Representantforslag om en plan for en styrket helseberedskap

Norge har et godt, trygt og kompetent helsevesen. For at landet fortsatt skal ha det, er det et stadig sterkere behov for å gjennomføre tiltak som styrker rekrutteringen og samtidig gjør det lettere for de som ønsker å jobbe i helsetjenesten, å gjøre nettopp det. Det er behov for tiltak som gjør det mulig å bli værende over tid, og som trygger pasientene.

Helsetjenesten i Norge henger tett sammen, og når utfordringer isoleres ett sted for å løses, overses sammenhengen mellom de ulike delene av helsetjenesten. Mangelen på fastleger har konsekvenser for sykehusene fordi innleggelsene blir flere, og mangelen på sykepleiere på sykehjemmene gjør at hjemmetjenesten må besøke hjemmeboende eldre med større pleie- og omsorgsbehov samtidig som flere pasienter blir liggende lenger enn nødvendig på sykehus på grunn av kapasitetsmangel i primærhelsetjenesten. Det som skjer ett sted, påvirker de andre delene av tjenesten, og løsningene på helsevesenets utfordringer må følgelig henge sammen. Forslagsstillerne mener det er behov for både kortsiktige og langsiktige tiltak for å styrke helseberedskapen fremover.

Et sterkere og bedre dimensjonert utdanningstilbud

Det er stort behov for rekruttering til flere ulike yrker i helsevesenet, men særlig sykepleiere og helsefagarbeidere trengs det flere av. Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt anslag fra januar 2023 er at Norge vil mangle i underkant av 30 000 sykepleiere i 2040.https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/arbeidsmarkedet-for-helsepersonell-fram-mot-2040/_/attachment/inline/487396f0-0469-49de-8b79-092941ac346f:9861f0cf62d33b5643028f02e0e8f7c22f80a709/RAPP2023-02.pdf Samtidig er det viktig at det kommer målrettede tiltak som ivaretar de som allerede er for eksempel sykepleiere, slik at flere blir værende i helsetjenesten. For å sikre dette må grunnutdanningen ha nok plasser samtidig som spesialiseringstilbudene har jevn rekruttering. Samfunnets behov for ulik kompetanse kan endre seg over tid, og det er viktig at kapasiteten i utdanningssystemet henger sammen med behovene. Det er nødvendig at det lages en langsiktig plan som sikrer nok kunnskap om samfunnets behov for sykepleiere og spesialsykepleiere, slik at kapasiteten i utdanningstilbudet er tilpasset behovet for kompetanse i tjenestene.

En god utdanning er helt avhengig av nok lærere, praksisveiledere, praksisplasser og andre tiltak som bidrar til å bygge læring og kompetanse gjennom studiene. For å sikre en god sykepleierutdanning er det nødvendig at nok sykepleiere fullfører en spesialisering og etterutdanning, slik at kompetansen går videre. En sentral del av en slik utdanning er nok kvalifiserte lærere og at et høyt nok antall har muligheten til å gå videre til forskning og undervisning. En jevn spesialiseringsgrad for sykepleiere er viktig for å opprettholde kritisk kompetanse og samtidig sikre påfyll av nok ansatte i viktige avdelinger i helsevesenet. Denne delen av tilbudet må være riktig dimensjonert, og ved fare for mangel eller svekkelse i deler av utdanningstilbudet må det gjøres nødvendige justeringer.

Stortinget har over tid vedtatt en rekke sykepleieroppgaver som er kritisk kompetanse eller lovpålagte roller i for eksempel kommunene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO), sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie. Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre god og tilstrekkelig tilrettelegging rundt sykepleiere som tar disse videreutdanningene, slik at samfunnet har nok kritisk kompetanse. Tilretteleggingen kan være tiltak som innvilget permisjon i samme brøk som utdanningskapasitet, men det er viktig at det er rom for at hver enkelt leder gjør de tilpasningene og tilretteleggingene som de ansatte har behov for i disse periodene. Videre er dette stillinger hvor det i dag er sånn at noen fullfører en mastergrad, mens andre tar halvannet semester og deretter går tilbake til jobb. Forslagsstillerne mener det bør innføres et krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for ABIKO-utdanningene, og for helsesykepleie, for å møte fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning.

Gjennom arbeidslivet er det viktig å ha tid og rom til å sette seg inn i ny kunnskap på eget felt eller å videreutvikle kunnskapen man får i det daglige arbeidet. Ved de fleste arbeidssteder for sykepleiere er det ofte travelt eller bemanningsutfordringer som gjør at faglig utvikling eller kursdeltakelse gjennom året kan være vanskelig å prioritere. Det blir ikke mindre viktig av den grunn, og forslagsstillerne mener det er behov for å sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får permisjon med lønn som tilsvarer studiebelastningen de tar. Faglig utvikling over tid for yrkene i helsetjenesten bør være en prioritet.

En god arbeidshverdag gjennom hele yrkeskarrieren

En viktig oppgave i helsetjenesten fremover blir å beholde sykepleiere og annet sentralt personell over tid. Flere undersøkelser viser at det er ulike tiltak som er viktige for at sykepleiere skal bli værende. En viktig faktor er stillingsbrøk, både i starten og slutten av karrieren. Heltidsstillinger bør være normen for alle som ønsker det, samtidig som det bør være greit å jobbe redusert i perioder dersom man ønsker det. Arbeidet for å redusere andelen som jobber ufrivillig deltid eller i små og rare stillingsbrøker, må styrkes. Mange ansatte i helsetjenesten har tidvis både merkelige og veldig små stillingsbrøker. Det er utfordrende for unge som er på vei inn i arbeidslivet og samtidig er i etableringsfasen. Ofte ender mange opp med å jobbe nesten fulltid pga. vikartimer og sykdom på avdelingen, men det er ikke holdbart med en lav fast stillingsprosent over tid dersom man ønsker seg en heltidsstilling. Samtidig viser det seg at sykepleiere med lang fartstid gjerne vil fortsette å jobbe, men at en fulltidsstilling over tid tærer for mye på kroppen til at det er mulig. Å beholde kompetanse er verdifullt, særlig for nyere ansatte, og det bør vurderes tiltak som gjør det lettere å bli værende også den siste tiden før pensjonsalder for sykepleiere. Det er viktig å beholde erfarne sykepleiere, ikke bare for å sikre grunnbemanningen, men også som en trygghet og læring for nye ansatte i den første fasen etter studiene.

Forslagsstillerne mener tariffavtalene er en viktig komponent i norsk arbeidsliv, og at disse bør bestå i fremtiden også i helsevesenet. Samtidig er det noen utfordringer som forslagsstillerne mener må møtes gjennom ordninger som ikke griper inn i tariffavtalene. Det er behov for å sikre kompetanse over tid i ulike deler av helsevesenet, og for å bidra til dette bør virkemidler som gir økt kompensasjon, være tilgjengelig i særlige tilfeller. Derfor mener forslagsstillerne at det bør opprettes en særskilt pott for primær- og spesialisthelsetjenesten, som kan brukes for å beholde og eventuelt rekruttere sykepleiere. Denne kan for eksempel være et viktig verktøy når ansatte er i ferd med å nærme seg taket på ansiennitet enten i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

Gjennom studietiden for kommende sykepleiere og annet helsepersonell er praksisperiodene en viktig brikke, hvor studentene både møter arbeidshverdagen og tilegner seg verdifull kompetanse og erfaring. Praksisperiodene er en viktig del av utdanningen, men forslagsstillerne mener det er behov for å sikre praksisløpene ved å anerkjenne innsatsen som gjøres av praksisveileder. Derfor bør det etter forslagsstillernes mening innføres lønnstilskudd for praksisveiledning. Samtidig er det viktig å sikre at de som veileder, har kompetansen de trenger for å forestå denne delen av utdanningen på en trygg og god måte. Halve studieløpet for sykepleiere er praksisperiodene, og kompetansen de tilegner seg i disse periodene, er avgjørende for hvilken kompetanse de går ut i arbeidslivet med. For å styrke denne delen av utdanningen mener forslagsstillerne det er riktig at alle som veileder studenter i praksis, får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning. Dette vil være en styrke for både studenter og veiledere.

Sykepleiere er en viktig nøkkelbrikke i den norske helsetjenesten. Samtidig er det mange daglige oppgaver sykepleiere utfører, som med fordel kan utføres av andre yrkesgrupper, særlig helsefagarbeidere og renholdspersonell. Antall sykepleiere som oppgir at de ukentlig utfører oppgaver som en av de to ovennevnte gruppene kan utføre, er på rundt 70 prosent.https://www.sykepleierinord.no/post/ny-rapport-vi-har-samlet-tilgjengelig-kunnskap-om-hvorfor-sykepleiere-forlater-yrket Det er åpenbart at ressursene og kapasiteten i helsetjenesten må utnyttes bedre, og det må legges til rette for samarbeid på tvers mellom de ulike yrkesgruppene. Det er viktig å sikre en større grad av tverrfaglighet og samarbeid. En viktig brikke i dette arbeidet kan være sykepleierledede team med både helsefagarbeidere og renholdere som medlemmer. Helsefagarbeidere besitter den riktige kompetansen på noen oppgaver og sykepleiere på andre. Det må organiseringen i helsetjenesten gjenspeile, slik at pasientene til enhver tid møter ansatte med rett kompetanse. Det er også viktig å sikre at sykepleierkompetansen brukes på riktige oppgaver, og ved mangel på spesialisert kompetanse er det særlig viktig med støttepersonell, slik at pasientbehandlingen blir best mulig.

Bedre rammer og vilkår for tilstedeværende ledelse

Rapporter viser at ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som en median har ansvar for 93 medarbeidere hver.https://sykepleien.no/2022/10/rapport-tre-av-fire-ledere-i-sykehjem-vurderer-slutte-i-jobben Den enkelte avdelingsleder i den norske helsetjenesten trenger en organisering og rammevilkår som sikrer at de kan utøve faktisk ledelse. Mange ledere skal følge opp et stort antall ansatte og trenger tid til å gjøre dette på en måte som sikrer at de ansatte får oppfølging, utvikling og opplever mestring og trygghet i et arbeid som ofte gjøres når livet for andre er mest sårbart og skjørt, og kan dreie seg om liv og død.

Mye av mandatet og handlingsrommet for en leder ligger i budsjettet og rammene som legges der. Det bør derfor være mulig for ledere å gjøre omprioriteringer i sine egne budsjett, for eksempel endringer som omprioriterer midler fra vikarlønninger til å øke prosentandelen faste stillinger dersom det kan gjøre det enklere å beholde ansatte i faste stillinger. Det mandatet mangler for mange ledere i helsetjenesten i dag.https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/stillingsutlysninger-rekruttering-og-heltidskultur-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene Ledere må ha mandat til å gjøre omprioriteringer på for eksempel sine egne budsjett. Dersom lokale ledere i liten grad kan omprioritere midler fra vikarlønninger til å øke faste stillinger i prosent blir det vanskeligere for den enkelte å beholde sine ansatte. Friheten til å vite når man har fri, og til å planlegge fritiden sin er viktig for nordmenn. Flere undersøkelserhttps://arbeidsgiver.dfo.no/nyhetsarkiv/okt-innflytelse-over-turnus-ga-mer-fornoyde-ansatte) viser at ansatte med ønsketurnus eller annen fleksibel turnusordning i større grad opplever medvirkning og økt grad av tilfredshet med turnusarbeid.

Helsepersonell utgjør en viktig brikke i beredskapen og håndteringen av kriser i Norge. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å anerkjenne dette og sikre tiltak som kompenserer for den ekstra belastningen langvarige kriser, som for eksempel koronapandemien, er. Koronapandemien har vist oss at det kan være nødvendig med flere ulike typer verktøy, som for eksempel ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til beredskapsplaner og eventuelt merarbeid dette medfører, særlig over tid. Kriser eller ekstraordinære perioder vil variere i karakter og innhold, men helsetjenesten er nesten uten unntak en viktig aktør, og ekstra tiltak som kompenserer for en særlig belastning over tid kan være viktig for å sikre tilstrekkelig bemanning i kriser over tid.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets behov for kompetanse i helsetjenestene.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i finansieringskategori for sykepleierutdanningen som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos lærere og praksisveiledere nok praksisplasser, og avanserte simuleringssentre.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får lønn med permisjon tilsvarende studiebelastningen.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte yrker.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis, får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning for å veilede studenter i praksis.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.

12. 12

    Stortinget ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere.

13. 13

    Stortinget ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse.

14. 14

    Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten.

15. 15

    Stortinget ber regjeringen redusere lederspennet for ledere i helsetjenestene for å sikre god faglig ledelse av helsetjenestene og vurdere former for normering av lederspenn for å sikre kvaliteten i tjenestene.

16. 16

    Stortinget ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører merarbeid ut over det vanlige.

17. 17

    Stortinget ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å spare på innleiekostnader.

18. 18

    Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i ambisjonene om å heve grunnbemanningen i helsetjenestene og sikre nødvendige forutsetninger for å heve grunnbemanningen for den enkelte leder i helsetjenestene.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene i Dokument 8:101 S (2022–2023) om en plan for styrket helseberedskap.

Komiteen viser til at helse- og omsorgsministeren har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 17. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen merker seg at for enkelte av de konkrete forslagene er svarene gitt av forsknings- og høyere utdanningsministeren.

Komiteen har invitert til skriftlige høringsinnspill i saken og mottok totalt åtte innspill fra ulike aktører. Fire av innspillene kommer fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) og underliggende avdelinger. I tillegg har Actis, OsloMet, Autismeforeningen i Norge og YS levert innspill.

Komiteen merker seg at de fleste av innspillene er positive til alle eller mange av de 18 ulike forslagene i saken. Særlig gjelder dette de forslagene som omhandler utdanning og etterutdanning. Samtidig henviser flere av innspillene til Helsepersonellkommisjonen og deres NOU 2023: 4, som nå er ute på høring. YS påpeker at de anbefaler Stortinget å avvente konklusjoner i denne saken:

«Vi vil derfor anbefale at Stortinget ikke konkluderer vedrørende forslagene i dette dokumentet nå, men avventer den politiske prosessen knyttet til Helsepersonellkommisjonens forslag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for manglende rekruttering og utfordringer med å beholde helsepersonellet innen vår felles helsetjeneste. Disse medlemmer vil påpeke at vår felles helsetjeneste er avhengig av mange ulike yrkesgrupper i tillegg til sykepleiere, og at det er viktig med en bred tilnærming for å sikre helseberedskapen for fremtiden.

Disse medlemmer vil vise til Helsepersonellkommisjonen sin NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, som tar opp i seg blant annet de bekymringene som forslagsstillerne løfter. Helsepersonell som jobber innenfor helsesektoren, er et knapphetsgode og vil bli det i enda større grad fremover. Disse medlemmer vil framheve oppgavefordeling, digitale løsninger, samhandling, kompetanseheving og redusert overbehandling som deler av løsningen for å sikre helseberedskapen og vår felles helsetjeneste inn i fremtiden.

Disse medlemmer er helt enig med forslagsstillerne om at

«Helsetjenesten i Norge henger tett sammen, og når utfordringer isoleres ett sted for å løses, overses sammenhengen mellom de ulike delene av helsetjenesten.»

Nettopp derfor vil disse medlemmer vise til prosessene som pågår med arbeidet etter Helsepersonellkommisjonens rapport og Sykehusutvalgets kommende NOU. Videre vil stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan legges frem i løpet av høsten. Stortingsmeldingen vil belyse helheten og bredden i helsetjenestene, både hva gjelder forslagene knyttet til sykepleiere spesifikt og også andre generelle utfordringer, som for eksempel andelen av deltidsstillinger, som er for høy.

Disse medlemmer ser frem til å arbeide videre med de innspillene som mange organisasjoner og andre høringsinstanser nå jobber med knyttet til Helsepersonellkommisjonens NOU, og dermed se hele utfordringsbildet samlet – med løsninger som ser helheten, og ikke stykkevis og delt. Disse medlemmer er sikre på at flere av forslagene i denne saken vil bli adressert i den nasjonale helse- og samhandlingsplanen, basert på en helhetlig tilnærming slik som forslagsstillerne selv poengterer viktigheten av.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring for rekruttering til, og oppgavedeling innenfor helsetjenesten. Selv om helseberedskap omfatter svært mye også ut over helsepersonell, er det et stort behov for å se på sammenhengen mellom ulike deler av helsetjenesten samt hvordan helseberedskapen kan styrkes fremover. Disse medlemmer er enige med forslagsstillere i at utdanning av helsepersonell er en viktig del av dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes intensjoner om å rekruttere og beholde helsepersonell, samt å gi relevant og god utdanning og gode arbeidsvilkår. Disse medlemmer vil understreke at problemstillingen ikke er ny, og viser til Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023, hvor et av målene var følgende:

«Regjeringen vil (…) sikre tilstrekkelig og riktig kompetanse for å møte fremtidige behov. Helseforetakene skal skape en heltidskultur og arbeide for å rekruttere og beholde ansatte i alle personellgrupper. Det skal legges til rette for livslange karriereløp for alle personellgrupper. Det skal være en særlig satsing på sykepleiere og helsefagarbeidere. Videreutdanningene for spesialsykepleiere skal videreutvikles og utdanningskapasiteten økes. Helseforetakene skal ta imot flere lærlinger i helsefag.»

Disse medlemmer viser til at Helsepersonellkommisjonens NOU er på høring, med høringsfrist 2. mai. Disse medlemmer deler intensjonen i flere av forslagene fra representantene Olaug Vervik Bollestad, Kjell Ingolf Ropstad og Dag-Inge Ulstein, men mener disse bør sees i sammenheng med Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som er varslet i løpet av høsten 2023.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er glade for at de store utfordringene med bemanning, utdanning og rekruttering i helsesektoren settes på dagsorden. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2023 styrket sykehusene med 1,1 mrd. kroner, la inn en egen eldremilliard for å styrke bemanning og kompetanse, og ga tilskudd til å styrke utdanningen på medisin. Det er viktig med kraftige tiltak for å sikre at helsevesenet styrkes i tiden fremover. Da kreves blant annet økt kompetanse, bedre grunnbemanning og utdanning av flere innen medisin og sykepleie.

Disse medlemmer vil likevel peke på at Helsepersonellkommisjonens NOU er ute på høring. Det vil derfor være viktig også å få med flere av høringsinnspillene før Stortinget fatter endelig vedtak i denne saken. Fremskrittspartiet støtter mange av forslagene, men mener det vil være spesielt av Stortinget å «punktere» behandlingen av NOU-en gjennom å behandle flere av forslagene før høringen er avsluttet. I tillegg skal det legges frem en stortingsmelding om helseberedskap i løpet av året som også vil omhandle flere av forslagene. Disse medlemmer mener at det er viktig å ta hensyn til innspill fra de som kjenner dette på kroppen hver eneste dag, og som står ute i tjenestene.

Disse medlemmer er opptatt av å følge høringssvarene etter hvert som de kommer inn, og utarbeide våre forslag på bakgrunn av innspillene. Det er også viktig for disse medlemmer at det snarest mulig kommer en sak til Stortinget etter at høringen er avsluttet, hvor det kommer konkrete tiltak til hvordan vi kan følge opp innspillene for å sikre enda bedre tjenester til brukerne, samt sikre at ansatte har den rette kompetansen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes bekymring for bemanning i helsesektoren. Det har i mange år vært kjent at det er en vesentlig utfordring at vi mangler helsepersonell i alle deler av helsetjenesten, og at vi hverken klarer å utdanne, rekruttere eller holde på ansatte i helsetjenesten i den utstrekning det er nødvendig. Det gjør at det haster med tiltak, og man kan derfor etter disse medlemmers syn ikke vente med nødvendige tiltak.

Disse medlemmer vil understreke at nødvendige tiltak må ha som hovedmål å sikre ansatte i offentlig helse en arbeidsplass der de ønsker å bli og utvikle seg. Når vi nå ser at det etableres en rekke helkommersielle tilbud i helsesektoren, som oppfattes som attraktive arbeidsplasser fordi de tilbyr gode faglige arbeidsplasser, er det grunn til bekymring. For om kommersielle aktører, som driver med aggressiv rekruttering av nødvendig helsepersonell, lykkes, sitter vi igjen med et svekket offentlig helsevesen. Det går direkte ut over det offentlige helsetilbudet, og tilbudet til de med dårligere råd, komplekse sykdommer og bosted utenfor de mest sentrale områdene blir dårligere. Disse medlemmer mener at i møte med et todelt helsevesen med stor konkurranse om helsepersonell er det nødvendig både å regulere de private helseaktørene, og å gjøre det attraktivt å jobbe i offentlig helsevesen.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med økt grunnbemanning og flere hele stillinger i offentlig helse. Videre må bruken av innleie reduseres, og det må legges til rette for gode arbeidstidsordninger og godt samarbeid mellom ledelse og ansatte.

Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgsfeltet både ledes av helseforetakene gjennom regjeringen, og av kommunene. Det betyr at regjeringen må være villig til å stille tydelige krav til helseforetakene og legge til rette for at det er enkelt for kommunene å sikre bedre arbeidsforhold.

Dette medlem viser til at helsepersonellkrisen har vært kjent lenge, og at dagens regjering overtok etter en regjering som hadde innført få tiltak for å sikre flere hele og faste stillinger, eller utarbeidet gode nok planer for å sikre at det ble rekruttert og beholdt sykehuspersonell, til tross for at Statistisk sentralbyrå leverte flere grundige rapporter og stadig flere helsepersonell stod frem med historier om en altfor presset arbeidshverdag.

Disse medlemmer merker seg at intensjonen i forslagene fra Kristelig Folkeparti er gode, men at mange av dem er lite konkrete og ikke nødvendigvis vil føre til endring dersom de blir vedtatt. Det haster med konkrete planer og tiltak. Det holder ikke lenger å bare skulle vurdere eller undersøke.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge helseforetakene å sette klare måltall for andelen hele og faste stillinger, samt utarbeide konkrete planer og strategier og årlig redegjøre for hvordan arbeidet med å rekruttere og beholde ansatte gjennomføres.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS utarbeide et program for å rekruttere og beholde ansatte i kommunal helse og omsorg. Programmet må inkludere tiltak som lederstøtte, veileder i hvordan utarbeide gode arbeidstidsordninger og hvordan det kan legges til rette for økt grunnbemanning, flere hele og faste stillinger, kompetansetiltak og redusert bruk av innleie fra kommersielle aktører.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at regjeringen Solberg innførte flere tiltak for å sikre nok og kompetent helsepersonell. Midlene som ble bevilget gjennom Kompetanseløft 2020, førte blant annet til at om lag 146 000 ansatte i helse- og omsorgstjenesten fullførte en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016–2020. Disse medlemmer vil også vise til at satsingsområder i Kompetanseløft 2025, som ble lagt frem høsten 2020, er heltidskultur, redusert bruk av vikarer og økt kontinuitet i bemanningen. Det er også etablert et eget samarbeidsforum med partene i arbeidslivet om oppfølgingen av Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble opprettet nye studieplasser til bachelorutdanning i sykepleie, og årsverksinnsatsen i omsorgstjenestene økte med om lag 15 100 årsverk fra 2015 til 2020, tilsvarende om lag 11,5 pst. Disse medlemmer vil også vise til at andelen heltidsansatte økte under regjeringen Solberg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener Norge har et godt, trygt og kompetent helsevesen, og at det er viktig å gjennomføre tiltak som sikrer at en sterk offentlig helsetjeneste består. Det er etter disse medlemmers mening behov både for tiltak som sikrer ansattes mulighet til å bli værende i yrker over tid, og som trygger pasientenes sikkerhet for god behandling.

Disse medlemmer viser til at det er stort behov for rekruttering til flere ulike yrker i helsevesenet, men at det særlig er varslet mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Det trengs både tiltak for å rekruttere og for å beholde ansatte som allerede er i jobb. Disse medlemmer mener det er nødvendig at det lages en langsiktig plan som sikrer nok kunnskap om samfunnets behov for sykepleiere og spesialsykepleiere, slik at kapasiteten i utdanningstilbudet er tilpasset behovet for kompetanse i tjenestene. Disse medlemmer er godt kjent med at Helsepersonellkommisjonens forslag nå er på høring, men mener det er viktig at arbeidet med å utvikle helsetjenestene ikke stopper opp i påvente av regjeringens oppfølging av NOU-en. Disse medlemmer viser til Norsk Sykepleierforbund sitt skriftlige innspill, der de sier:

«Norsk Sykepleierforbund (NSF) støtter øvrige forslag og tiltak i sin helhet. Forslagene er også i tråd med våre innspill til helsepersonellkommisjonen. NSF ser fram til å være en aktiv bidragsyter i den videre utviklingen av både kortsiktige og langsiktige tiltak for å sikre helse- og omsorgstjenestene livsviktig kompetanse i hele landet.»

Disse medlemmer viser til at spesialiseringsutdanningene for sykepleiere har noe såpass sjeldent som en avstigningsmulighet etter 90 studiepoeng. Det er nødvendig å innføre et gjennomgående krav til mastergrad på 120 studiepoeng for spesialisering i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO-utdanningene) og helsesykepleie, og disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra blant annet Landsforeningen for operasjonssykepleiere i NSF, som sier:

«For operasjonssykepleiere er det viktig at utdanningen legges som et gjennomgående masterløp over to år, slik at alle operasjonssykepleiere får en enhetlig utdannelse. Det er også viktig at utdanningsstillinger er toårig slik at kandidatene får mulighet til å fordype seg i sitt forsknings/fagutviklingsarbeid.»

Disse medlemmer viser til at forslaget om gjennomgående masterløp for helsesykepleiere også får støtte fra OsloMet, som er bekymret for utviklingen dersom mastergraden ikke blir en enhetlig utdanning. Gode muligheter til å fordype seg i faget er viktig både under egen utdanning og for å sikre kvaliteten på de fremtidige utdanningsløpene.

Disse medlemmer vil fremheve den viktige oppgaven det er å beholde helsepersonell i tjenestene fremover. Flere undersøkelser viser at det er behov for oppgavedeling, som for eksempel at 70 pst. av sykepleiere sier de ukentlig utfører en oppgave andre også har muligheten til å gjøre. Dette kan gi rom for spesialisering for andre yrkesgrupper enn sykepleiere, og for at det jobbes i team. Hvor mye og hvor forutsigbar jobben er, har også mye å si. Heltidsstillinger bør være normen for alle som ønsker det, men disse medlemmer mener samtidig at det bør være rom for å jobbe redusert i perioder dersom man ønsker det. Det bør også gjøres et arbeid for å utrede hvordan ansatte som ønsker å jobbe, kan fortsette i lavere stilling etter et langt arbeidsliv med stor belastning. Disse medlemmer mener det er viktig å beholde erfarne sykepleiere for å sikre grunnbemanningen, men også som en trygghet og læring for nye ansatte i den første fasen etter studiene. Ansatte i helsesektoren er i stor grad kvinner, og for å sikre et godt og langvarig arbeidsliv med god helse er også arbeidet fra Kvinnehelseutvalget (NOU 2023:5 Den store forskjellen) et viktig perspektiv som bør tas med i utviklingen av arbeidshverdagen i helsetjenestene.

Disse medlemmer viser til at praksisperiodene er en viktig del av utdanningen for sykepleiere, og mener det er behov for å sikre praksisløpene ved å anerkjenne innsatsen som gjøres av praksisveileder. Derfor bør det etter disse medlemmers mening innføres lønnstilskudd for praksisveiledning. Samtidig er det viktig å sikre at de som veileder, har kompetansen de trenger for å gjøre denne delen av utdanningen på en trygg og god måte. Halve studieløpet for sykepleiere er praksisperiodene, og kompetansen de tilegner seg i disse periodene, er avgjørende for hvilken kompetanse de går ut i arbeidslivet med. Disse medlemmer mener at for å styrke denne delen av utdanningen er det riktig at alle som veileder studenter i praksis, får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke lokale lederes mandat og handlingsrom, samt å redusere antallet ansatte som forholder seg til hver enkelt leder. Å ha et lederspenn på 93 personer i median gjør det vanskelig å sikre god oppfølging av ansatte, en oppfølging som kan være avgjørende for å bidra til at flere blir lenger i helsesektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere piloter som kan teste ut de økonomiske potensialene i å øke grunnbemanningen i helsetjenestene for på lengre sikt å spare på innleiekostnader.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en langsiktig plan for sykepleierutdanningen og videreutdanninger. Planen må bidra til å sikre utdanningskapasitet som svarer til samfunnets behov for kompetanse i helsetjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen undersøke hvordan det sikres særlig tilrettelegging for sykepleiere som spesialiserer seg innen kritisk kompetanse og lovpålagte oppgaver i tjenestene, som anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie, og sykepleiere med mastergrad innen psykisk helse, rus og avhengighet, helsesykepleie, jordmor og avansert klinisk allmennsykepleie.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere målrettede tiltak som økt grunnbemanning for å beholde seniorer i helsetjenestene i arbeid lenger.»

«Stortinget ber regjeringen sikre gode opplæringstilbud og videreutdanningsmuligheter for helsefagarbeidere samt at de inngår i team med sykepleiere for å ta ansvar for oppgaver som ikke krever sykepleierkompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i ambisjonene om å heve grunnbemanningen i helsetjenestene og sikre nødvendige forutsetninger for å heve grunnbemanningen for den enkelte leder i helsetjenestene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en endring i finansieringskategorien for sykepleierutdanningen som sikrer utdanningskapasiteten gjennom tilstrekkelig finansiering av nok lærere på utdanningsinstitusjonene, kompetanseheving hos lærere, praksisveiledere, nok praksisplasser og avanserte simuleringssentre.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet mot ufrivillig deltid som skyldes for høy arbeidsbelastning i full stilling, særlig i kvinnedominerte yrker.»

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidet med å gjøre helsetjenestene til en helsefremmende arbeidsplass som gir sykepleierledere beslutningsmyndighet og rammevilkår til å lede eget fag og sykepleiertjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere i etter- og videreutdanning får lønn med permisjon tilsvarende studiebelastningen.»

«Stortinget ber regjeringen sikre formalisering av all videreutdanning for sykepleiere ved å sørge for at videreutdanninger gjennomføres ved godkjente utdanningsinstitusjoner som gir studiepoeng for fullført videreutdanning.»

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om gjennomgående mastergrad på 120 studiepoeng for alle spesialsykepleiere innen anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie (ABIKO) og helsesykepleie for å imøtekomme fremtidens behov for tjenestekvalitet, utvikling og forskning.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å bevilge en særskilt pott til å beholde og rekruttere sykepleiere i både sykehus og kommuner.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at sykepleiere som veileder studenter i praksis, får særskilt godtgjøring for praksisveiledning, og at sykepleiere får tilrettelegging for å ta nødvendige studiepoeng i veiledning for å veilede 21 studenter i praksis.»

«Stortinget ber regjeringen sikre ansvars- og oppgavedeling i helsetjenestene som sikrer god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.»

«Stortinget ber regjeringen sikre flere tverrfaglige team i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der helsefagarbeidere, renholdere og andre relevante yrkesgrupper jobber sammen med sykepleiere.»

«Stortinget ber regjeringen redusere lederspennet for ledere i helsetjenestene for å sikre god faglig ledelse av helsetjenestene, vurdere former for normering av lederspenn for å sikre kvaliteten i tjenestene.»

«Stortinget ber regjeringen utrede ekstraordinære tillegg for helsepersonell knyttet til sykehusenes og kommunenes beredskapsplaner som medfører merarbeid ut over det vanlige.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener videre at et viktig tiltak vil være å etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere, med 120-poengs mastergrad innen ABIKO-sykepleie, helsesykepleie, og spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet. Dette medlem vil fremheve NSFs skriftlige innspill i saken, hvor de understreker at en spesialistgodkjenning vil gi mulighet til å kvalitetssikre yrkesutøvelsen, og samtidig gi en bedre oversikt over tilgjengelig kompetanse innen ulike spesialiteter. Dette medlem viser til at ulike modeller for spesialistgodkjenning er utredet av Helsedirektoratet, og at en godkjenningsmodell derfor ikke behøver å være omfattende å etablere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere spesialistgodkjenning for spesialsykepleiere med 120-poengs mastergrad innen ABIKO-sykepleie og helsesykepleie, og for spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet.»