Representantforslag om bedre utnyttelse av snøkrabberessursene

Representantforslag om bedre utnyttelse av snøkrabberessursene Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-249s/ Bakgrunn Snøkrabben er en relativt ny art på norsk sokkel i Barentshavet. Det antas at den har innvandret fra øst, og har spredt seg raskt. Fisket i Norge etter snøkrabbe startet i 2013. Fra og med juni 2017 ble det innført snøkrabbekvote for norsk sone i Barentshavet, som hvert år fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet. Kvoten har blitt økt jevnlig. I 2020 var kvoten på 4 500 tonn, i 2021 var den på 6 500 tonn, og i år på 7000 tonn. Samtidig forventes bestanden å øke dramatisk de neste årene, hvor forskere anslår at volumet på potensielt årlig uttak kan være en plass mellom 35 og 50 000 tonn. Eksport av snøkrabbe har et stort potensial. Norges sjømatråd opplyser at i 2021 var eksporten av snøkrabbe på 4 400 tonn til en verdi av 810 mill. kroner. Volumet var 78 prosent høyere enn i 2020. Verdien økte med 449 mill. kroner, eller 124 prosent, sammenlignet med 2020. USA, Danmark og Nederland er de største markedene for norsk snøkrabbe. Veksten i norsk snøkrabbeeksport er beskrevet som «eventyrlig». Det er imidlertid stort potensial for økt utnyttelse av snøkrabberessursen. Økt brukt av levendelagring under transport til markedene vil gi en betydelig verdiøkning på snøkrabben, ettersom kiloprisen for levende snøkrabbe er mye høyere enn kiloprisen for frossen snøkrabbe. Det er også anslått at salg av levende krabbe vil øke etterspørselen, da restauranter og hotell etterspør ferske kvalitetsvarer gjennom hele året. Økt bruk av levendelagring vil også føre til at flere båter går til havn i Norge, istedenfor å behandle krabben om bord på fartøyet. I dag blir restråstoff, i hovedsak skall, kastet over bord ved ombordproduksjon. Dette kunne ellers inngått i produksjon av blant annet medisiner, proteiner og kosmetikk. Det er forventet at restråstoff fra krabber, kreps og reker vil kunne ha en verdi på opp mot fire mrd. dollar innen 2030 ved bruk til videreforedling av disse produktene. Dette er en uutnyttet ressurs som kunne skapt verdier og sårt tiltrengte arbeidsplasser også for Finnmark, hvor fraflyttingen er svært bekymringsfull. Snøkrabbefisket foregår også i en periode med lite annet fiske. Økt utnyttelse av snøkrabberessursene ville derfor bidratt til at kapasiteten til eksisterende fiskebruk ble bedre brukt gjennom året. Det er viktig at man tenker langsiktig når det gjelder utnyttelse av snøkrabberessursene i nord. Det kan bidra til å gjøre Nord-Norge til en mer attraktiv region for næringsvirksomhet som skaper verdier og forutsigbar sysselsetting. Som følge av sanksjonene mot Russland på grunn av den pågående krigen har mange arbeidsplasser i Finnmark gått tapt. Det vil derfor være viktig å prioritere tiltak som kan skape varige, lønnsomme arbeidsplasser i Finnmark. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen regulere snøkrabbefisket slik at det bidrar til mest mulig vekst og utvikling for norske kystsamfunn. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om hvor stor prosentandel av framtidige snøkrabbekvoter som skal leveres som levende fanget til landanlegg i Nord-Norge.