Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Dokument 8:29 S (2022–2023) om utsettelse av ikrafttredelse av voldserstatningsloven.
Komiteen viser til at Stortinget vedtok lov om erstatning fra staten til voldsutsatte ved Lovvedtak 70 (2021–2022). Loven skal erstatte voldsoffererstatningsloven og voldsoffererstatningsforskriften. I den nye lovens § 17 ble myndighet til å fastsette ikrafttredelsestidspunkt gitt til Kongen.
Komiteen bemerker at Kongen siden den tid har vedtatt at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2023. Forslagsstillerne mener dette tidspunktet skal utsettes til 1. januar 2024.
Komiteen viser videre til at lovens formål er å sørge for en enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv voldserstatningsordning samtidig som rettssikkerheten til partene styrkes. Forslagsstillerne begrunner forslaget om utsettelse i berørte aktørers informasjonsbehov i forkant av ikrafttredelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det lenge har vært enighet om at dagens voldsoffererstatningslov fungerer dårlig og derfor bør endres. At voldsutsatte i dag i snitt må vente 450 dager fra søknad sendes inn, til saken er ferdig behandlet, viser at det er viktig å få på plass en ny ordning. Ny lov skal sikre voldsofre en enkel, rettferdig, forutsigbar og langt mer effektiv ordning samtidig som rettsikkerheten til både voldsutsatte og skadevolder styrkes.
Disse medlemmer mener både brukere og aktører har behov for forutsigbarhet, og tidspunktet for lovens ikrafttredelse bør derfor stå fast. En eventuell utsettelse av ikrafttredelsestidspunktet vil reise en rekke praktiske problemstillinger. Voldserstatningsmyndighetene er for eksempel allerede godt i gang med implementeringen av ny lov og Erstatningsnemnda for voldsofre skal avvikles fra 1. januar 2023.
Disse medlemmer bemerker at den nye loven omhandler en mye større endring enn kun foreldelsesreglene, som er fokuset i dette representantforslaget. Det vil derfor være en dårlig løsning på et begrenset problem å utsette ikrafttredelse av loven. Disse medlemmer viser til at statsråden flere ganger har varslet Stortinget om at det vil komme overgangsregler i forkant av lovens ikrafttredelse, i tråd med de hjemler et samlet storting ga regjeringen gjennom § 18 i den nye loven.
Disse medlemmer viser til at de varslede overgangsreglene vil gi utsatt søknadsfrist til de som har fått saken sin avgjort før ny lov trer i kraft. Det endelige innholdet i overgangsreglene er ikke klart, men statsråden har varslet at de vil innebære at fristene for å fremsette krav/søknad etter ny voldserstatningslov skal regnes fra ikrafttredelsestidspunktet 1. januar 2023 i stedet for fra tidspunktet for rettskraftig dom eller endelig påtaleavgjørelse i de straffesakene som er avgjort før 1. januar 2023.
Disse medlemmer mener disse overgangsreglene vil sørge for at man fortsatt oppnår de positive virkningene ved ikrafttredelse av ny lov, samtidig som de bekymringer som er løftet i representantforslaget, løses på en god måte. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er behov for å utsette ikrafttredelsen av ny lov, og vil stemme mot representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har forståelse for at ikrafttredelse av ny lov om voldserstatning kan medføre en endring som potensielt kan ramme mange. Disse medlemmer mener regjeringen må strekke seg langt for å informere alle som kan være berørt, om at de må fremme krav for å avbryte eventuelle frister. Disse medlemmer viser til at det skal svært lite til for å avbryte fristen. Disse medlemmer mener at regjeringen må ta ansvar for konsekvensene kort tid til ikrafttredelse medfører.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentanten Andreas Sjalg Unneland til justis- og beredskapsministeren innlevert 20. oktober 2022. I spørsmålet utfordret dette medlem statsråden på om hun i lys av at tusenvis av personer den 1. januar 2023 mister retten til å søke om voldserstatning, ville utsette ikrafttredelsen av den nye voldserstatningsloven for å sikre at flere ofre får mulighet til å søke om erstatning. Dette medlem viser til at ved behandlingen av ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte ønsket partiene Sosialistisk Venstreparti og Venstre å sende loven tilbake til regjeringen.
Dette medlem viser til innspillet fra juridisk rådgivning for kvinner (JURK), som tydelig sier:
«Rettssikkerheten til dem som er omfattet av voldsoffererstatningsordningen ivaretas ikke i overgangen fra gammel til ny lov.»
I likhet med JURK mener dette medlem at loven, og den raske ikrafttredelsen, vil svekke rettighetene til mange voldsutsatte – og det vil skje uten at de har rukket å få kunnskap om det. For å ivareta grunnleggende rettssikkerhet for ofre for partnervold og voldtekt er det riktig å utsette ikrafttredelse av loven, slik at de berørte voldsofrene skal få mulighet til å innrette seg etter sin endrede rettsstilling og ta opplyste juridiske valg. Dette medlem støtter derfor forslaget.
Komiteens medlem fra Venstre viser til svarbrev fra justisministeren, hvor det fremgår at departementet arbeider med å kunne gi en overgangsregel som innebærer at fristene for å fremsette krav/søknad etter ny voldserstatningslov skal regnes fra ikrafttredelsestidspunktet i stedet for fra tidspunktet for rettskraftig dom eller endelig påtaleavgjørelse i de straffesakene som er avgjort før 1. januar 2023. Dette er en løsning som ikke vil fange opp dem som med den nye loven mister sitt krav på bakgrunn av at deres sak ikke lenger kvalifiserer til voldsoffererstatning. Når den nye loven trer i kraft, vil mange som tidligere har hatt rett til voldsoffererstatning, ikke lenger være omfattet av ordningen.
Dette medlem viser til at heller ikke for personer som rammes av disse endringene, vil tre måneder være nok til å nå bredt nok ut med informasjonen. Det er et stort informasjonsbehov knyttet til endringene i voldserstatningsloven. Endringene er per nå ikke allment kjent og vil trolig ikke rekke å bli det før loven trer i kraft 1. januar 2023. Statsråden viser til at regjeringens informasjonsarbeid består av en kunngjøring på nettsidene til relevante offentlige myndigheter samt spredning til noen av de relevante aktører. Dette medlem understreker at dette ikke er nok. For at de berørte parter skal ha en reell mulighet til å vurdere å søke om erstatning før den nye loven trer i kraft, og på den måten unngå å lide rettstap, er det en forutsetning at de mottar nødvendig informasjon om endringene i tide. Voldsutsatte, hjelpeorganisasjoner, offentlige instanser og andre vil ha rett over tre måneder på seg til å omstille seg etter den nye loven. For å nå direkte ut til voldsutsatte som ikke har vært, eller lenger er, i kontakt med offentlige eller andre aktører knyttet til voldshendelsen, vil dette uansett ikke være tilstrekkelig.
Dette medlem viser til at JURK har sendt innspill til medlemmene i justiskomiteen hvor de opplyser at de stiller seg bak representantforslaget i sin helhet.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utsette ikrafttredelsen av lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) til 1. januar 2024.»
