Statsbudsjettet 2023 (kapitler fordelt til transport- og kommunikasjonskomiteen)

Oversikt over budsjettforslaget

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at rammeområde 17 på statsbudsjettet for 2023 omfatter inntekts- og utgiftskapitler under Samferdselsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Videre viser komiteen til Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) pkt.2.1. Endringene foreslått i Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) og i Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) på rammeområde 17 er innarbeidet i det følgende. Komiteen viser videre til brev fra samferdselsministeren av 7. november 2022 og 23. november 2022 om rettelser i Prop. 1 S (2022–2023), samt brev av 29. november 2022 om endrede forutsetninger fra Prop. 1 S (2022–2023) fra samferdselsministeren. Brevene følger som vedlegg til denne innstillingen.

Tabellen nedenfor viser budsjettforslaget i Prop. 1 S (2022–2023), Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) fra regjeringen for rammeområde 17.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 17

Det vises til budsjettkapitler tildelt transport- og kommunikasjonskomiteen, jf. Innst. 1 S (2022–2023) fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2023. Fordeling av saksordførerskap er vedtatt i komiteens møte 25. oktober 2022.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets vedtak for rammeområde 17 og oppsummering av forslag

Komiteen viser til at regjeringen fremmet Prop. 1 S (2022–2023) den 6. oktober 2022, Prop. 1 S Tillegg 1 (2022–2023) den 4. november 2022 og Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) den 10. november 2022.

Videre viser komiteen til at det den 29. november 2022 ble inngått budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen viser til behandlingen av Innst. 2 S (2022–2023) med løse forslag 1. desember 2022 med vedtak av samme dato, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteen har merket seg at ved vedtak i Stortinget 1. desember 2022 er netto rammebeløp for rammeområde 17 fastsatt til 84 305 914 000 kroner.

Etterfølgende tabell gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen. Videre framgår budsjettforliket fra regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti samt partienes alternative budsjetter. Endringer i tabellen er i forhold til Prop. 1 S (2022–2023) med Tillegg 1 og 2, og tabellen viser kun kapitler og poster der det er endringer sammenliknet med disse.

Komiteen viser videre til at det kun er de kapitlene og postene hvor komiteen har merknader, som er omtalt innstillingens pkt. 3.

Generelle merknader fra komiteen

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd, omfordeling og sosial rettferdighet for å gi folk mer trygghet i en krevende tid, i tillegg til grep for å få ned klimautslippene, ivareta natur og sikre bistand. Det gjøres viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger, flere alderstrinn får billigere tannhelse og prisjustering av barnetrygden, noe som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon, får mer: enslige forsørgere, minstepensjonister, uføre, mottakere av arbeidsavklaringspenger og studenter. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får også skattekutt sammenliknet med 2022. Flertallet understreker at budsjettet er trygt og ansvarlig, uten økt oljepengebruk, noe som er viktig for å dempe de økende prisene som rammer folk og bedrifter. Økt satsing på grønn industri, betydelig satsing på klimakutt gjennom Enova, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp frem mot 2030 og øker utslippskuttene i 2023. I tillegg er partene enige om en betydelig og flerårig støtte til Ukraina og til bistand og humanitær hjelp som følge av krigen.

Flertallet viser til at økt fremkommelighet, bedre sikkerhet og miljøhensyn må ligge til grunn for samferdselspolitikken.

Flertallet er glad for at det har kommet signaler om at neste nasjonale transportplan har som ambisjon å være mer realistisk og bidra til at Norge når sine mål for klima og ivaretakelse av matjord og natur.

Organisering av samferdselssektoren

Flertallet mener transportvirksomhetene og -etatene må se sitt arbeid i sammenheng med hverandre, slik at samfunnet får mest mulig nytte ut av investeringene som har blitt gjort og gjøres for kyst, luft, vei og bane. Det er behov for sterkere koordinering som kan sikre helhetlig forvaltning og samordnet bruk av infrastruktur og ressurser. Ved bedre samordning vil en bedre kunne utnytte de ulike transportformenes fortrinn ut fra transportøkonomiske, klimapolitiske og geografiske forutsetninger.

Flertallet viser til en utvikling under forrige regjering med oppsplitting og ansvarspulverisering innen transportsektoren og med uoversiktlig organisering og redusert folkevalgt styring. Flertallet konstaterer at regjeringen har igangsatt et arbeid for å samle enheter under statlig eierskap.

Flertallet viser til at en infrastruktur med god standard også vil bedre trafikksikkerheten og gjøre at transportsystemet i størst mulig grad kan benyttes av alle. Flertallet viser til klimaforliket i Stortinget i 2012, hvor det slås fast at trafikkveksten i og rundt de største byene skal tas gjennom økt bruk av kollektive løsninger og ved å legge til rette for bruk av sykkel og gange. Flertallet vil også trekke fram at regjeringens arbeid med en ladestrategi blir viktig for å sikre at vi når målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler i 2025, og at det skal være enkelt å bruke elbil over hele landet.

Klimaendringene får konsekvenser for veier og jernbane, og disse må sikres mot flere og hyppigere skred. Flertallet viser til at det er store behov for skred- og tunnelsikring på både fylkes- og riksveinettet, og mener regjeringens arbeid med en nasjonal gjennomføringsplan for ras- og skredsikring av alle riksveier og fylkesveier med høy og middels skredfaktor må ha høy prioritet. Det samme gjelder planen for oppfølging av fylkesveivedlikehold.

Flertallet mener høyhastighets internett i stor grad er en forutsetning for både bosetting og verdiskaping, og vil understreke viktigheten av at det ikke oppstår digitale klasseskiller der innbyggere i enkelte områder ikke har den samme digitale infrastrukturen som andre. Flertallet viser til at et nytt flertall på Stortinget går inn for å øke bevilgningene til bredbåndsutbygging.

Seriøse bedrifter og trygge arbeidsplasser

Flertallet ser på yrkessjåfører som en yrkesgruppe med en selvsagt rett til å kunne leve av jobben sin og ha familie, hus og hjem.

Flertallet ser det som nødvendig med en mer aktiv politikk for å bedre lønns- og arbeidsforholdene gjennom å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og på denne måten skape bedre vilkår for seriøse transportbedrifter i en stor og viktig bransje med over hundre tusen arbeidsplasser over hele Norge. Flertallet viser til at regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren. Flertallet vil videre øke kontrollinnsatsen overfor tunge kjøretøyer langs norske veier.

Flertallet viser til at det i den siste tiden har blitt avdekket sosial dumping i varebilbransjen. Flertallet vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet med å få på plass tiltak for å forhindre dette.

Drosje

Flertallet konstaterer at de tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har gjennomført et uansvarlig frislipp når det gjelder drosjeløyver, og gjennomført en ikke faglig begrunnet deregulering av drosjemarkedet som allerede er i ferd med å ødelegge arbeidsmarkedet for en stor yrkesgruppe med drosjesjåfører. Flertallet ser at drosjesjåfører som trenger forutsigbar inntekt og muligheten til å sikre seg både framtidig pensjon og trygdeordninger, nå skal tvinges til å konkurrere mot privatbilister med mobilapp, som ofte ikke er klar over at dette er grunnleggende rettigheter i et moderne samfunn.

Flertallet ønsker en drosjepolitikk som gir et bedre tilbud til publikum, forutsigbare priser, trygge arbeidsplasser, bedre lønnsomhet i næringen, forutsigbare skatteinntekter til samfunnet og et bedre transporttilbud for syke, eldre og bevegelseshemmede i distriktene. Flertallet viser til vedtaket i budsjettforliket:

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Kollektivtransport og jernbane

Flertallet mener det er viktig å satse på bedre kollektivtransport over hele landet for å kutte klimagassutslippene og skape bedre lokalsamfunn. Flertallet viser til at kollektivandelen må vokse videre for at Norge skal nå klimamålene vi har satt oss.

Flertallet viser til at kollektivtransport og jernbane er viktig for mange reisende. Flertallet vil blant annet understreke behovet for å ta igjen etterslepet på vedlikehold av jernbanen for å redusere feil og forsinkelser på jernbanen.

Flertallet er motstandere av den såkalte jernbanereformen. Flertallet konstaterer at de tidligere regjeringspartiene og Fremskrittspartiet førte en politikk for oppsplitting og privatisering av jernbanen som er et ideologisk prosjekt som ikke vil føre til et bedre transporttilbud, hverken for passasjerer eller gods. Flertallet sier nei til konkurranseutsetting, oppsplitting og privatisering av jernbanen og viser til at arbeidet for en bedre og mer fornuftig kurs har startet.

Teknologisk utvikling innen luftfart

Flertallet viser til at kravene om en bærekraftig teknologisk utvikling har skapt en av vår tids viktigste fellesarenaer for internasjonalt samarbeid, fremtidig verdiskaping og nye arbeidsplasser. Spesielt gjelder dette luftfart, som allerede er en grensekryssende næring, men som nå står overfor sterke nasjonale og internasjonale krav. Flertallet mener at Norge har naturgitte fortrinn for å ta en verdensledende posisjon innen ny teknologisk utvikling innen luftfart, og det må derfor iverksettes tiltak nå. Flertallet mener en slik satsing innen luftfarten kan skape mange nye arbeidsplasser i Norge, og at dette må etableres i tilknytning til kortbanenettet med de muligheter det gir for tilrettelegging av ny, fremtidsrettet infrastruktur med batteriteknologi og hydrogen.

Kyst

Flertallet peker på havnenes betydning for verdiskaping og bosetting langs kysten og har som målsetting å styrke godsoverføringen fra vei til sjø.

Flertallet viser til arbeidet som er gjort av nasjonale myndigheter for å bidra til Agder fylkeskommunes utvikling av næringsveien mellom E18/Morrow Batteries og Arendal havn. Flertallet påpeker den positive betydningen dette bidraget har, og mener det er bra at fylkeskommunen og regjeringen bidrar til infrastruktur for industrietableringer på fastlandet for å styrke fastlandseksporten.

Vei

Flertallet mener det er positivt at budsjettenigheten styrker satsingen på veivedlikehold. Flertallet vil understreke viktigheten av å ta vare på veiene vi har, og å vedlikeholde bruksveier over hele landet.

Flertallet mener at veiutbygging må underlegges politisk styring.

Flertallet peker videre på at bruken av porteføljestyring bør bli gjenstand for en evaluering. Videre mener flertallet at det er viktig at transportvirksomhetene har gode rammevilkår som setter virksomhetene i stand til å utføre målene i politikken som beskrives i denne innstillingen.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er et budsjett som skal gi folk trygghet og bidra til rettferdig fordeling. I en krevende tid med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst skal et stramt og rettferdig budsjett bidra til å få kontroll på den kraftige prisveksten, skape trygghet rundt folks økonomi og arbeidsplasser og utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til budsjett fremfor å bruke mer skal prioritere tydeligere for å fordele bedre, ta vare på våre grunnleggende velferdstjenester og sikre at Norge står sterkere gjennom en urolig tid. Samtidig skal budsjettforslaget ruste Norge for fremtiden ved å bidra til grønn industribygging, kutt i klimagassutslipp i tråd med våre internasjonale forpliktelser og at arbeidstakere og bedrifter er klare for omstillingen fremover.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har staket ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. De grepene regjeringen foreslår i statsbudsjettet bidrar til å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet.

Disse medlemmer viser til at det i Hurdalsplattformen slås fast at regjeringen vil halvere prisene på ferjereiser sett i forhold til 1. januar 2021, samt at strekninger med under 100 000 passasjerer årlig og til øysamfunn uten veiforbindelse til fastlandet skal bli gratis. Med regjeringens forslag til statsbudsjett er disse målene nådd. Skal Norge sikre utvikling og økt verdiskaping langs hele kysten, vil et godt og rimelig ferjetilbud være sentralt. Mange steder er ferjene den eneste forbindelsen lokalsamfunnet har til fastlandet og øvrige kommunikasjoner. Ferjene spiller dessuten en avgjørende rolle i varelogistikken fra et eksportrettet næringsliv langs kysten.

Disse medlemmer viser til at Norge er helt avhengig av det desentraliserte rutetilbudet for flytrafikk. Kortbanenettet er avgjørende viktig for bosetting og verdiskaping i hele landet, og disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har varslet lavere priser og flere avganger på kortbanenettet.

Disse medlemmer er opptatt av at samferdselsutbyggingene har stor betydning ut over de resultatene som skapes i form av veier, baner eller bygninger. Disse medlemmer mener ringvirkninger i form av fagopplæring, rekruttering, næringsutvikling, utvikling av ny miljøteknologi og innenlands verdiskaping er faktorer som trenger økt oppmerksomhet i samferdselspolitikken.

Disse medlemmer viser til at mange samferdselsprosjekter har vært lyst ut med anbud av en slik størrelse at norske bedrifter enten ikke våger eller ikke har mulighet til å delta i konkurransen. Disse medlemmer ønsker ikke en situasjon der multinasjonale selskaper bygger norsk infrastruktur med utenlandsk, billig arbeidskraft, hvor Norge taper arbeidsplasser og viktig kompetanse. Anbud skal utformes slik at lokale og regionale aktører kan delta.

Disse medlemmer viser videre til at Statens vegvesen innenfor eksisterende rammer kan finne rom for fortsatt planlegging og optimalisering av strekninger i deres portefølje.

Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres alternative budsjett for 2023 er omtalt i Innst. 2 S (2022–2023), og viser til sine merknader der.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering har gjennomført en historisk satsing på samferdsel i alle deler av sektoren. Allerede i sitt første statsbudsjett, statsbudsjettet for 2014, viste regjeringen Solberg at den hadde store ambisjoner for samferdselssektoren. Samferdselsbudsjettet ble økt med 20,5 pst. fra saldert budsjett i 2013, en økning på 16,3 pst. Videre ble samferdselsbudsjettet doblet i perioden 2013–2021. Satsingen har ført til kortere reisetid på jernbane og vei, flere togavganger, mer effektiv sjøtransport, økt trafikksikkerhet, bedre tilrettelegging for kollektivtransport og positiv byutvikling.

Disse medlemmer påpeker at økte bevilgninger alene ikke er nok. Høyre har derfor i regjering modernisert hele sektoren. Flere reformer har bidratt til mer konkurranse, nytenkning og økt effektivitet. Disse medlemmer understreker behovet for å fortsette dette arbeidet, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet for øvrig. Det overordnede og langsiktige målet i samferdselspolitikken er et transport- og kommunikasjonssystem som er sikkert, fremmer verdiskaping i hele landet og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Disse medlemmer vil fortsette den store satsingen på samferdsel og samtidig videreføre arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer mer samferdsel ut av hver krone man investerer.

Disse medlemmer viser til at Høyres samferdselspolitikk binder landet sammen, og mener det er avgjørende for at folk og varer skal komme raskt frem og trygt hjem. Norge er helt avhengig av en god infrastruktur for å øke verdiskapingen og skape arbeidsplasser, spesielt i distriktene hvor store deler av verdiskapningen skjer.

Disse medlemmer viser til Nasjonal transportplan 2022–2033, som ble lagt fram våren 2021. Disse medlemmer viser til at det i Stortinget var bred tilslutning til totalrammen og prosjektporteføljen som ble lagt fram. Disse medlemmer viser videre til at det er tatt nye grep i denne planen for å få enda mer samferdsel ut av hver investerte krone, blant annet porteføljestyring. Det betyr at prosjektenes omfang og rekkefølge kan endres i gjennomføringen hvis det gir mer nytte for midlene. Det betyr også at virksomhetene skal jobbe videre med prosjektene for å gjøre dem bedre.

Disse medlemmer viser til at både samfunnsendringer og teknologiske endringer skjer raskt. Den løsningen som er best i dag, er ikke nødvendigvis den beste om ti år. Disse medlemmer mener derfor nettopp porteføljestyring, og kontinuerlig optimalisering, er viktige nye grep i ny Nasjonal transportplan. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det mest gunstig. På denne måten vil vi få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at det økonomiske handlingsrommet har blitt strammere, og at det kommer til å fortsette i årene framover. Reformene regjeringen Solberg gjennomførte, har gitt økonomisk handlingsrom i samferdselssektoren. På veisiden har Nye Veier AS beregnet at de vil redusere kostnadene og øke nytten av sin nåværende portefølje med totalt 33,5 mrd. kroner, der 23,2 mrd. kroner er rene kostnadsreduksjoner. På jernbanen kan konkurranse spare staten for store beløp. Det ble brukt 1 mrd. kroner på å gjennomføre en ny organisering av sektoren, mens Jernbanedirektoratet beregnet konkurranseutsettingen alene til å gi staten en gevinst på 12 mrd. kroner. Som følge av pandemien og lavere passasjervekst enn ventet er trafikkavtalene reforhandlet, og tallet ser annerledes ut, men reformen har fortsatt spart staten for penger som heller kan brukes på økt utbygging og vedlikehold. Disse medlemmer beklager sterkt at arbeidet med å modernisere sektoren er stanset og delvis reversert av regjeringen Støre. Disse medlemmer er også forundret over at regjeringen i dagens økonomiske situasjon frivillig gir fra seg økonomisk handlingsrom ved å reversere flere av reformene og velge dyrere løsninger.

Disse medlemmer viser til at det på tross av den historiske samferdselssatsingen regjeringen Solberg har levert, fortsatt er utfordringer på både vei og bane flere steder i landet. Det er behov for å fortsette å bygge ny infrastruktur for å utvikle viktige transportkorridorer og legge til rette for vekst og utvikling i hele landet, samtidig som arbeidet for å redusere vedlikeholdsetterslepet må fortsette. Disse medlemmer mener derfor man må fortsette arbeidet med å løfte kvaliteten og sikkerheten i transportsystemet.

Vei

Disse medlemmer mener veiene våre er livsnerven i folks hverdag og avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. Disse medlemmer viser til at det i perioden 2013–2021 ble åpnet mer enn 800 km ny vei, og at reisetidene er betydelig redusert på flere veistrekninger: Reisetiden mellom Ålesund og Oslo er redusert med to timer, og på strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med nærmere halvannen time.

Disse medlemmer viser videre til at det selv om det er bevilget historisk mye til veibygging siden 2013, fortsatt er behov for oppgradering av veinettet i Norge. Disse medlemmer mener det er en styrke for Norge at vi har bosetting i hele landet. Det krever samtidig at det bygges infrastruktur for å knytte landet sammen. Det er avgjørende for at folk og varer skal komme raskt frem og trygt hjem. Derfor vil disse medlemmer ruste opp vei, jernbane, havner og flyplasser og samtidig bygge mer nytt.

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på det man har. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på riksvei ble redusert for første gang i 2015, og at regjeringen Solberg siden reduserte etterslepet hvert år. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg også tok viktige grep for å løfte vedlikeholdsarbeidet på fylkesvei. I Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det for første gang tatt et nasjonalt krafttak for fylkesvei siden den rød-grønne regjeringen overførte en rekke veistrekninger til fylkeskommunene i 2010 uten at det fulgte med midler. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet, og tilskuddet skal fordeles til fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Fylkeskommunene skal selv prioritere veier til tilskuddsordningen, og det stilles krav om egenandel som minst tilsvarer den statlige delen.

Disse medlemmer viser til den voldsomme økningen i dødsulykker på norske veier i 2022, etter den positive utviklingen vi har sett siden 1970. Hvert dødsfall er ett for mye og en tragedie for de etterlatte. Disse medlemmer ønsker en kunnskapsbasert tilnærming til hvordan vi best kan innrette tiltak for å få ned antallet ulykker.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solbergs innsats for å bygge bedre veier også har hatt positiv effekt for trafikksikkerheten. Eksempelvis ble E18 gjennom Vestfold og E18 Grimstad–Arendal lenge omtalt som «dødsveier». Etter at ny firefelts vei åpnet på disse strekningene, er antallet dødsulykker kraftig redusert med opp mot 80–90 pst. Veiene alene vil ikke løse alle utfordringene med trafikksikkerheten. Derfor er disse medlemmer også opptatt av god føreropplæring, tryggere biler og bilbeltebruk. Det er summen av en solid samferdselssatsing og effektive forebyggende tiltak som på sikt vil gjøre det norske veinettet stadig tryggere å ferdes på.

Jernbane

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte tidenes satsing på utbygging og modernisering av jernbanen, med passasjeren i sentrum. Jernbanereformen utgjør sammen med prioriteringen av utbygging og vedlikehold den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Disse medlemmer merker seg at det har bidratt til et bedre togtilbud. Siden SJ Norge, Go Ahead og Vy Bergensbanen tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per uke. Tilbudsforbedringene er en direkte følge av konkurransene. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen bidro til både et bedre togtilbud for passasjerene, og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Disse medlemmer ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornying og opprustning av jernbanen.

Bysatsing

Disse medlemmer viser til at bevilgningene til kollektiv, sykkel og gange i storbyene ble mer enn femdoblet under regjeringen Solberg. Tilskuddet til store kollektivprosjekter i de fire største byene ble i 2019 økt fra 50 til 66 pst. I tillegg til oppfølging av eksisterende byvekstavtaler legges det i NTP 2022–2033 til rette for å inngå byvekstavtaler for de fem mindre byene. Det ble i tillegg etablert en ny fireårig tilskuddsordning for fem mindre byområder. Gjennom bompengeavtalen fra 2019 er de statlige midlene til de større byområdene økt for å redusere bompengebelastningen og for sikre bedre og billigere kollektivtransport. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke, ikke svekke, kollektivtransport, sykkel og gange i tiden som kommer.

Sjøtransport

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for en konkurransedyktig og miljøvennlig sjøtransport. Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Disse medlemmer viser til at offentlige kjøp av ferje- og hurtigbåttjenester er ett av flere virkemidler som gir resultater. Utviklingen innen ferjedrift er også et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser i tillegg til å drive frem ny teknologi som i neste omgang kan gi oss konkurransefortrinn og eksportmuligheter. Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større, blant annet for å sikre et godt alternativ til gods på vei. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de blir dypere, tryggere og bedre.

Disse medlemmer viser til regionreformen og ønsket om å overføre flere og større oppgaver til fylkene, der ansvaret for fiskerihavnene er en del av dette. Disse medlemmer merker seg at noen fylker allerede har startet arbeidet med å utvikle havnene og investere i nye prosjekter.

Luftfart

Disse medlemmer viser til at et tilstrekkelig flyrutetilbud til akseptable priser og et landsdekkende nett av lufthavner er viktig for at folk både skal kunne bo og arbeide i hele landet og ha tilgang til sykehus, offentlige myndigheter og andre viktige institusjoner. Disse medlemmer understreker at det desentraliserte lufthavnnettet, som inkluderer en rekke mindre lokale lufthavner, ofte kalt kortbanenettet, og ordningen med offentlig kjøp av flyruter (FOT), er viktige virkemidler i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til at både flyselskap, flyprodusenter og andre aktører i den internasjonale luftfartsnæringen bør få insentiver til endring for å gjøre luftfarten grønn. Disse medlemmer peker på at tilpasninger av avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å tilrettelegge for grønn luftfart. Disse medlemmer er opptatt av at Norge kan bli en arena for testing av grønn luftfart.

Lavere utslipp

Disse medlemmer viser til at utslippene gikk ned med ni pst. i perioden 2013–2021, til tross for stor vekst i både antall innbyggere og den norske økonomien. Regjeringen Solberg startet et grønt skatteskifte med en gradvis og forutsigbar opptrapping av CO₂-avgiften til 2 000 kroner per tonn CO₂ i 2030, la til rette for en rask omstilling av transportsektoren både for elbiler og grønn skipsfart, økte bruken av avansert biodrivstoff, opprettet Nysnø og Klimasats og lanserte Langskip-prosjektet for CO₂-fangst og -lagring.

Disse medlemmer vil også påpeke at utviklingen går i riktig retning. Ny teknologi og alternative drivstoff tas i bruk i transportsektoren, og stadig flere går, sykler eller benytter kollektivtrafikk, særlig i byområdene, noe som bidrar til lavere utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer mener svaret ligger i å ta i bruk mulighetene teknologien gir for bedre transportløsninger, ikke i å begrense innbyggernes bevegelsesfrihet. Disse medlemmer vil legge til rette for at det skal være attraktivt å velge kjøretøy med nullutslippsteknologi også i årene framover.

Teknologi

Disse medlemmer er opptatt av at teknologiutviklingen gir enorme muligheter i samferdselssektoren. Ny teknologi og nye løsninger kan gi økt bevegelsesfrihet til alle, samtidig som kostnadene, utslippene, ulykkene og køene kan reduseres. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg allerede i Nasjonal transportplan 2018–2029 lanserte høye ambisjoner om innføring av ny teknologi i transportsektoren. Gjennom de siste årene har det vært gjennomført en rekke tiltak og satsinger som legger til rette for bedre bruk av intelligente trafikksystemer, autonome løsninger og annen ny teknologi i transportsektoren der det gir bedre kapasitetsutnyttelse, økt trafikksikkerhet og et bedre tilbud til de reisende. Denne satsingen er forsterket gjennom Nasjonal transportplan 2022–2033, hvor det legges økt vekt på å få utviklet digitale løsninger som bidrar til å understøtte transportsystemets funksjon.

Disse medlemmer peker på at autonome løsninger, brukt på rett måte, også vil gi et bidrag til å få ned klimagassutslippene. Derfor er disse medlemmer opptatt av å få en lovgivning omkring denne tematikken som ikke hindrer utviklingen og mulighetene til testing. På den måten kan Norge bidra til å sette en standard, samtidig som dette kan fremme norsk teknologiutvikling og eksport.

Bredbånd

Disse medlemmer viser til at gode rammebetingelser gjør at utbyggingen av bredbånd skjer raskt i hele landet, og at Nkoms tall viser at Norge er på full fart mot gigabitsamfunnet. Disse medlemmer mener fokus framover bør være hvordan næringsliv og industri skal utnytte de mulighetene for innovasjon og nye forretningsmodeller som ligger i bruk av 5G-teknologien og nye måter å dele og bruke data på.

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener gode og trafikksikre veier bygger Norge for fremtiden. Fremskrittspartiet mener det bør igangsettes flere veiprosjekter, og vil øke bevilgningene til vedlikehold. Disse medlemmer vil sikre fortsatt utbygging av jernbanen og sier nei til både bompenger og den rød-grønne flypassasjeravgiften.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2023 og prioriteringer under rammeområde 17 i Innst. 2 S (2022–2023).

Disse medlemmer viser til at Norge er et langstrakt land med spredt befolkning. Norge har den nest laveste befolkningstettheten i Europa. Mens Norge har 15 innbyggere per kvadratkilometer, har Danmark 137. Landet vårt er rikt på muligheter og ressurser. Likevel kan de store avstandene gi Norge en konkurranseulempe, men det kan motvirkes med å investere i infrastruktur som vei, jernbane og flyplasser. Derfor mener disse medlemmer at det er blant statens viktigste oppgaver å sørge for effektiv logistikk for både folk flest og næringslivet. Det knytter Norge sammen, gir personlig frihet og gir grunnlag for bosetting og næringsvirksomhet over hele landet.

Prioritere vedlikehold og trygge veier

Disse medlemmer mener det er viktig å investere i nye og bedre veier som et grunnlag for å komme styrket ut av de tøffe tidene med kraftig prisstigning og mye usikkerhet. Samtidig er det viktig å ta vare på den infrastrukturen landet har.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt opplegg for alternativt statsbudsjett derfor prioriterer mer penger til vedlikehold av både riks- og fylkesveier, hvor det er et stort etterslep. Riks- og fylkesveiene er det viktigste transportnettet i landet, som både innbyggere og næringsliv er avhengige av. Nye veier og redusert vedlikeholdsetterslep gir bedre kapasitet og styrket trafikksikkerhet for alle trafikanter.

Disse medlemmer peker på at både transport-, bygg- og anleggsbransjen befinner seg i en tøff situasjon som følge av kostnadsveksten. Regjeringen gjør situasjonen verre når de foreslår å stoppe det meste av veibyggingen. Fremskrittspartiet prioriterer i stedet å øke bevilgningene til drift og vedlikehold med 1,4 mrd. kroner mer enn regjeringen.

Vedlikeholdsmilliard

Disse medlemmer peker på at godt vedlikeholdte veier øker trafikksikkerheten. Derfor vil Fremskrittspartiet ha en egen vedlikeholdsmilliard til riksveiene. Selv om fylkesveiene i hovedsak blir finansiert gjennom overføringer til fylkeskommunene, vil Fremskrittspartiet øremerke ytterligere 400 mill. kroner til vedlikehold av fylkesveier.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt opplegg for alternativt statsbudsjett i tillegg øker satsingen på det såkalte bruprogrammet for utbedring av fylkesveier for tømmertransport med 29 mill. kroner, for å ta et krafttak for å få gjennomført planlagt utbedring av bruene.

Nye og bedre veier

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet prioriterer flere av de viktigste prosjektene fra Nasjonal transportplan 2022–2033 som regjeringen ønsker å utsette. Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til riksveiinvesteringer med totalt 1,75 mrd. kroner, fordelt på Statens vegvesen og Nye Veier AS.

For å sikre oppstart i 2023 setter Fremskrittspartiet av totalt 715 mill. kroner fordelt på følgende seks store prosjekter:

• E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland, 150 mill. kroner.

• E16 Hylland–Slæen i Vestland, 50 mill. kroner.

• Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle i Vestland, 200 mill. kroner.

• E134 Røldal–Seljestad i Vestland, 200 mill. kroner.

• E134 Saggrenda–Elgsjø i Viken, 15 mill. kroner.

• E134 Oslofjordforbindelsen, fase to i Viken, 100 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ut over de seks store prosjektene prioriterer en økning i bevilgningen til Statens vegvesen for blant annet å sikre fremgang i en rekke prosjekter under mindre investeringstiltak. Dette vil sikre fremdrift i planlegging av blant annet rv. 15 nye Strynefjellstunneler og arm til Geiranger, E39 Veibust–Blindheim–Moa, rv. 42 ny Eigerøy bru, utbedring av E134 Husøyvegen, E6 Transfarelv bru, videre fremgang i prosjektet med gul stripe på rv. 9 til Hovden og planlegging av Ringvei Øst i Bergen.

Ringeriksbanen

Disse medlemmer foreslår å beholde Ringeriksbanen i fellesprosjektet med ny E16. Nye Veier AS har allerede identifisert om lag 5,8 mrd. kroner i kostnadsbesparelser på banedelen, og ved å beholde Ringeriksbanen i prosjektet sikrer man fremdrift samtidig som det blir bygget med god kontroll på kostnadene.

Bedre ras- og skredsikring på vei

Disse medlemmer viser til at flere veistrekninger i Norge er sterkt ras- og skredutsatte. Dette gjelder både på riks- og fylkesveinettet. Fremskrittspartiet prioriterer mer til rassikring og gjenoppretter de øremerkede midlene til rassikring som regjeringen har foreslått å fjerne. Disse medlemmer mener at trygghet og fremkommelighet på veinettet er svært viktig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt opplegg for alternativt statsbudsjett foreslår å gjenopprette egne øremerkede poster for skredsikring på både riks- og fylkesveier. Dette gjøres for å sikre at midlene kommer til nytte på de strekningene som trenger det, og for å oppnå størst mulig fremdrift i arbeidet med trafikksikre veier.

Fjerne bompengene

Disse medlemmer mener offentlige veier er et offentlig ansvar. Derfor er Fremskrittspartiet mot bompenger, og disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt opplegg for alternativt statsbudsjett foreslår å fjerne bompengebelastningen for norske bilister ved å innløse all bompengegjeld i eksisterende prosjekter. Forslaget benytter midler fra infrastrukturfondet til nedbetalingen. Både folk flest og næringslivet vil få en bedre hverdag uten bomstasjoner.

Mindre sløsing og mer effektivitet

Disse medlemmer mener det er svært viktig å ha respekt for skattebetalernes penger. Det er viktig å få mest mulig ut av hver krone. Disse medlemmer viser til at det er innsparings- og effektiviseringspotensial blant annet hos Jernbanedirektoratet, Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Digitalisering, effektivisering av prosjektorganisasjoner, delegering av oppgaver til private og forenkling av veinormalene vil frigjøre ressurser fra administrasjon som kan brukes på veibygging og fjerning av etterslep på vedlikehold.

Bygge jernbane som et reelt alternativ

Disse medlemmer viser til at dersom toget skal være et reelt alternativ som folk flest kan velge til hverdagsreisen, må hastigheten opp og punktligheten bli bedre. Det er derfor behov for fremdrift i InterCity-utbyggingen, slik at man får høyere hastighet og høyere frekvens på de mest trafikkerte strekningene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt opplegg for alternativt statsbudsjett prioriterer utbygging av Vestfoldbanen og planlegging av InterCity. Fremskrittspartiet øker satsingen på jernbane med 200 mill. kroner mer enn regjeringen. Fremskrittspartiet foreslår å sette av 100 mill. kroner til å sikre fremdrift i byggingen av Vestfoldbanen på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord. Fremskrittspartiet prioriterer også 100 mill. kroner til å sikre fremdrift i det ytre InterCity-nettet.

Sikre et godt flytilbud i hele landet

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil fjerne flypassasjeravgiften for å lette byrden for flyselskapene. For store deler av Norge er flyrutene eneste kollektivtilbud. Et godt utviklet flytilbud, også på kortbanenettet, er avgjørende for bosetting, arbeid og verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer viser til at luftfarten så vidt har kommet seg ut av krisen som fulgte av koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at viktige flytilbud står i fare for å bli avviklet. Norge er avhengig av å sikre konkurranse i luften for folk og næringsliv, også i årene som kommer. Avinor får betydelige inntekter fra taxfree-salget på norske flyplasser, som hvert år benyttes til å sikre drift ved mange av de mindre flyplassene rundt om i landet. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av regjeringens reduserte taxfree-kvote, som kan gi opp mot 300 mill. kroner mindre i inntekter og tilsvarende mindre til å opprettholde tilbudet ved flyplasser i distriktene.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Stortinget har et stort ansvar for å sikre gode og miljøvennlige transportløsninger. God infrastruktur er viktig for næringsliv, bosetting og folks daglige liv, og hensynet til klima, ressursbruk og arealnedbygging må tillegges avgjørende vekt i alle avgjørelser.

Transportsektoren står for om lag en tredel av alle klimagassutslipp i Norge, og disse skal mer enn halveres innen 2030. For å få til dette mener dette medlem det er behov for en radikal omfordeling av samferdselsbudsjettet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil bevilge langt mer til miljøvennlig transport og trygge og gode hverdagsveier enn regjeringen, og inndekningen hentes ved å foreslå kutt i miljøfiendtlige motorveiprosjekter og høyere miljøavgifter. Sosialistisk Venstreparti vil intensivere arbeidet med å fase ut fossilt drivstoff både på vei, sjø og skinner.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt budsjettforslag omprioriterer store summer fra klimafiendtlige motorveier til jernbane, kollektivtransport og gang- og sykkelveier. Sosialistisk Venstreparti vrir bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og setter av mer penger til å bygge flere ladestasjoner.

Dette medlem er svært bekymret for sosial dumping i transportsektoren. For å få bukt med problemet mener dette medlem det må tas flere grep for å hindre sosial dumping i varebilbransjen, som allmenngjøring, kjøre- og hviletidsbestemmelser, flere kontroller og seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser og selskaper for å nevne noe. I tillegg må det komme flere tiltak også for resten av veisektoren og luftfarten. Dette medlem mener også at frislippet i drosjenæringen burde vært stoppet for lenge siden, og er glad for at Sosialistisk Venstreparti fikk gjennomslag for at dette nå skal stanses senest i løpet av 2023. Dette medlem mener også at regjeringen må samle, ikke splitte opp, jernbanen og stanse oppsplittingen av jernbanen på Østlandet.

Mer jernbane og mindre fly og motorveier

Dette medlem vil at jernbanen skal binde byer og landsdeler sammen, som erstatning for firefelts motorveier og fly. Ut fra klimahensyn må bruken av fly reduseres. Tall fra Eurostat viser at nordmenn flyr nærmere ti ganger så mye innenriks som andre europeere. I tillegg reiser vi nest mest med bil per innbygger i Europa.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det blir foreslått å gjøre det dyrere å reise med fly og bedre å reise med tog. Det foreslås for eksempel å øke flypassasjeravgiften med 25 pst. Samtidig blir det foreslått at lufthavnsavgiftene skal vris slik at det blir billigere å fly på kortbanenettet, som er en viktig del av kollektivtilbudet.

Samtidig som det skal bli dyrere å fly, må det også bli bedre å reise med tog. Dette medlem ønsker å skape et attraktivt og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods. Sosialistisk Venstreparti mener det haster å bygge ut flere jernbaneprosjekter, som moderniseringen av Bergensbanen og full utbygging av InterCity med dobbeltspor hele veien til Lillehammer, Skien og Halden/riksgrensa. Dette medlem vil trekke fram at det er viktig å opprettholde rasjonell framdrift for Stokke–Sandefjord på Vestfoldbanen. Dette medlem mener også det er viktig å få fortgang i arbeidet med opprusting av Tinnosbanen og Ålgårdbanen, ny jernbanetunnel i Oslo og utredning av Nord-Norgebanen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2022, der det settes av 1,2 mrd. kroner mer enn i regjeringens forslag til planlegging av og investeringer i ny jernbane.

Dette medlem mener det er på høy tid å elektrifisere de gjenværende jernbanestrekningene i Norge. Dette medlem mener regjeringen må sette i gang arbeidet med å elektrifisere Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen. Dette medlem mener også det haster å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Manglende vedlikehold skaper store utfordringer og økte kostnader. Dette medlem mener regjeringen bør utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen 2030. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2023, der det foreslås 250 mill. kroner til elektrifisering av gjenværende togstrekninger og vedlikehold.

Dette medlem mener det trengs en satsing på tog som skal kunne konkurrere med fly og veigående trafikk om å være et attraktivt transporttilbud mellom de store byene, landsdelene og til utlandet. Dette medlem viser også til at både EU og IEA går inn for en tredobling av høyhastighetsbaner innen 2050.

Gods

Dette medlem viser til at gods på bane stadig taper i forhold til gods på vei. Dette er i strid med god klima- og miljøpolitikk, og det er i strid med Stortingets mål for godstransporten. Dette medlem mener det trengs mer støtte til gods på bane. Sosialistisk Venstreparti øker beløpet til støtteordningen for gods på bane kraftig i sitt alternative budsjett. Dette medlem mener det er et stort potensial for å øke godstransporten på jernbane og sjø, og ønsker en strategisk satsing på dette. Det vil også kunne redusere antall ulykker på veiene.

Kollektivtransport, sykkel og gange

Norske byer og tettsteder må bli mindre bilbaserte og mer framkommelige og trivelige. Færre skal trenge bilen til jobb, barnehage og skole. Da må satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange trappes kraftig opp. Dette medlem vil øke støtten til store kollektivinvesteringer til 80 pst. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det er satt av 600 mill. kroner til dette. I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti utvide statens tilbud om byvekstavtaler og kollektivstøtte til flere byer i landet og setter av 300 mill. kroner til dette i sitt alternative budsjett. Sosialistisk Venstreparti mener det trengs et krafttak for sykkelveier, og setter av 250 mill. kroner til dette.

Dette medlem mener man trenger å få på plass omstillingsmidler for å hindre rutekutt og bedre kollektivtransporten i hele landet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det settes av en halv milliard kroner til dette.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det settes av 275 mill. kroner til å halvere prisen på barnebilletter på tog og kollektivtransport, samt halvere prisen for studentbilletter på tog og redusere prisen på enkeltbilletter for studenter på kollektivtransport. Folk velger tog og kollektivtransport når det går raskt, punktlig og til en fornuftig pris.

Dette medlem mener også at den nasjonale TT-ordningen bør trappes opp til å omfatte alle fylker. De som trenger tilrettelagt transport, har rett til og er avhengige av en god ordning. Alle brukere skal ha tilgang på samme tjenester uavhengig av hvor i landet de bor.

Dette medlem viser til Trondheims arbeid med bybane og mener regjeringen bør følge opp dette arbeidet når utredningen kommer.

Utslippsfri transport

Selv med en storstilt kollektivsatsing vil mange fremdeles trenge bil, og det er avgjørende at veitransporten kommer raskest mulig over på fornybart drivstoff. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å vri bilavgiftene slik at det lønner seg å velge utslippsfritt, og at det foreslås å bevilge penger til å bygge flere ladestasjoner.

Elektrisk drevne ferger er på full fart inn i trafikk i Norge, og det samme gjelder nullutslipps lastebiler og anleggsmaskiner. Gjennom regler, avgiftspolitikk og støttetiltak vil dette medlem fremskynde omstillingen av hele transportsektoren mot nullutslipp. Dette medlem vil blant annet kompensere fylkeskommunene for de økte utgiftene en overgang til nullutslippsferger innebærer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det er satt av 300 mill. kroner til dette.

I tillegg mener Sosialistisk Venstreparti at Norge kan bli et foregangsland for innfasing av elektriske fly, slik vi har blitt det for elbiler og elferger. Mye ligger til rette for det, nemlig tilgang på elektrisk kraft, gode teknologimiljøer og et næringsliv som ser mulighetene.

Dette medlem mener det også er viktig å kreve nullutslippsløsninger i vei- og jernbaneutbygginger i tillegg til å redusere mengden materialer. Dette vil redusere klimagassutslippene og samtidig bidra til omstilling og utvikling av grønn industri.

Trygge bruksveier, ikke overdimensjonerte og miljøfiendtlige motorveier

Nye motorveier skaper mer privatbilisme, økte klimagassutslipp og naturødeleggelser og koster mye penger som heller kunne vært brukt på miljøvennlig transport. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti skrote miljøfiendtlige samferdselsprosjekter som fergefri E39 på Vestlandet og E18 Vestkorridoren ut fra Oslo, som vil skape økt privatbilisme og mer kø inn mot byen. Dette medlem vil også trekke fram E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat som et svært miljøfiendtlig motorveiprosjekt som må stanses. Generelt vil Sosialistisk Venstreparti heller bruke pengene på miljøvennlige transportløsninger, på å sikre de smale og farlige veiene mellom fergene, og på annen trafikksikring og utbedring av eksisterende riks- og fylkesveier i distriktene. Dette medlem mener også Nye Veier AS må avvikles.

Dette medlem mener dagens prioriteringer av veiprosjekter er helt feil. I dag har vi altfor mange farlige strekninger, og etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene vokser. Forskjellen på veistandard mellom fylkesvei og riksvei øker stadig, og ulykkesfrekvensen har også hatt mindre nedgang på fylkesveiene. Likevel blir stadig flere firefelts motorveier prioritert framfor livsnødvendige ras- og skredsikringsprosjekter. Det er særlig tre veisikringsprosjekter som Sosialistisk Venstreparti har ønsket å prioritere i årets budsjett: Røldalstunellen, Sørfoldtunellene og Arna–Voss. Det er satt av 450 mill. kroner til disse tre prosjektene i partiets alternative budsjett. Dette medlem vil alltid ønske å prioritere trygge og gode hverdagsveier fremfor svindyre motorveiprosjekter og mener de store veimidlene bør omprioriteres.

Dette medlem er bekymret for standarden på distriktsveier over hele landet. Den avgåtte regjeringen har i altfor liten grad fokusert på de 1 030 km med riksveier som ikke er brede nok for gul midtstripe, og på det store etterslepet i vedlikehold på veisystemet i distriktene.

Dette medlem vil peke på de 44 000 km med fylkesveier som har et økende etterslep på vedlikehold, som nå utgjør mer enn 70 mrd. kroner. Omtrent samme beløp trengs for rassikring langs utsatte veier, ifølge Nasjonal rassikringsgruppe. Mange innbyggere lever daglig med fare for skred og ras på veiene der de ferdes. Klimaendringene gjør at slike hendelser skjer hyppigere. Dette medlem vil påpeke viktigheten av å prioritere skredsikring på veiene.

Dette medlem viser til at ifølge Statens vegvesens konsekvensutredning fra 2019 er en smal firefeltsvei for 110 km/t mindre samfunnsøkonomisk lønnsom, dårligere for klimaet, gir større miljøpåkjenning og er mer trafikkfarlig enn en to-/trefeltsvei for 90 km/t. Også IEA peker på at fartsgrensene på motorveier må begrenses til 100 km/t om vi skal unngå mer enn 1,5 graders klimaendringer. Sosialistisk Venstreparti mener det er på tide å legge bort prinsippet om firefelts motorveier for 110 km/t og heller satse på to/tre feltsveier med midtdeler, som både er bedre for miljøet og bidrar til at vi skal kunne trafikksikre så mange veier som mulig.

Dette medlem vil peke på viktigheten av at nullvisjonen for antall drepte i trafikken videreføres. Dette medlem vil også vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, som blant annet inneholder et forslag om å styrke støtten til Trygg Trafikk.

Dette medlem mener for øvrig det må iverksettes tiltak for å redusere støy og forurensning fra Trondheimsveien i Oslo, og mener regjeringen må gå i dialog med Oslo kommune for å sikre finansiering og snarlig igangsetting.

Kyst

Dette medlem mener det er viktig at havner og farleder utbedres og tilrettelegges for mer miljøvennlig transport. Den statlige finansieringen av fiskerihavnene må styrkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å sette av over 150 mill. kroner ekstra til effektive og miljøvennlige havner, blant annet til å utrede utbedring av Ballstad havn, Mehamn i Gamvik og Andenes.

Bedre samferdselsutredninger

Dette medlem mener det er viktig å raskt få på plass bedre samferdselsutredninger. For eksempel må både indirekte utslipp fra materialbruk og utslipp fra nedbygging av myr og andre arealendringer inkluderes. Dette medlem mener også at det bør nedsettes et bredt sammensatt ekspertutvalg for å utrede nye, mer bærekraftige modeller for samfunnsøkonomisk lønnsomhet i samferdselsprosjekter. I tillegg mener dette medlem at Nasjonal transportplan må revideres med mål om å redusere arealbruken og forhindre redusert karbonbinding i jord.

Dette medlem mener regjeringen bør vekte miljø, herunder klimagassutslipp, med minst 50 pst. i anleggskontrakter og stille krav til reduserte direkte og indirekte klimagassutslipp i samferdselssektoren i tråd med regjeringens omstillingsmål fra og med 2023 og mot 2030. Dette medlem merker seg at bygge- og anleggsnæringen støtter opp om slike krav.

Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre mener utslippene fra transportsektoren minst må halveres innen 2030 sammenlignet med 2005. Da trenger vi velfungerende, miljøvennlige transportløsninger.

Dette medlem vil satse på miljøvennlige alternativer som elektrisitet, avansert biodrivstoff, biogass, grønn ammoniakk og utslippsfritt hydrogen. Miljøvennlig transport er nøkkelen til å kutte utslipp. Alle vinner på at flere får friheten til å velge grønt.

Dette medlem er opptatt av at transporttilbudet skal være miljøvennlig, effektivt, trygt og rimelig. Hvilken transportløsning som er riktig, varierer fra sted til sted. Det bør ikke satses på én teknologi eller én løsning, men på noen grunnleggende prinsipper.

Dette medlem understreker at kollektivtransport er viktig for frihet i egen hverdag, det gjelder spesielt for barn, unge, pendlere og studenter. Dette medlem mener regjeringens budsjettforslag setter kollektivtransporten på vent. Regjeringen setter forhandlingene om byvekstavtaler på pause og øker vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. De bryter også egne løfter om 70 pst. statlig finansiering av de store kollektivprosjektene i byene. Alt dette prioriterer Venstre i sitt alternative budsjett. Venstre ønsker bedre kollektivtransport fordi et godt kollektivtilbud fører til flere reisende og økt mobilitet for dem med dårligst råd.

Dette medlem mener det må bli enklere å leve miljøvennlig om vi skal få folk med på klimaomstillingen. Når den klimavennlige løsningen også blir den billigste og mest praktiske løsningen, vil flere reise utslippsfritt.

Dette medlem påpeker at transportsektoren totalt sett står for 33 pst. av det totale klimagassutslippet i Norge. Veitrafikken står for omtrent halvparten av disse utslippene, men sjøfart og fiske er også viktige utslippskilder. Dette medlemunderstreker at utslippene fra transport økte kraftig fra 1990 og frem til 2014, og at utviklingen snudde etter dette. Utslippene fra personbiler har gått ned siden 1990, mye takket være den vellykkede elbilpolitikken regjeringen nå slår beina under når de fjerner samtlige fordeler ved å kjøpe og kjøre elbil. Dette medlem viser til Innst. 2 S (2022–2023) og Venstres alternative statsbudsjett, der samtlige elbilfordeler opprettholdes. Dette medlem viser til målet om nybilsalg av kun nullutslippsbiler fra 2025 og mener regjeringens innføring av avgifter på elbil setter måloppnåelsen på spill.

Dette medlem understreker at det er avgjørende for klimamålet og miljøet at vi når alle målene fra Nasjonal transportplan fra 2018–2029 som videreføres i Meld. St. 20 (2020–2021) om at:

• nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.