Representantforslag om å tette hull i konkurslovgivningen

Fagbevegelsen opplever stadig at eiere omorganiserer eller slår et selskap konkurs for å unngå tariffavtaler og unndra seg arbeidsgiveransvaret. Konsekvensen er at ansatte mister rettigheter, tariffavtaler og i ytterste konsekvens jobben. Et eksempel på dette er lakseselskapene Sekkingstad og Norse. Der ble konkurs brukt for å kvitte seg med en tariffavtale og «brysomme» fagorganiserte.

Fram til utgangen av 2012 var det stort sett norske ansatte i selskapet Sekkingstad AS som stod for driften av Sekkingstad, i kombinasjon med hovedsakelig polske arbeidere innleid fra ulike bemanningsbyråer. De som var fast ansatt i Sekkingstad, fikk 170 kroner i timen – de innleide arbeiderne fikk 90 kroner i timen.

Da vikarbyrådirektivet ble gjort til norsk lov i 2013, ble slik forskjellsbehandling mellom fast ansatte og innleide ulovlig. Eierne av selskapet gjorde derfor om Sekkingstad til en ren salgs- og markedsføringsbedrift, mens slakting av laksen skulle utføres av et nyopprettet underselskap, Norse Production. Både de norske ansatte i Sekkingstad og de innleide ble overført til Norse. Ved å skille ut de ansatte og innleide i et eget selskap slapp Sekkingstad å betale lik lønn til norske og polske arbeidere.

Da arbeiderne ble overført til Norse, mistet de tariffavtalen sin. De mistet også den direkte forbindelsen til verdiskapningen ettersom kunstig lite av verdiene ble overført til Norse, der arbeiderne nå var ansatt og måtte kjempe for en ny tariffavtale.

De ansatte i Norse krevde tariffavtalen gjeninnført, men kravet ble avvist. De ansatte gikk dermed til streik høsten 2017 og vant fram med kravet etter noen uker. Bare et halvt år seinere ble Norse slått konkurs. Kun noen dager senere ble slaktingen av laks og leveransene til Sekkingstad gjenopptatt, denne gangen i regi av bedriften Sund laksepakkeri, som fortsatte med nøyaktig samme virksomhet som Norse Production hadde hatt. Sund laksepakkeri overtok uorganiserte arbeidere fra Norse, mens ingen av de fagorganiserte fikk fortsette. Kampen for en tariffavtale var dermed nullet ut.

Sund laksepakkeri kunne gjøre dette på grunn av et unntak i arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd. Dette unntaket gjør at Sund laksepakkeri, som overtok konkursboet, ikke måtte overta de ansatte, deres lønn og vern mot oppsigelse. Dette er forpliktelser som gjelder ved virksomhetsoverdragelse, men ikke ved overdragelse av et konkursbo.

Unntaket for konkurs i § 16-1 annet ledd i arbeidsmiljøloven åpner for at bedrifter kan kvitte seg med organiserte ansatte og deres rettigheter og drive videre med uorganisert arbeidskraft. Unntaket må derfor fjernes.

Reglene om virksomhetsoverdragelse er tatt inn i arbeidsmiljøloven som en implementering av EU-direktivet 2001/23/EC, som har til formål å beskytte ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Forslaget om å fjerne unntaket ved konkurser er ikke i strid med direktivet. Vernebestemmelsene for ansatte finnes i direktivets artikler 3 og 4. De gjelder ikke ved overdragelse fra konkursbo, med mindre medlemsstaten bestemmer noe annet. En EØS-stat kan altså bestemme at vernebestemmelsene i artikkel 3 og 4, herunder stillingsvernet, også skal gjelde ved overdragelse fra konkursbo.

Det er behov for å gjennomgå konkurslovgivningen med sikte på en mer effektiv lovgivning, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene. I tillegg må de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse også gjelde ved overdragelser fra konkurs.

Flertallet på Stortinget har slått fast at det er et mål at organisasjonsgraden i arbeidslivet øker. Det er også bred enighet om at et organisert arbeidsliv bidrar til høy velferd, effektive virksomheter og seriøse forhold. I tråd med dette må konkurslovverket gjennomgås for å hindre at den norske modellen undergraves av bedrifter som omgår og tøyer lover og regler.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelser fra konkursbo.

• Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurslovgivningen og foreslå endringer slik at den blir mer effektiv, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen ba i brev av 21. april 2022 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 29. april 2022 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det åpnet for å komme med skriftlig innspill. Det kom ingen skriftlige innspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 215 S (2021–2022) fra representanter fra Rødt om å tette hull i konkurslovgivningen. Forslagsstillerne viser til eksempler hvor konkurslovgivningen har hatt konsekvenser for arbeidstakere.

Komiteen viser til at statsråden har fått anledning til å gi sin vurdering av forslaget. I svaret viser statsråden til Hurdalsplattformen, hvor regjeringen skriver at de vil sette ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, og ønsker å avvente det arbeidet.

Komiteen viser til at det er et utbredt mål at arbeidslivet skal være trygt, moderne og fleksibelt. Useriøse aktører skal bekjempes, og straffene for arbeidskriminalitet skal være strenge. På den måten sikrer vi gode arbeidsvilkår i norsk arbeidsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende at lovverket er utformet slik at det hindrer omgåelse som undergraver arbeidstakeres rettigheter. Flertallet er enig med forslagsstillerne i at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad forhindrer useriøse arbeidsgivere og kriminelle fra å benytte konkurser for å omgå sitt ansvar overfor sine ansatte. Det er derfor viktig å forhindre at personer som tidligere har utnyttet konkurs eller brukt konkurs aktivt som et middel til å omgå sitt ansvar, kan gjenta dette i nye virksomheter som startes opp.

Flertallet mener eventuelle endringer av konkurslovgivningen må utredes nærmere, og viser i den sammenheng til at regjeringen skal nedsette et offentlig utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen med mål om å sikre arbeidstakeres rettigheter og bekjempe useriøse aktører. Utvalget hører inn under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Flertallet mener på denne bakgrunn at representantforslaget ikke skal vedtas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne i at bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd ikke skal være en hjemmel som åpner for at useriøse aktører omorganiserer seg og benytter konkursinstituttet tl å unndra seg plikter de har overfor egne arbeidstakere etter reglene for virksomhetsoverdragelse.

Disse medlemmer vil vise til at bakgrunnen for bestemmelsen i arbeidsmiljøloven nettopp er hensynet til arbeidstakerne, siden videre drift av virksomheten vil kunne øke sjansene for å bevare arbeidsplassene dersom det skjer en overdragelse av konkursboet, jf. Innst. O. nr. 91 (2000–2001), jf. Ot.prp. nr. 79 (2000–2001) side 15 flg. Den samme begrunnelsen ligger til grunn for EU-direktivet bestemmelsen bygger på. Disse medlemmer viser til at konkursloven også har strenge vilkår for når en bedrift kan slå seg konkurs, noe også domstolen må godkjenne på bakgrunn av korrekt informasjon som må sendes inn.

Disse medlemmer mener samtidig at det kan være nyttig å vurdere strengere virkemidler for at bestemmelsen ikke skal kunne misbrukes, men det krever en større gjennomgang av dagens regler på området.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som får mandat til å gjennomgå dagens konkursregler og komme med forslag til tiltak som i større grad kan forhindre misbruk av konkursinstituttet der aktører unndrar seg plikter overfor arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av Innst. 135 S (2018–2019), jf. Representantforslag 37 S (2018–2019), der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet det samme forslaget som forslag 1 i representantforslaget. Dette medlem mener at det er naturlig at det offentlige utvalget som skal gjennomgå konkurslovgivningenn også vurderer å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelse fra konkursbo.

Dette medlem mener også at gjennomgangen av konkurslovgivningen bør sørge for at endringer i lovgivningen blir mer effektive, for eksempel ved skjerping av strafferammer og konkurskarantene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Stortingets behandling av Innst. 135 S (2018–2019), jf. Representantforslag 37 S (2018–2019) fra Rødt, der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttet og var med på å fremme det samme forslaget som Rødt nå fremmer på nytt, om å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelser fra konkursbo. Dette medlem er glad for at regjeringen varsler at det en gang i fremtiden vil bli satt ned et utvalg som skal gjennomgå konkurslovgivningen, men mener at det haster å tette det konkrete smutthullet i loven som gir arbeidsgiver mulighet til å slå et selskap konkurs for så å fortsette med den samme driften bare uten tariffavtale og uten fagorganiserte.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å oppheve arbeidsmiljøloven § 16-1 annet ledd, slik at kapittel 16 i arbeidsmiljøloven, som gir ansatte rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, også gjelder ved overdragelser fra konkursbo.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå konkurslovgivningen og foreslå endringer slik at den blir mer effektiv, for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene.»