Komiteen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen, lederen Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Frank Edvard Sve, fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Tom Einar Karlsen, Anniken Refseth og Malin Bye Sørensen, fra Høyre, Trond Helleland og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien, fra Rødt, Remi Sølvberg, og fra Miljøpartiet De Grønne, Oda Indgaard, viser til representantforslag om å sikre rullestolbrukere likeverdig tilgang til luftfart samt til statsrådens svarbrev datert 22. mai 2026.
Komiteen legger til grunn at i luftfarten må flysikkerhet alltid ha høyeste prioritet, et ansvar som påligger bransjen, men også det enkelte flyselskap.
Komiteen viser til at noe av bakgrunnen for representantforslaget er at personer som er avhengige av rullestol, kan oppleve å bli nektet transport grunnet flyselskapenes egne vekt- og størrelsesbegrensninger. Dette er bestemmelser med bakgrunn i sikkerhetsregelverk.
Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker regelverks- og praksisendringer som tydeliggjør bevegelseshemmede passasjerers rettigheter i luftfarten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til statsrådens svarbrev der det fremkommer at etablerte forskrifter om passasjerrettigheter stiller krav rettet mot både flyselskap og flyplasser. Det er videre slik at Luftfartstilsynet er gitt generelt ansvar for å håndheve regelverket om passasjerrettigheter og har anledning til å gi pålegg om å rette opp ulovlig praksis hos flyselskapene. Flertallet mener det er viktigere med effektiv håndhevelse av etablerte regler enn et mer detaljert regelverk. Flertallet mener at kontakten Luftfartstilsynet har med de funksjons- og bevegelseshemmedes organisasjoner, er viktig. Flertallet legger til grunn at Luftfartstilsynet bruker de etablerte håndhevelsesbestemmelsene dersom flyselskapene ikke retter seg etter de føringene som gis.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå regler som plasserer bevisbyrden hos flyselskapet ved avslag på transport av rullestol, og som pålegger skriftlig og etterprøvbar begrunnelse.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at Luftfartstilsynet gis tydelig hjemmel til å føre aktivt tilsyn med praksis knyttet til transport av rullestoler, og til å ilegge sanksjoner ved brudd på regelverket.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at funksjonshemmede og bevegelseshemmede skal ha samme rett til å kunne reise og benytte seg av de tilbudene og mulighetene som luftfarten gir, som alle andre. De eneste begrensningene som er akseptable, må være knyttet til rene fysiske umuligheter, som for eksempel smal flydør, eller at avvisningen er begrunnet i sikkerhetsreglene for å ivareta en trygg flyreise og sikkerheten for øvrige passasjerer. Disse medlemmer viser til at det i statsrådens svarbrev understrekes at FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal tillegges vekt ved tolkningen av sikkerhetsregelverket i luftfarten, og at departementet forutsetter at Luftfartstilsynet legger dette prinsippet til grunn ved sin tolkning og håndheving av forordningens bestemmelser.
Disse medlemmer viser til at så lenge man etterlever gjeldende regelverk og sørger for kontroll av det, er det ikke nødvendig med regelendringer eller ytterligere tiltak.
Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at luftfart utgjør en grunnleggende del av norsk infrastruktur, og for mange innbyggere er fly den eneste realistiske reisemåten over lengre avstander. Disse medlemmer understreker at rullestolbrukere i dag opplever å bli nektet transport på grunn av vekt- og størrelsesbegrensninger som varierer mellom flyselskaper, også ved bruk av samme flytype. Dette skaper usikkerhet og risiko for vilkårlig forskjellsbehandling av en gruppe passasjerer som er avhengige av sitt hjelpemiddel for bevegelsesfrihet og samfunnsdeltakelse.
Disse medlemmer viser til at rettighetene til bevegelseshemmede passasjerer er regulert gjennom EØS-forordning (EF) nr. 1107/2006, som slår fast at passasjerer ikke kan nektes å bestille eller reise med fly på grunn av nedsatt funksjonsevne, med mindre det foreligger konkrete sikkerhetsmessige eller fysiske begrensninger ved luftfartøyet. Disse medlemmer viser videre til at CRPD fra 1. januar 2026 er gitt forrang gjennom menneskerettsloven, og legger til grunn at statens forpliktelser etter konvensjonens artikler om ikke-diskriminering (art. 5), tilgjengelighet (art. 9) og personlig mobilitet (art. 20) forplikter til å sikre likeverdig tilgang til transport.
Disse medlemmer mener det er behov for å presisere i norsk rett at generelle vektgrenser uten konkret sikkerhetsmessig begrunnelse ikke kan benyttes, at bevisbyrden ved avslag skal ligge hos flyselskapet, og at tilsynsmyndighetene må gis tydelig mandat til å gripe inn mot praksis som i realiteten hindrer rullestolbrukere i å fly. Disse medlemmer legger til grunn at flysikkerhet alltid skal ha høyeste prioritet, men understreker at sikkerhetsregelverket må praktiseres innenfor rammen av Norges menneskerettslige forpliktelser og prinsippet om forholdsmessighet.
Disse medlemmer registrerer at flertallet og medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet legger til grunn at gjeldende regelverk er tilstrekkelig, og at det avgjørende er effektiv håndheving av etablerte regler. Disse medlemmer deler ikke den vurderingen. Til tross for at rettighetene formelt ble styrket fra 1. januar 2026, kan ikke disse medlemmer se at det etter dette tidspunktet er fastsatt nye regler om flyselskapenes vekt- og størrelsesbegrensninger, gitt ny veiledning eller iverksatt et styrket tilsyn rettet mot flyselskapenes praksis. For den enkelte reisende er hverdagen den samme som før.
Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev av 22. mai 2026 selv legger til grunn at et flyselskap ikke kan fastsette vekt- eller størrelsesbegrensninger for en rullestol som det er sikkerhetsmessig forsvarlig og fysisk mulig å ta med, og at en slik praksis allerede er forbudt. Statsråden legger videre til grunn at bevisbyrden bør ligge hos flyselskapet, men erkjenner samtidig at dette prinsippet ikke fremgår eksplisitt av regelteksten. Etter disse medlemmers syn er det nettopp dette som er problemet: Rettigheter som ikke er nedfelt i regelteksten, og forbud som ikke håndheves, gir ikke reell beskyttelse i praksis.
Disse medlemmer viser til at det i januar 2026 ble dokumentert i mediene hvordan en passasjer som er avhengig av elektrisk rullestol, fikk reisen ødelagt etter at rullestolen ble nektet medtatt – til tross for at transporten var skriftlig forhåndsbekreftet, og at passasjeren allerede var båret om bord. Passasjeren kom fram først da arrangementet vedkommende skulle delta på, nærmest var over. Flyselskapet omtalte hendelsen som et enkelttilfelle. Etter disse medlemmers syn er slike hendelser ikke enkeltstående uhell, men uttrykk for et gjentakende mønster som er dokumentert over flere år.
Disse medlemmer mener dette viser at forutsetningen om at dagens regler og håndheving er tilstrekkelige, ikke holder i praksis. Når de samme avvisningene gjentar seg, er det ikke tilstrekkelig å vise til håndheving av eksisterende regler.
Disse medlemmer viser til at ulike flytyper kan bestilles med tilvalg og utforming som ivaretar behovet for å ta med elektrisk rullestol, og at dette er viktig for å sikre alle flypassasjerer over hele landet mulighet til å bruke fly til fritids-, arbeids- og pasientreiser. Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev legger til grunn at valget av flytype beror på flyselskapets kommersielle vurderinger, bortsett fra på de statsstøttede flyrutene. Disse medlemmer mener at tilgjengelighet på innenlandsrutene er et forhold staten kan og bør stille krav til.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som tydeliggjør at passasjerer som er avhengige av rullestol, har rett til å medbringe nødvendig mobilitetshjelpemiddel uten særskilt gebyr, og at slike hjelpemidler ikke skal behandles som ordinær bagasje.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at flyselskaper ikke kan fastsette generelle vekt- eller størrelsesbegrensninger for rullestoler, med mindre begrensningen er strengt nødvendig på grunn av dokumenterte tekniske eller sikkerhetsmessige forhold ved det konkrete luftfartøyet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at norsk regelverk og praksis harmoniseres med Norges menneskerettslige forpliktelser etter FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og at hensynet til ikke-diskriminering og tilgjengelighet gis reell vekt ved tolkning av sikkerhetsregelverket.»
Disse medlemmer mener at universell utforming må være et grunnleggende prinsipp i samferdselspolitikken. Tilgjengelighet må derfor vurderes gjennom hele reisekjeden – fra ytterdør til endelig reisemål – ikke bare ut fra om et fly teknisk sett kan ta med en rullestol. Først når hele reisen fungerer, har man oppnådd reell bevegelsesfrihet og likeverdig deltakelse.
Disse medlemmer vil påpeke at universell utforming ikke handler om særordninger for noen få, men om å bygge et samfunn som fungerer for flere. Dersom man mener at luftfart er en kritisk del av norsk infrastruktur, er denne infrastrukturen per definisjon også kritisk å sikre universell utforming av.
Disse medlemmer viser til høringsinnspill som beskriver ulik håndhevelse og standardgrenser som ulike flyselskaper opererer med, og som i praksis begrenser personer avhengig av elektrisk rullestol sin bevegelsesfrihet mer enn lovens hensikt og unntak. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at Luftfartstilsynet prioriterer oppfølging av dette feltet høyt og sikres nødvendige hjemler i arbeidet.
