Representantforslag om å vidareføre tilbodet ved Mork rehabiliteringssenter

Mork rehabiliteringssenter i Volda kommune har gjennom mange tiår vore eit tilbod for personar i Møre og Romsdal som treng omfattande og spesialisert rehabilitering. Tilbodet vert nytta av pasientar frå heile Møre og Romsdal. 40 prosent av pasientane kjem frå Romsdal og Nordmøre. Institusjonen vert òg tidvis nytta av pasientar frå andre delar av landet. Den største pasientgruppa er personar som har hatt hjerneslag. Også pasientar med traumatisk hjerneskade etter ulukker, fall etc. nyttar seg av tilbodet. Mork rehabiliteringssenter har òg pasientar med nevrologiske sjukdommar som MS og pasientar som har eit komplekst sjukdomsbilde.

Mork er kjent for å ha eit svært godt tilbod om rehabilitering og 40 dyktige tilsette som over tid har bygd seg saman til eit svært kompetent miljø med tverrfagleg samarbeid som fungerer. Til tross for at alle er samde om at Mork har eit svært godt tilbod, har institusjonen med jamne mellomrom vore trua av nedlegging. Seinast i 2019 kom Helse Møre og Romsdal med framlegg om å leggje ned institusjonen. Resultatet var den gongen eit vedtak om å flytte verksemda i tilknyting til Volda sjukehus. Dette er ikkje ei fullgod løysing, då omgjevnadane ved Mork bidreg positivt til rehabiliteringa. Dei tilsette seier òg at dei landlege omgjevnadane gjer mange pasientar meir mottakelege for rehabilitering. Sjølv om ei flytting til Volda vil bety endra omgjevnadar, ville ei flytting dit kunne bidra til at fagmiljøet som er bygd opp på Mork, kunne halde fram, av den grunn at tilbodet framleis ville vorte drive i det same geografiske området.

I desember 2022 kom saka plutseleg opp att, til stor fortviling for tilsette og pasientar. No føreslår Helse Møre og Romsdal, utan dialog med dei tilsette, å leggje ned Mork rehabiliteringssenter, kutte antalet plassar og flytte tilbodet til Ålesund sjukehus. Dette vil rive frå kvarandre det gode fagmiljøet på Mork, då nesten ingen av dei tilsette ynskjer å flytte med til Ålesund, noko som vil gi ei lang og kostbar reise til arbeidet. Det er heller ikkje ført ein god dialog med kommunane, og det er uro for at ei slik flytting vil føre til eit dårlegare spesialisert rehabiliteringstilbod for pasientane i Møre og Romsdal og ei omvelting av kostnadar og oppgåver frå Helse Møre og Romsdal og til pasientane sine heimkommunar. Kommunane har ulike føresetnadar, ressurser og kompetanse til å følgje opp pasientane. Difor kan eit svekt tilbod innan spesialisert rehabilitering kunne føre til ulike tilbod ut frå kvar pasienten er busett.

Dersom Helse Møre og Romsdal sitt framlegg om å leggje ned Mork vert ståande, kjem det spesialiserte rehabiliteringstilbodet for innbyggjarane i Møre og Romsdal til å verte dårlegare. Dette er den faktiske situasjonen, sjølv om leiinga i helseforetaket hevdar at tilbodet til pasientane ikkje vil verte forringa. Forslagsstillarane er usamde i dette.

Det tek tid å byggje opp eit fagmiljø. Ved Ålesund sjukehus må dei tilsetje mange nye fagfolk, og det vil ikkje på kort sikt vere mogleg å få den kvaliteten og det faglege nivået som har vorte bygd opp på Mork over lang tid. Dette vil ta tid.

På Mork har alle pasientar enkeltrom. I Ålesund er planen å tilby nokre pasientar dobbeltrom. Dersom ein har gjennomgått eit hjerneslag, opplever pasienten at det er «kaos i hjernen». Då treng ein ro og trygge, gode omgjevnadar, ikkje ein ukjend «romkamerat». Det er heller ikkje gjort ein grundig analyse av kostnadane ved ombygging av Ålesund sjukehus, men Helse Møre og Romsdal meiner det vil koste 70–75 mill. kroner å setje i stand Mork. Forslagsstillarane har vanskeleg for å sjå at sjukehuskorridorar gjev den same ramma rundt den store innsatsen og arbeidet som pasientane må leggje ned for å trene opp funksjonane sine att, som ein frittståande institusjon i landlege omgjevnadar gjev.

Oslo Economics gjennomførte i 2020 på vegner av Spekter ein analyse av den samfunnsøkonomiske verdien av rehabilitering. Om lag 200 menneske får kvart år moderat eller alvorleg traumatisk hjerneskade, som kan gje vanskar med rørsle, kognitive vanskar, psykiske plage og utfordringar både i arbeidslivet og sosialt. Rehabilitering etter traumatisk hjerneskade er særleg ressurskrevjande, ettersom rehabiliteringa vert utført av eit tverrfagleg team og har lang varigskap. Samstundes gjev spesialisert rehabilitering betre fysisk og psykisk helse, økt livskvalitet og redusert forbruk av andre helsetenester og gjer at pasientane kan returnere til arbeid tidlegare enn kva dei elles ville gjort.

Utrekningane i rapporten syner at sjølv med ein gjennomsnittleg kostnad på heile 500 000 kroner er samfunnsnytta som følgje av at ein unngår anna behandling, helsegevinst og auka deltaking i arbeidslivet større, med eit anslag på 540 000 kroner per pasient. Verdien for samfunnet vil variere avhengig av ressursbruken i tiltaket som vert gjeve, og situasjonen til pasientane. I tillegg til dei prissette verknadane bidreg rehabilitering til auka mestring og sosial deltaking for pasienten og betre livskvalitet for dei pårørande. I dei helseøkonomiske rettleiarane vert helsetenesteperspektivet og ikkje samfunnsperspektivet lagt til grunn. Dette medfører at gevinsten ved økt yrkesdeltaking ikkje vert vektlagd i analysen, og rehabiliteringstiltak som nettopp har som føremål å auke funksjonsnivået og moglegheita for arbeid, vert prioritert ned. Eit kvalitativt forringa tilbod til innbyggjarane i Møre og Romsdal kan føre til at pasientane ikkje greier å nytte potensialet sitt og få den livskvaliteten som er mogleg, noko som igjen kan føre til auka kostnadar totalt sett for samfunnet.

Rapporten frå Oslo Economics peiker på at behovet for rehabilitering truleg vil auke i framtida, både som følgje av ein aukande andel eldre i befolkninga og ved at brukarar av helsetenester stadig får høgare forventningar til tenestetilbodet. I tillegg bidreg betre behandling i akutt- og sjukdomsfasen til at fleire pasientar overlever skade og sjukdom, noko som òg vil auke behovet for rehabilitering. Forslagsstillarane meiner det vert heilt feil å avvikle eit svært godt tilbod på Mork rehabiliteringssenter.

Styret i Helse Møre og Romsdal skal handsame denne saka 1. februar 2023. Forslagsstillarane meiner rehabiliteringstilbodet på Mork må halde fram, og at det er naudsynt at Stortinget grip inn i denne saka.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringa syrgje for at Mork rehabiliteringssenter i Helse Møre og Romsdal vert vidareført med spesialisert rehabilitering.

• Stortinget ber regjeringa syrgje for at det vert lagt fram ein fleirårig rehabiliteringsplan for bygningsmassen på Mork, slik at tilbodet kan verte vidareført også på lengre sikt.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslaget i Dokument 8:100 S (2022–2023) om å videreføre tilbudet ved Mork rehabiliteringssenter. Statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 16. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen har avholdt skriftlig høring og har mottatt mer enn nitti høringsinnspill fra blant annet pasient- og fagorganisasjoner, kommuner, lokale partilag og enkeltpersoner. Komiteen merker seg at alle høringsinnspillene stiller seg positive til å bevare Mork som rehabiliteringssenter. Komiteen viser til at Mork rehabiliteringssenter er et tverrfaglig, spesialisert tilbud for rehabilitering av pasienter som har gjennomgått hjerneslag, traumatiske hodeskader og andre nevrologiske sykdommer, og at tilbudet nå er truet av nedleggelse da Helse Møre og Romsdal ønsker å flytte plassene til Ålesund. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener dette vil svekke rehabiliteringstilbudet til befolkningen i området, og at avstanden fra Mork til Ålesund er så stor at fagmiljøet på Mork vil oppløses.

Komiteen viser til at etter at forslaget ble fremmet, har Helse Møre og Romsdal vedtatt nedleggelsen i styremøte 1. februar 2023.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne fremmer forslag om at Mork rehabiliteringssenter i Helse Møre og Romsdal blir videreført med spesialisert rehabilitering, og at det blir lagt fram en flerårig rehabiliteringsplan for bygningsmassen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener Mork rehabiliteringssenter i Volda i mange år har gitt et viktig og godt tilbud innen spesialisert rehabilitering til pasienter i Møre og Romsdal som trenger det, men også til pasienter fra andre steder i landet. Flertallet mener engasjementet som er vist rundt Mork rehabiliteringssenter i forbindelse med Helse Møre og Romsdals vedtak om samlokalisering av rehabiliteringstilbudet, er en annerkjennelse av tilbudet og fagmiljøet som er ved Mork.

Flertallet viser til at styret i Helse Møre og Romsdal har gjort vedtak i saken. Helseforetaket viser til at det er bygningsmasse ved Mork rehabiliteringssenter som har en for dårlig tilstandsgrad, og mener at det ikke er rom for større tiltak for utbedring av bygningsmassen i langtidsperioden. Flertallet vil understreke at et godt helsetilbud avhenger av gode lokaliteter.

Flertallet viser til at Helse Møre og Romsdal HF har vurdert kapasiteten for spesialisert rehabilitering i sitt opptaksområde basert på bruken av tjenestene de fem siste årene, og konkluderer med at døgntilbudet er noe overdimensjonert. Flertallet merker seg at reduksjonen i antall sengeplasser i spesialisert rehabilitering i Møre og Romsdal er en tilpasning til dagens behov.

Flertallet vil understreke at ved den nå vedtatte samlokaliseringen av rehabiliteringstilbudet i Helse Møre og Romsdal til Ålesund sykehus må kvaliteten på tjenesten forbli tilsvarende som i dag eller bedre.

Flertallet forutsetter at det uavhengig av lokalisering og organisering gis et godt rehabiliteringstilbud som ivaretar behovene for spesialisert rehabilitering i hele regionen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det er besluttet å legge ned Mork rehabiliteringssenter og flytte tjenestene til Ålesund sykehus. Disse medlemmer mener det er en svært dårlig løsning. Kompetansen som er bygget opp ved Mork over mange år, er uvurderlig, og disse medlemmer mener kvaliteten i rehabiliteringstjenestene vil svekkes betydelig dersom tjenestene flyttes slik det er planlagt. Ansatte ved Mork rehabiliteringssenter har også uttrykt at de ikke ønsker å flytte eller pendle til Ålesund. Derfor vil ansatte i besittelse av viktig kompetanse forsvinne fra rehabiliteringstjenestene i Møre og Romsdal. Dette er svært lite hensiktsmessig i en tid der det stadig snakkes om behovet for mer kompetanse og flere ansatte i helsetjenestene.

Disse medlemmer mener at tilbudet ved Mork rehabiliteringssenter må opprettholdes for å sikre viktig kompetanse og opparbeidet kunnskap, men også fordi omgivelsene på Mork er en viktig del av behandlingstilbudet. En mer institusjonspreget tjeneste ved Ålesund sykehus vil ikke fullt ut kunne erstatte dagens tilbud ved Mork.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Mork rehabiliteringssenter i Helse Møre og Romsdal videreføres med spesialisert rehabilitering.»

Disse medlemmer viser til at noe av argumentasjonen for å legge ned Mork rehabiliteringssenter er at bygningsmassen er i dårlig stand og trenger vedlikehold. Det er riktig at det vil koste å vedlikeholde bygningsmassen. Disse medlemmer mener likevel dette er en nødvendig kostnad for å sikre et godt og verdig rehabiliteringstilbud til pasienter i Møre og Romsdal. Det er heller ikke regnet på hvor mye det vil koste å flytte hele tjenesten til sykehuset i Ålesund, og det er derfor vanskelig å si om flyttingen vil lønne seg rent økonomisk eller ikke.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges frem en flerårig rehabiliteringsplan for bygningsmassen på Mork, slik at tilbudet kan videreføres også på lengre sikt.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at alle høringsinnspillene som er kommet, er positive til å opprettholde Mork rehabiliteringssenter. Derfor mener disse medlemmer det er veldig synd at alle ansatte ved Mork allerede har fått beskjed om at de på kort varsel må velge om de vil være med videre til Ålesund, ellers får de oppsigelse. Dette skjer samtidig som det ligger et forslag i Stortinget om å opprettholde tilbudet. Som følge av regjeringens innstramminger er helseforetakene nå nødt til å gjøre tøffe prioriteringer som går hardt ut over pasientene. Disse medlemmer synes likevel det er spesielt av helseforetaket å ikke avvente behandlingen i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at styret i Helse Møre og Romsdal HF 1. februar vedtok samlet lokalisering av spesialisert rehabilitering i helseforetaket. Disse medlemmer viser til begrunnelsen for en samlet lokalisering og ønsker ikke en politisk overstyring av prioriteringen som helseforetaket har gjort. Det er helse- og omsorgsministeren som gjennom oppdragsdokumentene stiller styringskrav til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer er opptatt av at den samlede kvaliteten på rehabiliteringstilbudet i helseforetaket ikke svekkes ved en nedleggelse av Mork rehabiliteringssenter.

Disse medlemmer mener det må bli en bedre overgang fra behandling til rehabilitering. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Her fremmet Høyre sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en habilitering- og rehabiliteringsreform som bidrar til å bedre tilbudet i, og samhandlingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som har flertall sammen i Stortinget, støttet ikke dette forslaget. Disse medlemmer mener forslaget ville bidratt til å sette i gang et viktig arbeid som på sikt kunne ha styrket habiliterings- og rehabiliteringsområdet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rart at Høyre ikke ønsker en politisk overstyring av prioriteringene i helseforetaket, samtidig som de sier de er opptatt av at den samlede kvaliteten på rehabiliteringstilbudet ikke skal svekkes. Disse medlemmer mener at dette ikke henger sammen. Det er åpenbart at kvaliteten vil svekkes når viktig kompetanse ved Mork rehabiliteringssenter forsvinner. For det første mister man lokalitetene ved Mork, i tillegg til at flere ansatte har uttrykt at de ikke ønsker å flytte eller pendle til Ålesund. Det betyr at kompetente ansatte forsvinner fra rehabiliteringstjenesten, som vil svekkes og føre til et dårligere tilbud for alle som har behov for gode rehabiliteringstjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg høringsinnspillet fra Legeforeningen ved Volda Sjukehus, som trekker frem bekymring over å redusere det spesialiserte rehabiliteringstilbudet, og de store utgiftene Helse Møre og Romsdal har til kjøp av privat rehabilitering. Disse medlemmer forutsetter at dette ikke er en utvikling sittende regjering ønsker. Videre merker disse medlemmer seg bekymringen for at tapt spesialkompetanse gir økt press på sykehuset, og at det blant annet vil gå ut over det ambulante tilbudet.

Disse medlemmer merker seg videre at Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) viser til at det i dag er et godt og kompetent fagmiljø ved Mork. Det er grunn til å ta på alvor den bekymringen NFF har for effekten flyttingen vil ha på fagmiljøet. Sett i lys av at det er en pågående helsepersonellkrise, der vi stadig mister kvalifisert personell fra det offentlige til det private, er det særlig aktuelt å sørge for å beholde personell der det er gode fagmiljøer.

Disse medlemmer merker seg at «Prosjekt Utvikling av rehabiliteringstjenesten i Møre og Romsdal» er et samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som sikrer gjennomføring av ‘Prosjekt Utvikling av rehabiliteringstjenesten i Møre og Romsdal’, som er et samarbeid mellom kommunene i Møre og Romsdal, Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF, slik at rehabiliteringstjenesten på Mork videreføres.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag for å styrke rehabiliterings- og habiliteringstjenestene, blant annet i Dokument 8:43 S (2020–2021) Representantforslag om å sikre likeverdige og gode rehabiliteringstjenester i hele landet, jf. Innst. 271 S (2020–2021), der det ble fremmet helt konkrete forslag om å sette ned utvalg og tiltak som kunne gjennomføres. I det mest konkrete forslaget stod Sosialistisk Venstreparti alene, men stod også sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i flere forslag. Dette medlem merker seg at samtlige av forslagene de daværende regjeringspartiene stemte ned, var mer forpliktende enn det litt uklare

«vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform».