Tillegg til Prop. 36 S (2021-2022) om ny saldering av statsbudsjettet 2021

Sammendrag fra Prop. 36 S (2021–2022)

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2021. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2021. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2021.

Hovedtall i budsjettet for 2021

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 anslås nå til 379,3 mrd. kroner. Det er 34,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2021 i fjor høst, men 17,9 mrd. kroner lavere enn anslått for 2021 i Nasjonalbudsjettet 2022, jf. tabell 1.1. Den store reduksjonen i underskuddet skyldes blant annet mindrebehov under en rekke koronarelaterte ordninger. Underskuddet tilsvarer 3,5 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 11,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til 0,0 pst. i 2021. I Nasjonalbudsjettet 2022 ble budsjettimpulsen for 2021-budsjettet anslått til 0,6 pst.

Tabell 1.1 Nøkkeltall for 2021-budsjettet på ulike tidspunkt ¹ (mrd. kroner og prosent)

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 272,0 mrd. kroner. Det er 173,5 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett 2021. Økningen må blant annet sees i sammenheng med økte anslag på gasspriser og at innbetalte skatter er vesentlig høyere enn tidligere ventet. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2021 anslås til 113,1 mrd. kroner, som er 176,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2021 anslås til 0,4 pst., målt fra regnskap for 2020.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2021. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddeti 2021 anslås nå til 388,9 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2021 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet redusert med 7,7 mrd. kroner. Det skyldes at inntektene øker mer enn utgiftsøkningene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2.

Tabell 1.2 Endringer i statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2021 etter saldering av budsjettet høsten 2020

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 46,7 mrd. kroner, og renteinntektene er økt med 0,9 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 8,3 mrd. kroner, som hovedsakelig skyldes økte utbytteinntekter på 9,0 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble økt med 6,4 mrd. kroner i første halvår 2021, og er økt med ytterligere 0,7 mrd. kroner i andre halvår medregnet forslagene i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 0,5 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 41,5 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette er i hovedsak økte utgifter til økonomiske krisetiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2021 anslås nå til 272,0 mrd. kroner, mot 98,5 mrd. kroner i saldert budsjett 2021. Økningen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er økt med til sammen 75,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 94,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 2,9 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er lavere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en negativ nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 116,9 mrd. kroner i 2021. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 230,0 mrd. kroner, hvorav 221,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 113,1 mrd. kroner i 2021.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2021 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 6,6 mrd. 2021-kroner, som tilsvarer 0,4 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 3,7 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 3,3 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, herunder overførte bevilgninger fra 2020 utover normalen, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2020 til 2021 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

• Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I 2020 er det korrigert for slike merutgifter.

Tabell 1.3 Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst fra regnskapet for 2020 til nysaldert budsjett for 2021

Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien

Koronapandemien ga behov for kraftig finanspolitisk respons i 2020 og i 2021. De ekstraordinære koronatiltakene for 2021 ble samlet sett anslått til 97,7 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2022. Bedringen av økonomien og utfasingen av smitteverntiltak har gitt mindrebehov under de koronarelaterte ordningene. Tabell 1.4 oppsummerer de økonomiske krisetiltakene i møte med koronapandemien i 2021, medregnet forslag til endringer lagt frem for Stortinget tidligere i høst og regjeringens forslag i nysalderingen. Samlet anslås tiltakene nå å utgjøre 90,4 mrd. kroner i 2021, som er en reduksjon på 7,3 mrd. kroner sammenlignet med anslaget for 2021 i Nasjonalbudsjettet 2022.

Tabell 1.4 Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien (mrd. kroner)

Regjeringen la 3. desember 2021 frem Prop. 36 S (2021–2022) om ny saldering av statsbudsjettet 2021. Etter dette har regjeringen lagt frem Prop. 38 S (2021–2022), hvor det foreslås en bevilgningsendring under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Forslaget til bevilgningsendring i Prop. 38 S (2021–2022) medfører at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2021 er høyere enn lagt til grunn i Prop. 36 S (2021–2012). På denne bakgrunn legges det i denne proposisjonen frem forslag om å endre forslaget til vedtak på kap. 5800 post 50 i Prop. 36 S (2021–2022). Det foreslås ikke endringer i øvrige forslag til vedtak i Prop. 36 S (2021–2022).

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Anslagsendringer for skatter og avgifter

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Etter at Nasjonalbudsjettet 2022 og Gul bok 2022 ble ferdigstilt, har det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinntektene i 2021. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for faktiske skatter og avgifter til staten i 2021 settes opp med om lag 11,2 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2022.

Avgiftene er oppjustert med om lag 7 mrd. kroner. Det er særlig en sterkere utvikling i merverdiavgiften. Direkte skatter er oppjustert med om lag 4,2 mrd. kroner. Det er særlig personskatter som trekker opp, mens anslaget på inntektene fra selskapsskattene er satt ned.

Etter dette anslås statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2021 til 1 086,0 mrd. kroner, en nominell vekst på 3,0 pst. fra 2020. Sammenlignet med saldert budsjett 2021 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge oppjustert med nærmere 46,7 mrd. kroner, jf. tabell 2.1.

Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. satt ned med 0,4 mrd. kroner sammenlignet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2022.

Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2021 anslås til 91,7 mrd. kroner. Anslaget er med det 75,8 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammenheng med høyere anslag på gasspriser og at innbetalte skatter hittil i år er vesentlig høyere enn ventet.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen har iverksatt mer omfattende smitteverntiltak. De nye smitteverntiltakene kan gjøre at flere levedyktige virksomheter får problemer med å betale skatter og avgifter. Komiteen har merket seg at regjeringen har varslet at den vil vurdere muligheten for å gjøre det enklere å søke om utsettelser av skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Komiteen viser til at det ble innført en midlertidig utsettelsesordning for skatter og avgifter som varte fra 10. juni 2020 til 30. juni 2021. Utsatte krav skal betales inn over en periode på 12 måneder med første innbetaling 31. oktober 2021. Komiteen antar at det kan bli krevende for mange levedyktige bedrifter å betale neste avdrag 31. desember 2021. Komiteen foreslår derfor at fristen for å betale neste avdrag bør skyves på til 31. mars 2022 og at gjenstående avdrag deretter betales månedlig frem til 31. desember 2022. Endret innbetaling gjør at skatte- og avgiftsinntektene reduseres med om lag 320 mill. kroner som teknisk føres på kap. 5501 post 72, kap. 5521 post 70 og kap. 5700 post 72.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å utsette fristen for innbetaling av skatt og avgift fra desember til mars, men vil samtidig vise til følgende forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av Innst. 4 L (2021–2022) om utsatt innbetaling av skatt og avgift grunnet inntektsbortfall som følge av koronasituasjonen:

«Forslag nr. 4 fra Steffensen, Roy på vegne av Fremskrittspartiet:

Stortinget ber regjeringen raskt gjeninnføre den tidligere ordningen med utsatt innbetaling av skatt- og avgift grunnet inntektsbortfall som følge av koronasituasjonen.

Forslag nr. 5 fra Steffensen, Roy på vegne av Fremskrittspartiet:

Stortinget ber regjeringen snarest mulig utvide tilbakebetalingsperioden fra 12 til 36 måneder etter den midlertidige ordningen med betalingsutsettelse på grunn av koronasituasjonen.»

Disse medlemmer mener at petroleumssektoren har en helt avgjørende betydning for norsk økonomi og for finansieringen av velferdsstaten. Disse medlemmer viser til at økende oljepris og særlig gassprisene bidrar til store ekstra inntekter for landet. Anslaget for skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten for 2021 er nå økt med så mye som 75,8 mrd. kroner siden saldert budsjett. Disse medlemmer vil legge til grunn stabile og gode rammebetingelser for næringen og mener at med dette er det god grunn til å forvente høye inntekter og solid vekst for petroleumsnæringen i tiden fremover. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for signalene fra budsjettforliket mellom Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen og Sosialistisk Venstreparti for 2022. Høyere avgifter, midlertidig stans i nye konsesjonsrunder og redusert aktivitet for petroleumsforskning er alle grep som over tid er egnet til å svekke rammevilkårene for Norges absolutt viktigste næring.

Kap. 24 Regjeringsadvokaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringsadvokatens prosessutgifter og utgifter til leie av eksterne advokater dekkes over post 21 Spesielle driftsutgifter. Bruken av eksterne advokater har vært noe lavere i 2021 enn normalt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 41 Stortinget

Forslag til endringer på kap. 41 Stortinget er fremmet av Stortingets administrasjon og godkjent av presidentskapet.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Koronapandemien har bidratt til lavere utgifter til varekjøp, arrangementer, kurs, møter og reiseaktiviteter. Bevilgningen på posten foreslås derfor nedsatt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Med bakgrunn i koronapandemien har det blitt gjennomført færre aktiviteter og investeringer enn planlagt i 2021. Bevilgningen på posten foreslås derfor nedsatt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Sammendrag

Valget i september 2021 fører til at det blir vesentlige endringer i utbetalinger til flere av partigruppene i årets tre siste måneder. I tillegg har det kommet til en ny og tiende stortingsgruppe på Stortinget. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 4,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 74 Reisetilskudd til skoler

Sammendrag

På grunn av koronapandemien blir det i 2021 ikke skolebesøk før i desember. Bevilgningen på posten foreslås derfor nedsatt med 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Som følge av koronapandemien har Finansdepartementet i 2021 hatt klart mindre reiseaktivitet enn vanlig, arrangementer er blitt avlyst og særskilte prosjekter og utredninger har hatt forsinket fremdrift. Det foreslås derfor at bevilgningene på postene 1 og 21 settes ned med hhv. 15 og 7 mill. kroner. Innsparingen på til sammen 22 mill. kroner foreslås omdisponert til andre formål, fordelt med 2 mill. kroner på kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og 20 mill. kroner på kap. 1618 Skatteetaten, jf. nærmere omtaler nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Endringer pga. flere kunder mv.

Som følge av opptak av nye kunder og endringer i tjenestemodell for eksisterende kunder foreslås det en parallell økning av bevilgningene på kap. 1605 post 1 og kap. 4605 post 1 med 30 mill. kroner.

Innføring av Statlige regnskapsstandarder (SRS)

Det er besluttet å gjøre de statlige regnskapsstandardene (SRS) obligatorisk for alle statlige virksomheter, med en innføringsperiode på fem år fra 1. januar 2022.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) skal i innføringsperioden bistå virksomheter som skal ta i bruk SRS, blant annet med veiledning og tilpassede kompetansetiltak. DFØ skal videre etablere en plan for puljevis gjennomføring for virksomheter der DFØ er tjenesteyter. DFØ skal dessuten videreutvikle SRS på spesifikke områder (bl.a. tilskudd og pensjoner).

Tilretteleggings- og planleggingsarbeid er allerede igangsatt, og kostnader er påløpt. Arbeidet fortsetter ut året og inn i 2022. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1605 post 1 økes med 2 mill. kroner. Økningen dekkes av innsparing på kap. 1600, jf. omtale ovenfor.

Endringer vedr. Opplæringskontoret OK stat

Antallet lærlinger hos statlige virksomheter tilknyttet de statlige opplæringskontorene har økt mer enn forutsatt. Som en konsekvens har fylkeskommunenes lærlingetilskudd som inntektsføres på kap. 4605, post 2 OK stat, økt med 5,3 mill. kroner. Bidraget fra fylkeskommunene skal dekke utgiftene til drift av opplæringskontorene som dekkes over kap. 1605, post 1 Driftsutgifter, og utbetalingene av lærlingetilskudd som dekkes over kap. 1605, post 22 Opplæringskontoret OK stat. Det er etablert en fast fordelingsnøkkel, der drift og utvikling utgjør 1/3 av inntektene og lærlingetilskuddet utgjør 2/3.

I tråd med ovenstående foreslås det at bevilgningen på kap. 1605 økes med 5,3 mill. kroner, fordelt mellom postene 1 Driftsutgifter med 1,8 mill. kroner og 22 Opplæringskontoret OK stat, med 3,5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 4605 post 2 foreslås økt med tilsvarende beløp, jf. omtale under.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1605 post 1 med 33,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Opplæringskontoret OK stat

Sammendrag

Bevilgningen på post 22 foreslås økt med 3,5 mill. kroner, jf. omtale ovenfor under avsnittet Endringer vedr. Opplæringskontoret OK stat, og anvendt fordelingsnøkkel mellom utbetalinger til drift og utvikling og til lærlingetilskudd.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1618 Skatteetaten

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tildeling av d-nummer

Ved budsjettrevisjonen våren 2021 ble bevilgningen på kap. 1618 post 1 økt med 15,1 mill. kroner til dekning av merutgifter ved tildeling av d-nummer ved utvalgte grenseoverganger. Ordningen varte kortere tid enn lagt til grunn på budsjetteringstidspunktet. Medgåtte utgifter anslås til 4,7 mill. kroner. Bevilgningen til formålet foreslås derfor redusert med 10,4 mill. kroner.

Systemløsning for kildeskatt

For å motvirke overskuddsflytting fra Norge ble det med virkning fra 1. juli 2021 innført kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for fysiske eiendeler. Innføringen av denne ordningen har krevd og vil kreve omfattende utvikling av systemløsninger. I 2020 ble det brukt 4,5 mill. kroner til dette arbeidet. I 2021 ventes utgiftene å bli 25 mill. kroner. I gjeldende budsjett for 2021 er ikke disse merutgifter tatt hensyn til.

Det foreslås bevilget 20 mill. kroner til delvis dekning av merutgiften i 2021 til utvikling av systemløsning for kildeskatt. Økningen dekkes av innsparinger på kap. 1600, jf. omtale ovenfor.

Oppsummering

Samlet foreslås det at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 9,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker blant annet utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt, trygdeavgift, merverdiavgift, særavgifter og petroleumsskatt mv. Ved budsjettrevisjonen våren 2021 ble bevilgningen økt, blant annet for å hensynta ventede konsekvenser av endret forskrift om fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene (stat, fylke, kommune og folketrygd). Som opplyst i den forbindelse var anslaget for posten usikkert på grunn av fortsatte forstyrrelser som følge av koronapandemien. Det er fremdeles noe usikkert hvordan utviklingen vil være ut året. Basert på regnskapsutvikling og prognoser foreslås bevilgningen redusert med 37 mill. kroner til 227 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ordningen med nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan innebærer at organene som er inkludert i ordningen, ikke belastes merverdiavgift for utgifter på postene 1–49 i sine budsjetter og regnskaper, men kan føre utgiftene til merverdiavgift på et sentralt kapittel for merverdiavgift under Finansdepartementet (kap. 1633 post 1).

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås bevilgningen på posten økt med 407,4 mill. kroner til 8 800 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall hittil i år og ventet utvikling videre i 2021 foreslås bevilgningen redusert med 63 mill. kroner til 117 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 72 Støtte for å ta permitterte tilbake i jobb, overslagsbevilgning

Sammendrag

Ordningen med støtte for å ta permitterte tilbake i jobb ble i mars 2021 forlenget, samtidig som innretningen på ordningen ble noe endret. Bevilgningen på post 72 ble i mars derfor økt fra 900 mill. kroner til 1 200 mill. kroner.

Fristen for søknader under ordningen utløp 31. oktober. Behovet har vist seg å bli klart lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås å redusere bevilgningen med 970 mill. kroner til 230 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at brorparten av de avsatte midlene til tiltak for avbrutt permittering ikke har vært benyttet, og at ordningen slik den ble vedtatt av de borgerlige partiene, ikke kan anses som vellykket. Disse medlemmer viser til merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Rødt i Innst. 297 L (2020–2021), der det fremheves at ordningen burde ha vært innrettet mot bedrifter som har valgt å holde ansatte i jobb, fremfor de som allerede hadde permittert ansatte. En slik innretning var også intensjonen bak vedtak nr. 547, som lå til grunn for opprettelsen av ordningen.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningsbehovet på posten er usikkert og varierer med størrelsen på og sammensetningen av statsgjelden samt endringer i rentenivået. Bevilgningen på posten foreslås nedsatt med 225,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes både renteendringer og endret lånevolum.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I saldert budsjett 2021 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 på vel 4,6 mrd. kroner. I lys av høyere anslått lønnsvekst for 2021 ble bevilgningen økt til 5,1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Ved behandlingen av Prop. 209 S (2020–2021) vedtok Stortinget en bevilgning under kap. 2315 post 1 på 2,0 mrd. kroner til merutgifter etter lønnsoppgjøret i staten, jf. Innst. 664 S (2020–2021). Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene for statsbudsjettet for 2021 av lønnsoppgjøret i 2021 er 98 mill. kroner lavere enn tidligere anslått, jf. vedlegg 4. Ved Stortingets behandling av Prop. 205 S (2020–2021) fikk regjeringen fullmakt til å endre bevilgningene til de regionale helseforetakene, kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2021 på bakgrunn av forhandlingene med Den norske legeforening og Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2021 på 0,5 mrd. kroner. Samlet utgjør dermed merutgiftene til lønnsoppgjør mv. 2,4 mrd. kroner i 2021.

Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapittelet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.

Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen, til å dekke de mindre, uforutsette utgiftene. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt ned med knapt 5,1 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør 2,4 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 209 S (2020–2021), jf. Innst. 664 S (2020–2021), ble det bevilget 2 045 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på departementenes poster med lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene av lønnsoppgjøret i 2021 på departementenes poster med lønnsbevilgning er 98 mill. kroner lavere enn bevilgningen til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen, jf. vedlegg 4. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 98 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett 2021 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 98 501 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 173 500 mill. kroner, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 272 001 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2021, basert på regnskapsført netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 3024 Regjeringsadvokaten

Post 1 Erstatning for utgifter i rettssaker

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen foreslås bevilgningen økt med 9,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 3041 Stortinget

Forslag til endring på kap. 3041 Stortinget er fremmet av Stortingets administrasjon og godkjent av presidentskapet.

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

Koronapandemien har bidratt til lavere salg i Stortingets kafeteriaer. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 2,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4602 Finanstilsynet

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapsførte inntekter på posten og anslag for resten av året foreslås bevilgningen på posten økt med 413,0 mill. kroner. Det meste av økningen gjelder et gebyr på 400,0 mill. kroner, som DNB ASA ble ilagt grunnet mangelfull etterlevelse av hvitvaskingsloven.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Post 1 Økonomitjenester

Sammendrag

Som følge av opptak av nye kunder og endringer i tjenestemodell for eksisterende kunder foreslås bevilgningen på kap. 4605 post 1 økt med 30 mill. kroner, jf. tilsvarende forslag om økning på kap. 1605 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 2 Opplæringskontoret OK stat

Sammendrag

Posten foreslås økt med 5,3 mill. kroner som følge av økt aktivitet. Se nærmere omtale under kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen på posten økt med 3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen på posten redusert med 6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.

Sammendrag

På posten føres inntekter fra innkreving av misligholdte lån som allerede er tapsført i Statens lånekasse for utdanning og i Husbanken. På grunnlag av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen på posten økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 86 Bøter, inndragninger mv.

Sammendrag

Inntektene på posten styres i vesentlig grad av aktiviteter og avgjørelser i politiet, påtalemyndigheten og domstolene. På grunnlag av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen på posten redusert med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

Sammendrag

På grunnlag av regnskapsutviklingen hittil i år foreslås bevilgningen på posten økt med 10 mill. kroner. Fordi de fleste gebyrvedtak oversendes fra Brønnøysundregistrene i siste tertial, er anslaget for årsinntekten usikkert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Post 85 Tvangsmulkt

Sammendrag

Ved budsjettrevisjonen våren 2021 ble bevilgningen på post 85 redusert til 8 mill. kroner som følge av koronapandemien. Virkningen på posten av pandemien har vist seg å bli mindre enn tidligere antatt. Videre ble en type tvangsmulkt som normalt skulle vært ilagt i 2020, først ilagt i 2021. Samlet anslås nå en inntekt på 15 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor økt med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 4634 (Nytt) Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet

Post 85 (Ny) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling

Sammendrag

I 2020 ble det på kap. 1634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet, post 70 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter utgiftsført om lag 7 029 mill. kroner. Skatteetaten har i 2021 arbeidet videre med kontroll av utbetalte tilskudd på grunnlag av bl.a. endelige regnskap hos mottakerne og revisorbekreftelser. For mye eller uberettiget støtte søkes tilbakebetalt. Flere virksomheter som gikk bedre økonomisk enn fryktet på søknadstidspunktet, har også selv tatt initiativ til tilbakebetaling.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021) ble det åpnet for å inntektsføre slike tilbakebetalinger på kap. 1634 post 70, men som følge av blant annet usikkerhet om omfanget av eventuelle tilbakebetalinger, ble det ikke gjort bevilgningsvedtak på posten. For 2021 er det per 31. oktober 2021 inntektsført tilbakebetaling av om lag 355 mill. kroner, noe som er vesentlig høyere enn tidligere antatt. Etterkontrollarbeidet pågår fortsatt og vil også pågå i 2022. Hvor mye som vil være tilbakebetalt per 31. desember 2021, er svært usikkert, men det anslås om lag 400 mill. kroner. Det foreslås derfor å føre opp en bevilgning på 400 mill. kroner på nytt kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet, ny post 85 Tilskudd til støtteberettigete virksomheter – tilbakebetaling.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5506 (Nytt) Avgift av arv og gaver

Post 70 (Ny) Avgift

Sammendrag

Arveavgiften ble tidligere budsjettert under kap. 5506 post 70. Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med budsjettet for 2014, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i saldert budsjett 2021. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 40 mill. kroner under nytt kap. 5506 ny post 70 i 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Før fakturering av tilsynsavgiften på våren korrigeres grunnlaget for endringer etter fremleggelsen av budsjettforslaget for vedkommende år. Ved utligningen i år ble det korrigert for avvik mellom budsjettert og faktisk belastning i 2020 av kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift. Inntektsanslaget korrigeres senere for enkelte justeringer gjennom året av tilsynsavgiften og anslåtte betalingsforsinkelser. Bevilgningen på posten foreslås nå justert i tråd med korrigeringene som er foretatt i løpet av året. Samlet foreslås det derfor å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

Bevilgningen på posten foreslås økt med 241,9 mill. kroner. Økningen skyldes høyere egenbeholdning av obligasjoner enn tidligere anslått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

En større del av bevilgningen på posten gjelder renter på lån, trukket opp av Garantiinstituttet for eksportkreditt, som fra 1. juli 2021 er en del av Eksportfinansiering Norge. Disse renteinntektene anslås nå om lag halvert i forhold til det som er lagt til grunn for gjeldende budsjett. Også andre renteinntekter er lavere enn normalt, og det er også postert noen negative renter fra valutakontoer. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 65 mill. kroner til 60 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Sammendrag

Lavere renter enn tidligere anslått gir lavere inntekter på posten. Bevilgningen foreslås nedsatt med 59,4 mill. kroner. Denne inntektsposten er en motpost til kap. 732 Regionale helseforetak, post 83 Byggelånsrenter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Garantiprovisjon

Sammendrag

Våren 2020 ble det innført en garantiordning for å styrke tilgangen på lån fra finansforetak til foretak som var rammet av koronapandemien. På post 89 inntektsføres garantiprovisjon for slike lån. Eksportfinansiering Norge, som administrerer ordningen, anslår nå inntektene for 2021 til 60 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

På kap. 5800 post 50 ble det i saldert budsjett 2021 bevilget 396 600 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 388 996 mill. kroner. Det foreslås at det overføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2021. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor redusert med 7 604 mill. kroner til 388 996 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en kompensasjon til fylkeskommunene for utfordringene koronapandemien har skapt for kollektivtransporten, på 500 mill. kroner, hvorav 250 mill. kroner over kap. 572 post 60 på statsbudsjettet for 2021, jf. Innst. 72 S (2021–2022). Inndekningen tas over kap. 5800 post 50. Flertallet viser også til egne merknader under pkt. 3.2 i denne innstillingen, der det på grunn av iverksettelse av mer omfattende smitteverntiltak foreslås utsettelse for innbetaling av avdrag i en midlertidig utsettelsesordning for skatter og avgifter. Dette innebærer et inndekningsbehov på 320 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021. På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag, som utgjør en økning på 570 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til egne forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2021, og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2021, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts representantforslag i Dokument 8:49 S (2021–2022) og egen omtale av det under kapittel 7.2, der det foreslås å tilbakebetale 11,1 mrd. kroner til husholdningene, tilsvarende statens anslåtte merinntekter i 2021 på grunn av de høye strømprisene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til egne forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2021, og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget forslag om bevilgningsendringer i statsbudsjettet for 2021 og fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 92 960 mill. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 5999 post 90 redusert med 4 833 mill. kroner fra 97 793 mill. kroner til 92 960 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er en situasjon med sterkt økende energipriser som rammer både vanlige folk og bedrifter. Strømprisene er på et ekstremt høyt nivå, drivstoffprisene er høye, og det samme gjelder varslet prisøkning på matvarer. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett fremmet disse medlemmer forslag om en krisepakke for folk flest med en rekke avgiftsreduksjoner. Elavgiften ble foreslått avviklet, det samme gjelder merverdiavgift på strømforbruk. Videre ble det fremmet forslag om å si nei til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens forslag om en økning i CO₂-avgiften som særlig rammer landets bilister samt norsk industri, og det ble forslått å redusere veibruksavgiften til 1 krone per liter. Disse medlemmer mener at dette ville ha gitt et solid bidrag til å bedre økonomien for både privatpersoner og bedrifter. I tillegg til dette ble det fremmet forslag om både lavere engangsavgift på kjøretøy og reduserte avgifter på grensehandelsutsatte varer. Disse medlemmer mener at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nå tar landet i feil retning ved å øke både skatter og avgifter. Det er igjen i særlig grad vanlige folk, norske bedrifter og landets bilister som skal betale regningen. Drivstoffprisene økes fra et allerede høyt nivå, og avgiften på biler økes betydelig. Enkeltmodeller øker med så mye som 80 000 kroner i avgift.

Disse medlemmer mener at særlig avgiftsreduksjoner skal prioriteres og må reduseres til et nivå som er på linje med nabolandene våre.

Disse medlemmer vil også vise til følgende forslag som ble fremmet i forbindelse med behandlingen av Innst. 2 S (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen utbetale 4 000 kroner i kontantstøtte til alle landets husstander, for å kompensere for de svært høye strømkostnadene. Dette skal også inkludere separate utleieenheter med eget strømmålepunkt. Dette skal utbetales så fort som mulig, og senest innen utgangen av 2021. Forslaget med inndekning innarbeides i nysalderingen for 2021.»

Disse medlemmer mener det er viktig at det blir tatt grep for å hjelpe befolkningen i situasjonen med høye strømpriser. Samtidig som privatpersoner får problemer med strømregningen, er det store ekstra inntekter til både stat, fylker og kommuner grunnet de høye energiprisene. Disse medlemmer mener at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens varslede grep om at staten skal dekke deler av forbrukernes strømutgifter avgrenset til halvparten av kostnadene ut over 70 øre per kilowattime, langt fra er tilstrekkelig i dagens situasjon. Regjeringens forslag treffer ikke alle dem som bor i borettslag eller sameier, og derfor er Fremskrittspartiets forslag om avgifts- og mva.-reduksjon eller kontantstøtte mye bedre og mer treffsikkert.

Disse medlemmer mener at folk som ikke har mulighet til å dekke de økte utgiftene til strøm, må få hjelp til å dekke regningen i vinter, og disse medlemmer vil legge til rette for dette ved å benytte den kommunale kompensasjonsordningen for lokale bedrifter og utvide denne til også å omfatte støtte til å dekke høye strømutgifter for både privatpersoner og bedrifter. Dette vil være en ordning som administreres av den enkelte kommune. Den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter vil fortsatt ha en viktig rolle som støtte for lokalt næringsliv nå som koronasituasjonen på ny gir innstramninger i samfunnet som rammer næringslivet. Disse medlemmer foreslår å sette av totalt 13 mrd. kroner ekstra til den kommunale kompensasjonsordningen, der også kompensasjon for strømutgifter gjøres til en del av ordningen. Disse medlemmer foreslår at 10 mrd. kroner skal bevilges over innbyggertilskuddet til kommunene – så er det kommunene som etablerer en løsning for å betale ut kompensasjon for strømutgifter til husstander i kommunen.

Disse medlemmer mener det haster med å skaffe forutsigbarhet for utsatte deler av næringslivet når nå koronasituasjonen medfører nye innstramninger i samfunnet. Disse medlemmer legger til grunn at den generelle kompensasjonsordningen for koronastøtte skal videreføres, og registrerer at regjeringen vil gjeninnføre ordningen. Videre mener disse medlemmer at det må etableres en ordning for lønnsstøtte, og registrerer at regjeringen her vil ta initiativ. Disse medlemmer mener at innretningen på ordningen må være annerledes enn tidligere, slik at lønnsstøtte gis for å unngå permitteringer i perioden ordningen virker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til den økte smittespredningen av koronaviruset i samfunnet og nye smitteverntiltak fra regjeringen som medfører sviktende inntekter for store deler av næringslivet. Særlig utsatt er serverings-, restaurant- og utelivsbransjen. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at de fremmer forslag om 1 mrd. kroner ekstra til den kommunale kompensasjonsordningen for næringslivet ved behov, men det haster med å få penger på plass.

Disse medlemmer mener de hardest rammede kommunene bør tilføres et økonomisk handlingsrom for å kunne gi kompensasjon til lokalt næringsliv som rammes av pandemien. Disse medlemmer foreslår derfor å tilføre kommunesektoren 300 mill. kroner fordelt til kommuner med arbeidsledighet over landsgjennomsnittet, men understreker behovet for at pengene kommer raskt ut til de aktuelle kommunene, og forutsetter at kommunene følger regelverket for offentlig støtte.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring:

Sammendrag

Det vises til proposisjonen for omtale.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Sammendrag

Det vises til dokumentet for nærmere omtale.

Komiteens merknader

Komiteens medlem fra Rødt viser til at de skyhøye strømprisene har utviklet seg til en krise for landet. Flere måneder med ekstraordinært høye strømregninger har allerede tappet bankkontoene til folk flest, og nå frykter mange at en vinter med kaldt vær og ekstreme strømpriser vil knekke privatøkonomien.

Dette medlem viser til at regjeringen nylig har lagt fram forslag om en støtteordning for husholdningene, men at denne gjelder for husholdningenes fakturaer som forfaller i starten av 2022.

Dette medlem minner samtidig om at de høye strømprisene allerede i inneværende år har gitt økte inntekter til staten gjennom økt utbytte fra de statlige selskapene, økte momsinntekter på strøm og økt grunnrente. En beregning fra Energi Norge tilsier at disse ekstraordinært høye inntektene til staten i 2021 er i størrelsesorden 11 mrd. kroner mer enn i et normalår.

Dette medlem mener det ikke er noen rettferdighet i at staten skal tjene seg rik på at folk flest må betale altfor mye for strømmen. Inntektene tilhører fellesskapet og bør brukes til fellesskapets beste. Derfor mener dette medlem at Stortinget burde tilbakebetale de ekstraordinært høye inntektene fra 2021 på en enkel og ubyråkratisk måte som sikrer at folk får penger inn på konto i tide til jul. Dette medlem understreker at også folk med helt ordinære inntekter nå sliter med strømregninga, og derfor må tilbakebetalingen favne bredere og være universell. Alle som har betalt strømregninger i 2021, har vært med på å betale inn de ekstra 11 mrd. kronene i økte inntekter til staten og bør derfor få del av tilbakebetalingen.

Dette medlem viser til at statens anslåtte merinntekter i 2021 om lag tilsvarer en engangsutbetaling på 4 400 kroner per husholdning. På samme måte som med andre kriseordninger foreslår dette medlem at det opprettes en ny bevilgningspost for tilbakebetaling av strøminntekter, og at man sørger for at alle landets rundt 2,5 millioner husholdninger får utbetalt 4 400 kroner fra denne posten så raskt som mulig innen jul.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endring: