Representantforslag om satsing på hydrogen som energiberar for tog

Noreg skal vera eit lågutsleppssamfunn i 2050. Skal ein greia dette, må alle delar av næringslivet bidra. Auka CO₂-avgifter bidreg til at alternative fossilfrie energiberarar på sikt vil bli meir kostnadseffektive enn tilsvarande energiformer basert på fossile kjelder.

Hydrogen og ammoniakk er energiberarar som har store potensial til å redusere utslepp innan ei rekke sektorar. Innan transportsektoren har Noreg allereie gjort mykje, spesielt innan maritim sektor og gjennom elbilsatsinga. Det ligg også til rette for at Noreg kan verta ein testarena for nullutslepp flytransport.

Innan jernbanesektoren har Noreg elektrifisert storparten av strekningane i landet. Men sju av Noregs jernbanestrekningar er enno ikkje elektrifiserte, noko som utgjer om lag 10 pst. av den totale norske togflåten. Og sjølv om skinnegåande transport gir svært effektiv utnytting av energien, og lite utslepp i forhold til tilbakelagt antal kilometer sjølv med fossile energikjelder, er målet på sikt at all transport skal bli utsleppsfri.

Eit samla storting stilte seg hausten 2018 bak eit framlegg om å teste hydrogentog på ein av dei strekningane som i dag nyttar dieseldrift. Målet er å få bort dei 100 000 tonna med CO₂ som jernbanedrifta fører til kvart år.

Jernbanedirektoratet publiserte i november 2019 rapporten NULLFIB (Nullutslippsløsninger for ikke-elektrifiserte baner), der dei evaluerte ulike nullutsleppsalternativ. Her vart tradisjonell køyreleidning, delelektrifisering, rein batteridrift, biodrivstoff og hydrogen vurderte.

Studien konkluderte med at hydrogen enno er umodent for bruk i Noreg. Konklusjonen frå NULLFIB er i strid med konklusjonen frå ein fagrapport frå SINTEF frå 2019, som peikar på hydrogen som den beste løysinga på fleire strekk som ikkje er elektrifiserte. Dei peikar på at grunnlaget for vurdering av hydrogen som alternativ energiberar, som Jernbanedirektoratet har nytta i sin studie, er svakt og allereie utdatert.

Det vert teke til orde for at godstransport på Nordlandsbanen er godt eigna for bruk av grønt hydrogen.

Ettersom krava til grøn transport vert stadig strengare, er det viktig at også skinnegåande transport kan tilby nullutslepp. Om ein ikkje har eit slikt tilbod, vil godstransport på sikt automatisk tvinge seg over på vegen, då det er forventa at all landtransport etter kvart vil gå over til fossilfrie energiberarar.

I Europa er allereie hydrogentog introdusert i fleire land. Alstom lanserte hydrogentoget Coradia Ilint på ei transportmesse i Berlin i 2016, og bestillingar av hydrogentog er etter dette gjorde i Storbritannia, Tyskland og Nederland.

Fleire initiativ til produksjon av hydrogen er iverksette her i Noreg etter lansering av hydrogenstrategien og eit hydrogenvegkart av regjeringa Solberg. Det har vore ei hurtig utvikling av hydrogenteknologi, marknad og trong for alternative energiberarar. Det offentlege må ta eit tydeleg ansvar for å driva fram utviklinga. Offentlege krav i innkjøp er med på å driva fram ei slik ønskt utvikling, men bidreg òg til å skape verdikjeder og verdiskaping for norsk energiproduksjon og teknologi på sikt.

Forslagsstillarane viser til gjeldande hydrogenstrategi, som legg grunnlaget for vidare arbeid med hydrogen. Strategien stadfestar at det må lagast ein marknad for hydrogen for å underbygga fem hydrogenknutepunkt fram mot 2025. Tog bør vurderast til å ta del i denne marknaden. Her må ein inngå samarbeid med private aktørar, ettersom norsk næringsliv har kome langt i sine planar om å etablera både produksjon og forbruk av hydrogen. Likevel må det innleiingsvis vera det offentlege som gjennom innkjøp set seg i førarsetet for å driva fram utviklinga.

Forslagsstillarane meiner regjeringa må vurdera nye verkemiddel for å løyse ut potensialet for hydrogensatsinga i Noreg fram mot 2030. Differansekontraktar har vorte peika på som nyttige verkemiddel som kan bidra til å få på plass verdikjeder som omfattar produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen. Det må difor snarast koma på plass eit sett rammevilkår som skaper føreseielege rammer for at næringslivet skal kunna satsa.

Forslagsstillarane viser vidare til at Noregs første hydrogenferjer i storskala skal gå på Vestfjorden, Noregs lengste ferjesamband. Då Statens vegvesen lyste ut anbod på den første elektriske ferja i Noreg, var det få eller ingen liknande ferjer i drift andre stader i verda. Dette var starten på ei omlegging til grøn maritim skipsfart. Modellen Statens vegvesen nytta den gongen, kan også nyttast av Jernbanedirektoratet. Teknologien for hydrogentog finst, og ein kan difor hoppa over stadium med pilotering som ein måtte ha for ferjene. Regjeringa bør difor vurdere å gje Jernbanedirektoratet eit oppdrag med å oppdatera kunnskapsgrunnlaget som kan leia fram til at ein set det første norske hydrogentoget i bestilling. Regulatoriske barrierar må kartleggast og avklarast. Det er viktig at regelverket ligg i forkant av ei innføring av hydrogentog. Direktoratet for sikkerhet og beredskap må difor koplast på dette arbeidet.

Staten må bruke innkjøpsmakta si på å bygga marknaden. Det kan ein gjere med også å fasa inn tog som ikkje kan elektrifiserast, på marknaden, eventuelt at ein får opp bimodale togsett der hydrogen på sikt kan fasast inn. Då får ein opp volumet på hydrogenproduksjon, som igjen vil senka prisen på drivstoffet, og ein får med det ein energiberar som er konkurransedyktig mot diesel når CO₂-kostnadane aukar, i tillegg til å oppnå klimakrava Noreg har sett.

Skal ein få ei satsing på hydrogen i Noreg, må statlege aktørar nytta innkjøpsmakta si for å drive fram denne vilja utviklinga. Om ikkje skinnegåande transport tek del i denne utviklinga, vil tog bli akterutsegla av last på vogntog, som på sikt kan tilby nullutsleppstransport på alle vegar.

Hydrogen kan i tillegg vera lokalprodusert, og kan utnytta innestengd kraft, noko som vil avlasta presset på utbygging av nettinfrastruktur.

Forslagsstillarane viser til Dokument 8:113 S (2021–2022) om ei storstilt satsing på norsk hydrogen- og ammoniakkutvikling. Dette er eit framlegg som føljer opp hydrogenstrategien og hydrogenvegkartet lagt fram av regjeringa Solberg. Forslagsstillarane meiner at også hydrogentog må greiast ut vidare for å komplettere denne satsinga.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringa setta i gang eit arbeid for å få fram eit oppdatert kunnskapsgrunnlag for hydrogen brukt som energiberar for tog. Her bør ein skille mellom godstog, persontog, korte og lengre strekningar og sjå det opp mot etablering av hydrogenknutepunkt.

• Stortinget ber regjeringa vurdera kva strekningar som best kan eigne seg for å setta inn tog med hydrogen som energiberar. Ein bør då sjå dette opp mot heile verdikjeda, både produksjon, distribusjon og forbruk.

• Stortinget ber regjeringa prioritera å setta i gang differansekontraktar for hydrogen som også er retta mot realisering og innfasing på skinnegåande materiell, der det ikkje er mogleg eller økonomisk forsvarleg med andre nullutsleppsenergiberarar.

• Stortinget ber regjeringa vurdere korleis verdikjeder for hydrogen for skinnegåande materiell kan bli del av ein eksportmarknad.

• Stortinget ber regjeringa vidareutvikla samarbeidet med dei andre nordiske landa om ein fullskala infrastrukturplan for hydrogen i Norden retta mot distribusjon til togmateriell som går mellom dei nordiske landa. I planen skal det leggast opp til utsleppsfri skinnegående gods- og persontransport mellom dei nordiske landa.

• Stortinget ber regjeringa forsterka klimavektinga i innkjøpsprosessar som omhandlar skinnegåande materiell.

• Stortinget ber regjeringa sørga for at regelverket for å ivareta nye energiberarar som eksempelvis hydrogen og ammoniakk òg vert gjennomgått og oppdatert også for skinnegåande materiell.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Trond Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Christian Torset, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, Liv Kari Eskeland, Nikolai Astrup, Helge Orten og Svein Harberg om satsning på hydrogen som energibærer for tog. Komiteen viser også til departementets svarbrev av 22. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. I svarbrevet skriver statsråden at regjeringen vil legge til rette for hel- eller delelektrifisering, eller bruk av annen teknologi, for å «redusere utslepp frå attverande dieselstrekningar på jernbane» og at regjeringen vil «gå vidare med dette arbeidet og vil gje Jernbanedirektoratet i oppdrag å laga ei slik konseptvalutgreiing».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av å finne grønne løsninger som kan bidra til å nå klimamålene og bidra til grønn næringsutvikling. Transportsektoren står for om lag en tredel av norske klimagassutslepp og komiteen mener at Norge også må gjøre det vi kan for å få ned utslippene på jernbanen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til det pågående arbeidet i Jernbanedirektoratet fra 2018, hvor en har studert mulighetene for nullutslipp for jernbanen, og hvor jernbandedirektoratet nå får i oppdrag å lage ei konseptvalgutredning for å vurdere de ulike alternativene som gir utslippsfri eller reduserte utslipp fra jernbane. Hydrogen vil være et av alternativene som skal vurderes.

Dette flertallet viser videre til at det haster å kutte utslipp for å nå klimamålene. Dette flertallet viser til at vi fremdeles har flere dieseltogstrekninger i Norge, som til sammen kommer til å slippe ut 400 000 tonn CO₂-ekvivalenter fram mot 2030. Dette flertallet mener det haster å få de gjenværende togstrekningene over på nullutslippsteknologi. Dette flertallet mener derfor regjeringa må legge fram en plan for å kutte utslippene på Nordlandsbanen, Rørosbanen, Raumabanen, Solørbanen og Numedalsbanen.

Dette flertallet viser til at det finnes flere gode alternativ til å kutte disse utslippene. Dette flertallet mener hydrogentog er et viktig alternativ, men vil ikke forskuttere at hydrogen nødvendigvis er en bedre løsning enn for eksempel bruk at batteridrevne tog. Dette flertallet mener prinsippet om teknologinøytralitet bør legges til grunn for å finne de beste løsningene for å få hele jernbanen utslippsfri.

Dette flertallet viser til at det skal utarbeides en KVU for reduserte utslipp av klimagasser fra jernbanen. Dette flertallet mener det er naturlig at denne KVUen trekker opp linjene for hvordan vi best mulig kan kutte utslipp fra jernbanen og skisserer en tidfestet fremdriftsplan for å kutte utslippene på de gjenværende jernbanestrekningene i tråd med klimamålene våre.

På denne bakgrunn fremmer dette flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tidfestet fremdriftsplan for å få de gjenværende dieseldrevne jernbanestrekningene over på nullutslippsteknologi.»

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til Hurdalsplattformen hvor vi sier at en innenfor jernbane vil legge til rette for hel- eller delelektrifisering eller bruk av annen teknologi for å redusere utslipp for gjenværende dieselstrekninger på jernbane. Videre sier Hurdalsplattformen at vi skal bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede innen hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt, og en skal sette et mål om årlig produksjon av blå og grønn hydrogen innen 2030, samt vurdere å etablere et statlig hydrogenselskap.

Dette flertallet viser til svarbrev fra departementet av 22. mars 2022 hvor statsråden påpeker at regjeringas politikk innen hydrogen er lagt frem i ei tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig at Norge er fremoverlent, og minner om at det allerede er hydrogentog i kommersiell drift i blant annet Tyskland. Teknologien er på plass og grønn hydrogen vil i tillegg være tilgjengelig i Norge i løpet av veldig kort tid. Gitt den hurtige utviklingen av hydrogenteknologi og marked, mener disse medlemmer det er viktig at regjeringen oppdaterer faktagrunnlaget sitt når det gjelder hydrogen som nullutslippsløsning på jernbane.

Videre merker disse medlemmer seg at olje- og energiministeren har lagt frem tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid. I omtalen av meldingen heter det at:

«Regjeringen vil bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa, blant annet gjennom å delta i relevante samarbeidsforumer og -program for hydrogen, regelverkutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen.»

Jernbane kan bli et slikt nasjonalt marked som staten har ansvaret for, i likhet med fergedrift, hvor det allerede er bestilt ferger som helt eller delvis har hydrogen som energibærer.

Disse medlemmer merker seg at departementet har gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning for jernbane som gir utslippsfrie eller reduserte utslipp fra tog.

For disse medlemmer er det viktig at konseptvalgutredningen tar opp i seg forslagene som er foreslått i representantforslaget, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i sitt igangsatte arbeid med konseptvalgutredning for jernbane, få frem et oppdatert kunnskapsgrunnlag for hydrogen som energibærer for tog. Her bør man skille mellom godstog, persontog, korte og lengre strekninger og se det opp mot etablering av hydrogenknutepunkt.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke strekninger som best kan egne seg for å sette inn tog med hydrogen som energibærer. Dette bør vurderes ut fra hele verdikjeden, både produksjon, distribusjon og forbruk.»

Disse medlemmer viser til at bransjen etterlyser differansekontrakter som et virkemiddel for å få opp volum på hydrogenproduksjonen, og ser dette som et godt verktøy for å komme i gang med de helhetlige verdikjedene. Bransjen selv ser på bruk av hydrogen som energibærer på tog som moden teknologi ettersom det i Europa er bestilt inn gjentatte togsett som skal bruke hydrogen som energibærer. Disse medlemmer mener det vil være naturlig at det i arbeidet med konseptvalgutredningen gjøres en vurdering av ulike finansieringsmodeller for hvordan operatørene kan gjennomføre innfasing av kjøretøy med nullutslippsteknologi, og hvordan disse eventuelt påvirker den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til konseptene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prioritere å sette i gang differansekontrakter for hydrogen som også er rettet mot realisering og innfasing på skinnegående materiell, hvor det ikke er mulig eller økonomisk forsvarlig med andre nullutslippsenergibærere.»

Videre mener disse medlemmer at verdikjedene rundt hydrogen brukt på tog kan bli viktig for vårt eksportmarked. Dette temaet må derfor også være en del av den kommende konseptvalgutredningen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan legges til rette for at næringslivet kan gjøre verdikjeder for hydrogen for skinnegående materiell til del av et eksportmarked.»

Disse medlemmer merker seg videre at statsråden legger til grunn at det er European Union Agency for Railways (ERA) som har ansvaret for å utarbeide et felles europeisk regelverk for interoperabilitet innen Europa, og at dette inkluderer hoveddelen av det regelverket som ligger til grunn for godkjenning av et jernbanekjøretøy. Regelverket blir utarbeidet i samarbeid med aktørene i sektoren og tilsynsmyndigheten i de enkelte landene. Her kan Norge bidra til at regelverket ikke er et hinder for innfasing av hydrogen som energibærer for tog, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regelverket for å ivareta nye energibærere som eksempelvis hydrogen og ammoniakk også blir gjennomgått og oppdatert også for skinnegående materiell.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener klima bør vektes høyere enn i dag i anbudsprosesser og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke klimavektingen i innkjøpsprosesser som omhandler skinnegående materiell.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å løfte hydrogen for tog av to grunner. Det ene er å bidra til å få opp helhetlige hydrogenkjeder. Arbeidet er startet med bestilling av hydrogenferger på to norske ferjestrekninger. Dette vil gi kompetanse og kunnskap i alle ledd av verdikjeden, og legge til rette for at andre transportmiddel tar i bruk hydrogen eller ammoniakk som energibærer der elektrisitet og batteridrift ikke er et alternativ. Det andre formålet er å sørge for at jernbanen har et reelt alternativ til fossile drivstoff der elektrisitet og batteridrift ikke er et alternativ.

Disse medlemmer merker seg at det blir satset stort på hydrogen og ammoniakk som energibærere i maritim sektor, og mener denne satsingen bør løftes også for jernbane og tungtransport, for å nå Norges ambisjoner om klimagassreduksjon i transportsektoren. Med økt volum vil også kostnadene på drivstoffet bli redusert.

Disse medlemmer viser til at det videre bør ses på hvordan det nordiske samarbeidet kan fremmes på området, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle samarbeidet med de andre nordiske landene om en fullskala infrastrukturplan for hydrogen i Norden rettet mot distribusjon av hydrogen til togmateriell som går mellom de nordiske landene. I planen skal det legges opp til utslippsfri skinnegående gods- og persontransport mellom de nordiske landene.»