Representantforslag om forbud mot innførsel og omsetning av pels i næringsøyemed

Forslagsstillerne viser til at et bredt flertall på Stortinget har konkludert med at pelsdyroppdrett ikke er forenelig med god dyrevelferd. I 2019 ble lov om forbud mot hold av pelsdyr vedtatt, og loven forbyr oppdrett av dyr med formål om å utnytte pelsen.

Forslagsstillerne viser til at mange andre land har gjort det samme som Norge. Land som Tyskland, Frankrike, Irland, Nederland, Belgia og Østerrike har alle tatt konsekvensen av de faglige vurderingene og vedtatt nasjonale forbud mot pelsdyroppdrett.

Den globale pelsproduksjonen har vært nedadgående over mange år. Stadig færre forbrukere velger å ikle seg pels, og stadig flere motehus har de siste årene tatt aktive standpunkt mot å bruke pels i sine kolleksjoner.

Det anslås at 90 prosent av pelsen som produseres i verden, stammer fra oppdrett. Samlet sett anslås det at den globale pelsindustrien i 2021 omfattet om lag 23 millioner mink, tolv millioner rever og ni millioner vaskebjørner.

Forslagsstillerne legger til grunn at pelsdyrene som holdes i land som Kina, Finland og Russland, ikke har bedre velferd enn pelsdyrene som holdes i Norge. Det er i dag bred faglig enighet om at rovdyr som holdes i bur, aldri vil kunne få utløp for sine naturlige adferdsbehov. Fordi driftsformen er fastslått å være utilstrekkelig, er det ikke relevant for dyrevelferden hvor pelsproduksjonen foregår.

Bærekraftshensyn taler også for at hold av dyr som har til formål å utnytte pelsen, bør fases ut. Dette skyldes både at det benyttes en lang rekke giftige kjemikaler i produksjonsprosessen, og at det er store klimautslipp forbundet med pelsdyrhold.

Når de siste norske pelsdyrfarmene stenger dørene 1. februar 2025, vil det ikke lenger være lovlig å produsere pels gjennom oppdrett i Norge. Når næringen er ferdig avviklet, mener forslagsstillerne at et forbud mot innførsel og omsetning av oppdrettspels i næringsøyemed bør være et naturlig neste skritt.

Formålet med et slikt forbud vil være å forhindre næringsmessig omsetning av pels som stammer fra dyrehold hvor dyrene holdes utelukkende eller primært for utnyttelse av pelsen. Pels og skinn som er et biprodukt fra kjøttproduksjon, vil være unntatt, for eksempel skinn fra oppdrettet sau. Pels og skinn fra dyr som er jaktet eller fangstet i naturen, vil også være unntatt, for eksempel skinn fra rev som er skutt i forbindelse med jakt.

Forslagsstillerne viser til at det finnes presedens for importforbud begrunnet i hensyn til dyrevelferd. Avgjørelsen i handelstvisten mellom Norge og EU som omhandlet importbegrensninger på produkter fra selfangst, er ett slikt eksempel. I denne saken konkluderte WTO med at det finnes handlingsrom innenfor gjeldende regelverk for å forby import av produkter som strider mot befolkningens rådende oppfatninger om dyrevelferd.

Flertallet i den norske befolkningen er enige med forslagsstillerne i at pelsdyroppdrett ikke er forenelig med god dyrevelferd. Med utgangspunkt i dette, og rettslig presedens på området, anser forslagsstillerne det som fullt mulig å vedta et nasjonalt forbud mot næringsmessig innførsel og omsetning av pels.

Forslagsstillerne vil påpeke at Norge har som ambisjon å være verdensledende på dyrevelferdsområdet. Det er ikke mulig å innta en slik posisjon dersom produksjoner med dårlig dyrevelferd bare flyttes til utlandet. Norske produsenter vil også være tjent med en størst mulig grad av harmonisering mellom kravene i norsk regelverk og kravene som stilles ved import.

Dersom omsetning av produkter fra pelsdyroppdrett fortsatt skal være tillatt etter at den norske pelsdyrnæringen er avviklet, vil dette sende et uheldig signal til de mange oppdretterne som har blitt pålagt å stenge ned sine virksomheter. Forslagsstillerne mener at alle pelsprodusenter bør likebehandles, og anser derfor et forbud mot innførsel og omsetning av produkter fra pelsdyroppdrett som et naturlig neste skritt i kampen mot uetisk dyrehold.

Forslagsstillerne vil videre påpeke at pels er et luksusprodukt, og at svært få nordmenn oppgir at de har kjøpt pels de senere årene. Inntrykket forsterkes av at mange merkevarer allerede har tatt avstand fra salg av ekte pels. Over 350 kjente merkevarer og butikker er nå listet som pelsfrie i Dyrevernalliansens app Dyrevennlig. Et forbud mot å importere oppdrettspels vil derfor ha minimale konsekvenser for forbrukere og næringsliv.

Norske myndigheter har hjemmel i dyrevelferdsloven § 17 til å stille krav til dyrevelferd ved import. Israel ble i 2021 det første landet som vedtok et forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter. Delstaten California har også hatt et eget forbud mot produksjon og salg av dyrepels siden 2019. I EU-systemet er det nylig fremsatt et innbyggerinitiativ som tar til orde for et forbud mot både produksjon og omsetning av pels innenfor EU/EØS. Dette initiativet har i løpet av få måneder samlet over 460 000 underskrifter.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 2. februar 2025 innføre et forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter som stammer fra dyrehold hvor dyrene eller deres avkom utelukkende eller primært holdes for utnyttelse av pelsen, når slik innførsel eller omsetning skjer som del av næringsvirksomhet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:35 S (2022–2023) om forbud mot innførsel og omsetning av pels i næringsøyemed. Komiteen viser videre til landbruks- og matministerens brev av 28. november 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at lov om forbud mot hold av pelsdyr ble vedtatt i 2019, med endelig avvikling innen 1. februar 2025. Komiteen viser også til at det i forbindelse med arbeidet knyttet til Meld. St. 8 (2016–2017) ble vurdert rettslige forhold knyttet til et eventuelt forbud mot import og omsetning av pelsprodukter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i den forbindelse ble konkludert med at det er usikkert om et eventuelt forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter vil være i strid med EØS- avtalen. Når det gjelder eventuelt handlingsrom i WTO-regelverket, konkluderte UD med at dette vil avhenge av flere faktorer, herunder hvilken type tiltak det dreier seg om, hva som er formålet med reguleringen, og hvor strenge restriksjoner som innføres.

Disse medlemmer viser til at Norge tradisjonelt har vært forsvarer av et åpent, forutsigbart og regelstyrt handelsregime. I forkant av et eventuelt forbud mot import og omsetning av pelsprodukter må konsekvensene for norske eksportinteresser vurderes nærmere.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norge skal ha et åpent og forutsigbart handelsregime. Disse medlemmer viser til NOU 2014:15, der Pelsdyrutvalget anbefaler å undersøke nærmere om forbud mot import og omsetning av pelsprodukter er i strid med EØS-avtalen og GATT (General Agreement on Tariffs and Trade), hvis et slikt forbud skulle bli aktuelt. Videre viser disse medlemmer til Meld. St. 8 (2016–2017), der Utenriksdepartementets rettsavdeling konkluderer med at det er usikkert om et eventuelt forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter vil være i strid med EØS-avtalen, og at det i WTO-regelverket er noe handlingsrom, gitt at det ikke er diskriminerende utformet. Disse medlemmer mener det ikke er tilstrekkelig avklart hvorvidt forslaget er i strid med EØS-avtalen og WTO-regelverket, og at det må vurderes nærmere før et forbud kan innføres, for å sikre forutsigbarhet i det norske handelsregimet.

Disse medlemmer er opptatt av god dyrevelferd og viser til at regjeringen Solberg blant annet sikret landsdekkende dyrepoliti.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget, der det anslås at både pelsproduksjon og -etterspørsel er synkende, at flertallet i den norske befolkningen anser at pelsdyroppdrett ikke er forenelig med god dyrevelferd, og at svært få nordmenn oppgir at de har kjøpt pels de senere år. Disse medlemmer mener dette viser at forslagsstillernes hensikt med forslaget vil løses av markedet selv ved at etterspørselen synker, og at et lovforbud verken er nødvendig eller hensiktsmessig. Disse medlemmer er av den oppfatning at et importforbud mot pelsprodukter vil være svært krevende å håndheve, for eksempel der produkter og plagg har deler av pels.

Disse medlemmer viser for øvrig til landbruks- og matministerens brev i sakens anledning, og slutter seg til statsrådens vurdering om at et forbud mot import og omsetning av pelsprodukter kan få negative konsekvenser for norske handelsinteresser. Disse medlemmer understreker for øvrig at dyrevelferden i pelsdyroppdrett ellers i verden ikke vil bli bedre om Norge forbyr import av pelsprodukter.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne vil takke forslagsstillerne for dette viktige initiativet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at oppdrett av dyr for pelsens skyld allerede er forbudt i Norge gjennom lov om forbud mot hold av pelsdyr, og at de siste to pelsfarmene nå er avviklet. Disse medlemmer viser til Prop. 99 L (2018–2019) Lov om forbud mot hold av pelsdyr, der det fastslås at:

«Regjeringen har kommet til at hold av pelsdyr også i Norge medfører belastninger på dyrene som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet, og tar derfor sikte på en styrt avvikling av næringen gjennom et forbud mot hold av pelsdyr.»

Disse medlemmer mener derfor at Norge bør vedta et forbud mot næringsmessig innførsel og omsetning av hensynet til beskyttelse av dyrs liv og helse også internasjonalt.

Disse medlemmer viser til at ekte pels nå kun selges i et fåtall norske butikker, ettersom mange merkevarer og utsalgssteder har vedtatt å være pelsfrie. Nærmere 20 europeiske land har også vedtatt forbud mot pelsdyroppdrett, som presser pelsdyroppdrett ut til land som har dårligere vern for dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er glad for at Norge har som ambisjon å være verdensledende på dyrevelferdsområdet. Disse medlemmer mener samtidig ambisjonen blir vanskelig å oppfylle dersom produksjon med dårlig dyrevelferd kun flyttes til utlandet. Norske produsenter vil også være tjent med en størst mulig grad av harmonisering mellom kravene i norsk regelverk og kravene som stilles ved import.

Disse medlemmer viser til at formålet med et importforbud vil være å forhindre næringsmessig omsetning av pels som stammer fra dyrehold hvor dyrene holdes utelukkende eller primært for utnyttelse av pelsen. Disse medlemmer viser til at pels og skinn som er et biprodukt fra kjøttproduksjon, vil være unntatt fra forbudet, for eksempel skinn fra oppdrettet sau. Pels og skinn fra dyr som er jaktet eller fangstet i naturen, vil også være unntatt, f.eks. skinn fra rev som er skutt i forbindelse med jakt.

Disse medlemmer viser til at pels fra dyr er gjenstand for en liten omsetning i det norske markedet, og at en stadig større andel av aktørene i klesmarkedet tar avstand fra pels i klesproduksjon og forplikter seg til å ikke selge pels. Disse medlemmer mener synkende etterspørsel gjør konsekvensene av et importforbud begrensede, både for merkevarer og butikker som opererer i markedet.

Disse medlemmer viser samtidig til at flere og flere land vedtar et forbud mot pelsdyrhold. Det er positivt, men kan også medføre at de resterende pelsproduktene som importeres til Norge, kommer fra land med svakere fokus på dyrevelferd. Det er i dag bred faglig enighet om at rovdyr som holdes i bur, aldri vil kunne få utløp for sine naturlige adferdsbehov. Fordi driftsformen er fastslått å være utilstrekkelig, er det ikke relevant for dyrevelferden hvor pelsproduksjonen foregår.

Disse medlemmer viser til at det finnes presedens for importforbud begrunnet i hensyn til dyrevelferd. Avgjørelsen i handelstvisten mellom Norge og EU som omhandlet importbegrensninger på produkter fra selfangst, er ett slikt eksempel. I denne saken konkluderte WTO med at det finnes handlingsrom innenfor gjeldende regelverk for å forby import av produkter som strider mot befolkningens rådende oppfatninger om dyrevelferd. Disse medlemmer mener også et importforbud prinsipielt sett bør være på plass samtidig som forbudet mot å produsere pels gjennom oppdrett i Norge trer i kraft.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til forbud mot innførsel og omsetning av pelsprodukter som stammer fra dyrehold hvor dyrene eller deres avkom utelukkende eller primært holdes for utnyttelse av pelsen, når slik innførsel eller omsetning skjer som del av næringsvirksomhet.»