Representantforslag om et mer fleksibelt barnehagetilbud, bedre tilpasset familienes behov

I mars ble det kjent at andelen mødre som tar ut ulønnet permisjon, økte kraftig etter at fedrekvoten økte fra 10 til 15 uker i 2018, fra 30 prosent i 2018 til 48 prosent i 2021. Det er også en økning blant menn, men tallet er langt mindre, fra fem til elleve prosent. Dette kom fram av en undersøkelse gjennomført av Nav på vegne av Barne- og likestillingsdepartementet. Spesielt i yrker som barnehagelærer og fysioterapeut er andelen kvinner i ulønnet permisjon stor, og de fleste bor på Sørvestlandet.

Økt uttak av ulønnet permisjon er ikke et problem i seg selv. Familier som har lyst og råd til å være lenger hjemme med barnet sitt enn perioden de mottar foreldrepenger, skal ha frihet til å velge det.

Det er likevel et problem dersom foreldre tvinges inn i en slik situasjon, for eksempel fordi det ikke finnes barnehageplass tilgjengelig. Det er også et problem at så mange flere kvinner enn menn velger ulønnet permisjon. Utfallet er logisk, men like fullt uheldig: Dersom en familie er nødt til å ha en forelder hjemme med barnet, blir det oftest kvinnen. Hun tjener vanligvis mindre enn partneren sin, og slik sett taper familien totalt sett mindre økonomisk på det.

Men kvinnene taper. Det er allerede et lønnsgap mellom menn og kvinner i Norge: For hver hundrelapp en mann tjener, tjener kvinner i underkant av 88 kroner. Velger man ulønnet permisjon, mister man, i tillegg til inntekt, pensjons- og sykepengerettigheter. I tillegg bidrar det skjeve uttaket av ulønnet permisjon til å forsterke en trend med at kvinner tar lengre pauser fra arbeidslivet enn menn i løpet av livet. Det gjør at den karrieremessige utviklingen går saktere.

Det er viktig at offentlige velferdsordninger støtter opp om viktige verdier som likestilling. Derfor er en tredelt foreldrepermisjon viktig. At far har fått en historisk høy kvote, bidrar til at menn tilbringer lengre tid hjemme med barna når de er helt små. Det betyr noe for hvilke holdninger og rollemodeller barna får, men også for hvilke vurderinger hos arbeidsgivere. Når det er like sannsynlig at menn og kvinner tar lang permisjon i forbindelse med barnefødsler, er det ikke lenger like opplagt fristende å prioritere menn i for eksempel ansettelsesprosesser.

Dagens regelverk for barnehageopptak er bedre enn noen gang, men fortsatt urettferdig. Det er både upraktisk for familiene og noe som trekker likestillingen i feil retning.

Familier med foreldrepermisjon som går ut mellom desember og august, må i dag gjerne gå uten barnehageplass fram til de har rett på det i august det året barnet fyller ett år – eller to år, for desemberbarna. Dagens system slår skjevt ut, fordi foreldre med vinterbarn må leve med langt større usikkerhet og økonomisk byrde enn foreldre til sommerbarn.

Folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem, ikke når det passer staten. Vanlige familier har ikke råd til å gå to tredeler av året uten inntekt. Garantert barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder, vil føre til at langt færre familier – og kvinner – tvinges ut i ulønnet permisjon. Dagens ordning er dårlig for barna, og den er dårlig for likestilling. Forslaget om barnehageplassgaranti etter endt foreldrepermisjon innebærer at systemet tilpasses familiens behov og ikke motsatt. En slik garanti kan løse et hverdagsproblem for mange familier.

Innføring av barnehagegaranti fra foreldrepermisjonen er ferdig, fjerner ett av de siste hindrene som gjør at noen barn holdes utenfor barnehage, selv om foreldrene ønsker å benytte tilbudet. Dette vil også legge til rette for at alle familier kan ha begge foreldre i arbeid.

Barnehagen er en viktig arena der barn får utvikle seg i trygge og stimulerende omgivelser, finne venner, leke og lære. Et barnehagetilbud av god kvalitet kan bidra til at barn som får lite språkstimulering hjemme, utvikler et godt nok ordforråd og begrepsforståelse før skolestart. Tidlig barnehagestart virker forebyggende og gir lavere sannsynlighet for behov for språktiltak i skolen, spesielt for barn fra familier med lav inntekt og for minoritetsspråklige barn.

Barnehagen skal være et godt sted for barna, og det skal være et tilbud som bidrar til at alle familier kan ha begge foreldre i arbeid. Det er behov for noe mer fleksibilitet i tilbudet om det skal oppfylle den funksjonen for alle familier. Blant annet kan det være utfordrende med rigide åpningstider for foreldre i yrkesgrupper som jobber kvelds- og nattskift. Dette gjelder spesielt for aleneforeldre og foreldre uten stort nettverk som kan avlaste med barnepass. Forslagsstillerne mener det bør legges til rette for at noen barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider, gjennom å gjøre justeringer i dagens finansiering av barnehager.

For noen familier er det fortsatt en økonomisk terskel som hindrer dem å sende barnet i barnehage, selv om det er noe de ønsker. Barnehagedeltakelsen i Norge er høy, men familier med lav inntekt og familier med innvandrerbakgrunn benytter barnehage i mindre grad enn andre. Venstre har de siste årene fått gjennomslag for å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehagen for familiene med lav inntekt. Denne ordningen er utvidet flere ganger, og inntektstaket er hevet. Nå er det bare ettåringene som står utenfor.

Med en barnehagegaranti rett etter endt foreldrepermisjon er det viktig at alle barna som har rett til plass, også rent faktisk har mulighet til å benytte den. Derfor mener forslagsstillerne at retten til gratis kjernetid i barnehage må gjelde for alle barnehagebarn, også dem som er ett år og yngre.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en garanti slik at alle barn får tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.

• Stortinget ber regjeringen legge til rette for endringer i dagens finansiering av barnehager slik at flere barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre gratis kjernetid for barn under 2 år i familier med lav inntekt.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Kunnskapsminister Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 28. april 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen inviterte til skriftlig høring med frist 29. april. Det kom inn seks innspill til komiteen.

Komiteen deler forslagsstillernes mål om et godt og tilgjengelig barnehagetilbud for alle barn. Komiteen mener at gode barnehager er et viktig bidrag for å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter.

Komiteen viser til at barn som fyller ett år senest innen august, har rett til barnehageplass fra august samme år, mens barn født i september, oktober og november, har rett til plass fra måneden barnet fyller ett år. Komiteen merker seg statsrådens uttalelse til representantforsalget. Komiteen deler statsrådens synspunkt om at en utvidelse av retten til plass vil være positivt for både barna og foreldrene. Statsråden understreker videre at en garanti om barnehageplass fra utløpet av foreldrepengeperioden vil være et kostbart tiltak. Til sammenligning har departementet beregnet at en utvidet rett til plass for alle barn fra måneden de fyller ett år, vil koste om lag 6,6 mrd. kroner.

Komiteen viser til forslaget om å legge til rette for endringer i dagens finansiering av barnehager slik at flere barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider. Komiteenmerker seg at regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, deler forslagsstillernes oppfatning om at en garantert rett til barnehageplass etter endt foreldrepermisjon hadde vært positivt for familiene og barna. Flertallet vil samtidig understreke at dette tiltaket er svært kostbart, og at en slik utvidelse av rett til barnehageplass måtte blitt gjennomført på bekostning av andre viktige satsinger i barnehagesektoren. Flertallet merker seg departementets beregninger, som viser at forslaget anslagsvis vil koste 6,6 mrd. kroner.

Flertallet viser til at kommuner kan legge til rette for fleksible barnehageopptak og åpningstider tilpasset lokale behov. Flertallet viser til at en styrket kommuneøkonomi gir større muligheter til å legge til rette for fleksible barnehageopptak og åpningstider. Flertallet viser til at regjeringen har styrket kommunenes frie inntekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har varslet, og satt i gang, flere grep for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig for alle. Fra 1. august 2022 reduserer regjeringen maksprisen i barnehage til 2005-nivå. Disse medlemmer mener at lavere makspris også kan bidra til bedre integrering for innvandrerfamilier. Nesten ett av fem barn med innvandrerbakgrunn går ikke i barnehage i dag. Med rimeligere og lettere tilgang til barnehage blir det lettere for foreldre både å sende barna i barnehagen og å delta i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen har varslet at den vil forbedre de behovsprøvde ordningene for reduksjon i foreldrebetalingen og gjøre barnehagen gratis fra tredje barn i familier som har flere barn i barnehagen samtidig. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen også skal erstatte kontantstøtten for barn over 18 måneder med en småbarnsstøtte for barn som venter på barnehageplass.

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom regjeringsplattformen har varslet en gjennomgang av bemanningsnormen, en styrket pedagognorm og et styrket kompetanseutviklingstilbud for de ansatte i barnehagen. Hensikten er å sikre nok ansatte og et barnehagetilbud med god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes oppfatning av hvor viktig et fleksibelt og godt barnehagetilbud er for den enkelte familie og for samfunnet, og vil vise til hvordan Solberg-regjeringen prioriterte flere utvidelser av retten til barnehageplass. Med dette har man sørget for at flere kan komme tidligere tilbake til arbeid, og at flere barn får starte tidligere i barnehagen. Høyre vil at flere barn skal få tilbud om barnehageplass når de fyller ett år eller når permisjonstiden er over.

Disse medlemmer støtter forslagsstillernes syn på om at det er et problem hvis mange foreldre tvinges til å ta ulønnet permisjon på grunn av manglende barnehageplass, og at dette innebærer både en økonomisk utfordring for den enkelte familie og en likestillingsutfordring for samfunnet. Disse medlemmer viser til at flere kommuner har gode ordninger med fleksibelt barnehageopptak, og oppfordrer kommunene til å benytte den kapasitet og mulighet de har til å gi så mange som mulig opptak ved fylte ett år eller når permisjonstiden er over.

Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene vurderer hvordan åpningstiden i barnehagene er tilpasset folks arbeidsmønster og behov, og bidrar til å sikre fleksibilitet og tilgjengelighet i barnehagetilbudet. Disse medlemmer mener dette er noe kommunene har stor fleksibilitet til å gjøre i dag, og kommunene selv må vurdere hvordan det blir mest hensiktsmessig lagt til rette for dette i den enkelte kommune.

Disse medlemmer peker på viktigheten av utvidelsene av gratis kjernetid og moderasjonsordninger i barnehagen for lavinntektsfamilier og mener disse bør videreutvikles. Disse medlemmer viser til at statsråden har varslet en gjennomgang av moderasjonsordningene og ordningen med gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier, og imøteser denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at representantforslaget handler om å løse et reelt hverdagsproblem for mange foreldre som står uten barnehageplass når foreldrepermisjonstiden utløper. Barnehageplass er et viktig tilbud der barn får mulighet til å utvikle seg før skolestart, men også viktig for at foreldre skal slippe å ta ut ulønnet permisjon eller finne andre overgangsløsninger etter foreldrepermisjon.

Disse medlemmer viser til at en rett til barnehageplass etter endt permisjon i realiteten innebærer at det må planlegges for et løpende opptak gjennom året. Ved å følge statistikk for fødselstall og netto flyttinger kan man planlegge for hvilken totalkapasitet barnehagene må ha for å kunne oppfylle retten, og rett til barnehageplass etter endt permisjon kan kombineres med at man må melde fra om når permisjonstiden vil utløpe, for å kunne få barnehageplassen. Likevel vil det innebære at barnehager i perioder vil måtte ha en overkapasitet, særlig etter skoleopptaket for seksåringene i august. Overkapasiteten vil i hovedsak knytte seg til at man har flere ansatte på jobb enn antallet barn tilsier på høsten, og det bør utredes hvordan barnehagene kan finansieres på en slik måte at de ansatte i denne perioden får mer tid til å jobbe med barna, og hvordan man kan unngå at det medfører større bruk av midlertidige stillinger på våren.

Disse medlemmer har merket seg bekymringer fra blant annet Virke og KS knyttet til bemanningssituasjonen og det pedagogiske opplegget i barnehagene dersom man innfører mer fleksible åpningstider. Forslaget er at det legges til rette for at flere barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider. Det er ikke nødvendig at alle barnehager tilbyr dette, men at det finnes tilbud i lokalsamfunnet for barn av foreldre som for eksempel jobber kveldsskift. Kravene til bemanning og pedagogisk tilbud må gjelde også for barna i de barnehagene som har et slikt tilbud, og kostnadene bør kompenseres.

Disse medlemmer ser at det er utfordringer knyttet til tilgang på kompetent arbeidskraft, som flere av høringsinnspillene peker på. Det er særlig bekymringsverdig at søkertallene for høyere utdanning i april-opptaket 2022 viser en sterk nedgang i antallet søkere til barnehagelærerutdanningene. Det er nødvendig å gi sektoren langsiktighet og stabilitet, slik at den oppfattes som et attraktivt sted å jobbe. Disse medlemmer tror muligheten til å få tid til å møte og bli kjent med hvert enkelt barn etter hvert som de begynner i barnehagen, og muligheten til å bruke utdanningen sin til å gi hvert barn et tilpasset pedagogisk opplegg, vil bidra til at flere ser verdien av å jobbe med de minste barna. Også gode arbeidsvilkår, en god bemanningssituasjon og muligheten til videreutdanning og videreutvikling i jobben er viktig for å trekke flere til barnehagelærerutdanningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en garanti slik at alle barn får tilbud om en barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for endringer i dagens finansiering av barnehager slik at flere barnehager kan tilby mer fleksible åpningstider.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre gratis kjernetid i barnehage for barn under 2 år i familier med lav inntekt.»

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Representantforslag 8:140 S (2021–2022) om løpende opptak til barnehageplasser, som nylig ble behandlet i Stortinget. Dette medlem viser til en nylig undersøkelse fra Nav der det fremkom at nesten halvparten av mødre tok ut ulønnet permisjon i 2021. At familier må vente på barnehageplass fordi barnet er født i «feil» måned, er en viktig årsak til at mange må ta ulønnet permisjon. Dette medlem mener innføring av rullerende opptak etter når familiene har behov for barnehageplass, vil være en viktig driver for å hindre at spesielt kvinner må ta ufrivillig ulønnet permisjon. Dette medlem mener derfor at et mer fleksibelt og løpende opptakssystem også vil være et viktig likestillingstiltak.