Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027 Vår felles helsetjeneste

Målet med regjeringens helse- og omsorgspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet. Regjeringen mener at de største utfordringene for helse- og omsorgstjenesten er tilgang på nok personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester. Gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan presenterer regjeringen seks hovedgrep. Samlet skal disse grepene bidra til en bærekraftig utvikling slik at den offentlige helsetjenesten blir en attraktiv arbeidsplass for fagfolk, og pasienter fortsatt får tjenester i verdensklasse. De seks grepene er:

• Rekruttere og beholde personell med riktig kompetanse gjennom et fagarbeiderløft, flere LIS1-stillinger, innføring av offentlig spesialistgodkjenning til flere helsepersonellgrupper, mer vekt på breddekompetanse og å foreta hensiktsmessig oppgavedeling.

• Endre finansieringsordningene mot mer rammefinansiering av spesialisthelsetjenesten og bedre rammebetingelser for investeringer i sykehus. Regjeringen ønsker også å styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus for å skape gode pasientforløp og bedre bruk av de samlede ressursene.

• Prøve ut og innføre nye organiseringsformer for å skape mer sammenhengende tjenester og bedre bruk av personell, slik som integrerte psykiske helsetilbud for barn og unge, kombinerte stillinger for jordmødre og mer tematisk organisering av psykisk helsevern.

• Ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenestene med prioritering av digital samhandling. Det skal gi en bedre arbeidshverdag for dem som jobber i tjenesten, gi bedre pasientforløp og virke personellbesparende.

• Forenkle og tydeliggjøre regelverk for å gjøre det enklere for fagfolkene å bruke tiden på å hjelpe pasientene og brukerne, dele informasjon og forske.

• En attraktiv og framtidsrettet allmennlegetjeneste med kapasitet, kvalitet og bedre oppfølging av pasienter med sammensatte behov. Regjeringen vil blant annet legge til rette for tverrfaglige fastlegekontorer, større handlingsrom for kommunene, redusere oppgaver og endre kompetansekravene.

Regjeringen fremhever at tiltakene i meldingen i hovedsak kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. I øvrige tilfeller vil håndtering finne sted gjennom den ordinære budsjettprosessen.

Komiteen gjennomførte en åpen høring om saken tirsdag 16. april 2024. Til den muntlige høringen ble det invitert 78 høringsinstanser. I tillegg mottok komiteen 16 skriftlige innspill. Høringsnotatene til deltakerne på den muntlige høringen kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen sendte ytterligere spørsmål i brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre den 30. april 2024. Brevet ble besvart den 10. mai 2024 og svarbrevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste.

Komiteen merker seg at det har vært lagt fram nasjonale helse- og sykehusplaner ved to tidligere anledninger, men at regjeringen denne gangen legger fram en nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Vår felles helsetjeneste

Komiteen merker seg at regjeringen beskriver tre hovedutfordringer i helsetjenesten:

• Mangel på personell

• For dårlig sammenheng mellom tjenestene

• Likeverdig tilgang på tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at meldingen bygger på grundige utredninger fra blant annet Helsepersonellkommisjonen, Sykehusutvalget, Kvinnehelseutvalget og ekspertutvalget for allmennlegetjenesten. Dette gir et godt kunnskapsgrunnlag, og en helhetlig plan. Disse medlemmer vil berømme regjeringen for ikke å legge frem en nasjonal helse- og sykehusplan, men en nasjonal helse- og samhandlingsplan som evner å se hele helsetjenesten under ett og ikke stykkevis og delt.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet. En sterk offentlig helsetjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. Koronapandemien har vist at vår felles helsetjeneste også gir et sterkt forsvar i krisetid.

Disse medlemmer mener at økte ventetider er symptomet på de tre hovedutfordringene som vår felles helse- og omsorgstjeneste står overfor:

• Tilgang på nok folk med rett kompetanse. Helsepersonellkommisjonen viser at mangel på personell er den største utfordringen helse- og omsorgstjenesten står overfor.

• Sammenhengen mellom tjenestene er ikke god nok. Særlig pasienter med store og sammensatte behov opplever for fragmenterte tjenester og er sårbare for svikt i overgangene mellom tjenestene.

• Likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester. Vår felles helsetjeneste skal være for alle og er avgjørende for å redusere sosiale helseforskjeller, og for å opprettholde et godt tjenestetilbud til folk i hele landet.

Disse medlemmer mener at en reduksjon i ventetider krever flere ulike tilnærminger, blant annet: økt kapasitet i tjenesten, effektiv organisering, riktig bruk av personell, særlig spesialisert kompetanse og digitale løsninger som frigjør arbeidstid. I tillegg kan god forebygging og lavterskeltjenester i kommunene også redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer vil trekke frem at det i planen er en hel rekke tiltak som vil være med på å redusere ventetiden i spesialisthelsetjenesten, og som vil gjøre vår felles helsetjeneste bedre i stand til å møte behovene for fremtiden. Disse medlemmer mener at det er særlig grep som forbedrer organiseringen i tjenesten, innføring av tidsbesparende digitalisering og forbedret samhandling mellom ulike deler av tjenesten som vil ha effekt på å få ned ventetidene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke løser de mest kritiske utfordringene i helsetjenesten i dag, nemlig at helsekøene er rekordlange, at pasienter venter altfor lenge på helsehjelp, og at arbeidsbelastningen på helsepersonell er høy. Disse medlemmer viser til at med regjeringen Støre har ventetidene for pasienter økt med to uker på to år, sykehus går med underskudd og sykefraværet i helsetjenesten er skyhøyt. Særlig mener disse medlemmer at Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke tydelig nok ruster helsetjenesten for å løse dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er grunn til å frykte at ventetidene vil fortsette å øke når regjeringen ytterligere reduserer den innsatsstyrte finansieringen og dermed ikke belønner sykehusene for å behandle flere pasienter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at for å oppnå sykehus i verdensklasse må både offentlige og private sykehus delta aktivt, og myndighetene må legge til rette for økt offentlig-privat samarbeid. Det er nødvendig å utnytte ny teknologi og nye metoder, samt å investere mer i sykehusutstyr for å sikre tilgang til det beste av tilgjengelig teknologi og medisin. Derfor mener disse medlemmer det er avgjørende å øke investeringene i sykehusutstyr og utnytte alle tilgjengelige teknologiske muligheter, inkludert økt bruk av telemedisin og fjernoperasjoner.

Disse medlemmer mener videre at dagens organisering av sykehustjenestene må endres. De regionale helseforetakene må legges ned og oppgavene fordeles mellom en nasjonal styringsenhet og lokale helseforetak. Lokale helseforetak bør være selvstendige driftsenheter, som tilpasser sin virksomhet etter etterspørsel etter helsetjenester og styringssignaler fra staten.

Disse medlemmer vil peke på at Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 (jf. Innst. 11 S (2023–2024) fremmet en rekke forslag som ville bidratt til å stille helsesektorene bedre rustet enn det regjeringen har lagt opp til i sitt budsjett.

Disse medlemmer mener at sykehusene bør få en fast sats for pasientbehandling, for å gi økonomiske insentiver til å tilby best mulig behandling og redusere helsekøene. Det er viktig at offentlige og private helsetjenester behandles likt både juridisk og økonomisk for å sikre rettferdig konkurranse. Derfor er fritt sykehusvalg essensielt, slik at pasienter kan velge tjenesteleverandør uavhengig av offentlig eller privat tilbyder, inkludert godkjente helsetilbud i utlandet. Det vil øke effektiviteten og fokusere ressursene på viktige oppgaver.

Norge må tilby desentraliserte helsetjenester for å sikre trygghet og tilgjengelighet for alle innbyggere, inkludert akutt- og fødetjenester i distriktene. Det er viktig å styrke omsorgen for alvorlig syke og døende, inkludert etablering av flere hospiceplasser over hele landet og styrking av det palliative tilbudet for barn.

Disse medlemmer mener at helseforetakene som skal bygge nye sykehus, ikke bør finansiere dette gjennom driftsbudsjettene, fordi det ofte rammer pasientbehandlingen. Investeringer i sykehusbygg bør heller finansieres direkte over statsbudsjettet gjennom en nasjonal sykehusplan. Det er viktig å bygge sykehus med tilstrekkelig kapasitet for å møte forventet befolkningsvekst og ha beredskapskapasitet til å håndtere pandemier. Ved planlegging og investering i offentlige sykehus bør også privat kapasitet tas med i beregningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker videre på konsekvensene av avviklingen av fritt behandlingsvalg, som vi nå ser i form at økte helsekøer. Disse medlemmer mener alle gode krefter må tas i bruk for å få ned helsekøene, slik at folk får den hjelpen de trenger. Private og ideelle aktører må få levere helsehjelp for å bidra til dette arbeidet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reversere avviklingen av fritt behandlingsvalg og komme tilbake til Stortinget med forslag om ny finansieringsmodell. Inntil videre bruker man finansieringsmodellen som ble brukt før avviklingen.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre satsen for innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten til 60 pst.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus er bekymret for den svært krevende situasjonen i helsevesenet, og mener det haster å ta nødvendige grep for at vi fortsatt skal ha en sterk felles, offentlig helsetjeneste. Gode offentlige helsetjenester, med korte ventetider og effektiv behandling, er en grunnpilar i velferdsstaten og en forutsetning for at vi kan leve gode og frie liv, uavhengig av hvilken arbeidsplass vi er tilknyttet, eller hvor mye penger vi har i banken. De senere årene, under både denne og forrige regjering, har både ansatte og ledelse i landets helseinstitusjoner varslet om at vi mangler ansatte og ressurser, og at ventetidene øker, samtidig som det vokser fram en parallell, kommersiell helsetjeneste. Det mener disse medlemmer er signaler som krever at vi raskt tar grep for å sikre et helsevesen som ivaretar befolkningens behov for helsetjenester.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Helseforetaksmodellen nå er over 20 år gammel, og at det er på høy tid å se på hvordan vi kan få en bedre forvaltning av sykehusene. Sosialistisk Venstreparti var mot ideen om at sykehus skal styres som bedriftskonsern da foretaksmodellen ble innført, og mener vi nå ser konsekvensene av en sykehusdrift der det har blitt flere ledelsesledd og flere direktører, mer markedstenkning og mindre tillit til de ansatte. Selv om det finnes enkelte positive trekk i riktig retning, som at sykehus ikke lenger kalles foretak, og at innsatsstyrt finansiering tones noe ned, trengs det langt tydeligere grep for å sikre demokratisk kontroll og en finansiering av sykehus som ikke går direkte ut over pasientbehandling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti en rekke ganger har foreslått at Helseforetaksmodellen burde avvikles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus mener sykehusene bør styres av en forvaltningsmodell, der det skilles mellom investering og drift, med en mye tydeligere politisk styrt utvikling, og der det gis større tillit til at helsepersonell tar beslutninger knyttet til pasientbehandling og daglig drift. For å få til en slik endring mener disse medlemmer at det er nødvendig å sette ned et utvalg som foreslår alternative måter å styre sykehusene på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at Sykehusutvalget sin utredning NOU 2023:8 Fellesskapets sykehus som ble lagt fram i 2023, ikke hadde mandat til å se på alternativer til helseforetaksmodellen, men hadde likevel en rekke gode forslag til hvordan vi kan sikre en bedre styrt spesialisthelsetjenesten. Blant disse finner vi et forslag som ville ha sikret en langt bedre finansiering av sykehus, nemlig at staten tar ansvar for 75 pst. av kapitalkostnadene når nye sykehusbygg tas i bruk. Disse medlemmer viser til at nye og mer effektive sykehusbygg er en forutsetning både for bedre pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av helsepersonell, men det forutsetter at sykehusene har råd til å ha ansatte. Disse medlemmer merker seg at det er betydelig usikkerhet knyttet til om den foreslåtte rentemodellen vil føre til den innsparingen som er lovet. Det gjør det ytterligere akutt å finne andre modeller for å sikre god finansiering av sykehus og kostnader ved nybygg.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg LO og Fagforbundet sine innspill til komiteen om at de ansatte er de eneste aktørene som ikke har en formalisert rolle i Helsefellesskapene, og støtter deres innspill om at det bør komme på plass, i likhet med Sykehusutvalgets forslag om å gi representanter for de ansatte i de regionale helseforetakene observatørstatus. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget til begrensninger i styreverv for direktører, ledere og ansatte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre sykehusutvalgets forslag om at 75 pst. av kapitalkostnadene ved bruk av nye sykehusbygg finansieres av staten.»

«Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for å redusere bruken av helseforsikringer, som å innføre merverdiavgift på helseforsikring og sikre at statlig eide selskaper og offentlig sektor ikke tilbyr helseforsikring som en del av lønnsgoder til sine ansatte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte får en formell rolle i Helsefellesskapene.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på alternativer til helseforetaksmodellen, som inkluderer å se på en mer demokratisk styring, skille mellom drift og investering og mindre detaljstyring og byråkrati for helsepersonell.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at større endringer i sykehusstruktur skal legges frem for Stortinget til godkjenning for endelig vedtak.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det før sommeren 2025, i forbindelse med en folkehelseundersøkelse i Oslo, gjennomføres oppsøkende arbeid i Groruddalen for å sikre deltagelse fra minoritetsbefolkningen og en særlig kartlegging av minoritetshelse.»

Komiteens medlem fra Rødt understreker at helse, leveår og livskvalitet henger tett sammen med økonomi, arbeidsvilkår og bolig. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende for å styrke vilkårene for god helse.

Dette medlem er enig i beskrivelsen av de tre store utfordringene i helsetjenesten som regjeringa peker på, nemlig mangel på personell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på tjenester, men savner en tydeliggjøring av hvordan disse utfordringene i den offentlige helsetjenesten gir grobunn for et todelt helsevesen. Dette medlem viser til LO og Fagforbundet sitt høringsinnspill til komiteen:

«Imidlertid savner vi en grundigere analyse av det vi mener er den fjerde store utfordringen framover; at fellesskapets helsetjeneste er under press. I nord etablerer Aleris sykehus i Bodø og Tromsø. Samtidig sliter Helse Nord med å få tak i fagfolkene til sine offentlige sykehus. Private helseforsikringer har eksplodert og danner et viktig grunnlag for ytterligere vekst av private kommersielle aktører. Bruken av innleie – både i kommuner og sykehus – synes ute av kontroll. Sykehusene betaler mer og mer til private for behandling de selv ikke rekker. De fire siste årene har utgiftene til sykehusene bare for fristbrudd-pasienter mer enn åttedoblet seg.»

Dette medlem mener den gode virkelighetsbeskrivelsen fra LO og Fagforbundet ikke er svart ut.

Dette medlem viser til Dagsavisen 19. mars 2024 som beskriver at

«Antallet fristbrudd i helsevesenet har blitt så omfattende at det finnes egne klinikker som spesialiserer seg på nettopp å ta imot pasienter fra det offentlige som ikke får hjelp innen fristen.»

Flere hundre millioner kroner i året blir betalt til kommersielle aktører i helsevesenet på grunn av fristbrudd i det offentlige. Avdelingssjef på Øyeavdelingen ved Sykehuset i Østfold, Oddbjørn Bjordal, sier at de pengene som går til kommersielle aktører, heller bør brukes til å ruste opp sykehusene og ikke minst for å holde på ansatte i sykehusene som rømmer til private foretak for bedre lønn og bedre arbeidsforhold (Dagsavisen 19. mars 2024 Tjener seg søkkrike på offentlige fristbrudd). Dette medlem understreker at ordninger som gir pasientene rettigheter, er positivt, men hensikten med en slik ordning er ikke å skape rom for kommersielle aktører som beriker seg på fellesskapets midler. Det er derfor hensiktsmessig med en gjennomgang som ser på hvordan pasientenes rettigheter kan ivaretas best, og samtidig sikre at penger som er bevilget til helse, går til kun helse, og ikke privat berikelse. Dette medlem mener at hovedproblemet er underfinansiering og dårlig organisering av den offentlige helsetjenesten, der det over tid har det blitt mer lagt til rette for private aktører i stedet for å satse på det offentlige.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå ordningen med fristbrudd, og sikre at alle pasienter får helsehjelp i det offentlige helsevesenet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at fristbruddordningen er et viktig sikkerhetsnett som beskytter pasienters rettigheter til nødvendig helsehjelp når det offentlige ikke klarer å levere innen den medisinsk forsvarlige fristen. Disse medlemmer er svært bekymret over at antallet fristbrudd er doblet i de to siste årene, og mener dette er en dramatisk utvikling. Disse medlemmer mener dette skyldes den store økningen i gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter fra 2021, og at løsningen for å unngå fristbrudd for pasienter er å sikre raskere helsehjelp og få ned helsekøene.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at befolkningen og ansatte har blitt nødt til å kjempe for lokalsykehus og fødeavdelinger landet rundt. Trusselen om sentralisering og nedlegging av tilbud skaper utrygghet og usikkerhet i befolkningen, så vel som hos de ansatte. Stikk i strid med politiske bestillinger og faglige råd legges døgnplasser ned. Det er helseforetaksmodellen som er det underliggende problemet, ved at sykehusene styres mest etter bunnlinjen og mindre etter pasientenes behov. Da helseforetaksmodellen ble innført ble sykehusene juridisk selvstendige foretak, fristilt fra folkevalgt styring og underlagt regnskapslovens bestemmelser. Dette binder sykehusene til å følge lovbestemte bedriftsøkonomiske målsettinger som ethvert annet privat aksjeselskap. Men sykehus er ikke butikk eller en fabrikk, det er en velferdstjeneste.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det ble påstått at helseforetaksmodellen skulle skape mindre byråkrati og tydelige ansvarsforhold, men at utviklingen viser det motsatte. Helseforetaksmodellen har ført til forsterket politisk ansvarsfraskrivelse og fravær av demokratisk styring, et oppsvulmet og fordyrende helsebyråkrati. Sykehusene bør organiseres som offentlige forvaltningsorganer underlagt og eid av staten, og regionale helsestyrer bør opprettes med politisk representasjon fra regionenes fylkesting og et mindretall av sykehusoppnevnte helsefaglig ansatte, valgte fagforeningsrepresentanter og valgte representanter fra pasientorganisasjonene.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om at helseforetaksloven erstattes av en ny helseforvaltningslov med folkevalgt styring av sykehusene, der sykehusene eies av staten.»

«Stortinget ber regjeringen om at helseprofesjonene styrkes på sykehusene, og at helsebyråkratiet reduseres sammen med kontroll- og ledernivåene, som erstattes av stedlig ledelse.»

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at et av regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er at helse- og omsorgssektoren er forberedt i møte med kriser og katastrofer. Det understrekes i meldingen at en sterk og velfungerende offentlig helse- og omsorgstjeneste er en forutsetning for god helseberedskap og krisehåndtering.

Beredskap

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at Forsvaret nå i hovedsak baserer seg på de sivile sykehusene, i motsetning til tidligere. Det betyr at sykehusene er særdeles viktig i Norges totalberedskap. Forsvar av Norge handler også om sivilbefolkningen som bor i områdene som er strategisk viktig for Norge, og dette gjelder spesielt Finnmark. Disse medlemmer viser til at når de sivile sykehusene skal ivareta både sivilbefolkningens behov for trygge helsetjenester og Forsvarets behov, legger det et stort ansvar på de regionale helseforetakene sitt ansvarsområde for helse og sikkerhet. Disse medlemmer vil understreke at dersom vi skal sikre nordområdene, må det bo folk i nord.

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at statsminister Jonas Gahr Støre uttalte da han i Tromsø i februar 2022 trakk opp regjeringens nordområdepolitiske linjer, at vi ikke kan ha et tomt rom på grensa til Russland og til Arktis. En stadig synkende befolkning i nord, særlig i Finnmark, er en utfordring av stor sikkerhetspolitisk betydning. Dersom folk skal bo i Finnmark, må befolkningen ha trygghet for at de får grunnleggende tjenester, og sykehustilbudet kan ikke svekkes. Dette medlem viser til at hele landet, også Finnmark, må ha en desentralisert sykehusstruktur som gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus, og som sikrer beredskapen, jf. helseberedskapslovens formål. Dette medlem viser til at en samlet helsekomité i Innst. 186 S (2023–2024) understreker behovet for at utredninger av sykehusstruktur inkluderer vurderinger av samfunnsmessige konsekvenser, herunder konsekvenser for samfunnssikkerhet og beredskap. Komiteen uttrykker at plassering av sykehustilbud er grunnleggende for pasientsikkerhet, stabilitet og beredskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at både Forsvarskommisjonen i NOU 2023:14 og Totalberedskapskommisjonen i NOU 2023:17 har pekt på at det er viktig for Norge at det bor folk i vårt nordligste fylke, og at det er et stabilt sivilsamfunn i landsdelen. Begge mener det er på tide å styrke beredskapen i nordområdene, som igjen skal gi folk trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser til at Totalberedskapskommisjonen anbefaler at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes. Forsvarskommisjonen understreker at det må rettes særlig oppmerksomhet mot helseberedskapen, og at sikkerhetssituasjonen tilsier at ressursene i større grad enn i dag må være planlagt, prioritert og samordnet før krisen treffer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokusviser til at Kommisjonen blant annet peker på at forventninger til Norges rolle som tilrettelegger for alliert innsats også tilsier at saniteten må dimensjoneres med tanke på et større forsvar og en farligere sikkerhetssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser videre til at Sannhets- og forsoningskommisjonen har gitt Stortinget og regjeringen klar beskjed om å sette i gang arbeidet med å bygge tillit og skape forsoning i møte med Finnmarks flerkulturelle befolkning. Kommisjonens rapport viser at fornorskningspolitikken har hatt alvorlige konsekvenser for skogfinner, kvener/norskfinner og samer.

Disse medlemmer mener det er på tide å ruste opp helsetjenestene i Finnmark. Staten kan gi en utstrakt hånd til hele den flerkulturelle befolkningen i Finnmark gjennom å sikre likeverdige helsetjenester til alle, uavhengig av språk- og kulturbakgrunn. For å bidra til forsoning, til likeverdig tilgang til helsetjenester og til totalforsvaret av Norge må helsetilbudet til Finnmarks befolkning styrkes.

Klima

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at et av regjeringens overordnede mål for helse- og omsorgspolitikken er bærekraftig og rettferdig ressursbruk. Dette medlem viser til Norges internasjonale forpliktelser til reduksjon av klimagassutslipp. Dette medlem mener at det må være en sammenheng mellom politiske beslutninger og statens egen gjennomføring av klimatiltak i statlige og halvstatlige virksomheter. Det må også gjelde for helseforetakene i Norge. De nye store sykehusene som bygges i Norge, vil føre til mer transport, ikke mindre. Det forekommer mye unødvendig pasient- og pårørendetransport. Dette medlem mener derfor at helseforetakene skal pålegges et større lokalt klimaansvar og pålegges fremtidsrettede løsninger med for eksempel distriktsvennlige teleteknologiske løsninger. I tillegg må fødeavdelinger bygges og opprettholdes nær der folk bor. Eldre må få sine geriatriske undersøkelser så nært hjemstedet som mulig. Pasienter må i fremtiden alltid sendes i riktig retning – aldri omveien via sykehus som må videresende pasienten grunnet manglende kompetanse, for eksempel ved lungesykdommer eller hjerte-, hjerne-, og karsykdommer. Dette medlem vil på det sterkeste advare mot endringer i tjenestestrukturen som fører til økte klimautslipp fra transport. Det er lite framtidsrettet og ikke bærekraftig. Dette medlem viser til at FNs klimarapport beskriver en fremtid med våtere og villere vær og flere stormfulle perioder. Det er en del av dette medlems forståelse av hvordan fremtiden i Norge og Finnmark kan bli. Dette medlem viser til at det er statens ansvar å sikre befolkningen mot fremtidens vær- og klimautfordringer.

En helse- og omsorgstjeneste som fremmer forebygging og mestring

Komiteen er kjent med at omtrent 87 pst. av sykdomsbyrden i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Gjennom folkehelsetiltak og innsats i helse- og omsorgstjenestene kan mange ikke-smittsomme sykdommer reverseres, utsettes eller konsekvensene av dem reduseres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen vil omstille helsetjenestene til å bli mer forebyggende og justere finansieringsordningene slik at de i større grad støtter opp under forebyggende aktivitet.

Flertallet registrerer at regjeringen vil legge frem en strategi for kvinnehelse i løpet av 2024, og at kjønnsperspektiver skal ligge til grunn for videreutvikling av alle helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke følger opp NOU 2023: 5 Den store forskjellen, som viste svært grunnleggende og åpenbar diskriminering av kvinners helse i norsk helsetjeneste. Disse medlemmer mener regjeringen ikke ser ut til å prioritere arbeidet med å løfte kvinners helseutfordringer.

Habilitering og rehabilitering

Komiteen merker seg at i høringen tok svært mange aktører til orde for å styrke samhandlingen om rehabilitering og habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenestene og kommunene. Mange kommuner har ikke bygd ut et adekvat behandlingstilbud og mange barn risikerer å stå i kø i flere år for å få riktig hjelp. Komiteen mener at habilitering og rehabiliteringstjenestene må legges til som ett av de prioriterte områdene som skal behandles i helsefellesskapene, og forventer at helsefellesskapene prioriterer området som et sentralt tema når det utlyses samhandlingsmidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, merker seg at et samlet fagfelt etterspør ytterligere planer for videreutvikling av habiliterings- og rehabiliteringsfeltet. I årene som kommer vil både habilitering og rehabilitering bli stadig viktigere, med en befolkning som blir eldre og lever lenger, og et stort behov for arbeidskraft. Blant annet bør det legges en plan for hvordan livslange rehabiliteringsforløp for ikke-kurative sykdommer kan sikres, og hvordan vi kan sikre at folk får den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, mener et sentralt mål må være å bygge en samlet kompetanse i offentlig/ ideell regi for å gi flere nordmenn funksjonsfriske liv. Flertallet mener at arbeidsrettet rehabilitering skal være en egen kategori og inngå i tilbudet med tilstrekkelig plasser med overnatting. Dette flertallet er opptatt av at pasienter med nevrologiske sykdommer skal ivaretas gjennom de kommende anskaffelsene innen spesialisert rehabilitering. Dette flertallet understreker at det må opprettholdes tilbud til minst like mange pasienter som i dag og med mulighet for desentraliserte opphold. Oppholdslengde skal tilpasses pasientens sykdomsstadium. Nydiagnostiserte pasienter skal få et lærings- og mestringstilbud for å øke kompetansen om egen sykdom og for å mestre hverdagen på en bedre måte.

Dette flertallet har vært bekymret for mangelen på kunnskap om innholdet i rehabiliteringstilbudet til pasientene, hvem som bruker rehabiliteringstjenestene i sykehus og kommuner, og hvilke rehabiliteringstilbud som gir best effekt for ulike pasientgrupper. Dette flertallet er derfor positiv til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag særlig å følge opp bedre informasjon og data om rehabiliteringsfeltet. Dette arbeidet fortsetter i et samarbeid mellom direktorat og fagpersoner som arbeider med rehabilitering. Denne kartleggingen er viktig for å kunne utvikle rehabiliteringstjenestene på en kunnskapsbasert måte.

Dette flertallet mener at det må utarbeides en plan for habilitering som sikrer bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, inkludert en nasjonal modell for veiledning i hjemmet for barn med nedsatt funksjonsevne, og komme med anbefalinger for å sikre at pårørende får nødvendig bistand fra kommuner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært bekymret for mangelen på kunnskap om innholdet i rehabiliteringstilbudet til pasientene, hvem som bruker rehabiliteringstjenestene i sykehus og kommuner, og hvilke rehabiliteringstilbud som gir best effekt for ulike pasientgrupper. Disse medlemmer er derfor positive til at Helsedirektoratet har fått i oppdrag særlig å følge opp bedre informasjon og data om rehabiliteringsfeltet. Dette arbeidet fortsetter i et samarbeid mellom direktorat og fagpersoner som arbeider med rehabilitering. Denne kartleggingen er viktig for å kunne utvikle rehabiliteringstjenestene på en kunnskapsbasert måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter at regjeringen vil opprettholde desentraliserte rehabiliteringstilbud gjennom samarbeid mellom sykehus, mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene og ved bruk av digitale løsninger. Disse medlemmer viser til at private og ideelle rehabiliteringstilbud utgjør en stor andel av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å innrette sine fremtidige anbudsprosesser slik at man kan opprettholde desentraliserte tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er opptatt av at helse- og omsorgstjenesten ikke bare skal behandle sykdom. En like viktig oppgave er å gi den enkelte mulighet til å mestre eget liv og håndtere ulike påkjenninger. Noen mennesker lever med kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser som gjør at de har behov for rehabilitering hele livet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg la frem en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017–2019) som særlig rettet seg mot kommunenes ansvar og mulighet til å gi gode rehabiliteringstilbud. Planen inneholdt målrettede tiltak med finansiering gjennom stimuleringsmidler og øremerkede tilskudd. Regjeringen Solberg foreslo å prøve ut nye arbeidsmåter og modeller for bedre oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer, og sikret at pasienter med Parkinson fikk bedre og mer egnet oppfølging gjennom etableringen av ParkinsonNet. Det ble også opprettet et nasjonalt prosjekt for å sikre et bedre behandlingsforløp til barn med hjerneskade. Antallsbegrensningen for behandlinger hos kiropraktor ble fjernet og pasienter fikk enklere tilgang til logoped gjennom at krav om forhåndsgodkjenning fra Helfo før behandling hos logoped ble opphevet. Blant andre viktige tiltak ble det igangsatt mer ambulant virksomhet og veiledning fra spesialisthelsetjenesten til kommunene for å sikre bedre samhandling om pasienter med rehabiliteringsbehov. Det ble også satset ytterligere midler i Raskere tilbake-ordningen målrettet mot arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at til tross for målrettet innsats gjennom opptrappingsplanen har ikke rehabiliteringsfeltet fått det løftet det bør de siste årene. Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene Dokument 3:12 (2023–2024) viser at mange pasienter ikke får de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Undersøkelsen konkluderer med at samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten flere steder ikke fungerer til det beste for pasientene, at det er svakheter i rehabiliteringstjenestene som får store konsekvenser for pasientenes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid, og at styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen påpeker at nesten 40 pst. av kommunene mener at ansvarsforholdet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er uklart, og at pasienter dermed havner mellom to stoler og ikke får den hjelpen man trenger. Disse medlemmer mener det er svært alvorlig at det avdekkes i undersøkelsen at bare hver fjerde kommune har alle de anbefalte rehabiliteringstjenestene tilgjengelig for sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg lovfestet kompetansekrav til kommunene på flere områder som er viktig for rehabilitering, blant annet for ergoterapi.

Disse medlemmer er derfor svært bekymret over at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke tar tak i rehabiliteringsfeltet og ikke har noen konkrete tiltak for å løse de store utfordringene. Disse medlemmer mener det er særlig alvorlig at de regionale helseforetakene har planer om å legge drastisk om rehabiliteringsfeltet med mer dagbehandling og mindre døgnbehandling, og ta ned og delvis fjerne avtaler med private og ideelle aktører som leverer spesialiserte rehabiliteringstjenester. Disse medlemmer viser til at private og ideelle aktører, ifølge Virke, leverer over 60 pst. av rehabiliteringstjenester i dag. At regjeringen ikke ser ut til å ta grep i denne situasjonen, er svært bekymringsfullt. Det er også fra de regionale helseforetakene gjennom anbudsprosesser og behovsanalyser uttrykt at mer av rehabiliteringen skal overføres til kommunene. Disse medlemmer mener dette er svært krevende når Riksrevisjonen nylig har påpekt store mangler i kommunenes evne til å sikre rehabiliteringstjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tok flere grep i regjering, blant annet med opprettelsen av helsefellesskapene og den nevnte opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, men at det nå må gjøres et nytt og stort arbeid på dette området. Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått i Stortinget at regjeringen må se på behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform, og mener nå det er behov for en helhetlig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag;

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre et pakkeforløp for habilitering og rehabilitering som et ledd i å få til bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten og et mer helhetlig pasientforløp. Stortinget ber også regjeringen vurdere muligheten for et eget digitalt pakkeforløp hjem.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en framskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Disse medlemmer viser til at 60 pst. av rehabiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten tilbys gjennom avtaler med ideelle og private rehabiliteringsvirksomheter. Dette er uvurderlig spisskompetanse som disse medlemmer frykter blir redusert eller borte, etter dreiningen til de regionale helseforetakene, der rehabiliteringstjenestene i større grad skal gis i kommunene. Kommunene har ikke tilstrekkelig økonomi eller fagkompetanse til å overta disse tjenestene.

Disse medlemmer vil peke på at dersom regjeringen følger opp det som står i helse- og samhandlingsplanen innenfor rehabiliteringsfeltet, vil det være krevende for svært mange pasienter. Det å flytte mange av oppgavene fra spesialisthelsetjenestene og over til kommunene vil bety at mange tilbud som er bygget opp over tid i det private og ideelle, kan bli rasert og få store konsekvenser for pasientene. Dette gjelder tilbud som MS- senteret i Hakadal, Vikersund Bad, Modum Bad samt en rekke andre tilbud som i dag drives av ideelle stiftelser og organisasjoner etter avtale med de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer vil videre vise til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene, Dokument 3:12 (2023–2024), hvor det slås fast blant annet at:

• Både kommunene og de regionale helseforetakene jobber for lite systematisk med rehabilitering.

• Rehabilitering er ett av helsevesenets svakeste områder. Det har vært kjent i mange år, men helsemyndighetene har ikke gjort nok. En satsing ble satt i gang i 2017, men tiltakene har ikke gitt resultater.

• Helse- og omsorgsdepartementet tar ikke et helhetlig ansvar. En overordnet strategi og klare målsettinger mangler.

• Mange pasienter får ikke rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

• Også innholdet i tjenestene fra spesialisthelsetjenesten varierer. Hvor du bor, avgjør hvilken type hjelp du får. Pasienter med samme diagnose får svært ulik hjelp.

• Det er store nasjonale forskjeller. Flaks og tilfeldigheter avgjør om, og hvilken hjelp du får.

• Over 60 pst. av kommunene mener at det er vanskelig å gi innbyggerne gode rehabiliteringstjenester.

Disse medlemmer peker på at dette er klare og tydelige tilbakemeldinger fra Riksrevisjonen som viser at bare en svært liten andel av kommunene klarer å følge opp de lovpålagte oppgavene de har innenfor rehabiliteringsfeltet. Regjeringens svar på det er å flytte enda mer av den spesialiserte rehabiliteringen over til kommunen. Dette er det jo umulig å kunne forstå logikken i, og disse medlemmer mener at den planlagte nedbyggingen av nevrorehabilitering er svært bekymringsfull, spesielt med tanke på den økende erkjennelsen av behovet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering for personer med multippel sklerose (MS). Riksrevisjonens rapport om rehabilitering har tydelig påpekt mangler i oppfyllelsen av brukernes behov, og samhandling er nevnt som et spesielt kritikkverdig område. De foreslåtte tiltakene for rehabilitering i Nasjonal helse- og samhandlingsplan anses derfor som svake og skuffende, spesielt for rehabiliteringsområdet.

Det er et presserende behov for å sikre at fagmiljøene innenfor tverrfaglig spesialisert rehabilitering ikke går tapt. Institusjoner som MS-senteret i Hakadal har en spesiell rolle som nasjonalt kompetansesenter, og det er viktig å sikre tilgangen til deres tjenester for MS-pasienter over hele landet.

De regionale helseforetakene har utarbeidet fagplaner og behovsvurderinger for kommende anbud, men involveringen av fagmiljøene og brukerorganisasjonene har vært kritikkverdig. Dette har resultert i fagplaner som ikke tilstrekkelig imøtekommer pasientgruppenes behov.

Disse medlemmer mener det er sterkt kritikkverdig at verken helseregionene eller den nasjonale helse- og samhandlingsplanen tar tilstrekkelig tak i behovet for tverrfaglig spesialisert rehabilitering innen nevrologi. Dette er en tapt mulighet til å utvikle nye og mer kostnadseffektive rehabiliteringsforløp i samarbeid med fagmiljøene.

Disse medlemmer støtter MS-forbundets anmodning om å revurdere utlysningene for MS-rehabilitering fra Helse Midt RHF og Helse Sør-Øst RHF. Det er avgjørende å sikre MS-pasienters tilgang til tverrfaglig spesialisert rehabilitering, og de regionale helseforetakene bør pålegges å kjøpe nødvendig antall døgnplasser ved ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner som for eksempel MS-senteret i Hakadal.

Disse medlemmer støtter også MS-forbundets anmodning om å utarbeide en forbedret plan for tverrfaglig spesialisert rehabilitering innen nevrologi, som sikrer ivaretagelse av fagmiljøene utenfor helseforetak og kommuner. Det er også viktig å vurdere Virke Rehabilitering og Hjernerådets forslag om å nedsette et bredt sammensatt utvalg for å vurdere og foreslå organiseringen av spesialisert tverrfaglig rehabilitering i fremtiden.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at arbeidsrettet rehabilitering beskrives som en egen kategori og at en andel døgnplasser inngår i offentlige anskaffelser overfor ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen implementere arbeidsrettet rehabilitering som en egen kategori i anbudsrunder og at en andel døgnplasser inngår i offentlige anskaffelser overfor ideelle og private rehabiliteringsinstitusjoner.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, merker seg at meldingen trekker fram Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering og betydningen av kunnskapsbaserte metoder for å gjenvinne arbeidsevne. Her er samhandlingen mellom kommune og spesialisthelsetjeneste viktig. Arbeidsrettet rehabilitering vil oftest være poliklinisk og som dagbehandling, men samtidig vil flertallet sterkt understreke at der rehabilitering gjennom døgntilbud i spesialisthelsetjenesten er avgjørende, må dette videreføres og utvikles. Flertallet merker seg at dette gjelder særlig for ungt utenforskap, psykisk helse og utmattelsestilstander.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at i komiteens høring tok svært mange aktører til orde for å styrke rehabilitering og habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenestene og kommunene, og at samhandlingen må styrkes. Mange kommuner har ikke bygd ut et adekvat behandlingstilbud, og mange barn risikerer å stå i kø i flere år for å få riktig hjelp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ved anbud på rehabilitering og habilitering, sikres at arbeidsrettet rehabilitering og tverrfaglig spesialisert rehabilitering blir inkludert som egne kategorier, og at antallet sengeplasser ikke reduseres. Anbudet må være forbeholdt ideelle aktører.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener det er positivt at regjeringen vil omstille helsetjenestene til å bli mer forebyggende og justere finansieringsordningene slik at de i større grad støtter opp under forebyggende aktivitet. Det er allikevel viktig å presisere at dette ikke må gå på bekostning av mer spesialisert behandling til de som trenger det, og at omstilling må være begrunnet i hva som er mest hensiktsmessig faglig, ikke økonomisk. Disse medlemmer vil særlig trekke frem utfordringene som gjelder habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Nylig kom Riksrevisjonen med en rapport – «Riksrevisjonens undersøkelse av rehabilitering i helse- og omsorgstjenestene» (Dokument 3:12 (2023–2024)) – som konkluderte med at mange pasienter ikke får de rehabiliteringstjenestene de har behov for av kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, at samhandlingen flere steder ikke fungerer til det beste for pasientene, og at styringen av rehabiliteringstjenestene er mangelfull på alle nivåer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus vil understreke at rehabilitering er viktig for livsmestring og for å kunne stå i arbeid eller komme tilbake til arbeidslivet. Mange utsettes for lange ventetider i diagnosefasen, under behandlingen og i rehabiliteringen. Utover å påvirke pasientenes livskvalitet kan de lange ventetidene medføre at det utvikles irreversible skader som kunne vært unngått. Dette medfører igjen høyere behandlingskostnader og reduserte muligheter for pasientene. I dag er tilbudet i spesialisthelsetjenesten bedre utbygd, med et større fagmiljø og mer spesialisert kompetanse, enn i kommunehelsetjenesten. De regionale helseforetakene legger opp til å redusere sine tilbud, ved å ta ned kjøpet av rehabiliteringstjenester i sine nye anbudsutlysninger. Det vises til at tilbudene skal gis i kommunene. Dette gjelder både tilbud til kronikere og arbeidsrettet rehabilitering.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt er mot anbudssystemet, og mener at det offentlige skal dekke behovet selv, med langsiktige avtaler med de ideelle som supplement. Men dette medlem er kritisk til at kjøpet tas ned generelt, uten realistiske og finansierte planer som dekker det behovet pasientene trenger.

Kvinnehelse

Komiteen viser til at Kvinnehelseutvalget i NOU 2023: 5 Den store forskjellen peker på at flere undersøkelser viser at sykdommer og diagnoser rangeres i et prestisjehierarki av helsepersonell, og at diagnoser som i størst grad rammer kvinner, er de som havner nederst i hierarkiet. Det har konsekvenser for hvor fort en person får riktig hjelp, eller om korrekt diagnose blir stilt basert på symptomene. Komiteen mener dette viser at det er behov for et kjønnsperspektiv i forskningen, sammen med en rekke andre tiltak, som vil sikre at helsepersonell i større grad er klar over ulike symptomer hos kvinner og menn på ulike akutte eller langvarige sykdommer eller hendelser. Mer forskning på hvilke symptomer kvinner og menn opplever ved ulike sykdommer, er avgjørende for å bidra til at flere raskere får hjelp, og at helsetilbudet blir mer likeverdig. Komiteen vil også peke på at Kvinnehelseutvalget mener det er mangler ved dagens rutine for å oppdatere de faglige retningslinjene for helse- og omsorgstjenesten. Det fører til at kunnskap som finnes, ikke når ut i tjenestene.

Komiteen vil peke på at beslutningsgrunnlaget er av stor betydning for hvordan endelige beslutninger blir seende ut, og mener det er viktig at det jobbes systematisk med å sikre at konsekvenser for kjønn er en del av nye planer, strategier og praksiser. Som Kvinnehelseutvalget peker på, eksisterer det ingen systemer og rutiner som ivaretar dette i dag, og det bidrar til at tilsynelatende kjønnsnøytrale praksiser videreføres. Komiteen mener det er nødvendig å bruke ressurser på å utarbeide systemer og rutiner som sikrer at kjønn hensyntas. Samtidig er dette et ansvar som ikke kan hvile på helsesektoren alene, og som krever godt samarbeid på tvers av sektorer for å ivareta kjønnsperspektivet i beslutningsgrunnlag.

På dette grunnlag fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet.»

Komiteen mener det er behov for en gjennomgang og oppdatering av nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner. Gjennomgangen bør kartlegge og oppdatere kunnskapen som ligger til grunn for de eksisterende retningslinjene, og vurdere behovet for å etablere retningslinjer for andre plager og lidelser som ikke dekkes i dag. Retningslinjene må ta hensyn til kjønn og hvordan kjønn påvirker helse, sykdom og behandling. Vurderingen av hvilke retningslinjer som bør oppdateres, og hvor det eventuelt er nødvendig å utarbeide nye, bør etter komiteens mening gjøres i samråd med fagmiljøer og brukerorganisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer og helsetilstander som rammer kvinner.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til at Norge har i internasjonal sammenheng høy arbeidsdeltakelse for kvinner. Kvinnehelseutvalget trekker samtidig fram at kvinner i Norge generelt har lavere deltakelse i arbeidslivet enn menn, at de har høyere sykefravær og oftere er uføretrygdede, selv om levealderen for kvinner er lengre enn for menn. Flertallet mener at en overordnet målsetting for vår felles helsetjeneste må være at alle i Norge, uavhengig av kjønn, skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet. For å sikre dette målet mener flertallet at kjønnsperspektiver må legges til grunn i videreutvikling av helsetjenestene.

Flertallet mener at det er behov for et helhetlig løft for å sikre at helse- og omsorgstjenesten får bedre kunnskap om og bedre utredning, behandling og oppfølging av kvinnehelse. En slik dreining krever at det gjøres strukturelle grep der kjønnsdimensjonene i helse integreres i hele helsetjenesten, og at kvinnehelse ikke skal være noe som skjer på siden av den ordinære helsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at regjeringen i Nasjonal helse- og samhandlingsplan ikke følger opp NOU 2023:5 Den store forskjellen, som viste svært grunnleggende og åpenbar diskriminering av kvinners helse i norsk helsetjeneste. Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak nr. 3 i Trontaledebatt 5. oktober 2023 med ordlyd:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak og ikke ser ut til å prioritere arbeidet med å løfte kvinners helseutfordringer. Kvinnehelseutvalget, som leverte sin utredning mars 2023, pekte blant annet på store og dyptgående utfordringer i norsk helsetjeneste knyttet til kvinnehelse, som at kvinnehelse har lav status, at leger og sykepleiere rangerer lidelser som rammer kvinner, lavt, og at det forskes mindre og med mindre penger på kvinnehelse, videre at det er manglende samordning i helsetjenesten knyttet til kvinnehelse, og at det særlig rammer kvinner med komplekse og sammensatte lidelser, at det er sviktende kunnskap om hvordan sykdommer rammer ulikt for kvinner og menn, og at kvinners stemmer får lite gjennomslag, og at selv om kvinners stemme finnes, blir de ikke alltid hørt. Disse medlemmer mener det er særlig krevende at Kvinnehelseutvalget påpekte at mange av de samme utfordringene som de påpekte, var de samme som ble løftet frem da man for første gang utredet kvinners helse i 1999.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Stortinget burde tatt helhetlig stilling til kvinnehelse gjennom en stortingsmelding, og er svært skuffet over at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Stortinget har stemt ned forslag om dette, jf. Innst. 197 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om kvinnehelse og helse i et kjønnsperspektiv.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er særlig kritiske til at begrunnelsen fra regjeringen var at det ville være raskere å legge frem en kvinnehelsestrategi, men godt over 1 år etter at den offentlige utredningen fra kvinnehelseutvalget ble presentert, har regjeringen fortsatt ikke presentert en kvinnehelsestrategi. Disse medlemmer mener regjeringen Støre bidrar til tapt tid for å rette opp de ulikhetene som rammer kvinner, og er bekymret for de vedvarende forskjellene og hva det innebærer for den enkelte kvinne.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener tilgjengelig informasjon er viktig for å kunne ta gode valg om egen helse. Det er også viktig at helsepersonell er oppdatert på kvinnehelse, og at ny forskning og informasjon rask spres til alle som kan ha bruk for den. Helsekompetanse er viktig for at den enkelte kan ta gode valg om sin helse, men det krever at informasjonen som gis til befolkningen, tar høyde for forskjeller mellom kjønnene. Kvinnehelseutvalget peker blant annet på at kampanjen «prate, smile, løfte» fra Helsedirektoratet, som skal øke befolkingens kompetanse rundt hjerneslag, ikke formidler symptomene som mange kvinner har på hjerneslag. Behovet for økt kompetanse på kvinnehelse generelt og ulikheter i symptomer og sykdomsbildet er stort både blant helsepersonell og i befolkingen.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en digital kvinnehelseportal for formidling av kunnskap om kvinnehelse.»

Komiteen viser til at overgangsalderen fortsatt er et tema det snakkes lite om, og forskes lite på. Overgangsalderen byr, for mange, på helseplager som både er slitsomme og utfordrende, samt at mange går den i møte med bekymring og lite informasjon om hva overgangsalderen er. Samtidig som overgangsalderen inntreffer, er mange kvinner midt i det travleste arbeidslivet, med aldrende foreldre og tenåringsbarn. Når normen er at kvinner jobber, betyr det at arbeidslivet må tilpasse seg, og bidra med tilrettelegging for å sikre at overgangsalderen ikke medfører at kvinner faller ut av arbeidslivet. Men det at overgangsalderen er delvis tabubelagt, gjør at mange ikke snakker med arbeidsgiver om behovet for tilrettelegging på arbeidsplassen. Komiteen mener det er viktig at det fremover forskes mer på overgangsalderen, både på hvilken behandling som kan hjelpe, og sammenhengene mellom overgangsalder, sykefravær og uførepensjon. Det er også behov for mer forskning på eventuelle sammenhenger mellom overgangsalderen og forekomsten av muskel- og skjelettplager.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at for noen byr overgangsalderen på så store helseplager at det er aktuelt med hormonbehandling. Det kan være et kostbart tiltak, og per i dag er det ikke alle som får dekt en slik behandling.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide muligheten for å få medisiner på blå resept eller individuell refusjon av utgifter til hormonbehandling i overgangsalderen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener at Nasjonal helse- og samhandlingsplan mangler et grundig kjønnsperspektiv, spesielt med tanke på kroniske tilstander, samt eldre og digitalisering. Disse er i meldingen ikke behandlet med kjønnsspesifikke tilnærminger. Det er nødvendig med en omlegging fra et kjønnsnøytralt til et likeverdig helsevesen, i tråd med regjeringens mål om å fremme vår felles helsetjeneste, noe som er godt dokumentert i NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Det bør eksistere insentiver for å integrere et kjønnsperspektiv i hele helsetjenesten for å sikre bedre kvinnehelse.

Disse medlemmer mener derfor at Nasjonal helse- og samhandlingsplan må følges opp med konkrete tiltak som retter seg spesifikt mot kvinnehelse og tar hensyn til innvandrede kvinners helse. Det er behov for tiltak av både overordnet og strukturell karakter for å sikre at et kjønnsperspektiv blir integrert i utformingen av helsetjenester og styrker behandlingen av kvinnesykdommer.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke bevilgningene til kvinnehelseforskning i tråd med anbefalingene fra NOU-en, samt å oppdatere nasjonale retningslinjer for sykdommer som rammer kvinner. Det er også nødvendig å innføre diagnosesystemet ICD-11 for å sikre riktig diagnose og behandling av kvinnesykdommer.

Disse medlemmer mener at det må opprettes flere tilbud innen kvinnehelse, spesielt for vulvalidelser, endometriose og adenomyose. Det er behov for å styrke vulvapoliklinikkene og etablere kompetansetjenester og regionale, tverrfaglige team for disse sykdommene. Videre må rehabiliteringstilbudene forbedres med bedre samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt sikre sømløse tjenester for pasientene.

Styrke forskning på kvinnesykdommer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at det ofte hevdes at noe av grunnen til at det ikke forskes mer på kvinnehelse, er at det ikke er nok gode søknader. Men disse medlemmer er gjort oppmerksomme på at Forskningsrådet opplever en stor tilstrømning av gode forskningssøknader på kvinnehelsefeltet, men har altfor liten pott til å dele ut. I fjor, 2023, delte de ut 60 mill. kroner til kvinnhelseforskning, men hadde kvalifiserte søknader tilsvarende 1,4 mrd. kroner. Det betyr at kvinnehelsefeltet hos Forskningsrådet har en tildelingsprosent på bare 4 pst. Det er betydelig lavere enn for andre tildelingsområder. I kvinnehelseutvalgets utredning foreslås det å øke øremerkingen i tildelingsmidler til kvinnehelse hos Forskningsrådet og å be sykehusene gjennom oppdragsbrevet prioritere kvinnehelseforskning. Dette vil være tiltak som gir resultater som ikke innebærer økte bevilgninger, men en omprioritering av midler.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.