Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget

Innledning

Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at de er behandlet i Stortinget. Dokument 3:1 (2022–2023) omhandler oppfølgingen av 14 forvaltningsrevisjoner.

Tre av de fjorten forvaltningsrevisjonene har vært fulgt opp tidligere. Disse tre – undersøkelsen av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid, Dokument 3:9 (2015–2016), undersøkelsen om myndighetenes arbeid for å øke tallet på læreplasser, Dokument 3:12 (2015–2016) og undersøkelsen om myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser, Dokument 3:14 (2015–2016) – ble offentliggjort i 2016 og fulgt opp første gang i 2020.

Riksrevisjonen har besluttet å følge én sak videre, mens 13 saker ikke følges videre.

I en av oppfølgingene har Riksrevisjonen valgt å uttrykke kritikk. Det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne, Dokument 3:13 (2015–2016). Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at det fortsatt er vesentlige utfordringer ved fregattvåpenets operative evne. Riksrevisjonen peker her særlig på utfordringene med vedlikehold, reservedeler, ammunisjon og personell som i lang tid har vært kjent i både Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Bruk av kritikk innebærer at ansvarlig statsråd har blitt bedt om å redegjøre for hvordan departementet vil følge opp Riksrevisjonens kritikk, eventuelt om departementet er uenig med Riksrevisjonen. Statsrådens svar er vedlagt fremstillingen av denne saken.

Følgende undersøkelse følges videre:

• Dokument 3:5 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen

Riksrevisjonen ser positivt på at det er gjennomført og planlagt tiltak for å forbedre tjenestene til eldre. Det gjenstår imidlertid en del før tjenestene er på et godt nok nivå. Departementets egne analyser viser at helse- og omsorgstjenestene er preget av knapphet på helse- og sosialfaglig personell, at det er mangel på kompetanse- og kunnskapsgrunnlag, at det er for lite brukermedvirkning, tverrfaglighet, samarbeid og samhandling, og at det er svakheter i ledelsen og i planleggingen og organiseringen av tjenestene.

Følgende 13 undersøkelser følges ikke videre:

• Dokument 3:9 (2015–2016) – Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid

• Dokument 3:12 (2015–2016) – Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar

• Dokument 3:13 (2015–2016) – Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

• Dokument 3:14 (2015–2016) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser

• Dokument 3:8 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av Barne- ungdoms- og familieetatens bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet

• Dokument 3:9 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser

• Dokument 3:10 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av Norges internasjonale klima- og skogsatsing

• Dokument 3:12 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene

• Dokument 3:3 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90)

• Dokument 3:4 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å redusere planleggingstiden for store samferdselsprosjekter

• Dokument 3:6 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

• Dokument 3:7 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker

• Dokument 3:9 (2018–2019) – Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å ivareta miljø og fiskeri ved petroleumsvirksomhet i nordområdene

I Dokument 3:1 (2021–2022) ble det besluttet å følge fire saker videre. Tre av disse vil bli fulgt opp på nytt neste år. Riksrevisjonens undersøkelse av effekten store investeringer i jernbanen har på togtilbudet – Dokument 3:11 (2016–2017) – vil bli fulgt opp gjennom en ny undersøkelse som handler om årsaker til forsinkelser og innstillinger på jernbane.

Undersøkelse som følges videre

Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen

Opprinnelig undersøkelse

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om eldre får kommunale helse- og omsorgstjenester i samsvar med Stortingets vedtak- og forutsetninger om likeverdig tilgjengelighet og god kvalitet, og hvordan de statlige virkemidlene er innrettet for å understøtte kommunenes arbeid med å forbedre tjenestene. Undersøkelsen ble offentliggjort i Dokument 3:5 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen.

Dokument 3:5 (2018–2019) ble oversendt Stortinget 21. november 2018, og kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 19. februar 2019, jf. Innst. 179 S (2018–2019), Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen. Stortinget behandlet saken 7. mars 2019.

Omtrent 60 pst. av dem som blir tildelt helse- og omsorgstjenester i kommunene, er over 67 år. Tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen innebærer blant annet at riktige tjenester skal gis i tilstrekkelig omfang og til rett tid. Vedtak om tjenester skal være basert på en faglig vurdering av den enkeltes behov, og kommunene skal legge stor vekt på hva den eldre selv mener. Videre skal kommunene arbeide kontinuerlig og systematisk med å forbedre kvaliteten i eldreomsorgen og sørge for at tjenestene er trygge og sikre.

Undersøkelsen hadde følgende hovedfunn:

• Eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester uten at behovene og ønskene deres er godt nok utredet.

• Det mangler nødvendig kunnskap om kvaliteten i eldreomsorgen.

• Det er store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen.

• Mer kunnskap om forbedringsarbeid vil bidra til å styrke kvaliteten i eldreomsorgen.

• Staten har ikke god nok oversikt over kommunenes arbeid med å sikre riktig kapasitet i eldreomsorgen.

Riksrevisjonen anbefalte Helse- og omsorgsdepartementet å:

• sikre at statlige virkemidler bidrar til at kommunene utreder de eldres behov og ønsker bedre, før de tildeler helse- og omsorgstjenester

• sikre at de eldres klagerettigheter blir bedre ivaretatt, både i kommunene og gjennom statsforvalternes behandling

• bidra til mer presis kunnskap om kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet ved å utvikle flere og bedre nasjonale kvalitetsindikatorer

• bidra til å spre anerkjent kunnskap i kommunene om hvordan arbeid med kvalitetsforbedringer bør ledes og gjennomføres

• sørge for å ha god informasjon om hvordan kommunene forbereder seg på konsekvensene av den forventede økningen i antallet eldre, og vurdere hvordan statlige virkemidler best kan brukes for å bistå kommunene i arbeidet

• vurdere hvordan departementets virkemidler kan hjelpe kommunene i deres arbeid med å redusere det høye sykefraværet og den omfattende bruken av deltid

• avklare, i samarbeid med KS, hva «heldøgns omsorg» for eldre innebærer, og hvordan begrepet skal brukes i planlegging og statistikk

I innstillingen viste kontroll- og konstitusjonskomiteen blant annet til at kommunene har stor frihet til å innrette tjenestetilbudet sitt ut fra lokale forhold og prioriteringer, forutsatt at de oppfyller Stortingets krav til tilgjengelighet og kvalitet. Videre viste komiteen til at norsk helsetjeneste er organisert etter LEON-prinsippet, som betyr at undersøkelse og behandling av pasienter skal skje på laveste effektive omsorgsnivå.

Komiteen understreket at når eldre søker om helse- og omsorgstjenester, må det i tillegg til faglige vurderinger og behov legges vekt på deres ønsker og meninger. Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse er det mange kommuner som svikter på dette viktige punktet, noe komiteen viste til.

Videre viste komiteen til at mange kommuner fortsatt ikke prioriterer å ta i bruk ny velferdsteknologi. Komiteen mener at dette er nedslående fordi det er en kjensgjerning at utviklingen på dette området har gitt oss nye verktøy og virkemidler som bidrar til at eldre kan bo hjemme lenger. I tillegg uttrykte komiteen at velferdsteknologi bidrar til at den eldre og de pårørende kan oppleve økt grad av trygghet og en mer effektiv drift av hjemmetjenestene.

Komiteen mente det er bekymringsfullt at undersøkelsen avdekket store utfordringer med pasientsikkerheten i eldreomsorgen, og viste til underernæring, feil i bruk av legemidler og fallskader. Ellers forutsatte komiteen at statsråden og Helse- og omsorgsdepartementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger.

Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba Helse- og omsorgsdepartementet om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:5 (2018–2019), og for hvilke resultater som er oppnådd på området, jf. Riksrevisjonens brev av 31. mars 2022. Departementet svarte i et brev av 3. mai 2022.

Sikrer at statlige virkemidler bidrar til at kommunene utreder de eldres behov og ønsker bedre før de tildeler tjenester

Helse- og omsorgsdepartementet mener at det som et ledd i gjennomføringen av Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre (Leve hele livet-reformen) har vært et sentralt mål at eldre skal føle seg verdsatt og sett, og at de skal involveres i beslutninger som angår dem selv. Det nettbaserte verktøyet «Trygghetsstandard i sykehjem» ble lansert i 2021 og skal støtte sykehjemsledere i å organisere og systematisk følge opp arbeidet med kontinuerlig kvalitetsforbedring i sykehjemmet. Departementet uttrykker at personsentrert omsorg blir løftet frem gjennom «Trygghetsstandard i sykehjem», og at ledelsen ved sykehjem får veiledning i hvordan man ivaretar brukerstemmen i utformingen av tjenestetilbudet.

Sikrer at de eldres klagerettigheter blir bedre ivaretatt, både i kommunene og gjennom statsforvalternes behandling

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at statsforvalterne gjennomfører tilsyn på vegne av Statens helsetilsyn og behandler klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven. Videre viser departementet til at Statens helsetilsyn utarbeider veiledere for statsforvalterne i hvordan de bør behandle klager. Formålet med veilederne er å sikre at statsforvalterne har en forsvarlig saksbehandling der de likebehandler og prioriterer rett. Statsforvalteren har også ansvar for opplæring i saksbehandling innenfor helse- og omsorgstjenester.

Bidrar til mer presis kunnskap om kvaliteten i eldreomsorgen, blant annet ved å utvikle flere og bedre nasjonale kvalitetsindikatorer

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Helsedirektoratet har utredet mulighetene for å publisere kvalitetsindikatorer for sykehjem helt ned på sykehjemsnivå. Det er imidlertid besluttet å avvente publiseringen på sykehjemsnivå frem til de innrapporterte dataene fra kommunene til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) har blitt forbedret.

KPR gir informasjon og veiledning til kommunene om riktig registrering og innrapportering av data. Dette er en del av den ordinære driften av registeret og skjer både gjennom en rapporteringsveileder, webinarer og generell kommunikasjon med kommunene. Ifølge departementet er det et mål på sikt å publisere statistikk på sykehjemsnivå. Datakvaliteten i registeret vil bli bedre når kommunene får opplæring i hvordan de registrerer data riktig. KPR jobber også med å få på plass en påloggingsløsning for kommunene, slik at de kan se sine innrapporterte data helt ned på virksomhetsnivå. Departementet mener at dette vil gi en større mulighet for å kvalitetssikre registreringer og gi økt datakvalitet.

Departementet opplyser om at det er publisert to nye nasjonale kvalitetsindikatorer:

• I 2019 ble det publisert en ny nasjonal kvalitetsindikator som måler antibiotikabruken i sykehjem.

• I 2021 ble det publisert en ny nasjonal kvalitetsindikator som viser hvor stor andel av hjemmeboende tjenestemottakere med demens som bruker velferdsteknologi (GPS).

Videre viser departementet til at det pågår et arbeid med kvalitetsindikatorer:

• Det skal etableres en ny kvalitetsindikator om heltidsbruk i institusjons- og hjemmebaserte omsorgstjenester i kommunene.

• Det skulle gjøres revisjon og vedlikehold av eksisterende nasjonale kvalitetsindikatorer med hensyn til:

  • legemiddelgjennomgang og oppfølging fra lege og tannhelsepersonell,

  • oppfølging av ernæring,

  • ventetider på helse- og omsorgstjenester,

  • bistand til å delta på aktiviteter m.m.

Ovennevnte indikatorer ble publisert på nytt i juni 2022.

• De nasjonale kvalitetsindikatorene som måler oppfølgingen av ernæring i institusjoner og hos hjemmeboende, skal revideres.

• Det skal defineres tre–fire kvalitetsindikatorer innenfor forskrivning av legemidler til eldre. Målet er å publisere kvalitetsindikatorene høsten 2022, men dataleveransen vil bli påvirket av at Reseptregisteret legges om til et nytt legemiddelregister, og når det nye registeret kan levere data.

• Det skal utredes en mulig indikator for legetilbudet for personer i omsorgsbolig.

• Det skal lages en ny nasjonal kvalitetsindikator for koordinator og individuell plan til hjemmeboende personer med demens. Dette er en oppfølging av tiltak 12 i oppdraget Demensplan 2025 fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Sørger for å ha god informasjon om hvordan kommunene forbereder seg på konsekvensene av den forventede økningen i antallet eldre, og vurderer hvordan statlige virkemidler best kan brukes for å bistå kommunene i arbeidet

Helse- og omsorgsdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger er fulgt opp gjennom arbeidet med Leve hele livet-reformen. Ifølge departementet har kommunene siden 2019 jobbet systematisk med å etablere et godt fundament for endrings- og kvalitetsarbeid, blant annet gjennom et helhetlig analyse- og planarbeid. Et viktig virkemiddel i Leve hele livet-reformen har vært et nasjonalt og regionalt støtteapparat som har støttet kommunene i gjennomføringen av reformen siden 2019. Departementet viser til at det gjennom reformen har blitt iverksatt flere tiltak for å spre anerkjent kunnskap i kommunene om hvordan arbeidet med kvalitetsforbedringer bør ledes og gjennomføres.

Verktøyet «Trygghetsstandard i sykehjem» skal gjøre det enkelt for ledere å finne frem til informasjon og verktøy de opplever som nyttig i det systematiske arbeidet med kvalitet og sikkerhet. Målet med lederverktøyet er å øke bevisstheten om pasienters verdighet og behov for omsorg og trygghet og å redusere uønsket variasjon. Verktøyet bygger på forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at statsforvalterne og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har en viktig rolle, blant annet i å spre kunnskap i kommunene om arbeid med kvalitetsforbedringer. Videre iverksetter og følger de opp nasjonale virkemidler og anbefalinger og jobber systematisk med å gjøre forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten kjent. USHT har i 2022 fått midler til å implementere «Trygghetsstandard i sykehjem» i hele landet. I tillegg gjennomfører sentrene seminarer, nettverksarbeid med mer.

I tillegg er det etablert flere utviklingsarbeider på ulike fagområder, blant annet innenfor pasientsikkerhet og ernæring. For eksempel er nasjonale retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring revidert. Den reviderte retningslinjen stiller tydelige krav til virksomhetenes organisering av ernæringsarbeidet for å følge opp pasienter og brukere på best mulig måte. Statsforvalterne og USHT følger også opp ulike statlige tilskuddsordninger som har som formål å øke kvaliteten i tjenestene. Et eksempel er tilskuddet til modellutvikling i klinisk ernæringsfysiologi som ressurs for omsorgstjenesten. Formålet er å kvalitetssikre ernæringsarbeidet i kommunene.

Videre viser departementet til at Kompetanseløft 2025 overtok etter Kompetanseløft 2020. Handlingsplanen er rettet mot kompetanseheving, rekruttering og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet har en følge-med-oppgave og leverer årlig status for og analyser av personell- og kompetansesituasjonen i tjenestene. I analysene har de pekt på hovedutfordringer særlig knyttet til omsorgstjenester med høyt sykefravær, stort gjennomtrekk i stillinger, et relativt lavt formelt utdanningsnivå blant ansatte og en stor andel deltidsansatte i tjenestene. Departementet peker på at dette også skaper store utfordringer for ledelse med særlig stort lederspenn (antall ansatte per leder) i omsorgstjenesten.

Bidrar til å spre anerkjent kunnskap i kommunene om hvordan arbeid med kvalitetsforbedringer bør ledes og gjennomføres

Helse- og omsorgsdepartementet viser i sitt svarbrev til «Trygghetsstandard i sykehjem» og tilskuddet til modellutvikling i klinisk ernæringsfysiologi. Ifølge departementet vil kliniske ernæringsfysiologer ha en viktig funksjon med hensyn til å implementere og kvalitetssikre ernæringsarbeidet i kommunen.

Helsedirektoratet har rapportert om status for Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019–2023). Statusrapporten inneholder blant annet informasjon fra statsforvalterne og USHT om hva de gjør for å spre anerkjent kunnskap i kommunene om hvordan arbeid med kvalitetsforbedringer bør ledes og gjennomføres. Det inkluderer å gjøre forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten bedre kjent.

I den reviderte nasjonale retningslinjen for forebygging og behandling av underernæring anbefales det et verktøy for å vurdere risikoen for underernæring. Departementet mener at verktøyet er enklere og raskere, og at det kan benyttes i hele helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjen stiller også tydeligere krav til virksomhetens organisering av ernæringsarbeidet.

Departementets vurdering av virkemidler som kan hjelpe kommunene i deres arbeid med å redusere det høye sykefraværet og den omfattende bruken av deltid

Departementet viser til at det er en forutsetning å styrke heltidskulturen og redusere sykefraværet for å få en god kvalitet på tjenestene, økt pasientsikkerhet og bedre kontinuitet i oppfølgingen av pasienter og brukere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre viser departementet til at spørsmål knyttet til lønns- og arbeidsvilkår først og fremst er en sak for partene i arbeidslivet og derfor ligger innenfor arbeids- og inkluderingsministerens sektoransvar.

Avklarer hva begrepet «heldøgns omsorg» for eldre innebærer, og hvordan begrepet skal brukes i planlegging og statistikk

Helse- og omsorgsdepartementet viser til et notat fra 2017 om bruken av begrepet «heldøgns helse- og omsorgstjenester». Departementet uttaler at notatet må ses i sammenheng med rapporten «Rom for omsorg» fordi begge dokumentene er en del av regjeringens plansamarbeid med KS.

Departementet viser til at begrepsbruken også har vært tema på KOSTRA-møtene i Statistisk sentralbyrå. Det har vært drøftet hvordan informasjon om heldøgns helse- og omsorgstjenester skal registreres og rapporteres i IPLOS-meldinger til KPR. Det har blitt implementert en enkel løsning i elektronisk pasientjournal. Når registeret har mottatt data og datakvaliteten er vurdert, blir det foreslått noen analysetemaer som det skal jobbes videre med. Ifølge departementet vil Helsedirektoratet utvikle analyser og innhente systematisk informasjon om overgangene innenfor de kommunale omsorgstjenestene.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger er fulgt opp gjennom arbeidet med Leve hele livet-reformen. Etter Riksrevisjonens vurdering er det positivt at det er gjennomført og planlagt tiltak for å forbedre tjenestene til eldre, og at arbeidet med reformen pågår og jevnlig evalueres.

Riksrevisjonen påpeker likevel at departementet ikke har besvart hvordan de sørger for å ha god informasjon om hvordan kommunene forbereder seg på konsekvensene av den forventede økningen i antallet eldre. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var 12,4 pst. av Norges befolkning over 70 år i 2020, mens andelen vil stige til 22,4 pst. i 2060. Det er helt avgjørende at kommunene forbereder seg til denne store økningen. De må først og fremst sørge for å ha nok kapasitet, for eksempel gjennom å sikre seg personell og frigjøre ressurser ved å ta i bruk velferdsteknologi der det ligger til rette for det.

Riksrevisjonen merker seg at Helsedirektoratet jobber videre med å utvikle måter å måle kvalitet i tjenestene på, og at noen støtteverktøy for analyse og planlegging i kommunene er kommet på plass.

Helsedirektoratets analyser peker på utfordringer særlig knyttet til omsorgstjenestene. I Kompetanseløft 2025 tas det utgangspunkt i tilsvarende utfordringer. Her vises det til at helse- og omsorgstjenestene er preget av knapphet på helse- og sosialfaglig personell, at det er mangel på kompetanse- og kunnskapsgrunnlag, at det er for lite brukermedvirkning, tverrfaglighet, samarbeid og samhandling, og at det er svakheter i ledelsen og i planleggingen og organiseringen av tjenestene. Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at tiltakene i Kompetanseløft 2025 blir realisert for å øke rekrutteringen og kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten ytterligere.

Riksrevisjonen følger saken videre.

Undersøkelser som ikke følges videre

Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid

Opprinnelig undersøkelse

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om ungdom som har avbrutt videregående opplæring, får god oppfølging fra oppfølgingstjenesten og NAV-kontorene med sikte på at de skal få videre opplæring eller arbeid. Undersøkelsen hadde hovedvekt på årene 2011–2015.

Dokument 3:9 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid ble sendt til Stortinget 17. mars 2016. Komiteen ga sin innstilling 8. november 2016, jf. Innst. 48 S (2016–2017). Saken ble behandlet i Stortinget 9. desember 2016.

Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2020–2021) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget, som ble overlevert Stortinget den 15. desember 2020. Komiteen ga sin innstilling 4. mai 2021, jf. Innst. 387 S (2020–2021). Komiteen registrerte at det til tross for målrettet arbeid overfor dem som ikke starter på eller avbryter videregående opplæring, bare var 36 pst. av disse som begynte i opplæring, jobb eller tiltak etter å ha vært i kontakt med oppfølgingstjenestene i fylkene. Komiteen støttet Riksrevisjonens synspunkt om at det er nødvendig at departementene fortsatt legger til rette for at det blir utviklet gode tilbud tilpasset ungdommenes behov, og at de bidrar til at ungdom utenfor opplæring og arbeid får god oppfølging. Videre støttet komiteen Riksrevisjonens synspunkt om at det fortsatt er et behov for å styrke samarbeidet mellom ulike sektorer og tjenester. Komiteen delte også Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre.

Departementenes oppfølging

Riksrevisjonen ba i et brev av 28. mars 2022 Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:9 (2015–2016) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og for hvilke resultater som er oppnådd på området siden forrige rapportering. Kunnskapsdepartementet svarte Riksrevisjonen i et brev av 16. mai 2022, og Arbeids- og inkluderingsdepartementet svarte i et brev av 13. mai 2022.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen konstaterer at det er arbeidet for å styrke tilbudet til ungdom utenfor opplæring og arbeid både på Kunnskapsdepartementets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets side. Videre merker Riksrevisjonen seg at både Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet setter i verk og prøver ut ordninger og modeller som vil kunne hjelpe ungdom som står utenfor skole og arbeid. Kunnskapsdepartementet nevner blant annet utprøving av tilbud som kombinerer opplæring og arbeidstrening, og at fullføringsreformen har tiltak for å forebygge at ungdom avbryter videregående opplæring. Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser blant annet til innføring av en digital aktivitetsplan, tverrfaglige ungdomsteam, rettigheter til rask hjelp for ungdom og bruk av opplæring som tiltak.

Riksrevisjonen merker seg også at flere fullfører videregående skole, og at det dermed er færre i målgruppen for oppfølging nå enn det var i undersøkelsesperioden 2011–2015. Det er en positiv og viktig utvikling. Riksrevisjonen viser samtidig til at det fortsatt er mange ungdommer som ikke er kommet i aktivitet. Ungdommene som er utenfor opplæring og arbeid, vil ofte ha sammensatte utfordringer, og Riksrevisjonen mener det er viktig at hjelpen er tilpasset ungdommenes situasjon.

Riksrevisjonen ser også at det er gjort et viktig arbeid for å styrke samarbeidet om tilbudet til ungdom som står utenfor opplæring og arbeid, eller som står i fare for å havne utenfor. Riksrevisjonen mener det er avgjørende at Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet fortsetter å rette oppmerksomhet mot dette arbeidet og følge det opp.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar

Opprinnelig undersøkelse og oppfølgingsundersøkelse

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere hvorfor mange søkere fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole ikke får tilbud om læreplass.

Dokument 3:12 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøking av styresmaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar ble sendt til Stortinget 10. mai 2016. Komiteen ga sin innstilling 15. november 2016, jf. Innst. 44 S (2016–2017). Stortinget behandlet saken 9. desember 2016.

Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2020–2021) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget, som ble overlevert Stortinget den 15. desember 2020. Komiteen ga sin innstilling 4. mai 2021, jf. Innst. 387 S (2020–2021). Stortinget behandlet saken den 18. mai 2021.

I Stortingets behandling av saken registrerte komiteen i Innst. 387 S (2020–2021) at det hadde vært en positiv utvikling med hensyn til antallet lærekontrakter og lærebedrifter, og at andelen elever som får læreplass, hadde økt. Det var likevel en betydelig andel elever som fortsatt ikke fikk læreplass. Samtidig var det mer enn en fjerdedel av de godkjente lærebedriftene som ikke hadde hatt lærlinger det siste året. Komiteen merket seg Riksrevisjonens konstatering av at det fortsatt ville være behov for at Kunnskapsdepartementet har et tett samarbeid med fylkeskommunene, partene i arbeidslivet og skoleeierne. Videre merket komiteen seg Riksrevisjonens vurdering av at det er viktig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fortsetter arbeidet med å informere og veilede statlige virksomheter om lærlingordningen. Komiteen delte Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges opp videre.

Departementenes oppfølging

Riksrevisjonen ba i et brev av 24. mars 2022 Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:12 (2015–2016) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og for hvilke resultater som er oppnådd på området siden forrige rapportering. Kunnskapsdepartementet svarte Riksrevisjonen i et brev av 20. april 2022, og Kommunal- og distriktsdepartementet svarte i et brev av 28. april 2022.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at den positive utviklingen fra før pandemien ser ut til å fortsette, både når det gjelder antallet lærekontrakter og lærebedrifter, og når det gjelder andelen elever som får læreplass. Riksrevisjonen legger til grunn at sentrale virkemidler, slik som den nye samfunnskontrakt for flere læreplasser, lærlingklausulen og fellesføringen om lærlinger i statlige virksomheter, vil bidra til at den positive utviklingen fortsetter.

Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at mange godkjente lærebedrifter er uten lærlinger, samtidig som det er en betydelig andel elever som ikke får læreplass. Det vil med andre ord fortsatt være behov for å prioritere det viktige arbeidet med å koble aktuelle lærlinger og lærebedrifter.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne

Opprinnelig undersøkelse

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å kartlegge om Forsvaret har etablert et fregattvåpen som forutsatt av Stortinget, og belyse årsaker til eventuelle svakheter eller mangler og mulige konsekvenser av dette for operativ evne.

Dokument 3:13 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av fregattvåpenets operative evne (KONFIDENSIELT) ble oversendt Stortinget 14. juni 2016. Etter anmodning fra Stortingets presidentskap om avgradering av undersøkelsen ble det utarbeidet et ugradert sammendrag av dokumentet som ble oversendt Stortinget den 7. februar 2017. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling den 16. mai 2017, jf. Innst. 290 S (2016–2017). Saken ble behandlet av Stortinget 22. mai 2017.

Norge mottok i perioden 2006–2011 fem fregatter, som skulle spille en nøkkelrolle for å kunne løse Forsvarets oppgaver i fred, krise og krig. Fregattene skulle kunne avskrekke og bekjempe undervannsbåter og ha en viss evne til forsvar mot andre fartøyer og fly. Fregattvåpenet skulle, med integrert helikopterkapasitet, være ryggraden i Sjøforsvaret. Da Riksrevisjonens undersøkelse ble avsluttet i 2015, hadde Forsvaret brukt mer enn 19 mrd. kroner på fregattene. I årene etter er det brukt betydelige beløp til drift, vedlikehold og anskaffelser til fartøyene.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at

• Sjøforsvaret har et fregattvåpen med lavere operativ evne enn forutsatt av Stortinget

• reservedelsforvaltningen svekker fregattenes operative evne

• etterslep i vedlikeholdet av fregattene svekker operativ evne

• det er svakheter ved overordnet resultatinformasjon til departementet

Riksrevisjonen anbefalte at Forsvarsdepartementet

• forbedrer balansen mellom oppdrag og tilgjengelige ressurser i fregattvåpenet, både når det gjelder materiell, bemanning og kompetanse

• iverksetter tiltak for tilgang til reservedeler og utrustning som er nødvendig for å opprettholde den operative evnen som Stortinget har forutsatt

• iverksetter tiltak for at felles støttefunksjoner er tilstrekkelig bemannet med rett kompetanse, slik at disse ikke blir flaskehalser for Fregattvåpenet og andre deler av Forsvaret

• initierer et arbeid for å sikre en mer enhetlig begrepsbruk og forbedret resultatrapportering om operativ evne i Forsvarsdepartementet og Forsvaret

Ved behandlingen av Dokument 3:13 (2015–2016), jf. Innst. 290 S (2016–2017), viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til Riksrevisjonens anbefalinger. Innstillingen og merknadene fra komiteen tok utgangspunkt i det ugraderte sammendraget av undersøkelsen, komiteens befaring på Haakonsvern 10. november 2016 og den åpne høringen 24. februar 2017.

Komiteen viste til at Riksrevisjonen konkluderte med at fregattene hadde en lavere operativ evne enn det Stortinget har forutsatt. Riksrevisjonen påpekte i undersøkelsen at reservedelsforvaltningen og etterslepet i vedlikeholdet av fregattene var medvirkende årsaker til at den operative evnen var svekket. Komiteen viste videre til at den da nylig vedtatte langtidsplanen, Kampkraft og bærekraft Langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Prop. 151 S (2015–2016) og Innst. 62 S (2016–2017), la opp til en betydelig styrking av den operative evnen til Forsvaret og innebar økt tilgjengelighet og utholdenhet, med prioritering av reservedeler, vedlikehold og beredskapsbeholdninger.

Reservedelsforvaltningen

I innstillingen viste komiteen til at de svakheter og mangler som Riksrevisjonen har påpekt, har vært kjent både i Sjøforsvaret og i den øverste ledelsen i Forsvaret samt departementet. Komiteen viste her til tidligere forsvarssjef general Sundes forklaring og daværende forsvarssjef admiral Bruun-Hansens forklaringer under høringen. Komiteen viste til at mangel på reservedeler og lang gjenanskaffelsestid har medført utstrakt «kannibalisering», dvs. plukking av deler fra et fartøy til bruk på et annet fartøy i påvente av nye deler.

Komiteen merket seg at det var iverksatt en rekke prosjekter som skal sikre tilstrekkelig tilgang på reservedeler og ammunisjon. Komiteen viste i denne sammenheng til det statsråden sa under høringen om at det var satt av 420 mill. kroner for å bedre reservedelssituasjonen og anskaffe beredskapsbeholdninger for alle fartøyer i marinen, hvorav det aller meste, ca. 350 mill. kroner, skulle gå til fregattene.

Vedlikeholdsetterslep

Komiteen viste til at etterslepet på vedlikehold av fregattene har vært med på å svekke den operative evnen for fregattvåpenet og i neste omgang har innebåret økte kostnader til klargjøring. Videre viste komiteen til at Sjøforsvaret de siste årene har fått økte bevilgninger til vedlikehold slik at vedlikeholdsetterslepet er redusert. For 2016-budsjettet ble det bevilget 301,5 mill. kroner til økt vedlikehold til Sjøforsvaret som en del av tiltakspakken for Sør- og Vestlandet. Komiteen viste også til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 7 S (2013–2014), Prop. 113 S (2014–2015) og Innst. S nr. 337 (2014–2015), hvor Stortinget vedtok å oppgradere våpensystemene, fremdrift og styresystemene og elektriske systemer ombord på fregattene.

Komiteen viste til at dersom langtidsplanen følges, vil vedlikeholdsetterslepet være hentet inn i 2020. Komiteen fant dette tilfredsstillende.

Bemannings- og kompetansesituasjonen

Komiteen viste til at det i perioder har vært mangel på personell med kritisk kompetanse som krigføringsoffiserer og teknisk personell. Dette har ført til at nøkkelpersoner ikke har stått lenge nok i stillingen til å opparbeide seg tilstrekkelig erfaring og bred nok kompetanse til å fylle en flerfunksjonell rolle. Komiteen la til grunn, i likhet med statsråden, at tiltak som allerede er gjennomført, vil bidra til å løse de bemanningsmessige utfordringene som har vært. Etter komiteens syn burde dette området være gjenstand for kontinuerlig oppmerksomhet.

Våpensystemer og kommunikasjon

I innstillingen viste komiteen til at hovedvåpensystemene om bord på fregattene er nye sjømålsmissiler, luftvernmissiler og lettvektstorpedoer som skal benyttes både av fregattene og helikoptrene. Komiteen ble under befaringen på Haakonsvern gjort kjent med problemer knyttet til noen typer av ammunisjon til OTO Melara-kanonen og at det var satt i gang et arbeid for å løse problemene. I innstillingen viste komiteen til at siden befaringen i november 2016 har fremdriften i dette arbeidet, etter opplysninger fra Forsvarsdepartementet, fortsatt i henhold til oppsatt plan. I sin innstilling la komiteen til grunn at problemene knyttet til ammunisjon blir løst snarest mulig ved det pågående arbeidet.

Rapportering til departementet

Komiteen la til grunn at både Forsvarsdepartementet og Stortinget har fått og vil få korrekt informasjon om den operative evnen til Forsvaret generelt og fregattene spesielt, som et av hovedvåpnene til Forsvaret.

Helikopterkapasitet

Komiteen merket seg at fraværet av helikopterkapasitet om bord i betydelig grad hadde svekket fregattenes operative evne til å oppdage og bekjempe ubåter, og fant det lite tilfredsstillende at det hersket usikkerhet om og når en slik viktig kapasitet for fregattenes operative evne kunne leveres.

Komiteen merket seg at admiral Bruun-Hansen (i høringen) uttalte at han «ikke ser lys i tunnelen» i helikopterleveransen. Komiteen tok dette som et sterkt signal på at det er høyst usikkert når, eller om Forsvaret i det hele tatt, får den helikopterkapasiteten for fregattene som Stortinget har forutsatt.

På komiteens tilråding vedtok Stortinget å be regjeringen foreta en ny gjennomgang av kontrakten om anskaffelsen av helikopter NH90 til fregattene og meddele Stortinget resultatet, herunder forventet fremdrift i helikopterleveransen, jf. vedtak 677 (2016–2017).

Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen og innfasingen av maritime helikoptre til Forsvaret (NH90), Dokument 3:3 (2018–2019), ble oversendt Stortinget 25. oktober 2018. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 10. april 2019, jf. Innst. 237 S (2018–2019). Saken ble behandlet av Stortinget 7. mai 2019. Riksrevisjonen har fulgt opp denne revisjonen som egen sak i Dokument 3:1 (2022–2023).

Fregatten KNM Helge Ingstad forliste 8. november 2018. Tap av fartøyet innebærer at antall fregatter Sjøforsvaret drifter, er redusert fra fem til fire.

Forsvarsdepartementets oppfølging

Som en del av oppfølgingen av undersøkelsen har Riksrevisjonen innhentet informasjon fra Forsvaret om status for fregattvåpenet på områder hvor undersøkelsen både pekte på utfordringer og kom med anbefalinger, jf. brev til Forsvaret av 4. april 2022 og Forsvarets svarbrev av 29. april 2022.

Forsvarsmateriell ble etablert etter at undersøkelsen ble gjennomført. I den grad det har vært behov for informasjon fra Forsvarsmateriell for å besvare spørsmålene, har Forsvaret innhentet dette i sitt svar til Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen ba videre i brev av 13. mai 2022 Forsvarsdepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak som var iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens funn, anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, samt en vurdering av hvilke resultater som var oppnådd på området. I brevet til Forsvarsdepartementet viste Riksrevisjonen også til informasjon mottatt i brev fra Forsvaret 29. april 2022 og ba om Forsvarsdepartementets kommentarer til denne.

Forsvarsdepartementet svarte i et brev av 16. juni 2022. Riksrevisjonen ba i brev av 27. juni 2022 om noen ytterligere kommenterer fra departementet. Forsvarsdepartementet svarte i brev datert 20. juli 2022. Korrespondansen med Forsvarsdepartementet var gradert. Det har i etterkant av denne korrespondansen derfor vært dialog med Forsvarsdepartementet om denne ugraderte framstillingen.

I sitt svar viser Forsvarsdepartementet til de to langtidsproposisjonene som er behandlet og iverksatt siden Riksrevisjonens undersøkelse: Kampkraft og Bærekraft (Prop. 151 S (2015–2016), jf. Innst. 62 S (2016–2017)) og Evne til forsvar – vilje til beredskap (Prop. 14 S (2020–2021), jf. Innst. 87 S (2020– 2021)). Departementet opplyser at langtidsplanproposisjonene angir utviklingsretning for forsvarssektoren, og at det siden 2017 har vært lagt vekt på vedlikehold, reservedeler og beredskap, noe som har vært sentralt for fregattvåpenets operative evne. Denne satsingen har ifølge departementet også blitt synliggjort gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Teknisk tilstand på materiellet

Forsvarsdepartementet opplyser at tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer har økt grunnet bedre teknisk status på fartøyene og styrket reservedelsbeholdning. Departementet viser til at dette er et resultat av en ettårig bevilgningsøkning i 2016 til ekstraordinært vedlikehold av Sjøforsvarets fartøyer, samt en betydelig satsing på vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger i langtidsplanen for perioden 2017–2020, som er videreført i nåværende langtidsplan.

Departementet opplyser at den overordnede tekniske tilstanden til fregattene er redusert, sammenliknet med hva den var da fartøyene var nye, og at det fortsatt er utfordringer med å anskaffe reservedeler til flere sentrale systemer. Departementet viser videre til at sikker drift av fartøyene ivaretas gjennom sikkerhetskritiske oppdateringer, blant annet basert på anbefalinger etter tapet av KNM Helge Ingstad. Undersøkelsene etter forliset avdekket kritiske feil og mangler, og det ble gjort utbedringer på de øvrige fartøyene. Departementet opplyser at ytterligere utbedringer vil bli gjort under tungt vedlikehold og midtlivsoppdateringer. Videre viser departementet til at reservedelsprosjektet til Sjøforsvaret på 420 mill. kroner, hvorav 350 mill. kroner er øremerket til fregattvåpenet, er i gjennomføringsfasen, og at det planlegges med flere leveranser også i inneværende år.

Departementet viser til at fregattene er teknisk kompliserte systemer, og at forvaltningen av dem er et krevende samspill mellom mange bidragsytere på ulike steder i forsvarssektoren.

Departementet viser til at eierskapsforvaltningen av fregatt gjøres i henhold til styringssystemet i Forsvarsmateriell. I etterkant av havariet av KNM Helge Ingstad har det blitt økt fokus på materiellforvaltningen, og Forsvarsmateriell Maritime Kapasiteter har iverksatt «Prosjekt eierskapsforvaltning» for å forbedre eierskapsforvaltningen av maritimt materiell. Et av tiltakene i prosjektet er å etablere en materielldriftsplan. Dette er påbegynt for fregatt, men har ikke blitt sluttført på grunn av arbeid med høyere prioriterte oppgaver. Forventet ferdigstillelse er tidligst i løpet av 2023.

Ammunisjon

Departementet viser til at både investeringer i ny ammunisjon og vedlikehold av eksisterende ammunisjon bidrar til at ammunisjonsstatusen styrkes. Videre opplyser departementet at det er lang ledetid for ammunisjon, og at det tas aktive grep for å redusere denne.

Personell og kompetanse

Ifølge departementet er bemanningen på fregattene tilfredsstillende sett opp mot kravene som ble stilt, men gitt dagens operasjonsmønster har Sjøforsvaret en bemanningssituasjon som er marginal for å dekke behov knyttet til daglig drift. Vakanser og manglende kompetanse i sentrale stillinger, kombinert med krav om kontinuerlige og økende operative leveranser, medfører høy belastning på personellet.

Departementet viser til at det gjennom budsjettprosessen er stilt økonomi og hjemler til rådighet for oppbygging av en femte fregattbesetning. Dette skal ifølge departementet øke dybden i personellstrukturen. Disse midlene er ikke trukket tilbake etter havariet av Helge Ingstad, noe som resulterer i at en av fregattene nå har dobbel besetning.

Videre opplyser departementet at tapet av KNM Helge Ingstad, og de påfølgende undersøkelseskommisjonene, avdekket et behov for å følge opp opplæringsprogrammene bedre. Dette er nedfelt som sikkerhetstilrådinger i kommisjonsrapportene. Departementet opplyser også at det har fått redegjørelse for lukkingen av disse tilrådingene i tertialrapportene fra Forsvaret, og fått tilbakemelding på at strukturen i opplæringsprogrammer er bedret.

Departementet viser til at Forsvaret har rapportert og listet flere tiltak som er ment å bøte på utfordringene knyttet til beholdeproblematikk i Sjøforsvaret, men at det ikke er foreslått tiltak som går på underproduksjon av kompetanse som beskrives som en av kjerneutfordringene. Forsvaret peker på at kompetanseproduksjonen i Sjøforsvaret utfordres av årsverksrammer. Departementet påpeker at det ligger innenfor Forsvarssjefens handlingsrom å opprette eller omdisponere årsverk ved behov. Departementet opplyser at de i den kommende dialogen med Forsvaret vil etterspørre målrettede tiltak for å øke kompetanseproduksjonen i Sjøforsvaret, samt presisere at Forsvaret har myndighet og ansvar for å ta hånd om utfordringer knyttet til årsverksbehov.

Reservedelssituasjonen

Forsvarsdepartementet opplyser at det er oppnådd en forbedret lagersituasjon for reservedeler. Dette er gjort gjennom de tidligere nevnte investeringsprosjektene og at det ble reddet deler fra Helge Ingstad. Samtidig understreker departementet at det også gikk deler tapt med havariet av Helge Ingstad som skulle understøtte hele flåten. Departementet viser til at det ble bevilget ekstra ressurser for å redusere konsekvensene av tapet.

Departementet viser til at det fortsatt er utfordringer med å anskaffe reservedeler til flere sentrale systemer. Når det er tomt for reservedeler på lager, så demonteres og flyttes deler mellom fartøyene for å opprettholde operativ status.

Departementet opplyser at systemoppdateringer og økt innkjøp av reservedeler har forbedret lagersituasjonen for reservedeler siden Riksrevisjonens undersøkelse.

Vedlikeholdsetterslep

Forsvarsdepartementet opplyser at det har vært en betydelig satsing på vedlikehold fra 2016. Vedlikeholdsetterslepet er ifølge departementet fortsatt betydelig, men søkes redusert gjennom økt vedlikehold. Departementet opplyser videre at fartøyenes tekniske alder medfører et økt utbedrings- og vedlikeholdsbehov.

Vedlikeholdet gjennomføres ifølge departementet på kortsiktige kommersielle vedlikeholdskontrakter som gir leverandørene liten mulighet til å opparbeide seg nødvendig kompetanse om fartøyene. Departementet viser videre til at FMA har utlyst kontrakt med strategisk partner for hovedvedlikehold og oppgraderingstiltak. Dette anses ifølge departementet som et viktig tiltak for å sikre nødvendig kompetanse og effektivitet fra leverandør.

Forsvarsmateriell har ifølge departementet gjennomført tiltak, og det pågår nå en vurdering av ytterligere tiltak for å unngå flaskehalser i forbindelse med fregattrelaterte oppgaver. Videre opplyser departementet at det i Forsvarets logistikkorganisasjon er etablert en egen avdeling for strategiske anskaffelser som har til hensikt å profesjonalisere og sentralisere anskaffelser i Forsvaret. Det er også etablert formaliserte møter mellom Forsvarsmateriell og Sjøforsvaret, og dette har ifølge departementet bidratt til å sikre et felles situasjonsbilde og felles forståelse for hva som må til for å sikre måloppnåelse. Departementet opplyser at dette er et pågående arbeid for å forbedre prosessene, og at departementet vurderer tiltakene som gode.

Departementet opplyser at det er planlagt med omfattende oppgraderinger fra 2024 (levetidsforlengelse) for å ivareta sikkerheten og oppdatere fregattene i Nansen-klassen. Fram til 2024 vil det pågå oppgraderinger av fregattenes luftvernsystemer.

Ifølge departementet er mulige alternativer for levetidsforlengelse av fregattene, med ulike ambisjonsnivå, under utredning i forsvarssektoren. Videre viser departementet til at endelig valg av ambisjonsnivå vil påvirke omfang og gjennomføringstid for tekniske tiltak og dermed operativ tilgjengelighet i den resterende levetiden. Departementet opplyser at for å unngå operativ nedetid i overgangen mellom eksisterende og nye systemer må levetidsforlengelse av fregattene sees i sammenheng med anskaffelse av fremtidig overflatestruktur, standard fartøy for Sjøforsvaret og maritim helikopterkapasitet.

Departementet opplyser at det på kort sikt er lite sannsynlig at nye kapasiteter kan anskaffes tidsnok til å unngå reduksjon i tilgjengeligheten som det operative behovet tilsier. Uten nyanskaffelser vurderes Forsvarets handlingsrom hovedsakelig til å være bedre utnyttelse av allerede eksisterende struktur. Ifølge departementet er det i denne sammenheng flere alternative tiltak som er under utredning.

Overordnet resultatinformasjon til departementet

Departementet bemerker at den operative kapasiteten til fregattene blir redusert som følge av terminering av NH90-kontrakten. Det er videre kjente utfordringer med lange ledetider på anskaffelser, reservedeler, ammunisjon og ukurans grunnet aldrende materiell. Dette vil ifølge departementet utfordre den operative tilgjengeligheten.

Forsvarsdepartementet viser til at departementets etatsstyring er basert på risiko og vesentlighet. Departementet opplyser at det i langtidsperioden 2017–2020 la vekt på å gi etatene økt handlefrihet i oppgaveløsningen, og at det med økt handlefrihet følger økt ansvar for å nå angitte mål- og resultatkrav. Statusrapporteringen på strategiske mål beskriver ifølge departementet en overordnet og helthetlig vurdering av måloppnåelse basert på både styringsparametere, tiltak, risiko samt andre kjente forhold av betydning.

Departementet viser til at Forsvarssjefen skal løse avvik innenfor sine fullmakter, men samtidig har et ansvar for å rapportere uten opphold til Forsvarsdepartementet om avvik/forhold som vurderes som vesentlige og som er av en karakter som gjør at dette ikke kan vente til en fastsatt rapport. Spesielle utfordringer skal løftes ved behov. Departementet opplyser at det ikke har mottatt særskilt rapportering for fregattene etter Riksrevisjonens undersøkelse, med unntak av særskilte forhold knyttet til tapet av Helge Ingstad. Gjennom tertialrapporteringen fra Forsvaret og FMA mener departementet at de samlet sett får tilstrekkelig oversikt over status. Departementet vurderer at det er utfordringer som adresseres, men at kravene i stort oppfylles.

Riksrevisjonens vurdering

Teknisk tilstand på materiellet

Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet opplyser at tilgjengeligheten på Sjøforsvarets fartøyer har økt, grunnet bedre teknisk status på fartøyene og styrket reservedelsbeholdning.

Riksrevisjonen merker seg samtidig at departementet opplyser at den overordnede tekniske tilstanden til fregattene er redusert, sammenliknet med hva den var da fartøyene var nye. Riksrevisjonen merker seg at det fortsatt er utfordringer med å anskaffe reservedeler til flere sentrale systemer.

Riksrevisjonen merker seg at sikker drift av fartøyene ivaretas gjennom sikkerhetskritiske oppdateringer, blant annet basert på anbefalinger etter tapet av KNM Helge Ingstad. Riksrevisjonen merker seg at ytterligere utbedringer vil bli gjort under tungt vedlikehold og midtlivsoppdateringer.

Riksrevisjonen registrerer at eierskapsforvaltningen av fregatt gjøres i henhold til styringssystemet i Forsvarsmateriell, og at det i etterkant av havariet av KNM Helge Ingstad har blitt økt fokus på materiellforvaltningen. Riksrevisjonen ser positivt på at det er påbegynt et arbeid med materielldriftsplan for fregatt, men konstaterer at forventet ferdigstillelse tidligst er i løpet av 2023.

Reservedelssituasjonen

Riksrevisjonen viser til at komiteen i sin behandling merket seg at det var iverksatt en rekke prosjekter som skulle sikre tilstrekkelig tilgang på reservedeler og ammunisjon. Komiteen viste i denne sammenheng til det statsråden sa under høringen om at det var satt av 420 mill. kroner for å bedre reservedelssituasjonen og anskaffe beredskapsbeholdninger for alle fartøyer i marinen, hvorav det aller meste, ca. 350 mill. kroner, skulle gå til fregattene. Riksrevisjonen konstaterer at bruk av disse midlene fortsatt er i gjennomføringsfasen, og at det planlegges med flere leveranser også i inneværende år.

Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet opplyser at det er oppnådd en forbedret lagersituasjon for reservedeler som har bidratt til å styrke den operative tilgangen på fartøyene.

Riksrevisjonen konstaterer at det ble reddet deler fra Helge Ingstad, men at det også gikk deler tapt i havariet, som skulle understøtte hele flåten.

Riksrevisjonen konstaterer at ukurans som innebærer at reservedeler er gått ut av produksjon og ikke kan reanskaffes, har som konsekvens at fartøy fortsatt må låne reservedeler fra andre fartøy.

Personell og kompetanse

Komiteen viste i sin innstilling til at det er kritisk mangel på personell. Komiteen la imidlertid til grunn at tiltak som allerede er gjennomført, ville bidra til å løse de bemanningsmessige utfordringene.

Riksrevisjonen merker seg at departementet viser til at bemanningen på fregattene er tilfredsstillende sett opp mot kravene som ble stilt, men gitt dagens operasjonsmønster har Sjøforsvaret en bemanningssituasjon som er marginal for å dekke behov knyttet til daglig drift. Vakanser og manglende kompetanse i sentrale stillinger, kombinert med krav om kontinuerlige og økende operative leveranser, medfører høy belastning på personellet.

Riksrevisjonen registrerer at det gjennom budsjettprosessen er stilt økonomi og hjemler til rådighet for oppbygging av en femte fregattbesetning. Etter havariet av Helge Ingstad har dermed en av fregattene dobbel besetning.

Riksrevisjonen merker seg at departement opplyser at tapet av KNM Helge Ingstad, og de påfølgende undersøkelseskommisjonene, avdekket et behov for å følge opp opplæringsprogrammene bedre. Riksrevisjonen ser positivt på at departementet nå har fått tilbakemelding fra Forsvaret om at strukturen i opplæringsprogrammer er bedret.

Riksrevisjonen merker seg at departementet viser til at Forsvaret har rapportert og listet flere tiltak som er ment å bøte på utfordringene knyttet til beholdeproblematikk i Sjøforsvaret, men at det ikke er foreslått tiltak som går på underproduksjon av kompetanse som beskrives som en av kjerneutfordringene. Videre registrerer Riksrevisjonen at departementet vil etterspørre målrettede tiltak for å møte disse utfordringene i den kommende dialogen. Dette vurderer Riksrevisjonen som positivt, men vil samtidig påpeke at disse vesentlige kompetanseutfordringene, som også komiteen pekte på i sin behandling, har vedvart over tid og av den grunn tidligere burde ha vært tatt opp i dialogen med Forsvaret. Riksrevisjonen viser her også til komiteens syn om at dette området burde være gjenstand for kontinuerlig oppmerksomhet.

Vedlikeholdsetterslep

Komiteen viste i sin behandling til at dersom langtidsplanen ble fulgt, ville vedlikeholdsetterslepet være hentet inn i 2020. Riksrevisjonen konstaterer at vedlikeholdsetterslepet fortsatt er betydelig, og at fartøyenes tekniske alder medfører økte utbedrings- og vedlikeholdsbehov. Riksrevisjonen merker seg at kortsiktige vedlikeholdskontrakter medfører at de kommersielle leverandørene har liten mulighet til å opparbeide seg nødvendig kompetanse på fartøyene.

Riksrevisjonen merker seg at FMA har utlyst kontrakt med strategisk partner for hovedvedlikehold og oppgraderingstiltak for å sikre nødvendig kompetanse og effektivitet fra leverandør.

Ammunisjon

Komiteen merket seg i sin behandling at det var iverksatt en rekke prosjekter som skulle sikre tilstrekkelig tilgang på ammunisjon. Riksrevisjonen har merket seg at ledetiden for ammunisjon er lang, men at tilgangen er økende sett opp mot operative behov.

Overordnet resultatinformasjon og styring

Forsvarsdepartementet opplyser at det gjennom tertialrapporteringen fra Forsvaret og Forsvarsmateriell får en samlet sett tilstrekkelig oversikt over status for fregattvåpenet. Riksrevisjonens rapport fra 2016 avdekket vesentlige utfordringer som departementet erkjenner at fortsatt foreligger i 2022. Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har mottatt rapporter om vesentlige avvik.

Riksrevisjonen vurderer det som positivt at Forsvarsdepartementet fra 2021 har implementert endringer i styringen av forsvarssektoren og arbeider med å videreutvikle denne.

I etterkant av Riksrevisjonens rapport har departementet iverksatt flere tiltak i form av prosjekter som skulle løse utfordringene med fregattene. Riksrevisjonen merker seg at departementet viser til at det fortsatt foreligger vesentlige utfordringer i fregattvåpenet, både når det gjelder kompetanse og bemanning, vedlikeholdsetterslep og tilgang på reservedeler og ammunisjon. Riksrevisjonen merker seg også at beslutningen om terminering av NH90-kontrakten har operative konsekvenser.

Riksrevisjonen konstaterer at Forsvaret har et fregattvåpen som ikke er i samsvar med Stortingets opprinnelige forutsetninger, og at det på grunn av fartøyenes alder og de mange utfordringene som fortsatt ikke er løst, er mye som tyder på at forutsetningene ikke vil bli innfridd i fartøyenes levetid.

Riksrevisjonen har merket seg Forsvarsdepartementets opplysning om at det på kort sikt er lite sannsynlig at nye kapasiteter kan anskaffes tidsnok til å unngå reduksjon i tilgjengeligheten som det operative behovet tilsier.

Forsvarsdepartement opplyser at etatsstyringen er basert på risiko og vesentlighet. Riksrevisjonen merker seg at departementet har lagt vekt på å gi etatene økt handlefrihet i oppgaveløsningen, og at det med økt handlefrihet følger økt ansvar for å nå angitte mål- og resultatkrav. Riksrevisjonen vil samtidig peke på departementets overordnede ansvar for at fartøyene har den kapasitet som er forutsatt av Stortinget. Fregattvåpenet er presentert som ryggraden i Sjøforsvaret og et av hovedvåpnene i Forsvaret. Det har vært benyttet betydelige beløp til anskaffelse og drift av fregattene over en lang tidsperiode. Utfordringene som ble påvist i Riksrevisjonens undersøkelse, og de utfordringer knyttet til både materiell og personell som fortsatt foreligger, tilsier at oppfølgingen fra departementet ikke har vært god nok.

Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at det fortsatt er vesentlige utfordringer ved fregattvåpenets operative evne. Riksrevisjonen vil her særlig peke på utfordringene med vedlikehold, reservedeler, ammunisjon og personell som i lang tid har vært kjent i både Forsvaret og Forsvarsdepartementet.

Riksrevisjonen finner det ikke hensiktsmessig ut fra alder på fartøyene med ytterligere oppfølging av undersøkelsen om fregattenes operative evne. Riksrevisjonen vil likevel understreke betydningen av å iverksette og følge opp nødvendige tiltak og merker seg at det er planlagt med omfattende oppgraderinger fra 2024 for å styrke den operative evnen på dagens fregatter.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser

Opprinnelig undersøkelse

Målet med undersøkelsen var å vurdere i hvilken grad offentlig sektor i sine anskaffelser ivaretar Stortingets mål om et arbeidsliv uten sosial dumping.

Dokument 3:14 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser ble sendt til Stortinget 21. juni 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 29. november 2016 (jf. Innst. 104 S (2016–2017)), og saken ble behandlet i Stortinget 13. mars 2017 (jf. referat fra møte i Stortinget, sak nr. 3).

Riksrevisjonen fulgte opp saken første gang i Dokument 3:1 (2020–2021) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget, som ble overlevert Stortinget den 15. desember 2020. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 4. mai 2021, jf. Innst. 387 S (2020–2021). Stortinget behandlet saken den 18. mai 2021.

I oppfølgingen i 2020 merket Riksrevisjonen seg at det var iverksatt en rekke tiltak for å styrke arbeidet mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser, jf. Innst. 104 S (2016–2017). Arbeids- og sosialdepartementet mente at tiltakene hadde gjort at det offentlige fulgte regelverket på anskaffelsesområdet i større grad. Riksrevisjonens vurdering var imidlertid at det var for tidlig å vurdere effekten av flere av de sentrale tiltakene som Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet, i samarbeid med flere, de siste årene hadde satt i verk for å styrke arbeidet mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser.

Videre viste Riksrevisjonen til at det fortsatt var mangler i hvordan offentlige virksomheter etterlevde kravene for å forhindre sosial dumping ved egne anskaffelser. Riksrevisjonen merket seg blant annet Arbeids- og sosialdepartementets syn om at offentlige virksomheter i for liten grad gjennomførte nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår ble overholdt. Det var særlig kommunal sektor som hadde utfordringer med dette, og som fortsatt hadde en høy andel kontrollerte enheter med feil og mangler. Riksrevisjonen viste også til at sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet fortsatt var en stor utfordring i det norske arbeidslivet, og at offentlig sektor har et særlig ansvar for å motvirke dette.

Riksrevisjonen besluttet derfor å følge saken videre. Kontroll- og konstitusjonskomiteen støttet Riksrevisjonens vurderinger om at det var for tidlig å vurdere effekten av flere av tiltakene, og var enig i at saken burde følges videre, jf. Innst. 387 S (2020–2021).

Departementenes oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 16. mars 2022 Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak og virkemidler som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til Dokument 3:14 (2015–2016) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser og Dokument 3:1 (2020–2021) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget.

Handlingsplan og tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet viser i sine svarbrev av 23. juni 2022 og 27. juni 2022 til regjeringen Solbergs strategi for 2015 mot arbeidslivskriminalitet, som ble revidert i 2017, 2019 og 2021. Departementene viser videre til at regjeringen Støre skal legge fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet høsten 2022, og at Nærings- og fiskeridepartementet har startet opp arbeidet med Norgesmodellen for offentlige innkjøp, jf. Hurdalsplattformen og lansering av arbeidet med modellen 13. januar 2022. Nærings- og fiskeridepartementet har hovedansvaret for arbeidet og samarbeider med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet om modellen.

Det vises til at Norgesmodellen for offentlige innkjøp vil etablere nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Målet med modellen er å utvikle lett tilgjengelige krav som effektivt bekjemper sosial dumping og arbeidslivskriminalitet og styrker et seriøst arbeidsliv. Modellen vil ta i bruk et bredt spekter av virkemidler, som regelverksendringer, mer veiledning og utvikling av digitale hjelpemidler.

Nærings- og fiskeridepartementet viser til at modellen i første omgang og i hovedsak vil være rettet mot offentlige anskaffelser innenfor bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen, med ambisjoner for å utvikle den gradvis til andre næringer og bransjer.

Fellesføringene om å motvirke arbeidslivskriminalitet i offentlige innkjøp

Arbeids- og inkluderingsdepartementet viser til fellesføringene om å motvirke arbeidslivskriminalitet i offentlige innkjøp som ble gitt i tildelingsbrevene til samtlige statlige virksomheter i 2018 og 2019. Videre peker departementet på Deloittes undersøkelse, som viser at det er store variasjoner mellom virksomhetene i hvordan fellesføringene ble ivaretatt og rapportert på. 72 pst. av virksomhetene rapporterte på fellesføringen i virksomhetens årsrapport for 2018, mens andelen virksomheter som rapporterte på fellesføringen, økte til 86 pst. i 2019.

Deloitte har også undersøkt i hvilken grad virksomhetene opplever at fellesføringen førte til at de ble mer oppmerksomme på spørsmål om seriøsitet i anskaffelser og oppfølging av leverandører. Ca. 36 pst. har svart at fellesføringen i stor grad eller i nokså stor grad har ført til mer oppmerksomhet. Ifølge departementet indikerer funnene i evalueringen at mange av virksomhetene ikke fulgte opp fellesføringen i samsvar med intensjonen. Dette kan ha sammenheng med at det er store forskjeller i virksomhetenes omfang av innkjøp og risikoeksponering for arbeidslivskriminalitet, og at føringen har framstått som mindre relevant for enkelte virksomheter. Samtidig fant undersøkelsen at blant virksomhetene som jobbet aktivt med fellesføringen, bidro føringen til å styrke arbeidet med seriøsitet i anskaffelsesprosessene.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.