Representantforslag om et arealnøytralt Norge der man stanser naturtapet og starter gjenoppbyggingen av en rik, robust og mangfoldig natur

Oppsummering av forslaget

Forslagsstillerne mener tap av natur må erkjennes som en like stor utfordring for velferd og fred som global oppvarming. Bevaring og restaurering av natur må derfor bli en like viktig forutsetning for økonomi og politikk om utslippskutt er blitt. Også i Norge blir naturen stadig fattigere. Hovedårsaken er endring og nedbygging av areal, og det svekker økosystemene og livsbetingelsene for dyrelivet både til lands og til havs.

Norge har i dag verken mål, kunnskapsgrunnlag eller verktøy for en samlet nasjonal arealstyring som sikrer at tapet av norsk natur blir stoppet. Politiske vedtak nasjonalt og lokalt fører til stadig mer naturtap. Tiltakene for å verne og beskytte natur er ikke i nærheten av å veie opp for tiltakene som ødelegger. Ukoordinerte nasjonale og lokale planer legger opp til at store naturverdier vil forsvinne i årene som kommer.

Verktøyet for å stanse naturtapet er det samme som er selvsagt innen økonomi, og er blitt etablert i klimapolitikken: mål, lovverk, fast rapportering og budsjettering som sikrer en ansvarlig og forutsigbar politikk. Det må settes mål som stopper videre arealtap i Norge, altså et mål om arealnøytralitet innen 2025 og mål på lengre sikt om gjenoppbygging av areal i nødvendige naturtyper (arealpositivitet). I tillegg må det etableres et nasjonalt arealregnskap som sikrer faktabasert beslutningsgrunnlag for arealdisponering.

Før 2030 må tapet av natur stanses, og gjenoppbyggingen av rikere og mer robuste og mangfoldige økosystemer være godt i gang. Derfor foreslår forslagsstillerne en reform av lovverket for å sørge for at naturen får juridisk bindende beskyttelse. Det viktigste prinsippet som må inn i lovverket, er at Norge skal bli arealnøytralt og deretter naturpositivt.

Naturen og dyrelivet er i en kritisk situasjon

Forslagsstillerne understreker at krisen for natur og arter også er en kritisk trussel mot menneskenes sikkerhet, velferd og livskvalitet. En rekke statsledere, herunder daværende statsminister Erna Solberg, erklærte i 2020 at «vi befinner oss i en global nødsituasjon» der tap av artsmangfold, forvitring av økosystemer og klimaendringer krever umiddelbar handling. Statslederne pekte i erklæringen på at «tap av natur og andre miljøproblemer» gjør irreversibel skade på livsviktige økosystemer og forverrer fattigdom, ulikhet, sult og feilernæring. De slo videre fast at utviklingen er i ferd med å gjøre stor skade på den globale økonomiske, sosiale og politiske stabiliteten.

Siden 1970 har bestandene av virveldyrarter globalt, altså pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk, blitt redusert med i gjennomsnitt 69 pst. ifølge WWF. Hovedårsaken er at menneskene har endret ¾ av arealet på land. Mange arter har ikke nok leveområder igjen for langsiktig overlevelse. 2020-tallets naturpolitikk må derfor både beskytte det som er igjen og restaurere natur som har gått tapt.

En ny global naturavtale

Den nye globale naturavtalen diskuteres på FN-toppmøtet i Canada i desember 2022. Avtalen vil bygge videre på Aichimålene som gjaldt fra 2011–2020 og inneholder milepæler og handlingsrettede mål for verdens natur. Det overordnede målet er å stabilisere økosystemene innen 2030 og sikre full gjenoppretting av tilstanden innen 2050. Førsteutkastet til nytt rammeverk inneholder et langsiktig mål om at areal, konnektivitet og integriteten til naturlige økosystemer skal øke med minst 15 pst. innen 2050, og 5 pst. innen 2030. Et annet sentralt tema i arbeidet med den globale naturavtalen er å sikre 30 pst. vern av et representativt utvalg av klodens natur både på land og til havs. Forslagsstillerne mener at det nødvendige politiske og juridiske rammeverket for å iverksette denne politikken i Norge ikke eksisterer i dag.

Naturfaglig begrunnelse for hvorfor sterkere miljølovgivning er nødvendig

Det er mye natur i Norge, men også her er artsmangfoldet og økosystemene i mange tilfeller bare en skygge av det som en gang fantes. Bare 11 pst. av landet er inngrepsfri natur. Og kun noen få prosent av norsk skoger er ekte gammelskog. Områder med store verdier, som store sammenhengende naturverdier, snaufjellet med for eksempel villreinområder og skoggrensa, strandsonen og vassdragsbeltet bygges fortsatt ned. Oslofjorden og Skagerrak er sterkt påvirket av forurensing, overfiske og andre trusler mot livet i havet, mens innsiget av villaks til norske lakseelver er halvert siden 80-tallet. Her er noen tall som illustrerer hvordan dagens politikk bygger ned norsk natur:

• Inngrepsfri natur har blitt redusert med 630 kvadratkilometer fra 2013 til 2018.

• Tilgjengelig strandsone har blitt redusert med 66 kvadratkilometer (66 000 dekar) fra 2005 til 2021 ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

• I perioden 1990–2019 ble det bygget ned 1 500 km² landområder, tilsvarende 50 km² (7 000 fotballbaner) i året i gjennomsnitt. 75 pst. av områdene som bygges ned, er skog, og det meste av utbyggingen skyldes boliger og fritidsboliger (43 pst.) og veibygging (26 pst.).

• Utbyggingen fra 1990–2019 hadde også stor negativ klimaeffekt, og førte til et gjennomsnittlig utslipp på 2,1 mill. tonn årlig (Miljødirektoratet 2021).

• I Norge finnes det rundt 450 000 hytter, og aldri har det blitt godkjent flere igangsettinger enn i 2021. Norsk institutt for naturforskning (NINA) viste i 2022 at et areal tilsvarende 200 000 fotballbaner er satt av til hyttebygging. Blir planene realisert, vil det innebære en tredobling av arealet som brukes til tettbygde fritidsboligområder.

• En SSB-rapport anslår at det foreligger planer om å bygge ned ytterligere 2 777 kvadratkilometer i årene som kommer, herunder 1 600 km² skog og mer enn 200 km² myr.

Utbyggingen har store konsekvenser for naturmangfoldet. Arealendringer er den klart største negative påvirkningsfaktoren på norske dyreartene og påvirker ni av ti truede arter. Utbygging påvirker aller flest, med skogbruket på andre plass. Dette bidrar sterkt til at 1 av 10 arter i norsk natur er truet av utryddelse jf. Rødlista fra 2021. 86 pst. av artene på Rødlista er i tilbakegang. Andelen truede arter i Norge øker også svakt. Arealbruk er også den faktoren som påvirker tilstanden i norske økosystemer på land mest negativt. Tilstanden i økosystemene er samlet sett betydelig lavere enn referansetilstanden, dvs. det som defineres som intakt natur. Trenden her er negativ for hav, kyst og fjell. Den er svakt positiv for skog, men for skog er den økologiske tilstanden svært mye lavere enn grenseverdien som er fastsatt for såkalt god tilstand (Miljødirektoratet 2020).

Skal man unngå at flere arter blir utryddet og sikre god tilstand i økosystemene, må man slutte å legge beslag på nye naturarealer, samtidig som man restaurerer store arealer.

Alvorlige mangler ved eksisterende lovverk

Norge har allerede flere lover som bidrar til å beskytte natur. Forslagsstillerne mener likevel det er nødvendig å styrke naturens posisjon i lovverket.

Plan- og bygningsloven skal fremme en bærekraftig utvikling til det beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Forvaltningen av arealene ligger som hovedregel til kommunene. Jf. nasjonale forventninger til kommunal og fylkeskommunal planlegging skal det tas hensyn til viktig naturmangfold og nedbyggingen av natur skal reduseres.

Statsforvalterne kan fremme innsigelse mot planer som strider mot nasjonale interesser knyttet til naturmangfold, men dette er i stor grad rettet inn mot særlig sårbar, truet og verdifull natur. Det mangler virkemidler som sikrer at naturen som helhet ikke bygges ned. Statsforvalterens myndighet har også blitt svekket de senere årene.

Naturmangfoldloven slår fast at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas, og at artene skal forekomme i levedyktige bestander innenfor naturlige leveområder. Loven krever at hensynet til naturmangfoldet skal være vurdert. Blant annet skal den samlede belastningen på økosystemer vurderes, for å unngå bit-for-bit nedbygging. Men loven setter ingen absolutte grenser for naturinngrep, og er ikke tilstrekkelig egnet til å begrense den samlede belastningen på naturen. Selv om loven setter krav til at flere naturhensyn skal vurderes, er den ikke til hinder for at økonomiske interesser prioriteres allikevel. Loven er heller ikke dekkende for havområder utenfor 12 nautiske mil.

Et gjennomgående trekk ved lovverket som skal beskytte naturmangfoldet, er altså at kvantitative virkemidler ikke brukes. Det brukes derimot i forvaltningen av matjordressursene. Stortinget satte i 2004 et mål for årlig omdisponering av dyrket jord. Målet har senere vært strammet inn og er nå 3 000 dekar. Målet er ikke rettslig bindende og gjelder på nasjonalt nivå. Enkelte fylker har utarbeidet regionale jordvernmål. Hvorvidt målet er nådd, har variert, og den faktiske nedbyggingen har vært forholdsvis stabil.

Et annet eksempel på at kvantitative mål for naturforvaltningen tas i bruk, er at enkelte fylker og kommuner har gjort vedtak om arealnøytralitet. I 2019 vedtok Flakstad i Nordland at kommunen skulle være arealnøytral. Siden har Nordre Follo gjort samme vedtak. Saken utredes i Ås og Nesodden. I desember 2021 fattet Vestfold og Telemark vedtak om at hele fylkeskommunen skal bli arealnøytral innen 2030. I 2022 jobber hele 35 kommuner med arealnøytralitet, altså ca. 10 pst. av landets kommuner. England har allerede vedtatt lovverk som skal sikre 10 pst. naturpositivitet i de enkelte utbyggingsprosjekter. Lovverket trer i kraft i slutten av 2023, men er allerede i bruk i mange engelske kommuner. Arbeidet med å implementere arealnøytralitet er fortsatt i en relativt tidlig fase. Et eksempel på hva det kan innebære i praksis er imidlertid endringene som har skjedd i arealpolitikken i Nordre Follo kommune etter vedtaket om arealnøytralitet.

I kommunens nye arealbestemmelser er både arealnøytralitet og prinsipper for økologisk kompensasjon ved nedbygging definert. En lang rekke framtidige utbyggingsområder fra den forrige arealplanen er tatt ut med arealnøytralitet som begrunnelse, og alle nye arealinnspill i naturområder er avvist.

I forarbeidet til arealplanen er det vurdert hvor mye bolig som likevel kan bygges, stort sett gjennom transformasjon av allerede bebygde arealer. Kommunen legger til rette for stor befolkningsvekst, og med målet om 440 boliger per år kan de holde på i om lag 28 år framover. Få kommuner har planlagt større vekst enn Oslo-nære Nordre Follo, og mulighetene for transformasjon i stedet for fortsatt nedbygging av natur er sannsynligvis minst like stor de fleste steder i landet.

Forslagsstillerne mener erfaringene fra Nordre Follo tyder på at arealnøytralitet er et effektivt verktøy for å beskytte natur og nærmiljøer.

Arealnøytralitet må lovfestes

Selv om mange kommuner har satt i gang et arbeid med arealnøytralitet, er det nødvendig at prinsippet vedtas på nasjonalt nivå og gjøres juridisk forpliktende. Kampen for naturvern og matjord har stått høyt på agendaen i mange kommunestyrer gjennom mange år, men resultatet er likevel at naturen forsvinner litt mer for hvert år. Mange kommuner opplever sterkt press fra utbyggere om å tillate nedbygging av viktig natur. Hvis kommunen sier nei, kan prosjektet, utviklingsmulighetene og arbeidsplassene bli flyttet til en annen kommune. Mange steder fører dette til et «kappløp mot bunnen» i naturpolitikken. Derfor trengs felles spilleregler. Arealpolitikken bør fortsatt styres lokalt, men prinsippet om arealnøytralitet må sikre at summen av kommunenes beslutninger gir rikere natur og ikke fattigere.

Stortinget har vedtatt en klimalov som setter et tak for norske utslipp. Loven skal bidra til å oppfylle Parisavtalens målsettinger. En naturlig oppfølging av en internasjonal naturavtale vil være lovendringer som setter tak for tap av natur. Forslagsstillerne mener ambisjonen må være et arealnøytralt Norge innen 2025. I tillegg bør det lovfestes at norsk natur skal bli rikere og mer robust fram mot 2030 og 2050. I praksis vil dette bety at arealnøytralitet blir en bindende ramme for arealpolitikken i alle kommuner.

Dersom nye naturområder skal bygges ned, vil et areal med tilsvarende naturverdier måtte restaureres et annet sted. For å restaurere like store naturverdier som de som tapes ved nedbygging, vil det vanligvis være nødvendig å restaurere betydelig større arealer enn de som er bygget ned. Å verne et område vil ikke være tilstrekkelig for å kompensere for et nytt inngrep, ettersom vern ofte bare betyr status quo.

Miljøorganisasjonen Sabima, som var først ute med å etablere begrepet arealnøytralitet, slår fast at arealnøytralitet i praksis vil innebære:

• Økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep

• Arealregnskap i alle kommuner.

• Krav om kompensasjon, eventuelt arealavgift, for å få arealregnskapet i balanse

• Rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet unngå, avbøte, restaurere, kompensere

Forslagsstillerne mener regjeringen må utrede og legge fram forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget raskest mulig. Forslaget skal sikre arealnøytralitet og deretter naturpositivitet både på land og til havs.

I arbeidet med lovendringer må en rekke problemstillingen utredes og diskuteres, herunder hvilke lover som må endres, ulike forutsetninger for arealnøytralitet i ulike kommuner, hva slags krav som må stilles til kunnskapsgrunnlaget om arealene, og hvilke verktøy og sanksjoner som trengs for å lykkes når natur og arealpolitikken skal reformeres.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen sette et mål om å gjøre Norge arealnøytralt innen utgangen av 2025 og et nytt mål om en vesentlig bedring av tilstanden i norske økosystemer innen 2035 og 20 pst. bedring i tilstanden i 2050.

• Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til lovendringer som sikrer at målet om arealnøytralitet både til lands og til havs tas inn i norsk lovverk og blir juridisk bindende for arealpolitikken, herunder planer og enkeltsaksbehandling på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer.

• Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2024 utvikle og legge fram et arealregnskap og et arealbudsjett for Stortinget hvert år som viser utviklingen i norsk arealbruk fra år til år og framskrivninger for hvordan Norge skal nå naturmålene.

• Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en reform av arealpolitikken i kommunene, som gir den enkelte kommune nødvendige kunnskapsgrunnlag og nødvendige styringsverktøy og lovhjemler for å gjøre kommunen arealnøytral.

• Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner skal legge fram årlige natur og arealregnskap og natur og arealbudsjetter som gir full oversikt over gjennomført, vedtatt og planlagt omdisponering og endring av arealene i kommunen.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Kenneth Engvoll Løland, Siv Mossleth og Ole André Myhrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, mener naturen er selve grunnlaget for velferden vår. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet i naturpolitikken.

Komiteen understreker at god arealbruk er svært viktig for at vi skal nå Norges klima- og miljømål. Derfor er det viktig å vurdere tiltak som kan bidra til en bedre og mer bærekraftig arealplanlegging, som også i større grad ivaretar hensyn til naturmangfold.

Komiteen mener kommunene har en sentral rolle i planleggingen av arealbruken i Norge. Virkninger for miljø og samfunn må være en del av beslutningsgrunnlaget for arealplanleggingen. For å sikre en bærekraftig forvaltning av arealene trenger kommunene oppdatert kunnskap og gode verktøy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, mener det er avgjørende å stanse naturtap og restaurere natur for å øke artsmangfoldet, sikre biologisk mangfold og håndtere klimaendringene.

Flertallet er positive til at flere kommuner får en bedre og samlet oversikt over egen arealbruk og øker gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep. Det er viktig at man i større grad restaurerer, avbøter og kompenserer for naturinngrep og nytt arealbruk, og at man særlig beskytter arealer som er viktige for karbonlagring, klimatilpasning og matsikkerhet.

Flertallet viser til at de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er viktige for å sikre effektiv arealbruk og mer bærekraftige byer og tettsteder. Flertallet viser til at de statlige planretningslinjene legges til grunn for både regionale arealplaner, kommuneplaner og reguleringsplaner. Retningslinjene sier blant annet at fortettingspotensialet bør kartlegges når man vurderer å omdisponere verdifull dyrket eller dyrkbar jord, og at utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes. Flertallet understreker at dette bidrar til å hindre satellittutbygginger med dårlig tilgjengelighet til skoler, arbeidsplasser og handels- og servicetilbud, samt hindre nedbygging av jordbruksareal og areal med høy grad av karbonbinding. Det er god og fremtidsrettet klima- og naturpolitikk.

Flertallet ser frem til at regjeringen så fort som mulig kommer tilbake til Stortinget for å følge opp det globale rammeverket for naturmangfoldet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at kloden står overfor to store, langsiktige kriser – klimakrisen og naturkrisen, og dette flertallet mener at begge krisene må løses samtidig, ikke ved at løsningen på den ene forverrer den andre. Klimaendringene medfører tap av naturmangfold.

Dette flertallet mener at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klima- og miljøutfordringene. Avtaler og konvensjoner bidrar til at det internasjonale samfunnet tar et felles ansvar for menneskelig aktivitet og sikrer bærekraftig bruk av vår felles klode.

Dette flertallet viser til at naturavtalens målsettinger er ment å skape forandring innen en rekke samfunnsområder og er tydelig sektorgjennomgripende, og sammen er landene enige om tiltak som bidrar til å hindre irreversible ødeleggelser av naturen og økosystemene som er selve livsgrunnlaget for oss mennesker. Den nye naturavtalen setter felles mål for å bevare naturen, oppnå bærekraftig forvaltning og bruk og bekjempe årsakene til nedbygging og forvitring av økosystemer.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at før jul i 2022 samlet verdens land seg om et nytt globalt rammeverk for natur. Avtalen legger opp til at hvert enkelt land skal komme tilbake med nasjonale handlingsplaner. Derfor er det avgjørende at den nye naturavtalen følges opp nasjonalt og er et viktig verktøy for å stanse tapet av natur både nasjonalt og globalt. Naturavtalen legger opp til at hvert enkelt land skal komme tilbake med en plan for hvordan de vil følge opp avtalen. I denne forbindelse viser dette flertallet til at regjeringen har varslet at de vil legge fram en handlingsplan i form av en stortingsmelding neste år for å følge opp naturavtalen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at regjeringen jobber med flere systemforbedringer som skal bidra til bedre bruk av areal og en bedre situasjon for naturen, herunder arbeid med naturregnskap, menyer av tiltak og utredning av naturrisiko. Naturregnskap vil gi bedre kunnskap om naturens utvikling og verdi. Menyer av tiltak vil bidra til å opprettholde eller bedre den økologiske tilstanden i økosystemene. Bedre kunnskap om naturrisiko øker vår forståelse av hvordan næringsliv og samfunnet for øvrig påvirkes av natur som forsvinner. I sum vil disse pågående prosessene bidra til bedre beslutninger om arealbruk.

Disse medlemmer viser til at sommeren 2022 satte regjerningen ned et naturrisikoutvalg, som skal utrede hvordan norsk næringsliv og økonomien påvirkes av natur som forsvinner. Et annet tiltak er arbeidet med et naturregnskap, som vil vise hvor mye og hva slags natur vi har, og hva nedbygging koster oss i tap av natur og naturgoder. I tillegg har Norge gjort vurderinger av tilstanden i de fleste økosystemer. Disse medlemmer har i denne sammenheng merket seg at regjeringen vil lage menyer av tiltak for å bedre tilstanden der det trengs.

Disse medlemmer mener at en ny stortingsmelding vil sette retningen for Norges videre innsats for natur, samtidig som det er viktig å fortsette vårt internasjonale samarbeid og støtte for å beskytte og bevare natur, blant annet gjennom Norges internasjonale klima- og skoginitiativ.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at lokale beslutninger best tas av de som kjenner området, og at det er viktig at kommunene har og tar ansvar for samfunns- og arealplanleggingen i sine respektive kommuner. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte forslag som i stor grad fratar kommunene handlingsrom til å styre arealpolitikken. Samtidig er det viktig å styrke kunnskapen om arter og økosystem slik at kommunene er bedre i stand til å se helheten, vurdere verdien av naturen som går tapt, og ta kloke beslutninger i sine utbyggingsprosjekt og arealbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er bekymringsfullt at ukoordinerte nasjonale og lokale planer kan føre til redusert biologisk mangfold og naturtap. Disse medlemmer er derfor glad for at regjeringen varsler at de vil følge opp og videreutvikle det økologiske grunnkartet som Solberg-regjeringen innførte. Disse medlemmer viser videre til at det er flere kommuner som ønsker bedre verktøy til å kartlegge for eksempel karbonrike myrområder, viktige friluftsområder, skog, og sammenhengende jordbruksareal, og benytte dette i samfunnsutviklingen og planlegging av arealbruk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til forskning fra blant annet Stockholm Resilience Centre om planetens tålegrenser, og mener tap av natur må erkjennes som en like stor utfordring for velferd og fred som global oppvarming. Bevaring og restaurering av natur må derfor bli en like viktig forutsetning for økonomi og politikk om utslippskutt er blitt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022, som også Norge sluttet seg til. Norge må nå gå foran og vise hvordan denne avtalen kan gjennomføres i praksis i hvert enkelt land.

Disse medlemmer mener at naturavtalen er et viktig skritt i riktig retning for å sørge for at vi tar vare på naturen, som danner livsgrunnlaget for alt levende på jorden. Det er viktig å bevare naturen i seg selv, men også fordi den gir oss økosystemtjenester og fordi en robust natur er viktig for å redusere effektene av klimaendringene som allerede er i gang.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at også i Norge blir naturen stadig fattigere. Hovedårsaken er endring og nedbygging av areal som svekker økosystemene og livsbetingelsene for dyrelivet både til lands og til havs. Norge har i dag verken mål, kunnskapsgrunnlag eller verktøy for en samlet nasjonal arealstyring som sikrer at tapet av norsk natur blir stoppet.

Disse medlemmer mener at dagens politiske tiltak for å verne og beskytte natur ikke er i nærheten av å veie opp for tiltakene som ødelegger. Ukoordinerte nasjonale og lokale planer legger opp til at store naturverdier vil forsvinne i årene som kommer. Vi trenger de samme verktøyene for å stanse naturtapet som de verktøyene samfunnet anser som selvsagte innen trygg økonomistyring, og som etter hvert er blitt etablert i klimapolitikken: Mål, lovverk, fast rapportering og budsjettering som sikrer en ansvarlig og forutsigbar politikk.

Disse medlemmer viser til at Norge har forpliktet seg til en ambisiøs naturavtale. Skal Norge levere på denne avtalen, må tapet av natur stanses og gjenoppbyggingen av en rikere natur og mer robuste og mangfoldige økosystemer komme i gang så fort som mulig.

Disse medlemmer viser til at tapet av natur og artsmangfold fortsetter til tross for at Norge har flere lover med hensikt å beskytte naturen. Det er alvorlige mangler og et sterkt behov for å styrke naturens posisjon i lovverket. Disse medlemmer viser til at i 2022 er det 35 kommuner som arbeider med arealnøytralitet, men det er behov for et nasjonalt rammeverk som er juridisk forpliktende, som fastslår prinsippet om arealnøytralitet, og som gir kommunene sterkere og reelle virkemidler for å styrke naturen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at regjeringen må utrede og legge fram forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget raskest mulig, slik at vi kan sikre arealnøytralitet og deretter naturpositivitet både på land og til havs. I arbeidet med lovendringer må en rekke problemstillingen utredes og diskuteres, herunder hvilke lover som må endres, ulike forutsetninger for arealnøytralitet i ulike kommuner, hva slags krav som må stilles til kunnskapsgrunnlaget om arealene, og hvilke verktøy og sanksjoner som trengs for å lykkes når natur- og arealpolitikken skal reformeres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at hovedårsaken til tap av artsmangfold, både innenfor dyre-, plante- og soppriket i Norge i dag er arealendringer. Et mål om arealnøytralitet kan være et godt virkemiddel for å stanse arealendringer. Men begrepet «arealnøytral» er ikke entydig. Avhengig av hvordan man definerer det, kan en «arealnøytral» kommune eller et «arealnøytralt» land fremdeles redusere levevilkårene for arter, dersom man åpner for at «arealnøytral» kan innebære å bygge ned en myr et sted, hvis myr et annet sted restaureres. Det er ikke sikkert at den myren som da restaureres, får like god økologisk tilstand som den som blir ødelagt, eller at den fungerer som levested for de samme artene som mister sitt levested i den myra som ødelegges.

Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i at Norge har forpliktet seg til en ambisiøs naturavtale, og at tap av natur må stanses og at vi så raskt som mulig må bygge opp igjen en rikere natur og mer robuste og mangfoldige økosystemer. Det krever et juridisk forpliktende rammeverk og en forståelse av arealnøytralitet som ikke innebærer at man kan kjøpe seg fri fra begrensninger på naturødeleggelse gjennom en naturavgift, eller at man kan ødelegge intakte naturområder for å restaurere andre, mindre biologisk verdifulle områder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2024 utvikle og legge fram et arealregnskap og et arealbudsjett for Stortinget hvert år som viser utviklingen i norsk arealbruk fra år til år og framskrivninger for hvordan Norge skal nå naturmålene.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en reform av arealpolitikken i kommunene, som gir den enkelte kommune nødvendig kunnskapsgrunnlag og nødvendige styringsverktøy og lovhjemler for å gjøre kommunen arealnøytral.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til lovendringer som sikrer at målet om arealnøytralitet både til lands og til havs tas inn i norsk lovverk og blir juridisk bindende for arealpolitikken, herunder planer og enkeltsaksbehandling på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer.»

«Stortinget ber regjeringen stille krav om at alle kommuner skal legge fram årlige natur- og arealregnskap og natur- og arealbudsjetter som gir full oversikt over gjennomført, vedtatt og planlagt omdisponering og endring av arealene i kommunen.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for hvordan vi skal nå målene på LULUCF i henhold til klimaavtalen med EU.»

Disse medlemmer viser til høringssvarene fra Sabima, Fornybar Norge, Natur og Ungdom, Birdlife Norge og Norsk friluftsliv. Alle støtter prinsippet om arealnøytralitet. Noen av høringssvarene tar også opp at arealnøytralitet er et viktig grep for å følge opp naturavtalen i Montreal. Flere av høringssvarene peker på viktigheten av å utvikle metodikk og arealregnskap, slik at vi får et enhetlig bilde av utviklingen bakover og framover i tid. Det blir vist til at det er et stort forsknings- og utredningsbehov for å kunne følge opp målene og operasjonalisere disse, og at det bør satses på teknologiutvikling for helhetlig kartlegging av norsk natur.

Disse medlemmer viser til energikommisjonens NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» og den pågående debatten for å løse energi- og kraftutfordringene Norge står overfor. Samtidig som at vi skal kutte klimagassutslippene raskt, må vi styrke naturen og artsmangfoldet, og det er viktig å finne løsninger som ikke forsterker natur- og klimakrisen ytterligere.

Disse medlemmer mener at kartleggingen av naturen må styrkes, sammen med utviklingen av metodikk og teknologi for kartlegging. Kartlegging av naturen vil, i tillegg til å bevare viktig natur, gi bedre forutsigbarhet for arealplanleggingen i kommunene og dermed gjøre det mer forutsigbart for næringslivet, offentlige aktører og andre med arealbehov.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, styrke finansieringen av utvikling av metodikk og teknologi for naturkartlegging og finansieringen av selve naturkartleggingen.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om å gjøre Norge arealnøytralt innen utgangen av 2025, og sette et nytt mål om en vesentlig bedring av tilstanden i norske økosystemer innen 2035 og 20 pst. bedring i tilstanden innen 2050.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne understreker at verden befinner seg i en akutt naturkrise der det biologiske mangfoldet forsvinner i et alarmerende tempo og hele livsgrunnlaget på planeten står i fare. Verden har tapt 68 pst. av bestandene av ville dyr siden 1970-tallet, og den negative utviklingen akselererer fortsatt. Naturen er i krise på grunn av hvordan den blir brukt. Måten man produserer mat og energi, kvitter seg med avfall og forbruker ressursene på, ødelegger naturens balanse av ren luft, vann og liv. Arealbruksendringer er den største årsaken til naturkrisen. Veldig mange arter, inkludert oss mennesker, er avhengige av at verdens land gjennomfører en politikk for å ta vare på gjenværende opprinnelig natur samtidig som det iverksettes en omfattende restaurering av natur, for at alle skal kunne overleve.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:178 S (2021–2022), jf. Innst. 317 S (2021–2022), der Venstre foreslo at regjeringen skulle komme tilbake med en plan for hvilke tiltak som skal igangsettes for at Norge skal nå sitt vedtatte mål om 30 prosent vern av natur innen 2030, og at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en sak om utvidelse av naturmangfoldlovens virkeområde til å gjelde hele Norges økonomiske sone. Disse medlemmer påpeker at ingen av disse forslagene fikk flertall. I februar 2023 kom imidlertid nyheten om at regjeringen følger opp naturavtalen og starter arbeidet med nasjonal handlingsplan for natur. Disse medlemmer støtter dette, men mener regjeringen burde satt i gang dette arbeidet tidligere ettersom Norge gjennom medlemskap i Høyambisjonskoalisjonen for natur og folk og Den globale havalliansen forpliktet seg til å verne 30 pst. av norsk natur innen 2030 lenge før COP15 ble gjennomført i Montreal.

Disse medlemmer understreker at arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF) er en del av den juridisk forpliktende klimaavtalen Norge inngikk med EU i 2019. Norge har gjennom denne avtalen forpliktet seg til at utslipp av CO₂ fra skog og arealbruk skal gå i null. Status per høsten 2022 var at Norge ligger an til å slippe ut 6,7 millioner tonn CO₂ hvert eneste år frem til 2025, noe som skaper en utslippsgjeld overfor EU. Disse medlemmer mener regjeringen må legge frem en plan for hvordan dette utslippsgapet skal dekkes inn.

Disse medlemmer viser videre til arbeidet som pågår for en prosess for en forsterket LULUCF-forordning i EU, hvilket innebærer at kravene til CO₂-utslipp fra LULUCF kommer til å bli strammet ytterligere inn. Disse medlemmer understreker at dette får konsekvenser for Norge, og for hvordan skog og arealbruk håndteres. Disse medlemmer mener Norge må forholde seg til og implementere det oppdaterte regelverket fra EU så snart dette er klart.

Disse medlemmer viser til at Norge sluttet seg til en enighet om å stanse avskogingen innen 2030 under klimatoppmøtet i Glasgow. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette skal gjennomføres.