Representantforslag om auka kompetanse innan riving og demontering

Klimaplan for 2020–2030 legg store ambisjonar for korleis Noreg må forvalte sine verdiar for å nå dei ambisiøse klimamåla landet har sett. Ein må ta tak i alle sektorar for å nå måla, og byggsektoren er ein viktig del av dette biletet. Denne sektoren står for om lag 40 prosent av det globale energiforbruket og om lag 30 prosent av dei globale klimagassutsleppa. Byggjevarene utgjer over 80 prosent av utsleppa frå sektoren. FNs klimapanel (IPCC) viser til at ein stor del av bygningsmassen som finst i dag, vil eksistere i 2050 òg, og at å rehabilitere og oppgradere noverande bygningsmasse difor er viktige bidrag for å redusere utsleppa frå sektoren. Men også gjenbruk av material frå bygg og anlegg som ikkje lenger er hensiktsmessige å vidareføra, og som derfor skal demonterast, vil vera viktig i åra frametter.

Næringa sjølv tek til orde for tydelege krav og føreseielege rammevilkår som rammar likt for heile næringa. Og ein opplever at tidlegare endringar har ført til stor innovasjon og teknisk utvikling, og at bransjen evnar å tilpasse seg nytt regelverk. Dette fører også til nye forretningsidear og nye verdikjeder.

Frå klimaplanen kan ein lese:

«Aukande velstand og forbruk gjer at bruken av ressursar i verda ikkje er berekraftig. Det er difor nødvendig å utnytte ressursane på ein betre måte enn det som blir gjort i dag. Dette er hovudgrunnlaget for EUs handlingsplan for sirkulære økonomi der bygg og anlegg er peikt på som eitt av sju prioriterte område. Noreg har som eitt av miljømåla sine at auken i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet skal utnyttast best mogleg gjennom materialattvinning og energiutnytting. EUs rammedirektiv om avfall er ein del av EØS-avtalen og set krav til at 70 prosent av ikkjefarleg bygg- og anleggsavfall skal gå til ombruk og attvinning i 2020. Dette kravet greier vi ikkje i dag, og i 2018 gjekk i underkant av 43 prosent av totalt byggavfall til materialattvinning. Skal vi nå målet, må materialane ha ein kvalitet som gjer dei eigna for ombruk og materialattvinning. Ei framtidig regulering må difor leggje til rette for dette og samtidig hjelpe til med å redusere framtidige avfallsmengder samanlikna med nivået i dag. I samband med innspel til arbeidet med strategien for sirkulær økonomi har Klima- og miljødepartementet fått utarbeidd eit kunnskapsgrunnlag av Deloitte. I grunnlaget blir det peikt på at bygg- og anleggssektoren er ein av sektorane med størst potensial for auka sirkularitet, mellom anna på grunn av det høge avfallsvolumet.»

Og vidare:

«Regjeringa har utarbeidd felles klima- og miljøambisjonar for statlege bygg og eigedommar i sivil sektor. Ambisjonane skal gjelde for staten både som byggherre, eigedomsforvaltar og leigetakar:

• Staten skal utnytte noverande bygningsmasse og sikre gjenbruk av fråflytta eigedom.

• Staten skal bruke tidlegare bygningsmaterialar om att og leggje til rette for at også andre kan bruke materialar frå statlege bygningar om att.»

Og til sist:

«Byggjematerialane representerer ein stor ressurs. Byggjematerialane gir store utslepp når dei blir produserte. Det er følgjeleg eit stort potensial i å bruke materialar om att framfor å produsere nye.

Ved systematisk å bruke byggjematerialar om att vil byggjevarene som blir produserte, få lengre levetid. Dei vil hjelpe positivt i økonomien i lengre tid før dei ikkje lenger kan fylle funksjonen sin og må resirkulerast. Det betyr vidare at staten i mindre grad kan innrette ressursbruken sin etter nye bygningsmaterialar og i større grad må planleggje korleis materialane kan takast ut av eksisterande bygg på ein skånsam måte, og demontere på eit vis som sikrar materialane vidare levetid. Staten blir dermed å rekne som ein byggjevareprodusent etter gjeldande regelverk og må sikre at kvaliteten på materialane som blir tilbodne til vidare bruk, er varetekne og dokumenterte. Vidare bruk av materialane – i andre statlege bygg eller i private bygg i Noreg eller i utlandet – vil skape verdiar der materialane får den nye plasseringa si. Klimafotavtrykket til bygga der brukte materialar inngår, vil vere redusert samanlikna med fotavtrykket til bygg av nytilverka materialar sidan å produsere nye, tilsvarande materialar gir større utslepp.»

Demonteringsbransjen ytrar eit behov for kompetanseheving blant sine tilsette og auka status og attraktivitet for yrket. I tillegg er sektoren prega av mykje midlertidig arbeidskraft og ein høg del utanlandsk og ufaglært arbeidskraft. Skal ein få utnytta det enorme potensialet som ligg i gjenbruk i bygg- og anleggsbransjen, er ein avhengig av å heve statusen og kompetansen og styrke rekruttering og utdanningsløp inn i bransjen. Gjenbrukskompetanse støttar opp under FNs berekraftsmål, og auka kompetanse vil bidra til betre å nå måla på kort og lang sikt.

Kompetanse bransjen sjølv peikar på som viktig for demontering og gjenbruk, er:

• Arbeidsplanlegging

• Farleg avfall

• Ombruk

• Byggstatikk

• Handtering av spesialmaskiner

• Teknisk innsikt

• Restverdikartlegging

• Logistikk

• Materialkunnskap

• HMS

I det grøne skiftet er kompetanseheving og utvikling av nye og meir effektive løysingar som senkar klimafotavtrykket, sentralt. For å sikre fungerande sirkulærøkonomi i bygg- og anleggsbransjen trengst det omfattande kompetanseheving i heile verdikjeda frå råvareproduksjon og sertifisering, til planlegging og ferdigstilling av prosjekt, demontering og gjenbruk.

Riktig kompetanse får ein gjennom gode, relevante og arbeidslivsnære opplærings- og utdanningsløp. For å gi høve til ein veg inn i yrket for både unge og vaksne arbeidstakarar og arbeidsledige på jakt etter jobb, er det viktig at opplærings- og utdanningsløpa spenner breitt, og har gode vegar inn til fullføring av opplæringsløp eller formalisering av kompetanse. Då må ein sikre at ein kan lære heile livet, og at det å ta fag og utdanning bør vere mogleg for folk uavhengig av livssituasjon og alder. Fullføringsreforma som regjeringa Solberg la fram våren 2021, sikrar ein rett til fullført vidaregåande opplæring for alle, og høve til rekvalifisering til nytt fagbrev. Dette er eit viktig grunnlag å bygge vidare på i arbeidet med å sikre auka kompetanse til demonteringsfaget. Saman med strategien for fleksibel og desentralisert utdanning, Høgres nye forslag til ein ny måte å tenke vidaregåande opplæring for vaksne og kompetansereforma «Lære heile livet» gir dette eit utgangspunkt for å tenke nytt når det gjeld kompetanseheving inn mot denne bransjen.

For at opplærings- og utdanningsløp kan ta vare på, og løfte forståinga for, sirkulærøkonomi og berekraft i ulike bransjar, er det viktig at både utdanning og etter- og vidareutdanning for lærarar og undervisarar har tilstrekkeleg merksemd om berekraftsmåla og arbeidet med å følgje opp læreplanens overordna del som omtaler berekraftig utvikling som eit tverrfagleg tema i skulen. Særleg er det i perspektivet i denne saka viktig å sikre ei brei forståing av berekraft i yrkesfaglege utdanningsprogram i vidaregåande og fagskuleløp retta mot bygg- og anleggsbransjen.

Krav til kunnskap og kompetanse bidrar til å heve statusen og profesjonen generelt, dette gjeld òg i bygg- og anleggsbransjen. Det er nødvendig å gjere ei heilskapleg vurdering av kva krav som skal stillast, og på kva nivå utdanninga skal ha eit tilbod.

Det er mangel på fagarbeidarar i ei rekke bransjar og sektorar, men også låge elevtal i distrikta og mange vaksne med restarbeidsevne som står utanfor arbeidslivet. Det kan vere eit potensial i å rekruttere nye arbeidstakarar inn i bygg- og anleggsbransjen gjennom kvalifisering eller omskolering av arbeidssøkjande i Nav-porteføljen.

Det er ei rekke grep som kan takast for å auke forståinga for korleis demontering og gjenbruk kan vere viktige brikker i å sørge for forsterka sirkulærøkonomi og auka berekraft i bygg- og anleggsbransjen. Mellom anna bør det vurderast korleis desse utdannings- og opplæringsordningane kan vere vegar til formalisering av kompetanse for dei som jobbar, eller ønsker å jobbe med demontering og gjenbruk i bygg- og anleggsbransjen:

• Fagbrev på jobb

• Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring

• Kompetansebevis

• Praksisbrevordninga

Samstundes er det viktig at merksemd på sirkulære prosessar og ombruk er ein del av alle kompetanseledd i verdikjeda i bygg- og anleggsbransjen, frå designar, ingeniør, byggeleiar og bas til demonteringsarbeidar. Formelle krav til kunnskap og kompetanse vil òg løfte yrkesstatus som demonteringsarbeider, jamne ut lønsskilnader, og med det gi auka attraktivitet for dyktige arbeidstakarar som ønsker å vere ein viktig del av det grøne skiftet. Ei forsterka berekraftig omstilling innan bygg og anlegg vil ikkje berre spare miljøet for store utslepp, men også etablere nye verdikjeder og forretningsmodellar som kan danne grunnlag for nye grøne arbeidsplassar samstundes som kompetansen ein opparbeider, kan bli ein eksportartikkel i åra som kjem.

I dokumentet blir det fremja følgjande forslag:

• Stortinget ber regjeringa vurdere korleis ein kan løfte og formalisere kompetansen for yrkesutøvarar innan demontering og gjenbruk i bygg- og anleggsbransjen i utdanningssektoren, og komme tilbake til Stortinget med ein plan for gjennomføring.

  Planen bør særleg ha tema som:

  • korleis berekraft, sirkulærøkonomi og gjenbruk blir synleggjort i fagplanane for modulstrukturert fag- og yrkesopplæring, som skal fornyast sommaren 2023

  • korleis demontering og gjenbruk kan passe inn i dei yrkesfaglege løpa.

• Stortinget ber regjeringa sikre at lærarutdanningane og etter- og vidareutdanningstilbod til lærarar gir auka forståing for berekraftig utvikling og fagleg og pedagogisk arbeid med berekraft i alle fag, i tråd med innføringa av berekraftig utvikling som eit tverrfagleg tema i læreplanane gjennom fagfornyinga.

• Stortinget ber regjeringa vurdere korleis nye anleggsmaskiner og utstyr som er basert på nullutslepp, kan bli integrerte i utdanningsløpa.»

Ein viser til dokumentet for ei nærare utgreiing om forslaga.

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Elise Waagen og Bente Irene Aaland, frå Høgre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, frå Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, frå Framstegspartiet, Himanshu Gulati, frå Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, frå Raudt, leiaren Hege Bae Nyholt, og frå Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna uttala seg om forslaget i brev 29. mars 2022. Brevet fylgjer som vedlegg til innstillinga.

Komiteen inviterte til skriftleg høyring i saka med frist 5. april 2022. Det har ikkje kome inn nokon høyringsfråsegn innan fristen.

Komiteen understrekar behovet for at økonomien må rettast inn mot å bli stadig meir fornybar, sirkulær og berekraftig for at Noreg skal nå vedtekne klimamål. Det er derfor naudsynt at også utdanningssystemet, på alle nivå, bidreg til å utvikle kompetanse som stør opp om klimamåla innan alle fagfelt.

Komiteen er kjend med at berekraftig utvikling allereie er eit av dei tre tverrfaglege temaa i fagfornyinga, med grunngjeving om at dette er ei svært sentral samfunnsutfordring. Komiteen syner til at struktur og innhald for yrkesfaga i vidaregåande opplæring, fagskoletilboda og bransjeprogramma blir utvikla i nært samarbeid med partane i arbeidslivet for å sikre at strukturen og innhaldet i tilboda er i tråd med arbeidslivet sitt behov for kompetanse. Dette inkluderer også framlegg til nye lærefag.

Komiteen meiner at utdanningssystemet speler ei viktig rolle for å sikre at arbeidslivet og økonomien kan rettast inn mot å bli meir fornybar, sirkulær og berekraftig slik at Noreg når klimamåla. Komiteen er derfor opptatt av at utdanningssystemet, på alle nivå, kan bidra til å utvikle nødvendig kompetanse innan alle fagfelt.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet merkar seg at desse temaa allereie blir spegla i kompetansemåla i læreplanane innan fleire utdanningsprogram, til dømes er det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling eit læreplanmål innan bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. Gjennom læreplanane får elevane som vel lærefag innan desse utdanningsprogramma, kompetanse til å velje berekraftige løysingar som gjev lite miljøavtrykk. Desse medlemene er kjende med at byggmontasjefaget vart fastsett som nytt lærefag i starten av mars 2022. Desse medlemene merkar seg at faget handlar om å produsere nye bygningar og konstruksjonar og demontere konstruksjonar for ombruk i nye bygg.

Desse medlemene viser til satsinga på midlar til utstyr i vidaregåande opplæring i statsbudsjettet for 2022 og desse medlemene sine ambisjonar om eit utstyrsløft for fagopplæringa, noko som vil gje betre moglegheit for skulane til å investere i kostnadskrevjande utstyr, slik at til dømes anleggsmaskinar med nullutslepp lettare kan integrerast i dei aktuelle utdanningsprogramma.

Desse medlemene vil påpeike at fagopplæringa er eit felles ansvar for utdanningsstyresmaktene og partane i arbeidslivet, der partane er aktive deltakarar i utviklinga innan sine fagområde. Desse medlemene viser til at framlegg til nye lærefag blir fremja av partane og blir behandla i dei faglege råda før endeleg godkjenning i Kunnskapsdepartementet.

Desse medlemene legg til grunn at strukturen og innhaldet i tilboda vil fange opp arbeidslivet sitt behov for kompetanse, og at partane tar sitt samfunnsansvar for berekraftig utvikling på alvor.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre, meiner det av fleire årsaker er viktig å få eit utdanningsløp for dei som jobbar med riving og demontering. I dag er det lite og inga utdanning hjå dei som er i bransjen, noko som også fører til at det ikkje er kunnskap og kompetanse for å handtere byggematerial på ein måte som bidrar til meir sirkularitet innan sektoren. Ein bransje som ikkje har grunnleggjande utdanningsbase, er også prega av arbeidstakarar som ikkje blir lenge i faget, noko som også gjev dårleg kontinuitet og innsikt i faget. Det er frå bransjen sin ståstad eit ønske om å gje yrke innan demontering ein status som er likeverdig med den andre bransjefag har. For å lykkast med dette må det ei meir formalisert utdanning på plass.

Fleirtalet meiner at dersom samfunnet vårt skal lykkast med i betydeleg grad å redusere klimagassutslepp innanfor bygg og anlegg, må vi få på plass meir effektiv ombruk og ressursutnytting som ein del av sirkulærøkonomien. Det krev heving av fagkompetansen og auka rekruttering til relevante fag og utdanningsprogram og ein auka del av fagarbeidarar med erfaring, kunnskap og kompetanse. Kunnskap om demontering og kva krav som blir sett til material som kan gjenbrukast, er òg viktig for at fagarbeidaren skal kunne gje kunnskapserfaring tilbake til arkitektane, ingeniørane, utdanningsinstitusjonane og materialprodusentane for å utvikle nye byggemetodar og material for bygg som i framtida skal optimaliserast for høg grad av gjenbruksmoglegheiter.

Fleirtalet viser til udir.no, der byggmontasjefaget under tverrfaglege tema blir omtalt slik:

«I vg3 byggmontasjefaget handlar det tverrfaglege temaet berekraftig utvikling om å velje energieffektive arbeidsmetodar, om materiale og verktøy, om å handtere avfall på ein sikker måte som tar omsyn til miljøet, og om gjenbruk av bygningsdelar. Gjennom å vurdere produkt, materiale og konstruksjonar kritisk blir lærlingane bevisst på dei økonomiske, miljømessige og sosiale dimensjonane ved berekraftig utvikling.»

Fleirtalet meiner dette er bra, men peikar på det store behovet det er for etter- og vidareutdanning av arbeidarar som har lang erfaring i bransjen, men som må tileigne seg ny kunnskap for å leve opp til dagens krav og forventningar og bli ein del av løysinga i det grøne skiftet. Fleirtalet viser til at for å dekke noko av etterspørselen etter auka kompetanse treng vi ei breidde i tilbodet av etter- og vidareutdanning, og dessutan fleire fleksible løp for vaksne som har behov for å fullføre vidaregåande opplæring. Fleirtalet erfarer at bransjen melder om eit behov for ordinære løp i vidaregåande skule, men også for skreddarsydde løysingar og strukturbasert vidaregåande opplæring.

På denne bakgrunnen fremmar fleirtalet følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdere korleis ein kan løfte og formalisere kompetansen for yrkesutøvarar innan demontering og gjenbruk i bygg- og anleggs- bransjen i utdanningssektoren, og kome tilbake til Stortinget med ein plan for gjennomføring. Planen bør særleg ha tema som:

• korleis berekraft, sirkulærøkonomi og gjenbruk blir synleggjort i fagplanane for modulstrukturert fag- og yrkesopplæring som skal fornyast sommaren 2023

• korleis demontering og gjenbruk kan passe inn i dei yrkesfaglege løpa.»

Medlemene i komiteen frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre meiner at ved innføring av sirkulærøkonomi som tverrfagleg tema er det viktig at det òg blir satsa på etter- og vidareutdanning av lærarar som har oppdatert kompetanse på temaet, spesielt på yrkesfag.

Desse medlemene fremmar derfor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre at lærarutdanningane og etter- og vidareutdanningstilbod til lærarar gjev auka forståing for berekraftig utvikling og fagleg og pedagogisk arbeid med berekraft i alle fag, i tråd med innføringa av berekraftig utvikling som eit tverrfagleg tema i læreplanane gjennom fagfornyinga.»

Desse medlemene peikar òg på at anleggsmaskiner og utstyr no gjennomgår ei utvikling i form av meir miljøvennlege komponentar. Det er viktig at elevane får kjennskap til korleis desse blir opererte og blir brukte. Vidare meiner desse medlemene at det er viktig at elevane, når dei går ut i arbeid, kan vere pådrivarar til at bransjen tar i bruk utstyr som går på fornybare energikjelder og energiberarar.

Desse medlemene fremmar derfor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa vurdere korleis nye anleggsmaskiner og utstyr som er baserte på nullutslepp, kan bli integrerte i utdanningsløpa.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet støtter intensjonen til forslagsstillerne. Dette medlem er av den oppfatning at det allerede i dag er et stort fokus i bransjen på gjenbruk og sortering av materialer som kan gjenbrukes. Her spiller gjenvinningsstasjonene en stor rolle.

Dette medlem mener det viktigste i utdanningen er å bli gode fagpersoner, og at det derfor må fokuseres på god fagkunnskap i utdanningsinstitusjonene. Dette medlem oppfatter bransjen som fremoverlent og med et allerede sterkt fokus på det som skisseres i forslaget. Dette medlem viser videre til at det ikke kom inn høringsinnspill til forslaget.

Dette medlem viser til at flere anbudskonkurranser krever nullutslippskjøretøy, som gjør det vanskeligere for mindre entreprenører å konkurrere på like vilkår med større entreprenører som har sterkere kapital og råd til nullutslippskjøretøy. På samme måte mener dette medlem at det kan bli svært kostbart å integrere nullutslippskjøretøy i utdanningsløpet, med allerede krevende budsjetter. Dette medlem vil imidlertid påpeke at Norge allerede er kommet langt og er fremst i verden på andel el- og nullutslippsbiler, med en elbilandel på over 80 pst. av solgte nybiler i januar 2022.