Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:54 S (2022–2023) om salg av sterkøl fra bryggeri. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 20. desember 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har avholdt skriftlig høring og har mottatt høringsinnspill fra to organisasjoner: Nasjonalforeningen for folkehelsen og Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan.
Komiteen viser til at statsråden i sitt svarbrev mener at det å åpne gårdsutsalg for alkoholholdige drikker med over 4,7 volumprosent alkohol vil reise betydelige EØS-rettslige problemer og innebære betydelig EØS-rettslig prosessrisiko, basert på en utredning gjort ved Senter for Europarett. Samtidig vises det i representantforslaget til at en utredning gjort av advokatfirmaet Kluge har konkludert med at et slikt salg vil kunne være mulig innenfor EØS-retten.
Komiteen merker seg også at Finland åpnet for slik liberalisering i sin alkoholpolitikk i 2017, uten at det har blitt slått ned på av EU-kommisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt vil understreke at vi i Norge har tatt i bruk en bred og helhetlig virkemiddelpakke for å begrense alkoholkonsum og ved det redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk. Disse medlemmer viser til at dette innebærer både tilgjengelighetsbegrensende og etterspørselsreduserende virkemidler. Disse virkemidlene har samlet sett begrenset alkoholbruken og dermed skader og ulemper som følge av alkoholbruk.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at vi opprettholder Vinmonopolets funksjon, og at dette hviler på at unntaket vi har i EØS-lovgivningen ikke blir utfordret på en slik måte at det truer helheten i norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer vil understreke at Vinmonopolet som salgskanal er viktig også for norske bryggerier, og at det av tilgjengelighetsbegrensende hensyn er en viktig del av norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer viser til at det er bred støtte til Vinmonopolet i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens vurdering om at det er avgjørende for at de norske tiltakene skal være godkjent, at det opprettholdes et høyt beskyttelsesnivå. Disse medlemmer vil understreke at det er avgjørende at vi fører en alkoholpolitikk som bidrar til at den norske alkoholpolitikken ikke kommer i strid med EØS-retten.
Disse medlemmer vil videre vise til at bryggeriutsalg av øl i begrensede kvantum av hensyn til norsk bryggerikultur, turisme og næringsutvikling i distriktene skal vurderes og sees i sammenheng med helheten av norsk alkoholpolitikk. Disse medlemmer anerkjenner utfordringen med at man ved å utfordre EØS-retten kan utfordre det rettslige grunnlaget for helheten av de alkoholpolitiske tiltakene. Dette vil ikke kunne gjøres uten at det vurderes i sammenheng med totalen av virkemidler som brukes i norsk alkoholpolitikk. Videre vil disse medlemmer vise til omleggingen som er gjort i Finland, og vil høste erfaringer av hvilke eventuelle utfordringer deres omlegging vil gi.
Disse medlemmer mener det skaper unødvendig prosessrisiko og med det usikkerhet rundt flere av Norges viktigste alkoholpolitiske tiltak å gjennomføre dette isolert fra helheten av alkoholpolitiske tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det de siste årene har vært en stor vekst i antall ølbryggerier i Norge, og at det har bidratt til å skape flere jobber i privat sektor. Det har også fremmet norsk mat- og drikkekultur på en positiv måte. Produksjon av mat og drikke er også en viktig distriktsnæring.
Disse medlemmer viser til at ølbryggeriene i dag har anledning til å søke om salgsbevilling for øl som har under 4,7 prosent alkoholinnhold. Øl med høyere alkoholinnhold enn 4,7 prosent kan kun selges fra Vinmonopolet eller fra restauranter eller utesteder. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2016 åpnet opp for at bønder som produserer eplesider og mjød, fikk anledning til å drive direkte utsalg av drikkevarer med opptil 22 prosent alkoholinnhold. Disse medlemmer viser til at det ble satt en rekke vilkår for dette. Blant annet krav om nærhet mellom produksjon og salg, og det ble satt en øvre grense for salg ved at produsenten kun kan selge 15 000 liter av produktet per år. Disse medlemmer mener det bør være likebehandling av gårdsutsalg av mjød, fruktvin og eplesider, og sterkøl fra ølbryggeri.
Disse medlemmer merker seg at det også har vært stilt spørsmål ved hvorvidt en slik ordning med salg av sterkøl fra ølbryggeri er innenfor EØS-rettens begrensninger. Disse medlemmer merker seg at Finland, som både er forpliktet til å følge EUs regelverk og har en monopolist på salg av alkohol, har en ordning med salg av sterkøl fra ølbryggeri. Disse medlemmer viser også til at advokatfirmaet Kluge, som har utredet forholdet til EØS på oppdrag fra Bryggeri- og drikkevareforeningen, har konkludert med at det vil være mulig å få til en slik ordning også i Norge innenfor EØS-retten.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med forslag om å utvide adgangen som lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge egenproduserte varer med over 4,7 prosent alkoholinnhold.»
Disse medlemmer støtter forslaget om at det bør tillates å selge sterkøl direkte fra bryggeriene. Alkohol er en lovlig vare, og bryggeriene bør derfor selv kunne omsette sine produkter og selge dem fra gårdsutsalg eller direkte fra bryggeriet. Det er, som forslagsstillerne påpeker, allerede lov å drive direkte utsalg av eplesider og mjød med opp il 22 prosent alkoholinnhold. Det samme bør gjelde for øl med over 4,7 prosent for å likestille produsentene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at det er en litt annen tone fra Høyre nå enn tidligere. Da Finland i 2017 foreslo å gjøre endringene som forslagsstillerne viser til, var det helse og omsorgsminister Bent Høie som sørget for at Norge tilsluttet seg en innsigelse fra Sverige for å forsøke å stanse det finske forslaget. Forslaget til endringer i alkoholloven ble likevel gjennomført i Finland i desember 2017, uten store innvirkninger på verken norsk eller svensk brennevinsmonopol. EU har heller ikke grepet inn, og man må derfor kunne anse det som fullt mulig å innføre også her i Norge.
Disse medlemmer mener likevel det er gledelig at Høyre nå er positive til saken og vil være med å støtte liberaliseringer i alkoholloven. Dette forslaget vil bidra til å støtte opp om alle de dyktige, lokale produsentene i Norge som produserer varer av høy kvalitet som de i dag ikke får lov til å selge selv.
Disse medlemmer har den siste tiden blitt gjort oppmerksomme på flere saker om bryggerier som har fått advarsler eller bøter fra Helsedirektoratet fordi de har blitt tagget av privatpersoner i sosiale medier, noe Helsedirektoratet anser som ulovlig alkoholreklame. Bryggeriene risikerer altså bøter for innlegg de ikke selv har lagt ut. Disse medlemmer mener også det er absurd at serveringssteder som har benyttet emojier av glass med drikke i innleggene sine på sosiale medier, har blitt bøtelagt for ulovlig alkoholreklame.,
Disse medlemmer mener denne praksisen som Helsedirektoratet nylig har satt i gang, virker lite hensiktsmessig, og at det er bekymringsfullt at det brukes tid og ressurser på å føre tilsyn med hva privatpersoner legger ut på sosiale medier. Det kan nesten virke som om Helsedirektoratet har for lite å gjøre.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen rydde opp i Helsedirektoratets praksis med at bryggerier som blir tagget av privatpersoner på sosiale medier, kan få anmerkninger og bøter for ulovlig alkoholreklame.»
«Stortinget ber regjeringen rydde opp i Helsedirektoratets urimelige praksis med at serveringssteder som bruker emojier som kan assosieres med alkohol, blir bøtelagt for ulovlig alkoholreklame.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til statsrådens vurderinger i svarbrevet til komiteen. Disse medlemmer vil ikke støtte forslag om å utvide adgangen til å selge varer med alkoholinnhold. At alkoholholdige drikkevarer over 4,7 volumprosent alkohol, også øl, selges gjennom Vinmonopolet er viktig for å begrense tilgjengeligheten til og forbruket av alkoholholdig drikk. Som statsråden viser til, er tilgjengelighetsbegrensende tiltak ett av flere virkemidler i norsk alkoholpolitikk, og målet er å redusere de skader og ulemper bruk av alkohol kan medføre. Norges restriktive alkoholpolitikk er etter disse medlemmers syn godt begrunnet og bør videreføres.
