Innledende merknad fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.
Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at vi får folk med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.
Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted.
Trygg helse og omsorg i vår felles helsetjeneste
Disse medlemmer vil skape et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet.
Disse medlemmer mener en sterk offentlig helsetjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er avgjørende i kampen mot økte sosiale og geografiske forskjeller og mot en todeling av helsetjenesten. Den offentlige helsetjenesten skal sørge for beredskap og trygghet i hverdagen og tilgang på helsehjelp av høy kvalitet ut fra behov. Koronakrisen har vist at vår felles helsetjeneste også gir et sterkt forsvar i krisetid.
Disse medlemmer viser til tilleggsproposisjonen som har en tydelig økt prioritering av psykisk helse og rus, fastlegeordningen og en styrking av kompetanse- og rekrutteringstiltak med særskilt vekt på spesialsykepleiere og jordmødre.
Disse medlemmer mener at for å lykkes med en sterk, offentlig og solidarisk helsetjeneste må vi ta bedre vare på fagfolkene som er selve nerven i tjenestene. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen som stadfester at regjeringen vil dreie helsetjenesten i retning av mer ansvar og tillit til de som arbeider nærmest pasienten. Hver enkelt pasient skal bli sett og møtt av helsetjenesten på en respektfull og verdig måte.
Disse medlemmer vil understreke at norsk helsetjeneste skal være preget av åpenhet og tillit. Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres. Regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus.
Spesialisthelsetjenesten
Disse medlemmer mener norske pasienter skal ha et offentlig helsetilbud i verdensklasse, uavhengig av adresse og lommebok. En styrket spesialisthelsetjeneste er en sentral del av dette. Disse medlemmer vil sikre en desentralisert sykehusstruktur i Norge som gir god beredskap og gir alle innbyggere forsvarlig og trygg behandling på sykehus. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil regulere private aktører gjennom avtaler som sikrer offentlig styring.
Disse medlemmer mener at norske sykehus organiseres slik at helsepersonell får bruke tiden til pasientkontakt. Fagfolk må få tilgang til oppdatert teknologi og mulighet til kompetanseutvikling, slik at de alltid kan ligge i front i faget. Sykehusene må bygges med nok kapasitet og rom til behandling og pleie, samtidig som de må være gode arbeidsplasser for dem som jobber der. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med effektive tjenester. Regjeringen vil blant annet oppnå dette gjennom å satse på gode arbeidsvilkår og sikre tid til pasientene.
Disse medlemmer vil understreke at regjeringen vil ha en styring av sykehusene der staten er enhetlig eier av spesialisthelsetjenesten, men med regional styring av ressursene. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjennomføre konkrete endringer for å sikre demokratisk forankring i styring av sykehusene, redusere markedstenkningen og sikre faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår å øke driftsbevilgningene til sykehusene med til sammen 700 mill. kroner i 2022 ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at regjeringen med dette foreslår en økt grunnfinansiering av sykehusene med totalt 350 mill. kroner ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer mener at dette vil legge til rette for økte investeringer og økt behandling innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling – i tillegg til å gi økt rom for vedlikehold og investeringer, uten at dette går på bekostning av den løpende driften. Disse medlemmer viser til at det legges opp til at de regionale helseforetakene selv skal vurdere hvordan behandlingskapasiteten i psykisk helsevern kan økes, for eksempel gjennom økt bruk av sykepleiere og at støttepersonell tas i bruk for å sikre effektive pasientmøter.
Disse medlemmer viser videre til at regjeringen foreslår å øke den generelle aktivitetsveksten med 350 mill. kroner eller om lag 0,3 prosentpoeng, til om lag 1,7 pst. Disse medlemmer viser til at det til sammenligning i Prop. 1 S (2021–2022) ble lagt til rette for en vekst i pasientbehandlingen på om lag 1,4 pst. Disse medlemmer mener at en økt aktivitetsvekst er et nødvendig grep for å få ned ventetidene og ta igjen behandlingsetterslep etter koronapandemien.
Kompetanse- og rekrutteringstiltak
Disse medlemmer vil sikre en helsetjeneste som er tilpasset befolkningens etterspørsel etter helsetjenester – nå og i fremtiden. En helsetjeneste med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet er avhengig av kompetente fagfolk i tjenestene.
Disse medlemmer viser til at regjeringen vil nedsette en helsepersonellkommisjon, med representasjon fra partene, helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene, for å fremme tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell over hele landet. Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen også slår fast at hele og faste stillinger skal være standarden i tjenesten.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår rekrutterings- og kompetansetiltak på til sammen 50 mill. kroner rettet inn mot spesialsykepleiere og særskilte tiltak mot fødetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Disse medlemmer mener dette er viktige tiltak som bidrar til å ivareta utfordringer med rekruttering generelt og i rekrutteringssvake områder spesielt.
Disse medlemmer viser til at regjeringen herunder foreslår 25 mill. kroner til 30 nye utdanningsstillinger i anestesi-, barne-, operasjons-, intensiv- og kreftsykepleie (ABIOK) og til jordmorutdanningen. Disse medlemmer viser til at det har vært utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere med denne kompetansen over lang tid, noe som er blitt tydelig under pandemien. Disse medlemmer vil understreke at ABIOK-sykepleiere og jordmødre har en kompetanse som trengs for å gi gode og trygge helsetjenester i hele landet, og at en styrking av slike utdanningsstillinger vil bidra til mer stabil bemanning og redusert behov for innleie. Disse medlemmer mener jordmødre og kreftsykepleiere har en kompetanse som er viktig også for gode kommunale helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer viser til at regjeringen videre foreslår 25 mill. kroner til tiltak for å kunne gjenåpne og opprettholde et godt fødetilbud i Nordmøre og Romsdal ved sykehuset i Kristiansund. Disse medlemmer viser til at det i regjeringsplattformen er satt søkelys på utfordringene i Nordmøre og Romsdal. Det er varslet en tiltakspakke for forsvarlig og stabil bemanning i regionen som har bemanningsutfordringer, og som skal henge sammen med øvrige tiltak og fokusere på varige løsninger – slik at det blir en forsterkende effekt i Nordmøre og Romsdal.
Fastlegeordningen
Disse medlemmer viser til at regjeringen vil forbedre samhandlingsreformen og utvikle en kommunehelsetjeneste som er nær, oppdatert og forberedt på å møte helse- og omsorgsbehovet til en befolkning i endring. Helsetjenestene må samarbeide bedre om pasienter som trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten. Disse medlemmer er tydelige på at fundamentet for slik samhandling er en fungerende fastlegeordning.
Disse medlemmer viser til fastlegeordningens viktige rolle i helsetjenestene. Fastlegeordningen behandler størstedelen av norske pasienter, men koster bare en tiendedel av helsebudsjettet. Ordningen er kostnadseffektiv, i tillegg til at den bidrar til lik tilgang til tjenestene.
Disse medlemmer mener regjeringen Solberg ventet for lenge med å handle for å stabilisere fastlegeordningen, noe som har resultert i at kommuner landet over sliter med å rekruttere og beholde fastleger. Disse medlemmer understreker at en fastlegeordning som ikke fungerer, vil gi økt belastning på resten av helsetjenestene, på grunn av den høye andelen av pasientene som behandles hos fastlegen. Disse medlemmer viser til at nåværende regjering er tydelig på behovet for å styrke fastlegeordningen – med tiltak på kort og lang sikt – slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår totalt 100 mill. kroner til allmennlegetjenesten, ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022).
Disse medlemmer viser til at regjeringen herunder foreslår 50 mill. kroner til økning av tilskuddet til ALIS-avtaler (allmennleger i spesialisering) som nasjonal ordning. Disse medlemmer mener dette er med på å bidra til at unge leger velger allmennmedisin, og er et viktig tiltak for å styrke rekrutteringen. Med den økte bevilgningen vil flere ALIS-avtaler kunne inngås, og det vil gis mer tilskudd til kommuner med de største rekrutteringsutfordringene.
Disse medlemmer viser til at regjeringen videre foreslår 50 mill. kroner til å etablere en tilskuddsordning til legevakt rettet mot de mest rekrutteringssvake kommunene. Disse medlemmer viser til at legevakt utgjør en stor vaktbelastning for mange fastleger og at dette ifølge mange kommuner hindrer rekruttering av nye fastleger. Disse medlemmer understreker at vaktbelastningen kan være særlig stor i små kommuner der avstand hindrer interkommunalt samarbeid, og således er med på å gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde fastleger.
Psykisk helse og rus, barn og unge
Disse medlemmer vil understreke at psykisk helse er like viktig som fysisk helse. For mennesker med psykiske helseplager er det helt avgjørende å få hjelp der de er, om det er på skolen, på et sykehjem eller på en arbeidsplass. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil rette opp uverdige forhold innen psykisk helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil lage en ny opptrappingsplan for psykisk helse og rus.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i tilleggsproposisjonen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner til arbeid med barn og unges psykiske helse, ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at satsingen må sees i sammenheng med et særskilt behov for innsats mot denne gruppen i forlengelse av koronapandemien.
Disse medlemmer viser til at koronapandemien har synliggjort at mange kommuner mangler lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud for unge med psykiske plager og begynnende rusproblemer, og at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at lavterskeltiltak i kommunene skal prioriteres høyere.
Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til at flere kommuner får etablert et tilbud som gjør at unge får den hjelpen de trenger, og viser til at det i tilleggsproposisjonen foreslås 10 mill. kroner til dette formålet ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet i 2022 skal utforme og prøve ut et kunnskapsbasert, kommunalt lavterskeltilbud uten krav om henvisning, for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer, og at regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til dette med 5 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at ytterligere 5 mill. kroner foreslås til piloten for å gi rom til at flere kommuner kan delta.
Disse medlemmer viser til at regjeringen videre foreslår å styrke satsingen med etablering av flere FACT-Ung-team, og ACT- og FACT-team for voksne med ytterligere 40 mill. kroner ut over forslaget i Prop. 1 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til at det er stort behov for slike tverrfaglige og oppsøkende team som bidrar til kartlegging, utredning, behandling og oppfølging der brukerne lever og bor, på tvers av kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester – og at evaluering av slike team viser svært gode resultater. Disse medlemmer mener det er viktig å satse på å øke antallet ACT- og FACT-team som i dag ikke er i nærheten av det reelle behovet.
Innledende merknad fra Høyre og Kristelig Folkeparti
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Prop. 1 S (2021–2022), hvor det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet er på 241,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at ekstraordinære bevilgninger som følge av covid-19 i saldert budsjett for 2021 på 4 840 mill. kroner, ikke videreføres for 2022.
Pasientenes helse- og omsorgstjeneste
Disse medlemmer vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten, og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.
Disse medlemmer mener at regjeringen Solbergs budsjett for 2022 støtter opp under målene om å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet venting for pasienten, fremme kommunenes evne til omstilling og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, basert på kvalitetsreformen Leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og folkehelse som fremmer gode liv og helse gjennom livsløpet.
Disse medlemmer vil understreke at redusert planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten som følge av håndteringen av koronapandemien har vært nødvendig for å frigjøre kapasitet, personell og utstyr samt for å ta hensyn til smittevern. Disse medlemmer stiller seg bak tydelige krav fra regjeringen Solberg til helseregionene om å ta i bruk digitale løsninger, video og telefon for å øke aktiviteten uten å øke risiko for smitte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom budsjettet for 2021 har lagt til rette for at ventetidene reduseres, gjennom blant annet 200 mill. kroner til en intensivordning som skal stimulere til å redusere ventetidene som følge av covid-19.
Disse medlemmer mener det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig behandling og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete reformer og styrking av sykehusene har redusert ventetiden og økt pasientbehandlingen. Ventetidene har gått ned med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.
Disse medlemmer vil legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige aktører. Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne, kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger som fritt behandlingsvalg sikrer vi alle mulighet til å velge det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen på lommeboken.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Disse medlemmer støtter målet om å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig, sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har satt i gang reformen Leve hele livet. Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende: mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng i tjenestene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve hele livet. Disse medlemmer støtter arbeidet med en trygghetsstandard for sykehjem, for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at alle kommuner har hatt en plikt til å ha dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens fra 1. januar 2020. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har ønsket at staten skal ta et større ansvar for utbygging av heldøgnsomsorgsplasser i kommunene, og at det er lagt til rette for 20 000 heldøgns omsorgsplasser under regjeringen Solberg. Disse medlemmer visert til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at den nye regjeringen har kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S Tillegg (2021–2022)
Disse medlemmer påpeker at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet, er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en ny demensplan i desember 2020 – Demensplan 2025.
Disse medlemmer mener mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes og stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger lindrende behandling og omsorg.
Disse medlemmer mener at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan i desember 2020. Strategien skal bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs og til at de kan leve gode liv.
Disse medlemmer ønsker en faglig sterk kommunal helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om mer heltid og mindre sykefravær og håper dette initiativet følges opp av den nye regjeringen.
Disse medlemmer vil at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt. Utvalget kommer med sin innstilling i 2021. Disse medlemmer viser til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen før fylte 67 år.
Disse medlemmer understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende, trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging og økt bruk av e-konsultasjoner.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene fra 2017 til 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Det er totalt bevilget 300 mill. kroner til opptrappingsplanene, hvorav mesteparten av midlene fra 2021 inngår i kommunerammen.
En folkehelsepolitikk som skaper gode liv i et trygt samfunn
Disse medlemmer mener det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Disse medlemmer vil legge prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må til grunn i folkehelsearbeidet.
Disse medlemmer mener at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere sosial ulikhet.
Koronapandemien
Disse medlemmer understreker at Norge står i den mest alvorlige krisen siden andre verdenskrig. Som følge av covid-19-pandemien har regjeringen Solberg innført de mest inngripende tiltakene i fredstid. Smittesituasjonen i landet er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien fortløpende. Tiltakene for å slå ned smitten fører med seg store konsekvenser for alle deler av samfunnet. Den antatte nytten av slike tiltak må veies opp mot effekten på enkeltpersoner, samfunnet generelt og helsetjenester spesielt.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg 7. mai 2020 la frem en overordnet langsiktig strategi og plan for håndtering av koronapandemien og justering av tiltak. Målet var å holde sykdomsbyrden lav, og at antallet pasienter skal være håndterbart i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer stiller seg bak dette målet. Regjeringen Solbergs langsiktige strategi for håndtering av covid-19-pandemien og beredskapsplan for smitteverntiltak under covid-19-pandemien ble sist oppdatert 5. juli 2021. Plan for gradvis gjenåpning ble sist oppdatert 2. september 2021.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i april 2021 la frem en plan for gradvis gjenåpning av samfunnet, som la opp til en trinnvis nedtrapping av de nasjonale tiltakene. Planen inneholdt fire steg, som senere ble nedjustert til tre trinn. Fasen etter trinn tre er kalt «en normal hverdag med økt beredskap», og med det gikk håndteringen av pandemien fra en kontrollstrategi til beredskapsstrategi. Disse medlemmer viser til at smittesituasjonen i landet igjen er alvorlig, og det er fremdeles nødvendig å vurdere ulike tiltak for å håndtere pandemien fortløpende.
Disse medlemmer viser til nyttigheten av Nasjonal helseberedskapsplan (fastsatt 1. januar 2019) og Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer (publisert 2. desember 2019) da Verdens helseorganisasjon (WHO) definerte utbruddet av covid-19 som en pandemi 11. mars 2020.
Disse medlemmer understreker at smittevernloven, sammen med helseberedskapsloven og folkehelseloven, gir rammer til å håndtere pandemien og iverksette nødvendige tiltak i en usikker situasjon. Disse medlemmer viser til at fullmakter i smittevernloven ble utløst ved at covid-19 ble definert som en allmennfaglig smittsom sykdom 31. januar 2020. Siden har befolkningen stilt opp og innsatsen har gitt resultater. Norge har så langt, sammenlignet med svært mange andre land, hatt et lavt antall smittede og dødsfall av covid-19 under pandemien.
Disse medlemmer stiller seg bak regjeringen Solbergs beslutning om at vaksiner mot covid-19 blir tilbudt befolkningen som et nasjonalt vaksinasjonsprogram og at vaksinasjonen er gratis for befolkningen, samt at staten dekker kommunenes og helseforetakenes utgifter til vaksinasjon. Disse medlemmer peker på at vaksinasjonsoppslutningen i befolkningen er svært høy og at ambisjonen er å fullvaksinere 90 pst. av befolkningen. Disse medlemmer understreker at vi fortsatt vil se smitte med covid-19 i lang tid fremover, men at vaksineringen gjør at det blir færre alvorlige infeksjoner og dermed færre innleggelser og dødsfall. Disse medlemmer mener at et lite land som Norge er helt avhengig av å samarbeide med andre land om vaksineavskaffelser og viser til at Norge samarbeider med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser.
Disse medlemmer mener god helseberedskap er avgjørende for å verne befolkningens liv og helse, og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer. Disse medlemmer viser til at det i mars 2020 ble igangsatt arbeid for å anskaffe og beredskapslagre et større antall legemidler. 15. mars 2020 ble det inngått en beredskapsavtale mellom Helsedirektoratet og de tre store legemiddelgrossistene, som innebærer at grossistene kjøpte inn legemidler som er kritisk viktige til bruk i allmennhelsetjenesten (50-listen). Tilsvarende arbeid ble igangsatt for legemidler i spesialisthelsetjenesten, herunder H-reseptlegemidler og legemidler til behandling av covid-19-pasienter. Videre har de regionale helseforetakene fått i oppdrag å bygge opp lager av opptil seks måneders forbruk av et utvalg særskilt prioriterte legemidler i spesialisthelsetjenesten og en noe utvidet 50-liste for primærhelsetjenesten. Som et ytterligere tiltak ble det kjøpt inn råstoff for å kunne produsere enkelte forsyningskritiske intensivlegemidler. Disse medlemmer merker seg at det ikke har vært nødvendig å iverksette slik kriseproduksjon, fordi andre tiltak har vært tilstrekkelig for å ivareta legemiddeltilgangen. Utvidede lagre har bidratt til en vesentlig økning av beredskapen og har gjort helsetjenesten bedre rustet til å møte utfordringene vi står overfor.
Disse medlemmer viser til at Norge har vært i stand til å bistå andre land i kritiske mangelsituasjoner, og at Koronakommisjonen blant annet har funnet at det ikke oppsto reell mangel på legemidler i løpet av 2020. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg igangsatte utredning av organisering og omfang av fremtidig beredskapslagre for legemidler.
Disse medlemmer viser til at etter hvert som pandemien har forløpt, har vektleggingen mellom nasjonale og lokale tiltak endret seg med økende bruk av regionale og lokale tiltak over tid. Fordi det har vært store forskjeller mellom geografiske områder i smittespredningen, har det vært behov for ulike grader av tiltak.
Disse medlemmer mener kommunene har en helt sentral rolle i pandemibekjempelsen og at koronapandemien har utfordret den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Kommunene har hatt ansvar for å tilby innbyggerne vaksinering mot covid-19, de har hatt behov for beredskapsplanlegging, og for å sikre smittevernkompetanse, -utstyr og -kapasitet. Samtidig skal kommunene holde mest mulig normal drift i de andre tjenestene.
Disse medlemmer peker på at konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene for ulike grupper er kontinuerlig vurdert og fulgt opp gjennom flere kunnskapsinnhentinger. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i mars 2020 nedsatte en koordineringsgruppe for å vurdere tjenestetilbudet til barn og unge under pandemien. I februar 2021 nedsatte regjeringen Solberg en arbeidsgruppe som så på konsekvensene for personer med funksjonsnedsettelser og dere pårørende.
I mars 2021 nedsatte regjeringen Solberg en ekspertgruppe som har sett på konsekvenser pandemien har hatt for befolkningens psykiske helse, livskvalitet og rusmiddelbruk. Disse medlemmer viser til at ekspertgruppen foreslo konkrete tiltak til hvor innsatsen bør styrkes innenfor psykisk helse- og rusfeltet, både på kort og lengre sikt. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det bevilget 750 mill. kroner til tiltak på kort sikt.
Disse medlemmer mener koronapandemien har tydeliggjort at vi trenger mer internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid, ikke mindre. Ingen land kan løse denne krisen alene. Som et lite land er Norge spesielt avhengig av å samarbeide med andre land. Disse medlemmer stiller seg bak Norges samarbeid med EU-kommisjonen om norsk involvering i felleseuropeiske vaksineanskaffelser og mener det er avgjørende for å sikre befolkningen tilgang til vaksine mot covid-19. Disse medlemmer understreker at pandemien er langt fra over i resten av verden, hvor majoriteten av befolkningen fremdeles er uvaksinerte og hvor smitten fortsatt kan bre seg. Hvor lenge smitteverntiltak må opprettholdes i Norge og internasjonalt, avhenger av vaksineringen i verden for øvrig.
Disse medlemmer understreker viktigheten av at myndighetenes håndtering evalueres, og viser til at regjeringen Solberg har nedsatt en uavhengig kommisjon som skal evaluere myndighetenes håndtering av koronapandemien på en grundig og helhetlig måte. Kommisjonen la frem sin første rapport 14. april 2021. Hovedkonklusjonen er at regjeringen Solberg har gjort en god jobb med å håndtere pandemien. Likevel peker kommisjonen på flere forbedringspunkter. Flere av punktene er fulgt opp. Disse medlemmer peker på viktigheten av at de gjenværende forbedringspunktene også følges opp. Regjeringen Solberg ba Koronakommisjonen fortsette arbeidet og komme med en ny rapport når krisehåndteringen er fullført. Disse medlemmer viser til at alle deler av helsetjenesten på normal måte skal planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten er faglig forsvarlig, og mener at en gjennomgang av egen håndtering av pandemien vil være et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering.
Disse medlemmer forventer at den nye regjeringen følger opp Koronakommisjonen slik regjeringen Solberg varslet og kommer tilbake til Stortinget med en stortingsmelding når krisehåndteringen er avsluttet.
Rus, psykisk helse, vold og traumer
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for rusfeltet ble overoppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020 og at antall årsverk innen rus og psykisk helse har økt med 2 600 siden 2016.
Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede tiltak. Disse medlemmer understreker at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse. I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.
Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av selvmord hvor det er innført en nullvisjon for selvmord i Norge.
Disse medlemmer vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt skal prioriteres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg høsten 2020 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, men ifølge lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha en rådgivende enhet for russaker.
Bedre tilbud til kreftpasienter
Disse medlemmer vil at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet, og oppleve rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringen Solbergs viktigste grep innen kreftområdet er tverrfaglige diagnosesentre i alle regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene. Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling ved mistanke om kreft. Disse medlemmer ønsker å gi kreftpasienter mer systematisk og forutsigbar oppfølging etter endt kreftbehandling og viser til at Helsedirektoratet nå utvikler pakkeforløp hjem for kreftpasienter og sendte dette på høring i september 2021.
Pakkeforløp for nye grupper
Disse medlemmer stiller seg bak regjeringen Solbergs arbeid med å innføre flere standardisere pasientforløp etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at det er innført pakkeforløp for hjerneslag, og at det innen psykisk helse og rus gradvis er innført syv pakkeforløp siden 2019. Videre var regjeringen Solberg i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse og muskel- og skjelettlidelser.
Hjernehelse
Disse medlemmer mener god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga. en hjernesykdom. Disse medlemmer peker på at Norge var det første landet i Europa som la fram en Nasjonal hjernestrategi og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging og rehabilitering etter hjerneslag.
Helse som mestring
Disse medlemmer understreker at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.
Disse medlemmer viser til den treårige opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering, hvor det totalt er bevilget 300 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner er i veksten i kommunenes frie inntekter. Disse medlemmer viser til at hovedtyngden av habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal skje i kommunen der brukeren bor.
Likeverdsreformen
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne delta på alle samfunnsområder.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i Prop. 100 L (2020–2021) foreslo å lovfeste en rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en ny oppgave for kommunene, og skal kompenseres i tråd med retningslinjene for statlig styring av kommunesektoren.
Digitalisering
Disse medlemmer mener at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vil innføre pasientenes legemiddelliste, og at dette arbeidet foreslås styrket i budsjettet for 2022. Pasientenes legemiddelliste er et viktig tiltak for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg vil realisere «Én innbygger – én journal» og pasientens digitale helsetjeneste. For pasientene skal det i fremtiden være enkelt og naturlig å ha kontakt med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren.
Disse medlemmer vil stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig, og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.
Kunnskapsbaserte tjenester
Disse medlemmer mener at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse- og omsorgstjenester. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Solbergs forslag om å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det er etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier, som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten. Disse medlemmer viser til at det i 2021 ble bedt om at det opprettes 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie i sykehus, og at det i 2021 ble opprettet 100 nye LIS1-stillinger. I budsjettet for 2022 er det foreslått å opprette 62 nye LIS1-stillinger.
Vaksiner mot covid-19
Disse medlemmer merker seg at pandemisituasjonen tilsier at befolkningen også i 2022 vil ha behov for oppfriskningsdoser og/eller vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet for 2022 foreslås 3,2 mrd. kroner knyttet til innkjøp av vaksinasjon mot covid-19.
Aktivitetsvekst i sykehus
Disse medlemmer vil at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen og få ned ventetidene. Disse medlemmer viser til at Prop. 1 S (2021–2022) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på om lag 1,4 pst. Disse medlemmer påpeker at den demografiske utviklingen tilsier et behov for aktivitetsvekst i sykehusene på 1,2 pst. i 2022. Disse medlemmer understreker at koronapandemien har ført til ekstraordinære kostnader for sykehusene og viser til at det i saldert budsjett for innværende år ble gitt 4 840 mill. kroner for å dekke kostnader i ekstraordinære bevilgninger grunnet covid-19. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etter ni budsjetter har lagt til rette for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8 1 / 2 prosentenheter høyere budsjettert vekst enn etter åtte budsjetter med de rød-grønne.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har fjernet aktivitetstaket på sykehusene og økt den innsatsstyrte finansieringen, noe som gjør at sykehus har mulighet til å øke aktiviteten også ut over 2,3 pst. Disse medlemmer viser til at ventetiden er redusert med 14 dager fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021. Grunnet koronapandemien har det vært nødvendig å redusere planlagt aktivitet i spesialisthelsetjenesten, noe som har ført til økte ventetider.
Nasjonalt beredskapslager legemidler
Disse medlemmer viser til at det foreslås 300 mill. kroner til beredskapslagring av forsyningskritiske legemidler i primær- og spesialisthelsetjenesten i 2022. Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs mål om å trygge forsyningen av legemidler i forbindelse med koronapandemien, og viser til at det i 2020 og 2021, er iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene vurderer i 2021 fremtidig omfang av lagrene og organisering.
Lånebevilgning til nye store sykehusprosjekter
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg legger til rette for at Helse Fonna HF kan gå i gang med byggetrinn 2 ved Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF, med en lånebevilgning i 2022 på 173 mill. kroner. Videre foreslås det en samlet låneramme på 695 mill. 2022-kroner til nytt bygg for samling av sykehusbasert psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus HF, med en lånebevilgning på 35 mill. kroner i 2022. Disse medlemmer viser til at det også foreslås en samlet låneramme på 928 mill. 2022-kroner til utbygging ved Sykehuset Telemark HF i Skien, med en lånebevilgning på 66 mill. kroner i 2022.
Opptrappingsplan for allmennlegetjenesten
Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en fremtidsrettet allmennlegetjeneste som gir en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten i mai 2020 og viser til at regjeringen Solberg vil styrke arbeidet med 300 mill. kroner i 2022
Endring i bioteknologiloven
Disse medlemmer viser til at det foreslås 225 mill. kroner til helårseffekt av endringer i bioteknologiloven og oppfølging av anmodningsvedtak. Dette gjelder tidlig ultralyd, endret aldersgrense for fosterdiagnostikk inklusiv NIPT og andre kostnader som tilkommer på sykehusene i tilknytning til å etablere og tilby assistert befruktning med eggdonasjon.
Barn og unges psykiske helse og forebygging av selvmord
Disse medlemmer mener regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse er en viktig prioritering for å bidra til at unge mestrer eget liv og at færre lever med psykiske helseplager. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022 til oppfølging av tiltak i opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, og som oppfølging av tiltak foreslått av ekspertgruppen ledet av Peder Kjøs. Disse medlemmer støtter satsingen som omfatter blant annet etablering og evaluering av oppsøkende og tverrfaglige FACT-Ung-team, utvikling, pilotering og evaluering av lavterskeltilbud for barn og unge og etablering av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
EU-programmer – deltakelse i helseprogrammet EU4Health
Disse medlemmer peker på at EU4Health skal bidra til å beskytte europeiske borgere mot grenseoverskridende helsetrusler, forberede tilgjengeligheten til medisinsk utstyr, legemidler og annet kriserelatert utstyr samt bidra til å styrke de nasjonale helsesystemene. Disse medlemmer stiller seg bak regjeringen Solbergs forslag om å styrke Norges beredskap gjennom mer internasjonalt samarbeid ved deltakelse i EUs nye helseprogram (2021–2027) og viser til at det foreslås 195 mill. kroner til deltakelse i budsjettet for 2022.
Nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 150 mill. kroner til etablering av et nasjonalt permanent beredskapslager for smittevernutstyr. Disse medlemmer understreker at lageret vil kunne supplere helsetjenesten med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.
Felles kommunal journal
Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs mål om bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige og sikre tjenester av høy kvalitet. Disse medlemmer viser til at det foreslås å styrke arbeidet med felles kommunal journal med 113 mill. kroner for å dekke statens bidrag til programaktiviteter i felles kommunal journal (Akson) for kommunal helse- og omsorgstjeneste utenfor helseregion Midt-Norge. Dette tilrettelegger for å realisere målet om én innbygger – én journal.
Etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker
Disse medlemmer viser til at det foreslås 100 mill. kroner til etablering av kommunale rådgivende enheter for russaker. Forslaget har sammenheng med Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m.
500 heldøgns omsorgsplasser
Disse medlemmer vil at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse medlemmer viser til at det er lagt til rette for om lag 19 500 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2014–2021, og at det legges til rette for ytterligere bygging eller rehabilitering av om lag 500 plasser i 2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022.
LIS1-stillinger
Disse medlemmer mener LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen. For å sikre godt smittevern og god behandling i helsetjenesten har regjeringen Solberg foreslått 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger innen høsten 2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet til disse spesialitetene.
Disse medlemmer viser til at når økningen på 100 nye årlige stillinger i 2021 er fullt utbygd høsten 2022, vil det totale antallet LIS1-leger i tjenestene ha økt med om lag 15 pst. Disse medlemmer merker seg at dette medfører at det årlige antallet utlyste stillinger fra 2023 vil være i samsvar med det anslåtte behovet fra Helsedirektoratet på 200 nye stillinger.
Pasientenes legemiddelliste til kommunal helse- og omsorgstjeneste
Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs arbeid med å samle pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt, og viser til at regjeringen Solberg i budsjettet for 2022 foreslår 57,9 mill. kroner til pasientens legemiddelliste for kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede
Disse medlemmer viser til at den nasjonale enheten for psykisk utviklingshemmede som dømmes til særreaksjon etter straffeloven §§ 63 og 64, Sentral fagenhet for tvungen omsorg, har ansvaret for at alle dømte blir utredet før de føres tilbake til hjemkommunen for gjennomføring av særreaksjonen.
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår ytterligere 45 mill. kroner, slik at den totale bevilgningen over kap. 734 post 72 i 2021 er på om lag 160 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at midlene skal dekke økte kostnader knyttet til gjennomføring av dom til tvungen omsorg.
Nasjonalt smittesporingsteam
Disse medlemmer peker på viktigheten av å bistå kommunene i å håndtere lokale utbrudd av covid-19 og viser til regjeringen Solbergs forslag om å videreføre 34 mill. kroner for å sikre det nasjonale smittesporingsarbeidet.
Tarmscreening
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår ytterligere styrking av arbeidet for å innføre et nasjonalt screeningprogram mot tarmkreft innen 2024. Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft, og formålet med screeningprogrammet er å redusere forekomst og dødelighet av tarmkreft ved å oppdage og fjerne kreft eller forstadier av kreft. Disse medlemmer viser til at det har pågått et pilotprosjekt i to helseforetak i Helse Sør-Øst, og at erfaringene er brukt i planleggingen av hvordan et nasjonal screeningprogram kan organiseres.
Heroinassistert behandling
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår ytterligere 21,2 mill. kroner til videreføring av 5-årig forsøk med heroinassistert behandling.
Livmorhalsscreening – hjemmetester
Disse medlemmer deler regjeringen Solbergs mål om at deltakelsen i Livmorhalsprogrammet skal øke, og at færre kvinner på sikt skal utvikle livmorhalskreft. Disse medlemmer støtter derfor regjeringen Solbergs forslag om å bevilge 20,5 mill. kroner i 2022 for å dekke oppstarts- og utviklingskostnader ved innføring av tilbud om hjemmetest til kvinner som har falt ut av Livmorhalsprogrammet.
Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)
Disse medlemmer mener WHO er viktig for Norges helseberedskap og viser til at regjeringen Solberg foreslår å styrke WHO som den ledende og koordinerende globale helseorganisasjonen med 20 mill. kroner i 2022.
Styrking av fylkeskommunens TOO-tilbud
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 20 mill. kroner til styrking av tannhelsetjenestetilbudet rettet mot tortur- og overgrepsofre, og personer med alvorlig angst for tannbehandling (odontofobi).
Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19
Disse medlemmer mener sikring av pålitelig kunnskap for rådgivning, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19 er avgjørende, og viser til at regjeringen Solberg foreslår 14 mill. kroner til en nasjonalt kunnskapsprogram for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronapandemien.
Tverrfaglig helsekartlegging i barnevernet
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 13,5 mill. kroner til å finansiere de regionale helseforetakenes utgifter til helsepersonell i kartleggingsteamene.
Pilotprosjekt med anbud på legemidler under folketrygden
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 11 mill. kroner for å gjennomføre en pilot for anbud på folketrygdfinansierte legemidler.
Digital samhandling – utvikling av nasjonale e-helseløsninger
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 10 mill. kroner for å styrke arbeidet med de nasjonale e-helseløsningene, gjennom investeringer i grunndata- og tillitstjenester, og nasjonal tjeneste for laboratorie- og radiologisvar i 2022.
Implementering av Trygghetsstandard som del av Leve hele livet
Disse medlemmer mener det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem. En trygghetsstandard kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system, til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å videreføre bevilgningen til oppfølging av Leve hele livet. Innenfor denne bevilgningen foreslås det å styrke Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). USHT skal ha en avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet. Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og redusere uønsket variasjon i sykehjem.
Vold og overgrep
Disse medlemmer viser til at forebyggende tiltak er et viktig satsingsområde i opptrappingsplanen for vold og overgrep. Derfor foreslår regjeringen Solberg å sette av 8 mill. kroner til å styrke behandlingstilbudet for barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA). Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg har styrket forebyggingen for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn og unge ved opprettelse av et anonymt lavterskeltilbud.
Digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 8,9 mill. kroner for å styrke Norsk helsenett SFs arbeid med digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren.
Investeringstilskudd til trygghetsboliger
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere kommunene og borettslag til å øke tilbudet av trygghetsboliger til eldre. Målgruppen for boligene er eldre, og det foreslås en nedre aldersgrense på 65 år. Disse medlemmer mener at dette kan bidra til at flere kan leve et selvhjulpent liv og bidra til å utsette behovet for omsorgstjenester.
Fagmyndighet medisinsk utstyr
Disse medlemmer viser til at nye EU-forordninger for medisinsk utstyr trådte i kraft 26. mai 2017. Disse medlemmer viser til at rettsaktene vil føre til større arbeidsmengde for Statens legemiddelverk, og regjeringen Solberg foreslår derfor 5 mill. kroner til styrking av fagmyndighet på området medisinsk utstyr.
Økt saksbehandlingskapasitet i Helseklage
Disse medlemmer viser til at Helseklage behandler klager på vedtak fra tolv instanser og er sekretariat for Pasientskadenemnda, Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling i utlandet og Apotekklagenemnda. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 3,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Tilskudd til Dødehavstiftelsen
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 3 mill. kroner til å videreføre tilskudd til Dødehavstiftelsen i 2022. Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget 3 mill. kroner i øremerket tilskudd til Dødehavstiftelsen til pasientopphold i Israel.
Legemiddelregister
Disse medlemmer mener legemiddelregisteret som baserer seg på å erstatte dagens reseptregister, er viktig for å få økt kunnskap om legemidlenes effekt og sikkerhet. Disse medlemmer stiller seg derfor bak regjeringen Solbergs etablering av dagens pseudonyme reseptregister som et personidentifiserbart register.
Senter for aldersvennlig Norge
Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs mål om å fremme aldersvennlig samfunnsutvikling, herunder å styrke opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene og styrke arbeidet til Rådet for et aldersvennlig Norge. Disse medlemmer støtter regjeringen Solbergs styrking til senteret for et aldersvennlig Norge for å øke den utadrettede virksomheten.
Etisk kompetanseheving
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 2 mill. kroner til å styrke satsingen på etisk kompetanseheving i regi av KS. Tiltaket bidrar til systematisk kompetanseheving på etisk refleksjon i tjenestene. Gjennom kompetanseheving bidrar tiltaket til å øke kvaliteten i tjenestene, som er ett av målene i kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet.
Velferdsteknologi
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 93 mill. kroner til å videreføre nasjonalt velferdsteknologiprogram i perioden 2022–2024. Totalt foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner til dette formålet i 2022.
Pasienterfaringsundersøkelse i psykisk helsevern for barn og unge
Disse medlemmer mener du som pasient skal bli sett og hørt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg foreslår 1,5 mill. kroner for å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker i 2022.
Økt saksbehandlingskapasitet ved Norsk pasientskadeerstatning
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til økt saksbehandlingskapasitet i 2022.
Eldreombudet
Disse medlemmer vil ha et mer aldersvennlig Norge, og viser til at regjeringen Solberg foreslår 1 mill. kroner i økt bevilgning til Eldreombudet for 2022. Disse medlemmer viser til at Eldreombudet er Norges første nasjonale ombud for eldre. Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser og sette deres sak på dagsordnen. Disse medlemmer mener Eldreombudet vil bli et viktig talerør for eldre, og ombudet skal engasjere seg i forhold som berører eldres interesser på alle samfunnsområder.
Menn i helse
Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg ønsker å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren og viser til tiltak i Kompetanseløft for 2025.
Forskning på kvinners helse og kjønnsperspektivet
Disse medlemmer peker på regjeringen Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners, og unge kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har nedsatt et offentlig utvalg som vil legge frem den første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år.
Innledende merknad fra Fremskrittspartiet
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ha en sterk satsing på helse, slik at syke og eldre får den hjelpen de har behov for og at man setter enkeltmennesket i sentrum. Helsekøene må reduseres, pasienter skal få den medisinen de trenger for å bli friske, døgnplassene i psykiatri må økes, og hjelp til pleietrengende eldre skal bli en statlig rettighet. Disse medlemmer vil ha et helseløft for å sikre nok kompetente ansatte i helsevesenet.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
