-avgiftens tvilsomme klimaeffekt når denne sektoren i tillegg omfattes av kvoteplikt gjennom ETS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre bedre utnyttelse av eksisterende lisenser samt fremme forslag som leder til kortere tid fra letelisens til utbygging, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med framlegging av petroleumsmeldingen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2027 med forslag om å øke bevilgningen til Sokkeldirektoratet for mer utforskning og kartlegging av norsk sokkel – særlig i områder som i dag ikke er åpne for oljeselskaper.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en gjeninnføring av leterefusjonsordningen eller en lignende modell som et supplement til kontantstrømmodellen, og utrede andre skatteordninger og vilkår som kan bidra til en økning i letevirksomheten og antallet selskaper på sokkelen. Regjeringen bes også gjøre en kost-nytteanalyse av tidligere leterefusjonsordning opp mot dagens løsninger.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for bygging av gasskraftverk på land eller offshore for fremtidig selvforsynt kraftproduksjon for offshore-felt.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som åpner for at det kan gis lisens til enkeltselskaper i samarbeid med Petoro, da dette kan redusere leterisiko og bidra til økt letevirksomhet.»

«Stortinget ber regjeringen ved Petoro forvalte porteføljen sin aktivt ved å selge seg ut av felt som kan utvikles bedre og skape større verdier for Norge ved annet eierskap.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny oljeaktivitetspakke for å motvirke fall i produksjonen og legge til rette for flere utbygginger av funn på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og sikre at underliggende etater ikke setter strengere regler for oljenæringen enn hva departementet og Stortinget har besluttet.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk som vanskeliggjør datainnsamling fra reservoarer, og vurdere å lette restriksjoner.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosesser, krav og rapporteringsplikter med siktemål om å redusere byråkrati, tids- og kostnadskrevende rapporteringsplikter samt kostnader ved utbygging av infrastruktur.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en snarlig revidering av alle forvaltningsplanene for de norske havområdene med siktemål om å redusere begrensninger som hindrer uttak av petroleumsressurser.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå øvrige områder som i dag er stengt for oljeselskaper, med siktemål om å tilrettelegge for økt produksjon på sokkelen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at petroleumsmeldingen bør utrede aktuelle virkemidler som kan bidra til å øke letevirksomheten, aktørmangfoldet og innovasjonsgraden på sokkelen. Disse medlemmer understreker at Sokkeldirektoratet har en nøkkelrolle i å stimulere til og utløse mer aktivitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Sokkeldirektoratet bør ha en sentral plass i den kommende petroleumsmeldingen, slik Høyre foreslo og fikk gjennomslag for gjennom Representantforslag 25 S (2025–2026), og bør prioriteres allerede nå. Man bør også i forbindelse med meldingen gjennomgå regelverk knyttet til datainnsamling, bruk og deling.

I tillegg vil disse medlemmer påpeke noen flere problemstillinger som man nærmere bør kartlegge og klarlegge i forbindelse med petroleumsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Sokkeldirektoratet får mer kapasitet til å utforske og kartlegge norsk sokkel – herunder innhente seismiske data – spesielt i mindre utforskede områder, og områder som per nå ikke er åpnet for petroleumsaktivitet, blant annet større deler av Barentshavet.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med petroleumsmeldingen utrede ulike områdeløsninger og aktuelle konsept for transport av gass fra Barentshavet, og hvordan slike investeringer kan utløses, for å legge til rette for økt leting og økt gasseksport.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med petroleumsmeldingen utrede om det bør gjøres justeringer av Petoros kapasitet eller portefølje, for å bidra til aktive lisenspartnerskap og økt ressursutnyttelse på norsk sokkel.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med petroleumsmeldingen gjennomgå prosesser, krav og rapporteringsplikter, med mål om å redusere byråkrati, kostnader og tidsbruk ved utbygging av infrastruktur.»

Leverandørindustri og ringvirkninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, påpeker at petroleumsvirksomheten har omfattende ringvirkninger for leverandørindustrien og tilknyttede næringer, spesielt verfts- og tjenesteleverandører langs hele den norske kystlinjen. Aktivitetsnivået på sokkelen har betydning for sysselsetting, kompetanseutvikling og verdiskaping i flere regioner. Flertallet merker seg at nivået på nye utbygginger påvirker etterspørselen etter leveranser over tid, og dermed arbeidsplassene dette medfører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det i årene fremover forventes færre større utbygginger på norsk sokkel. Wisting-feltet i Barentshavet fremstår som et av få unntak, hvor investeringsbeslutning planlegges fattet i 2027. Utover dette forventes utbyggingsaktiviteten i hovedsak å bestå av mindre prosjekter, herunder såkalte subsea tie-backs.

Disse medlemmer viser til den senere tids nedbemanninger i verftsindustrien og i deler av petroleumsnæringen, og uttrykker bekymring for konsekvensene dette kan få for sysselsettingen. Erfaringene fra oljeprisfallet i 2014 illustrerer hvordan redusert aktivitet på sokkelen raskt kan gi økt arbeidsledighet, særlig i kystnære regioner og på Vestlandet, hvor en stor del av leverandørindustrien er lokalisert.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve risikoen for at verdifull kompetanse, bygget opp gjennom flere tiår, gradvis svekkes eller forsvinner dersom aktivitetsnivået blir for lavt over tid. Dersom det på et senere tidspunkt gjøres større funn, vil det etter disse medlemmers vurdering kunne oppstå kapasitets- og kompetanseutfordringer i norsk leverandørindustri. Dette kan innebære at sentrale deler av verftsindustrien har nedskalert eller avviklet sin kjernevirksomhet, med den konsekvens at nye utbygginger i større grad må gjennomføres ved utenlandske verft, herunder i Asia.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at fremvoksende næringer som havvind og karbonfangst og -lagring (CCS) med stor sannsynlighet ikke vil kunne erstatte mer enn en begrenset del av aktivitetsnivået og etterspørselen som i dag genereres av petroleumsvirksomheten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen åpne for tilstedeværelse av norsk oljeindustri i Barentshavet nord i et sikkerhetsmessig og beredskapsmessig perspektiv.»

Energi- og forsyningssikkerhet til Europa

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at norsk olje- og gassproduksjon inngår som en stor del av det europeiske energisystemet, gjennom leveranser av olje og naturgass til det europeiske markedet. Norsk sokkel står i dag for leveranse til 30 pst. av gassforbruket og 14 pst. av oljeforbruket i EU og Storbritannia, og Norge er den eneste relevante nettoeksportøren i Vest-Europa. Utviklingen i europeisk energietterspørsel, geopolitisk situasjon og energisikkerhet danner en del av bakteppet for vurderinger knyttet til videre petroleumsaktivitet på den norske sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at tilgang på petroleum har vært, og vil være avgjørende for både energisikkerhet, industribygging og fortsatt velstandsutvikling i både Europa og Norge. Disse medlemmer vil i så måte trekke frem det globale energimarkedets økende grad av geopolitisk usikkerhet, herunder risiko knyttet til forsyningslinjer fra Midtøsten og passasjen gjennom Hormuzstredet. Disse medlemmer mener dette er et skremmende eksempel som synliggjør Europas sårbarhet og behovet for sikre og pålitelige energileveranser.

Denne sårbarheten må etter disse medlemmers vurdering også ses i sammenheng med EUs ambisjon om uavhengighet fra russisk gass høsten 2027 og et mulig forbud mot russisk olje som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Samlet innebærer dette et økt behov for å erstatte bortfallet av russisk petroleum med leveranser fra alternative og stabile kilder, slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer viser videre til at Storbritannia har truffet politiske beslutninger som i praksis innebærer en gradvis nedbygging av egen petroleumsvirksomhet på britisk sokkel. I kombinasjon med økende importbehov har dette bidratt til at Norge i dag dekker om lag 30 pst. av Storbritannias gassforbruk. Dette illustrerer etter disse medlemmers vurdering betydningen av stabile og forutsigbare leveranser av naturgass fra norsk sokkel, både for europeisk energisikkerhet og for å ivareta sentrale norske interesser.

Disse medlemmer vil videre vise til Offshore Norge sin rapport Europas energikvadrilemma – Energisikkerhet i en ny tid, hvor det fremgår at nær halvparten av EUs olje- og gassimport i dag kommer fra autoritære regimer. Disse medlemmer mener at Norge, med sine olje- og gassressurser, vil spille en viktig rolle i å begrense denne sårbarheten fremover. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom man tar til orde for å begrense olje- og gasseksporten fra Norge, har man ikke tatt innover seg dagens nye sikkerhetspolitiske virkelighet.

Disse medlemmer vil i så måte peke på at Norge potensielt kan dekke en enda større andel av EUs gassbehov. Analytikere peker på at 66 til 86 pst. av gassbehovet kan dekkes med gass fra Norge (EU Demand for Norwegian Natural Gas in 2040). Disse medlemmer anfører at selv om EU skulle nå sine klimamål, vil EU-landene fortsatt bruke mer olje og gass enn det Norge klarer å levere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at flere EU-land gir uttrykk for usikkerhet knyttet til måloppnåelsen på energi- og klimapolitiske ambisjoner. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at flere land har inngått langsiktige avtaler med Qatar om leveranser av naturgass som strekker seg inn på 2050-tallet. Etter disse medlemmers syn indikerer dette en erkjennelse av at naturgass vil forbli en sentral del av energimiksen i lang tid fremover.

Disse medlemmer mener videre det fremstår svært inkonsekvent at EU gjennom sin Arktis-strategi og tilhørende moratorium mot petroleumsaktivitet i Arktis, inkludert Barentshavet, begrenser tilgang på ressurser fra stabile og ansvarlige leverandører, samtidig som unionen legger opp til økt import av olje og gass fra land med svakere standarder for demokrati og politisk stabilitet.

Etter disse medlemmers vurdering innebærer dette i praksis at redusert tilgang på norskprodusert gass erstattes av økt import fra andre produsenter, ofte med høyere utslippsintensitet og svakere miljøstandarder. Dette vil etter disse medlemmers vurdering bidra til økte globale utslipp og fremstår som lite konsistent med EUs egne mål om både energisikkerhet og reduserte klimagassutslipp.

Disse medlemmer mener i det videre det er ønskelig å legge til rette for petroleumsvirksomhet lenger nord i Barentshavet, blant annet av hensyn til tilstedeværelse, beredskap, utvikling av sivil infrastruktur og ivaretakelse av norsk suverenitet i nord. Dette behovet forsterkes av de store geografiske avstandene i nordområdene, med om lag 1 000 kilometer mellom Kirkenes og Longyearbyen. Disse medlemmer vil i så måte trekke frem NATOs styrkede tilstedeværelse i nordområdene for å møte et endret trusselbilde som et eksempel.

Avslutningsvis vil disse medlemmer påpeke at det per nå hefter usikkerhet knyttet til hvorvidt EØS-avtalen vil være gjeldende for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel som en følge av EFTAs nylige dom i sak E-6/25, om EØS-avtalen gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer vil understreke at det kan medføre store konsekvenser som Stortinget behøver klarhet i snarest.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremskynde arbeidet med å utarbeide en eksportløsning for gass fra Barentshavet for å legge til rette for økt leting og økt gasseksport fra området.»

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med EU om en felles finansieringsløsning for gassinfrastruktur fra Barentshavet til Europa.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for status og vurdering av konsekvensene av EFTAs dom i sak E-6/25, om EØS-avtalen gjelder for virksomhet på norsk kontinentalsokkel.»

«Stortinget ber regjeringen forhandle med EU for å sikre at petroleumsvirksomhet på norsk sokkel ikke omfattes av EØS-avtalen.»