Representantforslag om å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blåresepter

Medlemmer av folketrygden har rett til stønad for viktige legemidler. Ordningen med blåresept er et system der denne stønaden gis basert på en forenklet behandling. Statens legemiddelverk har forhåndsgodkjent medikamenter som det gis refusjon for. Hvorvidt vilkårene er oppfylt, vurderer legen. Vilkårene er til dels skjønnsmessige og beror på legens faglige vurdering av pasienten. Legene har rollen som sakkyndig, noe som forenkler systemet fordi arbeids- og velferdsetaten selv ikke behøver å vurdere om vilkårene er oppfylt.

Stortinget vedtok i juni 2019 å gi Helsedirektoratet anledning til å ilegge behandler overtredelsesgebyr for uaktsom eller forsettlig feilforskrivning av blåresepter. I ettertid har forslagsstillerne sett at dette vil få konsekvenser for både legene og pasientene som Stortinget ikke var klar over da loven ble vedtatt.

Legene har ikke noen personlig økonomisk vinning av å skrive blåresept. Innføringen av overtredelsesgebyr innebærer at legen personlig risikerer en økonomisk straff som følge av feil i forskrivningen.

Etter helsepersonelloven § 67 er skyldkravet satt til grov uaktsomhet. Hovedregelen i arbeidslivet generelt er at personlig ansvar for den ansatte først og fremst er aktuelt der den ansatte har utvist grov uaktsomhet eller har voldt skaden forsettlig, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Det pekes på at ansatte i offentlig forvaltning ikke er underlagt samme sanksjoner med samme lave skyldkrav, selv om feil fra deres side også kan medføre store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser.

Et samlet legekorps har reagert kraftig i forbindelse med at regelen trådte i kraft 1. januar 2022. Det påpekes at praktiseringen av blåreseptordningen i stor grad er basert på en tillit til at legene som starter opp behandlingen, har gjort tilstrekkelige vurderinger av det faglige grunnlaget iht. kriteriene. Det er en relativt ubyråkratisk og effektiv ordning, som også i stor grad baserer seg på at leger viderefører forskrivning startet av andre leger. Om legene nå for enhver reseptfornyelse må gjennomgå all dokumentasjon for å unngå selv å få høye gebyr, vil det kreve svært mye tid som går ut over pasientbehandlingen. Økonomisk straff skaper uro og frykt blant legene, som medfører tilbakeholdenhet når det gjelder å skrive ut blåresepter. Fastlegeordningen har allerede store rekrutteringsutfordringer, og det er grunn til bekymring for om overtredelsesgebyret kan forverre situasjonen. Det er grunn til å tro at en strengere forskrivning vil gjøre at flere pasienter må betale full pris for sine legemidler og ikke får stønad de har krav på. Konsekvensene for pasientene og for samfunnets kostnader var etter alt å dømme ikke tilstrekkelig belyst i forbindelse med lovreguleringen i 2019.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har varslet at hun vil sende på høring forslag til endringer i blåreseptforskriften for å tydeliggjøre krav til forutgående prosess, samt senke nivået på gebyrer. Forslagsstillerne mener dette ikke er tilstrekkelig, fordi de grunnleggende vilkårene for overtredelsesgebyret er regulert i lovbestemmelsen. Debatten rundt saken har synliggjort at økonomiske sanksjoner for overtredelse er et prinsipielt feil virkemiddel for å styre etterlevelsen av denne ordningen. Forslagsstillerne mener derfor Stortinget må ta ansvar for å endre loven slik at denne reaksjonsmuligheten fjernes.

Legene har gjennom blåreseptordningen bidratt til en smidig håndtering av en betydelig forvaltningsoppgave. Konsekvensen av innføringen av overtredelsesgebyr er at legene vegrer seg for å utføre denne oppgaven i frykt for å bli straffet økonomisk. Dette vil da innebære at pasienten i større grad selv må søke Helfo om dekning av kostnadene, og at staten må ta ansvaret for at søknadene blir behandlet etter det gjeldende regelverk. For pasienter med kroniske lidelser vil det å søke Helfo om refusjon være en tilleggsbelastning i en allerede utfordrende livssituasjon.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om endring av folketrygdloven § 25-6 a for å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blåresepter.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget fremmet i Dokument 8:89 S (2021–2022) om å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskriving av blåresept. Komiteen viser til at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev av 28. februar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen registrerer at det har kommet inn seks høringsinnspill til representantforslaget.

Komiteen viser til at innføring av overtredelsesgebyr ble vedtatt i forrige stortingsperiode, etter at Riksrevisjonen i 2015 påpekte at det var behov for flere sanksjonsmuligheter mot leger som overtrer blåreseptordningen. Riksrevisjonen mente bl.a. at spennet fra informasjon og veiledning på den ene siden, til tap av retten til å praktisere for folketrygdens regning på den andre siden, var for stort. Videre pekte Riksrevisjonen på at Helsedirektoratet ikke bruker den sistnevnte sanksjonsmuligheten, fordi den vurderes som uforholdsmessig streng. Komiteen merker seg at vedtaket ved behandlingen av Prop. 62 L (2018–2019), jf. Innst. 330 L (2018–2019), ble gjort av et enstemmig storting.

Komiteen viser til at folketrygdloven § 25-6 a gir hjemmel for ileggelse av overtredelsesgebyr. Bestemmelsen fastslår at det er behandleren som kan ilegges gebyret, og at departementet fastsetter skyldkravet. Det fremgår også av loven at nærmere bestemmelser om utmåling og betaling av overtredelsesgebyr fastsettes i forskrift.

Komiteen peker på at ordningen ble vedtatt under regjeringen Solberg og trådte i kraft 1. januar 2022. Komiteen registrerer at regjeringen har meldt at forslag til endringer i forskriften og retningslinjene vil bli sendt på høring. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt at regjeringen særlig vil se på en nedjustering av den øvre utmålingsrammen for overtredelsesgebyret som er satt til to ganger grunnbeløpet i folketrygden (2 G), og at det skal vurderes om andre reaksjonsformer er mer egnede, inkludert forslaget fra Legeforeningen om midlertidig suspensjon av retten til å forskrive blåresept.

Komiteen er kjent med at statsråd Ingvild Kjerkol vil foreslå å forskriftsfeste at Helfo ikke skal kunne hoppe over trinn i virkemiddelpyramiden, med mindre det foreligger særlige grunner til det. Komiteen registrerer videre at statsråden vil vurdere behovet for å komme tilbake til Stortinget om arbeidet med endringen av forskriften og retningslinjene, og om høringsrunden tilsier at det er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er uakseptabelt å ha en situasjon hvor pasienter ikke får nødvendige medisiner på blåresept. Høyre støttet derfor at forskriften ble tilbakekalt, samt at det foretas en gjennomgang av forskrift og retningslinjer. Disse medlemmer har en klar forventning om at statsråden raskt foretar en ny gjennomgang og sender forskriften på høring. Disse medlemmer har merket seg at bestemmelsen om overtredelsesgebyr for feil forskriving av blåresept har skapt stor usikkerhet hos landets leger, og at det medførte en aksjon hvor mange pasienter ikke fikk utskrevet nødvendige medisiner på blåresept. Disse medlemmer viser til at en rekke pasientorganisasjoner ga støtte til aksjonen, og mener det er forståelig at den nye ordningen med høye gebyrer kunne oppleves krevende for fastlegene. Disse medlemmer viser til at det var et enstemmig storting som fulgte opp Riksrevisjonens anbefalinger, og mener det er riktig å avvente endringer av overtredelsesgebyr for feilforskriving av blåresepter til gjennomgangen er gjennomført. Disse medlemmer mener det er riktig å vurdere endringer av forskriften og størrelsen på overtredelsesgebyret når saken har vært på høring. Disse medlemmer avventer arbeidet departementet har igangsatt, og stemmer derfor ikke for representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser til at Stortinget i juni 2019 vedtok å gi Helsedirektoratet anledning til å ilegge behandler overtredelsesgebyr for uaktsom eller forsettlig feilforskrivning av blåresepter. I ettertid har disse medlemmer sett at dette vil få konsekvenser for både legene og pasientene, noe som Stortinget ikke var klar over da loven ble vedtatt.

Disse medlemmer peker på at legene ikke har noen personlig økonomisk vinning av å skrive ut blåresept. Innføringen av overtredelsesgebyr innebærer at legen personlig risikerer en økonomisk straff som følge av feil i forskrivningen.

Disse medlemmer viser til at etter helsepersonelloven § 67 er skyldkravet satt til grov uaktsomhet. Hovedregelen i arbeidslivet generelt er at personlig ansvar for den ansatte først og fremst er aktuelt der den ansatte har utvist grov uaktsomhet eller har voldt skaden forsettlig, jf. skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1. Det pekes på at ansatte i offentlig forvaltning ikke er underlagt samme sanksjoner med samme lave skyldkrav, selv om feil fra deres side også kan medføre store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at praktiseringen av blåreseptordningen i stor grad er basert på en tillit til at legene som starter opp behandlingen, har gjort tilstrekkelige vurderinger av det faglige grunnlaget iht. kriteriene. Det er en relativt ubyråkratisk og effektiv ordning, som også i stor grad baserer seg på at leger viderefører forskrivning startet av andre leger. Om legene nå for enhver reseptfornyelse må gjennomgå all dokumentasjon for å unngå selv å få høye gebyr, vil det kreve svært mye tid som går ut over pasientbehandlingen. Økonomisk straff skaper uro og frykt blant legene, som medfører tilbakeholdenhet når det gjelder å skrive ut blåresepter.

Disse medlemmer peker på at vi står i en fastlegekrise, og at det er grunn til bekymring for om overtredelsesgebyret kan forverre situasjonen. Disse medlemmer er også bekymret for de 150 000 nordmenn som ikke har fastlege. For disse er det en reell fare for at vikarlege og legevaktleger ikke vil ta risikoen med å skrive ut blåresepter.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har varslet at hun vil sende på høring forslag til endringer i blåreseptforskriften for å tydeliggjøre krav til forutgående prosess, samt senke nivået på gebyrer. Forslagsstillerne mener dette ikke er tilstrekkelig, fordi de grunnleggende vilkårene for overtredelsesgebyret er regulert i lovbestemmelsen. Debatten rundt saken har synliggjort at økonomiske sanksjoner for overtredelse er et prinsipielt feil virkemiddel for å styrke etterlevelsen av denne ordningen. Disse medlemmer mener derfor Stortinget må ta ansvar for å endre loven slik at denne reaksjonsmuligheten fjernes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om endring av folketrygdloven § 25-6 a for å sikre at leger ikke kan ilegges overtredelsesgebyr for feil forskrivning av blåresepter.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere den vedtatte endringen i folketrygdloven § 25-6 a om overtredelsesgebyr for å sikre at bestemmelsen ikke har utilsiktede konsekvenser for hverken leger eller pasienter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til endring som ivaretar dette.»