Innst. 69 S (2021–2022)
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2021 under Utanriksdepartementet
Komiteens tilråding
Fremmet av en samlet komité
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
I statsbudsjettet for 2021 blir det gjort følgjande endringar:
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Sosialistisk Venstreparti og Rødt
- Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennom ACT–A og Covax intensivere arbeidet for at legemiddelselskapene prioriterer leveranser av vaksiner til Covax, samt arbeide for implementering av prinsipper om åpenhet i alle ledd, men særlig inngåtte kontrakter med legemiddelselskaper.
Hele dokumentet 2 kapitler
Sammendrag Under programområde 02 Utanriksforvaltning blir det gjort framlegg om å redusere løyvingane med om lag 1,2 mrd. kroner. Reduksjonen gjeld i hovudsak 1,025 mrd. kroner i lågare …
Under programområde 02 Utanriksforvaltning blir det gjort framlegg om å redusere løyvingane med om lag 1,2 mrd. kroner. Reduksjonen gjeld i hovudsak 1,025 mrd. kroner i lågare utgifter under EØS-finansieringsordningane (kap. 117) i år. Det er òg reduserte utgifter til drift under Utanriksdepartementet, til FNs fredsbevarande operasjonar og til EFTA-sekretariatet. Gebyrinntektene under programområde 02 er reduserte fordi det er færre utlendingssaker under pandemien.
Under programområde 03 Internasjonal bistand blir det gjort framlegg om visse endringar. Det er m.a. mindrebehov på departementet sitt driftsbudsjett og hos Norsk senter for utvekslingssamarbeid, Norec, og deira utvekslingsordningar. Det er òg mindre endringar i kontingentane for Noregs pliktige bidrag til internasjonale organisasjonar. Det blir gjort framlegg om å omdisponere nokre av dei ledige midlane m.a. til FNs organisasjon for palestinske flyktningar (UNRWA), FNs fredsbyggingsfond og auka flyktningutgifter.
Vidare vart det i Utanriksdepartementets budsjettproposisjon for 2021 gjort greie for at delar av støtta til vaksinekoalisjonen CEPI kunne falle utanfor formålet til offisiell utviklingsbistand (ODA). Ramma blei difor fastsett 200 mill. kroner høgare enn 1 pst. av anslaget for BNI for 2021. Det er no gjort framlegg i OECDs utviklingskomité (DAC) om at 88 pst. av støtta til CEPI sitt arbeid for forsking og utvikling av covid-19-vaksinar skal kunne rapporterast som ODA. Det inneber at 176 mill. kroner av dei 200 mill. kronene vil kunne rapporterast som ODA, og regjeringa gjer derfor framlegg om at denne delen skal dekkast innanfor bistandsramma. Auken i ODA-andel blir dekt innanfor bistandsramma av eit lågare behov på departementet sitt driftsbudsjett og reduserte løyvingar til stabilisering av land i krise og konflikt.
Ut over bistandsramma for 2021 blir det gjort framlegg om å auke løyvinga til den globale koalisjonen ACT-A med 2 mrd. kroner, jf. omtale under kap. 160, post 70 Helse. Forslaget aukar ramma tilsvarande til det internasjonale arbeidet med å slå ned pandemien. Samla framlegg om auke ut over gjeldande bistandsramme blir derfor 1,824 mrd. kroner.
For ei nærmare omtale av endringane på kapittel- og postnivå blir det vist til proposisjonen.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Prop. 30 S (2021–2022), om endringer i flere kapitler under programområde 02 i statsbudsjettet for 2021 under Utenriksdepartementet.
Komiteen viser til departementets forklaring om at reduksjon på 1,2 mrd. kroner under programområde 02 Utenriksforvaltning i hovedsak henger sammen med 1,025 mrd. kroner i lavere utgifter under EØS-finansieringsordningene i år. Dette skyldes utsatte prosjekter på grunn av covid-19, en styrket norsk krone mot euro, og at det ikke er gjennomført prosjekt i Ungarn. Det er også andre reduksjoner på programområde 02, som i hovedsak skyldes mindre aktivitet på grunn av covid-19.
Komiteen viser til at regjeringen foreslår flere endringer under programområde 03, Internasjonal bistand. Driftsbudsjettet til Utenriksdepartementet foreslås redusert med 160 mill. kroner. Komiteen merker seg at det også er mindre endringer i kontingentene til Norges pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner. Komiteen viser til at det foreslås å øke støtten til FNs fredsbyggingsfond med 30 mill. kroner, noe som vil bidra til at Norge oppfyller avtalen om å støtte fondet med 500 mill. kroner over fem år. Det foreslås å øke bevilgningene til UNRWA med 33,9 mill. kroner. Komiteen viser til at UNRWA har et kritisk behov for kjernestøtte, selv etter at USA er tilbake som giver.
Komiteen viser til at det blir foreslått å bevilge 2 mrd. kroner til den globale koalisjonen ACT-A. ACT-A fremmer likeverdig tilgang til covid-19-vaksiner, og Norge leder arbeidet sammen med Sør-Afrika. Denne bevilgningen kommer i tillegg den ordinære bistandsrammen for 2021. Dette gjør at det samlede forslaget om å øke bistandsrammen for 2021 blir på 1,824 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Covax igjennom året kontinuerlig har nedjustert leveransemålene fra 2 milliarder til 1 milliard doser. Av de mer enn 8 milliarder vaksinene som er satt til nå, er kun 500 millioner igjennom Covax. Disse er levert til 144 land, og Covax sier selv at det kan bli vanskelig å nå målet om ytterligere 500 millioner doser ut året. En av grunnene er at legemiddelselskapene ikke prioriterer leveranser til Covax. Rike land har heller ikke fulgt opp sine donasjonslovnader til Covax. Disse medlemmer viser til at forskere ved Senter for utvikling og miljø har dokumentert hvordan det er vanskelig å forstå hvorfor Covax styres på en måte som hindrer innsyn, fordunkler interessemotsetninger og gjør det vanskelig å holde noen ansvarlig. Disse medlemmer viser videre til at også Chr. Michelsen Institutt nylig har lansert en rapport som viser til at hemmelighold har hemmet det globale vaksinesamarbeidet.
Disse medlemmer viser til Norges støtte til ACT–A. Disse medlemmer mener en forutsetning for støtten må være åpenhet i alle ledd om hvor mange vaksiner som produseres, hvor de skal leveres, til hvilken pris og til hvilke betingelser.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom ACT–A og Covax intensivere arbeidet for at legemiddelselskapene prioriterer leveranser av vaksiner til Covax, samt arbeide for implementering av prinsipper om åpenhet i alle ledd, men særlig inngåtte kontrakter med legemiddelselskaper.»