Representantforslag om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina

Alt tyder på at Russlands angrepskrig mot Ukraina blir langvarig. Den 30. september kom president Putin med en løgnaktig og folkerettsstridig erklæring om at de fire fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja nå skulle være å anse som russiske. Med dette fjernet han det siste halmstrået av håp om en forhandlet løsning på krigen i Ukraina og varslet at krigen i Ukraina kommer til å dra ut i tid.

Krigens gang har avslørt store svakheter ved Russlands konvensjonelle militære styrker, og det meste tyder på at Russlands nye plan for å vinne krigen er å benytte seg av strategisk tålmodighet: Putin og hans innerste krets gambler på at dersom de drar krigen ut i tid, vil Vestens støtte til Ukraina svinne hen. De gambler også på at Ukraina betyr mer for dem enn Ukraina gjør for Vesten.

Samtidig som Russland sliter med å nå sine militære mål på slagmarken, har Russland denne høsten gjennomført en rekke angrep og tiltak som ikke har direkte betydning for deres suksess langs fronten. Dette gjelder mobilisering og luftangrep mot sivile mål i ukrainske byer. Formålet med angrepene og tiltakene å skape frykt i Ukraina og blant deres støttespillere, skape ny dynamikk og skaffe Russland et politisk momentum.

Samtidig benytter de seg av hybride virkemidler innrettet mot juridiske gråsoner i allierte land for å svekke folkelig oppslutning om vestlige sanksjoner mot Russland. Struping av gasseksporten til Europa, sammen med mulig russisk sabotasje på gassrørledninger i Østersjøen, er eksempler på handlinger som er ment å skremme europeiske land fra å støtte Ukraina med våpen og sanksjonere mot den russiske krigsøkonomien.

I møte med denne fryktbaserte og hybride russiske strategien må Norge og Europa sende et fornyet og kraftig signal til Kreml om at Ukrainas kamp mot Putin-regimet også er Europas kamp for frihet og mot undertrykkelse og diktatur. Norge må demonstrere at landets forpliktelse til Ukrainas kamp er langvarig, og at den vil vare så lenge det trengs. Man må vise at det står mer på spill i Ukraina for Europa enn det gjør for Russland. Det er behov for en strategisk, langsiktig og forpliktende plan for norsk støtte til Ukraina. Denne må bestå av tiltak som gir både umiddelbar og langsiktig effekt, og som består av militære, politiske, juridiske, helserelaterte og økonomiske virkemidler.

Norge er unikt posisjonert til å ta en finansiell og politisk lederrolle i Europas kamp mot maktmisbruk og for demokrati og frihet. De høye energiprisene, som er et direkte resultat av krigen, gir Norge usedvanlig store inntekter og et større handlingsrom enn mange av landets europeiske naboer. Norge har en historisk og moralsk forpliktelse til å hjelpe 44 millioner ukrainere i deres frihetskamp. Samtidig er det i kjernen av Norges egeninteresser å kjempe for en internasjonal orden hvor konflikter løses i fredelige forhandlinger, der et lands grenser respekteres uavhengig av om de har et atomvåpenarsenal, og hvor land kan handle fritt med hverandre.

Først og fremst bør Norge stå sammen med europeiske land og andre allierte om sanksjoner og støtte til Ukraina. I denne sammenhengen viser forslagsstillerne til tidligere forslag om å fjerne det norske særunntaket for russiske fiskefartøy fra det norske havneforbudet.

Kostnadene for gjenoppbygging av Ukraina etter krigens ødeleggelser er estimert av ukrainske myndigheter, EU-kommisjonen og Verdensbanken til å være mer enn 340 mrd. dollar. Norge bør ta politisk og finansielt lederskap i EU-ledede prosesser for å koordinere gjenoppbyggingen av Ukraina i samarbeid med andre land.

Den sikreste og viktigste måten å støtte Ukrainas kamp på umiddelbart er å bidra med våpen, utstyr og nødvendig opplæring. Derfor bør Norge anskaffe og donere luftvernsystemet NASAMS, sjømålsmissilene NSM og annet nødvendig militært utstyr og ammunisjon. Produksjonstiden på avanserte våpensystemer er lang, og bestillinger som gjøres i dag, er av våpensystemer som kan beskytte Ukraina neste år.

Krigen i Ukraina har gått hardt ut over ukrainsk økonomi. Å øke Ukrainas eksport vil være sentralt for å bygge opp Ukrainas økonomi etter krigen. Norge bør derfor innføre nulltoll på ukrainske varer som et bidrag til den økonomiske stabiliseringen av landet.

Når krigen er over, vil et rettsoppgjør bli sentralt for at ofrene for Russlands krigsforbrytelser skal oppleve rettferdighet. Det er allerede blitt avdekket massegraver, og det skal finnes tegn på bruk av tortur. Norge bør ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å sikre et rettferdig rettsoppgjør og stille krigsforbrytere til ansvar. Finansering av internasjonale organisasjoner som vil få en sentral rolle i dette – slik som Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer, samt frivillige organisasjoner som bidrar til å dokumentere krigsforbrytelser – vil være viktig for å sørge for dokumentasjon og en juridisk prosess som foregår etter de høye standardene som kreves for å kunne få til et rettferdig oppgjør. I tillegg bør Norge bidra med den ekspertisen og kompetansen som finnes i Kripos.

En av drivkreftene bak krigen i Ukraina er Russlands imperialistiske selvbilde og motivasjoner. På NATOs toppmøte i Madrid var det enighet om å gi støtte til Georgia, Bosnia og Moldova for å sikre deres politiske og territorielle integritet. For å bidra til å stoppe Russland i det langsiktige perspektivet bør Norge øke støtten til NATOs partnerland innenfor rammene av NATOs programmer og initiativer for sikkerhetsbygging i de aktuelle landene.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle politisk og finansielt i den koordinerte europeiske innsatsen for gjenoppbygging av Ukraina.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen anskaffe og donere avanserte luftvernsystemer, som NASAMS, og sjømålsmissiler, som NSM-missiler, til Ukraina samt gå i dialog med NATO-land og Ukraina for å identifisere ytterligere våpensystemer og nødvendig basismateriell som Ukraina vil ha behov for, og anskaffe dette, for eksempel gjennom det britiske «International Fund for Ukraine» og «European Peace Facility».

3. 3

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre nulltoll på ukrainske varer.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen stille flere politiressurser til disposisjon for Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, som (blant annet) etterforsker krigsforbrytelser mot ukrainere som nå er flyktninger i Norge.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen støtte Ukrainas naboland i å håndtere sosiale konsekvenser av krigen i Ukraina, slik som økt antall flyktninger.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen øke støtten til kapasitetsbyggingsprosjekter som er ment å bedre Georgias og Bosnias evne til å opprettholde sikkerhet og sin politiske uavhengighet.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen bidra til å bygge medisinske rehabiliteringssentre i Ukraina med norsk ekspertise.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen vurdere å ta initiativ til å suspendere Russland i internasjonale organisasjoner inntil de trekker seg ut av Ukraina og avslutter krigen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina.

Komiteen viser til vedlagte uttalelse fra utenriksministeren og merker seg at regjeringen har vært tydelig på at Norge står sammen med våre allierte om å støtte Ukraina og reagere kraftig mot Russland.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, er oppmerksomme på at regjeringen har anvendt handlingsrommet i Stortingets 1959- og 1967-vedtak for å kunne donere norsk forsvarsmateriell til et land i krig eller der krig truer, med mål om å øke de ukrainske styrkenes forsvarsevne.

Komiteen viser til at som følge av Russlands angrepskrig har Norge besluttet å donere forsvarsmateriell og våpen med bred støtte på Stortinget. Samtidig bidrar Norge med opplæring av ukrainsk personell og donerer kjøretøy som et bidrag til USAs donasjon av to NASAMS ildenheter. Videre er komiteen kjent med at Norge har inngått forpliktende avtaler med det britiskledede fondet, International Fund for Ukraine, som skal sikre ytterligere militær støtte til landet. Komiteen merker seg at regjeringen økte rammen for humanitær bistand til Ukraina, og at Norge hittil i år har bidratt med om lag 2,3 mrd. kroner i sivil støtte til Ukraina og nabolandene.

Komiteen er oppmerksom på at det internasjonale samfunnet vil måtte bidra til gjenoppbygging av landet i mange år fremover. Komiteen forventer at Norge tar en aktiv rolle i å bidra til denne gjenoppbyggingen, både humanitært og økonomisk og sammen med våre internasjonale partnere og i de multilaterale organer der det er hensiktsmessig. I den forbindelse er komiteen gjort oppmerksom på at Norge blant annet støtter at det etableres en plattform for å samordne innsatsen fra internasjonale givere med utgangspunkt i Ukrainas gjenoppbyggingsplan som ble presentert på den internasjonale giverkonferansen i Lugano 4.–5. juli 2022. Komiteen støtter representantenes syn på at Norge må ta et betydelig ansvar for støtten til Ukraina, og oppfatter videre at regjeringen handler i samsvar med ønskene fra et samlet storting om å signalisere at Norge skal stille opp for ukrainere på flukt fra krigen. Komiteen påpeker at krigen i Ukraina er en pågående konflikt, og at det foreløpig er umulig å gi noen fullgod oversikt over de materielle skadene som følge av krigen, men at de samlede kostnadene for gjenoppbygging av landet vil være enorme.

For komiteen er det viktig at regjeringen gjør kontinuerlige tilpasninger av norske bidrag, tiltak og sanksjoner i takt med den raskt skiftende utviklingen, og gjør dette i samråd med Norges allierte og partnerland. Komiteen mener det er svært viktig at Norge unngår alenegang, og at støtten innrettes i dialog med ukrainske myndigheter og europeiske partnere.

Komiteen viser til utenriksministerens uttalelse til representantforslaget, hvor det opplyses om at utenriksministeren i konsultasjon med relevante statsråder har vurdert forslagsstillernes konkrete forslag, og at regjeringen fortløpende vurderer videre støtte til Ukraina, inkludert nye donasjoner av forsvarsmateriell og våpen eller midler Ukraina kan anskaffe våpen for.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den nyleg inngåtte budsjettavtalen med regjeringa og semja om å legge fram eit forslag om eit rammeverk for eit større, fleirårig bidrag til gjenreising av og støtte til Ukraina for Stortinget fyrste halvår i 2023. Desse medlemene understrekar at denne støtta må sjåast i samanheng med den ekstraordinære situasjonen med krig i Europa og tryggleikspolitiske utfordringar knytte til eit aggressivt naboland. I tråd med handlingsregelen skal det takast omsyn til verknader på norsk økonomi, samstundes som budsjettpolitikken skal vere langsiktig og ansvarleg.

Komiteen mener Norge bør ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å identifisere, etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser i Ukraina, for eksempel gjennom økte bevilgninger til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener Norge må ligge i front når det gjelder militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og bidra betydelig til gjenoppbygging. Norsk innsats må skje i nært samarbeid med våre allierte og partnere i NATO, EU og Europa og multilaterale organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at Kripos stiller politiressurser til disposisjon for å bidra til å etterforske mulige krigsforbrytelser mot ukrainere som nå er flyktet til Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslag om å innføre tollfritak på ukrainske varer. Disse medlemmer viser til at Høyre tidligere har argumentert for å innføre et slikt fritak, slik både EU, USA og Storbritannia allerede har gjort. Slik disse medlemmer ser det, vil dette kunne gjøre handel med Ukraina enklere og mer attraktivt og på den måten hjelpe det ukrainske folk. Disse medlemmer peker på at Russland tidligere var en viktig handelspartner for Ukraina som nå er bortfalt, og at et norsk tollfritak vil bidra til at Ukraina kan erstatte noe av handelen de har tapt. I tillegg vil det kunne bidra til å knytte tettere økonomiske og solidariske bånd mellom Ukraina, Norge og Europa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i denne forbindelse til forslag i Innst. 3 S (2022–2023) om at regjeringen må innføre tollfrihet for varer fra Ukraina.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at man ennå ikke kjenner det fulle humanitære omfanget av den pågående krigen. Det er viktig å bidra til slik kartlegging, både for å gi etterlatte svar på hva som har skjedd med deres kjære, og for å samle inn bevis for krigsforbrytelser. Disse medlemmer viser til at International Commission on Missing Persons (ICMP) har sendt søknad om støtte til sitt arbeid i Ukraina uten å få tilslag fra norske myndigheter. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023, hvor det ble foreslått bevilget 20 mill. kroner til ICMPs arbeid på ukrainsk jord.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt merkar seg at norske petroleumsinntekter har auka betydeleg som ein direkte konsekvens av Russlands krig mot Ukraina. Desse medlemene meiner det derfor er rimeleg at delar av dei ekstraordinære inntektene vert overførte til det ukrainske folket gjennom eit fleirårig bidrag til gjenreising.

Desse medlemene merkar seg at Ukraina har ei stor gjeld til private långivarar som bankar og hedgefond og til multilaterale institusjonar som Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdsbanken og Den europeiske investeringsbanken. Samtidig med at krigen pågår for fullt, betaler landet avdrag på denne gjelda. Ukraina skal ikkje måtta senda ressursane sine ut av landet til rike kreditorar når dei treng dei som mest. Noreg bør derfor arbeida for at kreditorane stansar innbetalingskrav umiddelbart i tillegg til å sletta og restrukturera ukrainsk statsgjeld. Noreg er sjølv bidragsytar i IMF og Verdsbanken og har direkte påverknad i desse institusjonane. På dette grunnlaget fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ overfor Det internasjonale pengefondet og Verdsbanken for å stansa krav om innbetaling av ukrainsk statsgjeld og vidare sletta og restrukturera gjelda.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt på Stortinget har tatt initiativ til hjelp til Ukraina i form av å slette Ukrainas statsgjeld og gi kollektiv beskyttelse til ukrainske flyktninger, og støttet all humanitær hjelp samt materiell som hjelmer, skuddsikre vester og sambandsutstyr til det ukrainske militæret.

Dette medlem viser videre til at Rødt også har stått i spissen for harde straffetiltak mot det russiske regimet og deres støttespillere. Dette inkluderer Rødts oppfordring til regjeringen om å støtte Ukrainas initiativ til å opprette et spesialtribunal for å etterforske og straffe Putin og hans regime for angrepskrigen mot Ukraina, forslag om at Norge ratifiserer Kampala-tillegget til Romavedtektene for å styrke Den internasjonale straffedomstolens myndighet til å etterforske og dømme ledere for angrepskrig, og oppfordring til regjeringen om å bidra til å svekke den russiske hærens allerede lave kampmoral ved å tilby beskyttelse i Norge for å få russiske soldater til å desertere.

Dette medlem viser videre til at Rødt også tidlig ba om selvstendige norske sanksjoner for å tette smutthullene i EUs tiltak, som lot oligarken Oleg Deripaska losse metall i Oslo havn og Vitaly Orlov fiske i Barentshavet, og har fremmet forslag om dette samt bedt regjeringen stanse utbetalingen av leterefusjon til russiske oljeselskaper.

Komiteens medlem fra Venstre viser til bakgrunnen for representantforslaget om en langsiktig og forpliktende plan for støtte til Ukraina. Dette medlem legger til grunn at krigen i Ukraina blir langvarig, og at landets behov for militær og sivil støtte blir langvarig. Dette medlem mener at Norge sammen med Europa må sende et fornyet og kraftig signal til Kreml om at Ukrainas kamp mot Putin-regimet også er Europas kamp for frihet og mot undertrykkelse og diktatur. Norge har mulighet til å demonstrere at landets forpliktelse til Ukrainas kamp er langvarig, og at den vil vare så lenge det trengs. Norge bør ta sikte på å vise at det står mer på spill i Ukraina for Europa enn det gjør for Russland. På denne bakgrunn mener dette medlem at Norge bør lage en strategisk, langsiktig og forpliktende plan for norsk støtte til Ukraina. Denne må bestå av tiltak som gir både umiddelbar og langsiktig effekt, og som består av militære, politiske, juridiske, helserelaterte og økonomiske virkemidler.

Dette medlem imøteser regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti sitt forslag til et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina for Stortinget første halvår i 2023. Initiativet er positivt, men på nåværende tidspunkt mener dette medlem at innholdet er for lite definert og flere av de ukrainske behovene for akutte til at en løsning første halvdel av 2023 er tilfredsstillende. For flere av forslagene anser dette medlem at finansiering gjennom en engangsbevilgning knyttet til nysalderingen i 2022 er en bedre og mer treffsikker løsning.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen støtte Ukrainas naboland i å håndtere sosiale konsekvenser av krigen i Ukraina, slik som økt antall flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til å bygge medisinske rehabiliteringssentre i Ukraina med norsk ekspertise.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta en ledende rolle politisk og finansielt i den koordinerte europeiske innsatsen for gjenoppbygging av Ukraina.»

«Stortinget ber regjeringen anskaffe og donere avanserte luftvernsystemer, som NASAMS, og sjømålsmissiler, som NSM-missiler, til Ukraina samt gå i dialog med NATO-land og Ukraina for å identifisere ytterligere våpensystemer og nødvendig basismateriell som Ukraina vil ha behov for, og anskaffe dette, for eksempel gjennom det britiske ‘International Fund for Ukraine’ og ‘European Peace Facility’.»

«Stortinget ber regjeringen stille flere politiressurser til disposisjon for Seksjon for internasjonale forbrytelser i Kripos, som (blant annet) etterforsker krigsforbrytelser mot ukrainere som nå er flyktninger i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til kapasitetsbyggingsprosjekter som er ment å bedre Georgias og Bosnias evne til å opprettholde sikkerhet og sin politiske uavhengighet.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å ta initiativ til å suspendere Russland i internasjonale organisasjoner inntil de trekker seg ut av Ukraina og avslutter krigen.»