Representantforslag om utsettelse av ikrafttredelse av voldserstatningsloven

Representantforslag om utsettelse av ikrafttredelse av voldserstatningsloven Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2022-2023/dok8-202223-029s/ Bakgrunn Det er et samfunnsansvar å hjelpe den som blir rammet av en voldsforbrytelse. Voldsoffererstatningen har fungert som en anerkjennelse fra staten til den volds- eller overgrepsutsatte. Et hovedfunn i Oxford Research sin rapport om voldsoffererstatningsloven fra 2019 var at det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten fant at det viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli trodd og anerkjent som offer. Lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2022, jf. Lovvedtak 70 (2021–2022). Justis- og beredskapsdepartementet varslet den 23. september at den nye loven om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2023. Det vil si at berørte aktører, herunder voldsutsatte, hjelpeorganisasjoner, offentlige instanser og andre, vil ha rett over tre måneder på seg til å omstille seg etter den nye loven. For mange kan det være svært krevende å gå gjennom prosessen forbundet med å være fornærmet i en straffesak. Derfor er det heller ikke uvanlig at det går et stykke tid mellom en henleggelse og til man er klar for å gå videre med et erstatningskrav. Ikke minst kan det være vanskelig for barn og voksne som fortsatt bor sammen med voldsutøver etter at saken har blitt henlagt. Kontoret for voldsoffererstatning anslår selv at ca. én av åtte erstatningsberettigede faktisk har søkt om erstatning. Loven gjelder for alle saker der første søknad sendes etter at ny lov trer i kraft. Det er et vilkår i den nye loven at søknad om voldsoffererstatning må sendes innen ett år etter henleggelse av saken hos politiet i saker hvor det ikke foreligger dom. Dette er altså endret fra tidligere lov, hvor det holdt at forholdet ikke er strafferettslig foreldet. En konsekvens av dette er at saker som er henlagt før 1. januar 2022, vil bli avvist, uavhengig av om søker er erstatningsberettiget eller ikke. Dette gjelder alle henlagte volds- og overgrepssaker i disse 47 årene. Dermed vil titusenvis av voldsofre som egentlig har rett til erstatning, kunne stå i en situasjon hvor saken deres er foreldet etter den nye loven. Det er et stort informasjonsbehov knyttet til endringene i voldserstatningsloven. Disse er per nå ikke allment kjent, og vil trolig ikke rekke å bli det før loven trer i kraft 1. januar 2023. Det registreres at departementet har utarbeidet en kunngjøring om endringene, men for å nå ut til berørte parter er dette klart ikke tilstrekkelig. Det er svært mange instanser som har behov for informasjonen – fra helsepersonell til organisasjoner og advokater. For å nå direkte ut til voldsutsatte som ikke lenger er i kontakt med offentlige eller andre aktører knyttet til voldshendelsen, vil dette uansett ikke være tilstrekkelig. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen utsette ikrafttredelsen av lov om erstatning fra staten til voldsutsatte (voldserstatningsloven) til 1. januar 2024.