Representantforslag om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer

Det er behov for opprydning i og bedre innretning av bistanden, og det er behov for mer effektivitet i klimapolitikken. Man må få mer ut av hver krone som brukes, og man kan ikke sløse med skattebetalernes penger. Forslagsstillerne viser til at Høyre har foreslått reduksjoner i bistandsbudsjettet og prioritering av tiltak som virker.

Forslagsstillerne ønsker mindre symbolpolitikk i klimapolitikken. Forslagsstillerne viser til at det var derfor Høyre bidro til å oppheve klimanøytralitetsmålet for 2030, som Høyre også stemte mot da det ble innført. Klimainvesteringsfondet, som forvaltes av Norfund, er på sin side et av verktøyene som virker best. Det bidrar til kostnadseffektive utslippskutt globalt og er en økonomisk lønnsom investering for Norge. Det mobiliserer effektivt mer privat kapital til klimainvesteringer – og bistandspenger bør i større grad omprioriteres til dette. Pengene går i hovedsak til investering i fornybar kraftproduksjon i utviklingsland og gir en økonomisk avkastning som kan reinvesteres. Det inngås partnerskap istedenfor giver- og mottakerrelasjon.

Krigen i Midtøsten viser for alvor sårbarheten i den globale tilgangen på olje og gass og betydningen av energisikkerhet. Ikke bare viser det at Norge bør lete mer etter olje og gass, men det viser også betydningen av å diversifisere energimiksen – for å redusere sårbarheter. Energiomstillingen gjennomføres best ved å bygge ut lønnsom fornybar og utslippsfri kraft i stor skala.

Det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital til dette formålet. Hvis verden ikke lykkes med energiomstillingen globalt, vil for eksempel orkaner, skogbrann, tørke og flom bli stadig vanligere. Kostnaden av klimatilpasning og -håndtering vil fortsette å øke – også i Norge. Videre er klimaendringer en trusselmultiplikator, slik det norske Forsvaret beskriver det i sin miljøstrategi. Tørke, flom og matmangel kan føre til sterkere konflikter og store migrasjonsstrømmer mot Europa. Norge har også verdensledende kompetanse innen energi, offshorevirksomhet og teknologi. Når Norge bidrar til fornybarprosjekter i vekstmarkeder, åpnes samtidig dører for norsk teknologi og kompetanse.

Opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet

Klimainvesteringsfondet er et statlig finansiert fond forvaltet av Norfund, opprettet i 2022, etter forslag fra regjeringen Solberg i 2021. Fondets mandat er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon.

Klimainvesteringsfondet er innrettet for at statlig kapital skal utløse og mobilisere privat kapital, slik at den samlede investeringseffekten blir vesentlig større enn det offentlige bidraget alene. Dette er en markedsorientert og ansvarlig tilnærming. Ifølge fondet har det til nå blitt investert i prosjekter som vil unngå utslipp av 17,6 millioner tonn CO₂ årlig, tilsvarende 40 pst. av Norges årlige utslipp. Siden opprettelsen har det dessuten generert en gjennomsnittlig årlig avkastning på 14,4 pst. i investeringsvaluta (IRR på 19 pst. i NOK), og forvaltningskostnadene har vært 1 pst.

Stortinget har siden opprettelsen behandlet spørsmål om videre oppkapitalisering i forbindelse med de årlige budsjettforhandlingene. I vedtak 984 (2024–2025) av 10. juni 2025 bestemte Stortinget at regjeringen skal legge frem en plan for gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030. Regjeringen har ennå ikke fulgt opp vedtaket.

Det er en utfordring for Klimainvesteringsfondet at det mangler en forutsigbar, langsiktig opptrappingsplan. Private investorer som skal inn i investeringer sammen med fondet, trenger forutsigbarhet. Norfund som forvalter trenger å kunne planlegge sine investeringer, bygge kapasitet og inngå partnerskap over tid. Mangel på forutsigbarhet begrenser fondets effektivitet. Forslagsstillerne er derfor opptatt av større forutsigbarhet, slik at man i enda større grad kan oppnå kostnadseffektive, lønnsomme utslippskutt og avkastning.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027 legge frem en konkret opptrappingsplan for kapitaliseringen av Klimainvesteringsfondet, som fastsetter årlige tilskudd for perioden 2027–2030.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Bakervik, Tonje Brenna, Nils-Ole Foshaug, Monica Nielsen og Trine Lise Sundnes, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, Morten Kolbjørnsen og Sylvi Listhaug, fra Høyre, lederen Peter Frølich, Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, fra Kristelig Folkeparti, Jonas Andersen Sayed, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler oppfatningen om at klimaendringer er en trusselmultiplikator, slik det norske Forsvaret har beskrevet i sin miljøstrategi, og at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital.

Komiteen viser videre til at Klimainvesteringsfondets mandat er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft eller annen fossil kraftproduksjon.

Komiteen har merket seg at regjeringen har satt i gang et arbeid for å meisle ut en ny utviklingspolitikk gjennom prosjekt Vendepunkt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til brev fra Utenriksdepartementet datert 22. april 2026, der det fremgår at regjeringen ser Klimainvesteringsfondet i sammenheng med alt annet som gjøres over bistandsbudsjettet, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende Klimainvesteringsfondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at norsk bistand må prioriteres strengt og rettes inn mot akutte humanitære behov og grunnleggende velferd som mat, helse og utdanning. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at norske bistandsmidler ikke skal brukes som et redskap for å finansiere klimaarbeid. Disse medlemmer er imidlertid åpne for å vurdere økte investeringer i utviklingsland som et alternativ til tradisjonell norsk bistand og vil eventuelt komme tilbake til dette spørsmålet i fremtidige forslag om en ny innretning av norsk bistand og utviklingspolitikk. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet stemte mot forslaget i Innst. 520 S (2024–2025), Vedtak nr. 984 (2024–2025), om gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet. Disse medlemmer vil også stemme mot det fremsatte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er behov for mer effektivitet i klimapolitikken, og at det er i Norges egeninteresse å bidra til lønnsomme klimainvesteringer og mobilisering av privat kapital til dette formålet. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets Vedtak nr. 984 (2024–2025) om en gradvis oppskalering av Klimainvesteringsfondet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027 legge frem en konkret opptrappingsplan for kapitaliseringen av Klimainvesteringsfondet, som fastsetter årlige tilskudd for perioden 2027–2030.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Vedtak nr. 984 (2024–2025) om en opptrappingsplan for Klimainvesteringsfondet 2026–2030 ble fremmet på initiativ fra Kristelig Folkeparti, og at representantforslaget i denne saken er en direkte oppfølging. Dette medlem støtter at en konkret plan med årlige tilskudd legges frem senest i statsbudsjettet for 2027. Forutsigbarhet er en operasjonell forutsetning for at Norfund skal kunne planlegge investeringer, mobilisere privat kapital og bygge langsiktige partnerskap i markedene fondet opererer i. At regjeringen nå har latt Vedtak nr. 984 ligge i over et år, er ikke akseptabelt og forsterker behovet for tydelig pålegg fra Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Kristelig Folkeparti deler imidlertid ikke det premisset som ligger til grunn for representantforslaget, om at opptrappingen skal finansieres ved omprioritering fra bistandsbudsjettet. Disse medlemmer mener dette er en politisk konstruksjon som setter to oppgaver Norge skal og kan løse, opp mot hverandre uten god grunn. Klimaomstilling i utviklingsland og bistand til verdens fattigste er ikke konkurrerende formål. Det første handler om å bygge fornybar kraftproduksjon som tjener både klima, energisikkerhet og økonomisk avkastning. Det andre handler om at jenter får gå på skole, at barn overlever sine første leveår, og at mennesker i kriseområder får mat og medisin. Et land med Norges forutsetninger skal ikke måtte bortprioritere det ene på bekostning av det andre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartis stortingsprogram 2025–2029 fastslår at fondet skal styrkes betydelig, og at finansieringen skal holdes utenfor bistandsbudsjettet. Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2026 følger opp denne linjen ved å øke både kapitalinnskuddet til fondet med 5 mrd. kroner under streken og den samlede bistandsrammen med 4,47 mrd. kroner.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingen av Klimainvesteringsfondet ikke går på bekostning av fattigdomsbekjempende bistand, og at denne ikke teller som del av oppfyllelsen av 1-prosentmålet for offisiell utviklingsbistand.»