Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Benjamin Jakobsen og Tom Einar Karlsen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, lederen Sigbjørn Gjelsvik, Geir Adelsten Iversen og Geir Inge Lien, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dokument 8:51 S (2023–2024) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om bedring av arbeidsvilkår i luftfarten. Forslagsstillerne viser til det franske Decree 2006, som krever at flyselskap som flyr innenriks i Frankrike, må følge franske arbeidslivsregler. Forslagsstillerne ønsker at regjeringen benytter det samme handlingsrommet i norsk innenriks luftfart. Videre ønsker forslagsstillerne også å styrke Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre tilsyn, også med flernasjonale flyselskap som har en norsk avdeling.
Komiteen merker seg at det har kommet inn tre skriftlige høringsinnspill fra Kabinansattes Forbund i LO, Norsk Flygerforbund/LO og Pilotforbundet i Parat/YS. De to sistnevnte støtter representantforslaget, og mener blant annet at dagens regler gir konkurransefordeler til utenlandske flyselskaper som opererer på norsk innenriksnett.
Komiteen merker seg statsrådens vurdering av forslagene i representantforslaget, jf. brev av 29. desember 2023 som følger som vedlegg til denne innstillingen. Statsråden påpeker blant annet at arbeidstidsreglene for flygende personell er like strenge blant alle landene som er med i EASA (European Aviation Safety Agency). Statsråden mener også det er feil når det hevdes i representantforslaget at Luftfartstilsynet kun har tilsynsmyndighet overfor norskeide flyselskap. Når det gjelder SAS, som er spesielt nevnt i forslaget, er det en regjeringsavtale som innebærer at det skal føres fellesskandinavisk tilsyn med dem.
Komiteen merker seg at Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) har ansvar for felles krav til blant annet flysikkerhet, sertifisering av flybesetninger og krav til flyselskaper, hvor formålet er å sikre et høyt og ensartet nivå for flysikkerheten i Europa. I Norge er det Luftfartstilsynet som har ansvar for tilsynet med flygere og kabinansatte.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 med en vurdering av Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre tilstrekkelige tilsyn.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er opptatt av ordnede arbeidsforhold i luftfarten. Dette for å sikre flysikkerheten og for å sikre best mulig arbeidsforhold for de ansatte i alle ledd.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, har tillit til det norske forhandlingssystemet og vil understreke at regelverket ikke er i veien for at det inngås tariffavtaler som gir flygende personell sterkere rettigheter enn det som følger av lovgivningen. De ulike flyselskapene sin driftsmodell, innvirkning på flysikkerheten og økonomisk tåleevne vil være forhold som partene i en eventuell tarifforhandling vil ha nødvendig og inngående kunnskap om.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det kan være en utfordring å trekke en grense mellom virksomheter som kan underlegges norske regler og de som ikke kan det. Dette er likevel ikke et hinder for å intensivere arbeidet med å vurdere regelendringer som i større grad kan sikre like vilkår for virksomheter i det norske markedet, samt sørge for likebehandling av norske og utenlandske arbeidstakere som arbeider i Norge.
Disse medlemmer viser til statsrådens svar av 29. desember 2023, der det henvises til revidert nasjonalbudsjett for 2023, hvor det ble bevilget 1,5 mill. kroner til å styrke Luftfartstilsynets arbeid med å følge opp arbeidsmiljølovgivningen i norsk luftfart. Disse medlemmer vil understreke at denne styrkingen vil kunne gi tilsynet mulighet for et større fokus mot flernasjonale selskaper som har en norsk avdeling.
Disse medlemmer viser også til Luftfartsmeldingen (Meld. St. 10 (2022–2023)), som ble behandlet i Stortinget i mai 2023. Der viser regjeringen til at det er tatt initiativ til flere endringer i arbeidsmiljøloven som har betydning også for luftfarten. Viktige eksempler er grensen mellom arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere, og mellom leie av personell og bemanningsentreprise.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at flere instanser har etterlyst større kapasitet innenfor fixed-wing og rotor-wing hos Luftfartstilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at Arbeiderpartiet-Senterpartiet-regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti har gjennomført skatte- og avgiftsøkninger som setter både flyselskap og flyplassers eksistensgrunnlag i fare. Innføringen av flypassasjeravgiften med formål om å redusere flytrafikken gjør at færre har råd til å benytte flytilbudet. Dette rammer flyselskapene, men setter også arbeidsplasser innenfor luftfarten i fare. Den uholdbare innskrenkningen av taxfree-ordningen rammer forbrukerne, men setter også mange flyplasser under økonomisk press. Dette gjelder Avinor, men i særlig grad gjør dette eksistensen vanskelig for selvstendige flyplasser. Avgiftsøkningene og forverring av rammevilkårene kommer på toppen av den kostnadsøkningen som rammer hele økonomien. Heller enn å redusere avgiftene for å dempe prisveksten, velger regjeringen å øke drivstoffavgiften på flydrivstoff som forsterker prisutfordringen i økonomien.
Disse medlemmer mener at norsk luftfart skal ha rammevilkår som er på linje med nabolandene våre. Skatter og avgifter må reduseres. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2024, der flypassasjeravgiften foreslås fjernet og innskrenkningene i taxfree-ordningen foreslås opphevet. Dette er grep som vil dempe inflasjonsutfordringen samtidig som lavere billettpriser gjør at flere vil få mulighet til å benytte flytilbud. Disse medlemmer vil stimulere til mer flytrafikk for å skape et stabilt driftsgrunnlag for flyselskap og lufthavner, som gir flere trygge arbeidsplasser i norsk luftfart.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til høringssvaret fra Pilotforbundet i Parat, som peker på viktigheten av gode arbeidsvilkår i norsk luftfart både for tryggheten til ansatte og reisende, og fordi det sikrer mer rettferdige konkurransevilkår for næringa.
Dette medlem er bekymret for risikoen for sosial dumping i luftfarten, og sikkerhetsrisikoen som et høyt press på ansatte fører til.
Dette medlem ønsker å understreke at luftfarten er en viktig del av totalberedskapen, og at arbeidsvilkår i denne næringa er avgjørende for sikkerheten til landets innbyggere.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med en sak om å innføre krav på linje med det franske regelverket Decree 2006 om at utenlandske flyselskap som opererer i Norge, må følge norsk arbeidsregelverk.»
«Stortinget ber regjeringen starte en gjennomgang av arbeidslivsrettighetene til flygere og kabinansatte i samarbeid med partene i arbeidslivet og komme tilbake til Stortinget med forslag som skal gi kabinansatte regler tilsvarende arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid og pauser.»
