Representantforslag om godkjenning av behandlersete i ambulanse

I sykekupeen til ambulanser er det plassert tre seter: et ledsagersete, en ekstra sitteplass og et behandlersete, i tillegg til en båre. Båren er å regne som sitteplass i ambulansen. Det stilles krav til test av alle godkjente sitteplasser i kjøretøy, også i ambulanser. Sitteplassene skal blant annet tåle en belastning på 10 g i alle retninger, slik at både pasient og ambulansepersonell er sikret ved kollisjon eller dersom en ambulanse ruller rundt. Dette er regulert av blant annet Norsk Standard EN-1789 for godkjenning av ambulanser.

I 2019 utlyste Sykehusinnkjøp HF en åpen anbudskonkurranse for kjøp av nye ambulanser for levering de neste seks årene. I anbudet videreførte Sykehusinnkjøp HF en praksis fra kjøretøyforskriften § 18-1 nr. 4 bokstav d, hvor det bla står:

«I bårerom i ambulansebil tillates ikke sitteinnretning foran båre som registrert sitteplass.»

Behandlersetet er plassert foran båre. Etter forskriften å dømme skal ikke behandlersetet brukes som sitteplass når ambulansen er i bevegelse. Som følge av dette har ikke Sykehusinnkjøp HF stilt krav om at behandlersetet er testet og godkjent for å tåle en belastning på 10 g, slik kravet er for de tre øvrige sitteplassene.

Samtidig som det ikke stilles krav om at behandlersetet skal tåle en kollisjon, stilles det krav om at behandlersetet har påmontert sikkerhetsbelte. Sykehusinnkjøp HF begrunner behovet for sikkerhetsbelter med at det kan være aktuelt for ambulansepersonellet å bruke behandlersetet som

«sitteplass i situasjoner hvor det er strengt nødvendig å behandle pasienten under transport» (brev av 6. desember 2021).

Sykehusinnkjøp HF henviser til at nødretten skal gjelde for et utrykningskjøretøy som er utviklet for å ha sitt daglige virke i nødsituasjoner. Det er altså ambulansepersonalet som skal vurdere om

«det er absolutt nødvendig å behandle pasienter under transport» (sitat fra leserinnlegg skrevet av Sykehusinnkjøp HF og Prosjektgruppa i Tønsbergs Blad den 16. September 2021).

Sykehusinnkjøp HF legger et stort ansvar på ambulansepersonellet når de må vurdere sin egen risiko ved å benytte behandlersetet opp mot behovet for å gi pasienten nødvendig behandling.

I brev av 19. november 2021 skriver saksbehandler i Statens vegvesen at det vil

«fremstå noe merkelig om man under bruk av ambulanse, som jo nettopp skal være innrettet for å redde liv eller helse, må påberope nødrett for å bruke den på en måte som søker å oppnå dette».

Et sete som ikke er godkjent for bruk under transport, burde merkes med skilt om at setet ikke er godkjent for bruk når ambulansen er i bevegelse. Ingen ambulanser er merket med en slik advarsel, noe som innebærer en stor risiko for sikkerheten til ambulansepersonell. En tydelig merking av at behandlersetet ikke er godkjent for bruk under transport, ville sikret at samtlige helsepersonell som har behov for å følge en pasient, er kjent med at setet kun er ment brukt når ambulansen står i ro. De påmonterte sikkerhetsbeltene indikerer at det er lov å bruke setet.

Problemet med at Sykehusinnkjøp HF henviser til unntaksbestemmelsene i kjøretøyforskriften § 18-1, er at forskriften ikke er gyldig for kjøretøy som er registrert etter den 14. september 2012. For kjøretøy som er registrert etter denne datoen er det bilforskriften som gjelder.

Dette bekrefter Helsedirektoratet i publikasjonen «Krav til godkjenning og bruk av ambulanser og andre helserelaterte kjøretøyer i de akuttmedisinske tjenestene» fra november 2015. Der skriver Helsedirektoratet blant annet:

«Typegodkjenning og registrering av ambulanser tilligger Statens vegvesen etter forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (FOR 2012-07-05 nr. 817).»

Denne forskriften kalles også for bilforskriften.

I kjøretøyforskriften var ikke setet foran båren regnet som en registrert sitteplass ment for bruk under transport. Dette var en unntaksbestemmelse som ikke ble videreført da bilforskriften erstattet kjøretøyforskriften i 2012. I dag er kravet at alle sitteplasser som skal brukes under transport, skal være kollisjonstestet og godkjente.

En ting som åpenbart skaper forvirring, er at det i bilforskriften § 9 står:

«Ambulanser kan også enkeltgodkjennes etter kjøretøyforskriften § 8-7 og § 6-3 nr. 3.»

Her henviser altså bilforskriften til to paragrafer i en forskrift som ikke lenger er gyldig. Det kan være at en endring i lovteksten ville skapt nødvendig entydighet.

Ingen av de to paragrafene omhandler behandlersetet. § 8-7 understreker at ambulanser skal tilfredsstille kravene i EN-1789. § 6-3 nr. 3 omhandler unntak for utslippskrav.

Slik forslagsstillerne oppfatter det, krever Norsk Standard NS-EN 1789:2007 at samtlige seter som skal brukes i ambulanser, skal være kollisjonstestet, også kalt dynamisk test, og godkjent for bruk. Under punkt 4.5.9 står det blant annet:

«All persons and items e.g. medical devices, equipment and objects normally carried on the road ambulance shall be restrained, installed or stowed to prevent them becoming a projectile when subject to accelerations/decelerations of 10 g in the forward, rearward, left, right and vertical directions.»

Etter hva forslagsstillerne forstår, er det ledsagersetet ambulansepersonellet bruker til vanlig. Det fremstår likevel åpenbart at også behandlersetet skal brukes til å behandle pasienter. Behandlersetet er det eneste setet hvor helsepersonell kan behandle pasienter med alvorlige hodeskader. Anbudsdokumentene beskriver at sikkerhetsbeltet for behandlersetet skal være langt nok til at man når pasientens hode, noe som viser at innkjøper planlegger med at setet skal brukes under transport.

Ambulanser bemannes ikke bare av ambulansepersonell. Fra tid til annen er sykepleiere eller leger med under transport. Av hensyn til helsepersonellets sikkerhet bør det stilles de samme kravene til dette setet som de øvrige sitteplassene i ambulansen. Frem til setene innehar nødvendig godkjenning, bør setene merkes med at de ikke er godkjent for bruk under transport, for å unngå misforståelser.

Ambulanser er overrepresentert i ulykker med utrykningskjøretøy. I Trafikksikkerhetshåndboken utgitt av Transportøkonomisk institutt står det:

«Blant skadde/drepte i utrykningskjøretøy er de fleste fører eller passasjer i ambulanser (54% av alle skadde/drepte i utrykningskjøretøy), fulgt av politibil (35%) og brannbil (11%). Fordelingen på typer utrykningskjøretøy kan trolig i hovedsak forklares med at det kjøres mer med ambulanse og politibil enn med brannbiler; tallene sier ingenting om ulykkesrisikoen.»

Den samme boken sier:

«Antall ulykker med utrykningskjøretøy under utrykning i Norge i årene 2005-2017 har i gjennomsnitt vært 13,1 per år og i disse har 22,8 personer blitt skadd eller drept per år.»

Ulykkestallene underbygger betydningen av at ambulansepersonell sikres og at:

«Kombinasjonen av chassis og ambulansepåbygg skal gi et kjøretøy hvor sikkerheten for alle skal ha høyeste prioritet»,

slik det står i kravspesifikasjonene til anbudskonkurransen av 1. juli 2019.

Nye ambulanser skal godkjennes etter bilforskriften og Norsk Standard for ambulanser og ambulanseutstyr. Det fremkommer tydelig i EN-1789 at samtlige sitteplasser i kjøretøyene skal være testet og godkjent for bruk etter europeiske standarder, noe som blant annet innebærer en dynamisk test for å sikre at de tåler påkjenninger en ambulanse kan utsettes for ved en ulykke. Siden Sykehusinnkjøp HF ikke stiller dette kravet, er det åpenbart at behandlersetene i ambulanser som blir innkjøpt etter anbudet fra 2019 (80–100 ambulanser pr. år i seks år), ikke er godkjent for bruk når ambulansene er i bevegelse.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for godkjenning av ambulanser og sikre at det er entydig.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammeavtalen for leveranse av ambulansebiler og sørge for at kjøretøyene leveres i henhold til bilforskriften og Norsk Standard for ambulanser og ambulanseutstyr, slik at sikkerheten til ambulansepersonellet blir ivaretatt.

• Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om skilting av seter som ikke er godkjent for transport.

• Stortinget ber regjeringen vurdere å stille krav om at behandlerseter i ambulanser er testet og godkjent for transport.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til Representantforslag 210 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Trond Helleland, Charlotte Spurkeland og Erlend Svardal Bøe om godkjenning av behandlersete i ambulanse. Komiteen er opptatt av trafikksikkerhet og at de som har veiene som del av arbeidsplassen, slik som ambulansearbeidere, har en trygg arbeidsplass.

Komiteen viser til samferdselsministerens vurdering av forslaget i brev til komiteen datert 29. april 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at Statens vegvesen tar sikte på å stille krav om at behandlerseter i ambulanser merkes med at de ikke er godkjent for bruk under ordinær transport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsråden blant annet skriver at ambulanser og innkjøp av ambulanser allerede gjøres i tråd med bilforskriften og Norsk Standard for ambulanser og ambulanseutstyr, og at sikkerheten til ambulansepersonellet dermed allerede blir ivaretatt.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Norge fra og med bilforskriftens ikrafttredelse 15. september 2012 ikke har hatt egne nasjonale regler om godkjenning av sitteplasser i ambulanse. På dette området følger Norge EUs regelverk. Dette flertallet viser videre til at EUs rammedirektiv 2007/46/EF er implementert i bilforskriften og stiller krav til pasientrommet i ambulanser. Pasientrommet skal være i overensstemmelse med kravene i den europeiske standarden. I denne standarden stilles det en rekke krav til seter i pasientrommet for at disse skal kunne benyttes under kjøring, inkludert innfesting av setene, krav til setebelter og krav til innfesting av setebeltene.

Dette flertallet viser til statsrådens vurdering av forslaget, der det framkommer at Statens vegvesen i 2022 vil vedta en ny bilforskrift som skal avløse gjeldende forskrift. Dette vil sikre at de tekniske kravene til ambulanser vil være å finne i én norsk forskrift (ny bilforskrift), i tillegg til i det samsvarende internasjonale regelverket: rettsakter fra EU og FN samt den aktuelle EN-standarden.

Dette flertallet viser videre til at også Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert forslaget. Det fremkommer av vurderingen at gjeldende nasjonal rammeavtale for leveranse av ambulansebiler forplikter leverandøren til å levere kjøretøyene i henhold til bilforskriften og Norsk Standard, slik forslagsstillerne ønsker. Rammeavtalen forplikter leverandøren til å levere ambulansebiler som

«ved leveringstidspunktet er godkjent i henhold til de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter, og at de er i henhold til kravene til egnethet og kvalitet som fremkommer av spesifikasjonene».

Dette flertall viser til statsrådens vurdering av forslaget, der det framkommer at EU-regelverket gir rom for å innfortolke et krav om merking av sitteplasser som ikke er godkjent for bruk under kjøring. Statens vegvesen har til nå ikke praktisert et slikt krav ved godkjenning av ambulanser, men tar sikte på å innføre dette basert på en ny tolkning av gjeldende rammedirektiv og den kommende rammeforordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg svaret fra statsråden hvor det gjøres kjent at dagens bilforskrift skal erstattes av en ny forskrift i inneværende år. Disse medlemmer merker seg likevel at svaret fra statsråden ikke bekrefter at setene tilfredsstiller kravene i EN 1789:46, og at det som følge av at setene ikke er merket, gis en åpning for at helsepersonell kan bruke behandlersetet med fare for egen sikkerhet.

Disse medlemmer er av den oppfatning at hensynet til helsepersonellets sikkerhet må stå i høysete, og at det bør stilles samme sikkerhetskrav til behandlersetet som til de øvrige sitteplassene i ambulansen. Disse medlemmer merker seg at det fremkommer tydelig i EN 1789 at samtlige sitteplasser i kjøretøyet skal være testet og godkjent for bruk etter europeiske standarder, noe som blant annet innebærer en dynamisk test for å sikre at de tåler påkjenninger en ambulanse kan utsettes for ved en ulykke. Disse medlemmer mener at dersom det ikke viser seg å være mulig å installere et godkjent behandlersete, må setet merkes med at det ikke er godkjent for bruk under transport, for å unngå misforståelser.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for godkjenning av ambulanser og sikre at det er entydig.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammeavtalen for leveranse av ambulansebiler og sørge for at kjøretøyene leveres i henhold til bilforskriften og Norsk Standard for ambulanser og ambulanseutstyr, slik at sikkerheten til ambulansepersonellet blir ivaretatt.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre krav om skilting av seter som ikke er godkjent for transport.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å stille krav om at behandlerseter i ambulanser er testet og godkjent for transport.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at behandlersetet i dag ikke brukes som et ordinært sete, og at det i opplæringsmateriell og dokumentasjon fra ambulanseprodusenter opplyses om at behandlersetet ikke er godkjent for bruk under ordinær transport. Disse medlemmer har vært i kontakt med ambulanseprodusenter og merker seg at det er støtte for å merke behandlersetene med skilt som tydelig viser at de ikke er godkjent for bruk under ordinær transport.