Representantforslag om å utsette 1. klasse til fylte syv år og innføre førskole for seksåringene basert på læring gjennom lek i tråd med seksårsreformens intensjon

Stortinget vedtok å utvide grunnskolen fra ni til ti år og senke skolestartalder fra syv til seks år i den såkalte seksårsreformen, eller Reform 97. Målet skulle være å gi alle barn et likeverdig pedagogisk skoleforberedende tilbud uavhengig av bosted og sosioøkonomisk bakgrunn. Samtidig trådte et nytt læreplanverk i kraft. Leken skulle være sentral for elevenes opplæring fra 1. til 4. trinn, og førsteklasse skulle ha et klart førskolepreg med læring gjennom lek. Leseopplæringen skulle ikke starte før på 2. trinn.

Slik er det ikke i dag. Ifølge første delrapport i evalueringen av seksårsreformen publisert av OsloMet 13. desember 2022 er skolen i dag mindre preget av lek og mer av formell, faglig læring enn da seksårsreformen ble innført:

• I 2021 bruker nesten alle lærerne mye tid på bokstavlæring. I 2001 brukte kun 39 prosent av lærerne mye tid på bokstavlæring. 78 prosent av lærerne forventer i dag at elevene skal lære å skrive og å lese enkle ord allerede før jul i 1. klasse.

• I matematikk bruker 61 prosent av lærerne mye tid på mengdeforståelse, tall og matematiske former de tre første månedene.

• I 2021 har flertallet av førsteklasselærerne bakgrunnen fra lærerutdanningen. I 2001 hadde en overvekt barnehagelærerutdanning.

• Halvparten av skoleeierne i undersøkelsen sier de gjennomfører lokale kartleggingsprøver på 1. trinn i tillegg til de nasjonale. Halvparten av lærerne mener prøvene påvirker progresjonen og innholdet i norsk og matematikk.

Seksåringenes skole bryter altså med intensjonen med seksårsreformen. Det finnes heller ikke noe faglig grunnlag for senket skolealder og en skole for seksåringene med et betydelig innslag av formell, faglig læring, ifølge OECD.OECD (2017). Starting Strong V. Transitions from Early Childhood Education and Care to Primary Education. Tvert imot, OECD slår fast at

«en stor mengde funn peker på den avgjørende betydningen av barnestyrt frilek i små barns utvikling.»

OECD viser til studier fra New Zealand som sammenlikner barn som begynte formell lese- og skriveopplæring ved fem eller syv års alder. Da barna var blitt elleve år, var det ingen forskjell i leseferdigheter mellom de to gruppene, men barna som startet da de var fem, utviklet mindre positive holdninger til lesing og viste mindre leseforståelse enn barna som startet da de var syvSuggate, S.P., E.A. Schaughency and E. Reese (2012), “Children learning to read later catch up to children reading earlier”, Early Childhood Research Quarterly, Vol. 28/1, s. 33–48.. OECD viser videre til en studie av elever i slutten av sitt sjette skoleår der de som hadde gått på akademiskorienterte barnehager, oppnådde betydelig lavere karakterer på skolen, enn de som hadde gått i barnehager preget av barnestyrt lekMarcon, R.A (2002), “Moving up the grades; relationship between preschool model and later school success”, Early childhood Research and Practice, Vol. 4/1, s. 517–530..

Lekens betydning kan knapt overvurderes. Den er små barns foretrukne læringsform og har stor betydning for hjernens utvikling. Fri lek er avgjørende for å utvikle indre motivasjon, oppleve mestring, lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler. Gjennom lek lærer barn best å regulere egne følelser, etablere vennskap, komme overens med andre og oppleve glede. Leken skaper et nødvendig grunnlag for å kunne ta imot den formelle, akademiske læringen i skolen på en god måte og beholde en naturlig lærelyst i møte med faglige krav og utfordringer utover i skoleløpet og arbeidslivet.

Å ta fra barna leken er med andre ord ikke noe man kan gjøre uten å risikere betydelige negative konsekvenser, slik professor i nevrobiologi Per Brodal og lege Charlotte Lunde understreker i den ferske boken «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst» fra Universitetsforlaget. Én ting er studiene nevnt over som indikerer mindre leseglede og -forståelse og generelt dårligere skoleresultater når barna blir større, en annen ting er psykiske og sosiale effekter. Når barnas frie lek begrenses, utvikles ikke deres indre motivasjon fullt ut. De kan bli mer ytre styrt og mer utsatt for utbrenthet, selvskading og spiseforstyrrelser. Når det blir mindre lek som innebærer en viss frykt, spenning og utforskning av risiko, kan evnen til å takle motgang og frykt når en blir voksen, bli dårligere.

Den frie leken er under press fra mange hold. Økt læringstrykk i barnehagene, mer organiserte fritidsaktiviteter, økt skjermbruk og frykt for nødvendig risikolek er alle faktorer som trekker i retning av mindre barnestyrt frilek, som er så viktig for barnas sosiale og kognitive utvikling. Dette understreker behovet for å ta leken tilbake for seksåringene i skolen. Seksårsreformen har gjort at barna mister nesten et helt år med fri lek i en spesielt sårbar alder preget av stor fysisk og psykisk utvikling. Slik trenger det ikke å være. Norge og Island er de eneste landene i Norden som har ordinær skole for seksåringene. Finland, som ikke bare er best i Norden på skoleresultater, men helt i toppen globalt, starter skolen ved fylte syv år. I Sverige og Danmark er det obligatorisk førskole for seksåringene, mens 1. klasse er for syvåringene.

Forslagsstillerne vil ha en skole på barnas premisser, som tar utgangspunkt i deres modningsnivå og hvordan barn utvikler seg og lærer best. Lærernormen, som Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for under regjeringen Solberg, har gitt betydelig flere lærere, særlig på de første viktige trinnene. Det gjør at den enkelte elev i større grad kan bli sett og fulgt opp ut fra sine behov. Men for at det skal bli mer lek og en bedre overgang fra barnehage til skole, må det gjøres noe med forventningene som stilles til innholdet i undervisningen for seksåringene. Kristelig Folkeparti bidro til at den nye læreplanen, Fagfornyelsen, gir rom for mer lek, men det er ikke nok.

Forslagsstillerne mener at skolen har sviktet seksåringene ved i for stor grad å ha tatt leken fra dem. Det haster å rette dette opp. Derfor vil forslagsstillerne, i tråd med seksårsreformens intensjon, ha førskole for seksåringene basert på lek og barnehagepedagogikk og 1. klasse først for syvåringene. I førskolen skal læring gjennom lek og utforskning utendørs stå sentralt, og opplegget skal kunne tilpasses barn som ikke er klare for stillesitting og tavleundervisning. Den frie barnestyrte leken, som barna selv går inn og ut av på eget initiativ, må legges til rette for. Førskoleklassen skal være leksefri, slik at seksåringene skal slippe å sitte inne med lekser etter skolen i stedet for å leke og være i fysisk aktivitet. For å oppsummere med OECDs anbefaling: Man må gjøre skolen klar for barna, ikke barna klare for skolen.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om snarest å fremme forslag for Stortinget om å utsette 1. klasse til fylte syv år og innføre førskole for seksåringene. Førskolen skal baseres på læring gjennom lek og barnehagepedagogikk og være leksefri.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen viser til at det ble invitert til skriftlig høring i saken med mulighet for å komme med innspill innen 15. februar 2023. Innen fristen mottok komiteen ett skriftlig innspill.

Representantforslaget er forelagt kunnskapsminister Tonje Brenna, som har uttalt seg om forslaget i brev av 15. februar 2023. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Sigurd Myrvoll, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Aud Hove, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget, der forslagsstillerne gir uttrykk for at skolen har sviktet seksåringene ved i for stor grad å ha tatt leken fra dem. Komiteen merker seg at forslagsstillerne på den bakgrunn tar til orde for innføring av førskole for seksåringene basert på lek og barnehagepedagogikk og 1. klasse først for syvåringene.

Komiteen viser til at Stortinget i 2018 fattet tre anmodningsvedtak knyttet til seksårsreformen. Stortinget ba regjeringen om å innhente en kunnskapsoversikt over forskning på de yngste barna i skolen, å sette i gang en evaluering av seksårsreformen samt å sørge for at fagfornyelsen tilrettelegger for, og ivaretar, de yngste barna i skolen og overgangen fra barnehage til skole, jf. Dokument 8:150 S (2017–2018) og Innst. 317 S (2017–2018).

Komiteen viser til at arbeidet med evalueringen av seksårsreformen ble startet opp i 2020 og utføres av OsloMet, og at oppdraget er utvidet med to delrapporter. Mandatet til forskerne er å se på skoledagen til de yngste elevene og i hvilken grad seksårsreformens intensjoner er ivaretatt av skolen i de 25 årene som er gått siden reformen ble implementert.

Den første delrapporten kom i desember 2022. Komiteen merker seg at forskerne som deltar i evalueringsarbeidet, fortsatt arbeider med datainnsamling, og at problemstillingene i den første delrapporten vil bli undersøkt i neste delrapport, som er ventet senere i 2023. Sluttrapporten er ventet i 2024. Komiteen merker seg at forskerne derfor er tydelige på at funnene i den første rapporten må ses på som foreløpige, og at den første delrapporten følgelig ikke inneholder anbefalinger.

Komiteen viser til statsrådens uttalelse til komiteen, hvor det blant annet står at når sluttrapporten er klar, vil statsråden vurdere behov for eventuelle tiltak i dialog med sektoren og andre interessenter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at alle elever har rett på en opplæring som er tilpasset deres forutsetninger, med grunnlag i at alle elever modnes og lærer ulikt. Skoledagen utgjør en stor andel av små barns hverdag, og skoledagen må gi rom for gode opplevelser, lek og vennskap. Disse medlemmer mener de yngste barna skal møtes på sine egne vilkår. Læringsformene og det pedagogiske opplegget i skolen må være tilpasset barnas alder og behov og innrettet basert på kunnskap om hvordan de yngste barna lærer og utvikler seg.

Disse medlemmer viser til representantforslaget og minner om at bakgrunnen for den evalueringen som forslagsstillerne viser til, er at et enstemmig storting i mai 2018 ga sin tilslutning til to representantforslag fra representanter fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om en evaluering av seksårsreformen, jf. anmodningsvedtak nr. 808 og nr. 809, 31. mai 2018. Disse medlemmer minner videre om at til tross for et enstemmig stortingsvedtak tok det over ett år før regjeringen Solberg ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å lyse ut evalueringsoppdraget i juni 2019. Deretter gikk det nærmere åtte måneder før oppdraget ble lyst ut for andre gang. Disse medlemmer mener dette viser at arbeidet ikke var gitt en tilstrekkelig høy prioritet hos regjeringen Solberg, og viser en manglende prioritering av kvalitet og ivaretakelse av de yngste barna i skolen. Dersom Stortingets vedtak i 2018 hadde blitt effektuert med en gang, og rådene som lå i kunnskapsinnhentingen var blitt fulgt opp, så ville det pedagogiske grunnlaget for ferdigstillelsen av fagfornyelsen vært bedre og arbeidet med å gi profesjonene de nødvendige verktøy ville ha kommet lenger. Resultatet av regjeringen Solbergs sendrektighet er tap av verdifull tid – tid som i realiteten utgjør hele begynneropplæringen for flere kull med norske skoleelever.

Disse medlemmer vil påpeke at selv om dagens seksåringer møter en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring, så er hovedfunnet i den første delrapporten av evalueringen som ble presentert i desember 2022, at den frie leken har fått mindre plass, at det foregår mer bokstavlæring, og at læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. I en forskningsartikkel fra Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet, publisert 12. desember 2022, uttaler professor Elisabeth Bjørnestad, som leder evalueringen av seksårsreformen, følgende:

«En av intensjonene bak Reform 97 var at leken skulle prege førsteklasse. Førsteklasse skulle være et ‘førskoleår’. Rapporten viser imidlertid tydelig at leken har mistet noe av sin posisjon. Den frie leken er tonet ned, og lærerstyrte aktiviteter har økt (…).»

Disse medlemmer mener dette bekrefter behovet for en evaluering og for å endre innretningen av de første skoleårene i tråd med intensjonene i seksårsreformen og behovene til de yngste elevene.

Disse medlemmer deler derfor intensjonen bak representantforslaget når det gjelder behovet for å innrette skolen mer på elevenes premisser ved å ta utgangspunkt i deres modningsnivå og hvordan barn utvikler seg og lærer best. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Hurdalsplattformen, der dette er nedfelt slik:

«Regjeringa vil […] [g]i dei yngste elevane ein betre overgang frå barnehage til skule med meir aktiv og leikbasert pedagogikk det første skuleåret, tilpassa behova og utviklinga til elevane.»

Disse medlemmer ser fram til sluttrapporten fra evalueringen og vil ta stilling til om det skal gjøres konkrete endringer, i forbindelse med oppfølgingen av evalueringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det ikke er noen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek. Skolehverdagen til de minste skal bestå av både frilek og lekbaserte aktiviteter og variert og utforskende undervisning. Lekens verdi fremkommer tydelig av overordnet del av fagfornyelsen:

«For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring.»

Disse medlemmer viser til at den første evalueringsrapporten om seksårsreformen viser at lærere bruker mye tid på å skape gode og trygge klassemiljø. De tar i bruk mer lekbaserte og kreative undervisningsformer og mer fysisk aktivitet.

Samtidig vil disse medlemmer understreke at gode lese- og skriveferdigheter er avgjørende for all annen læring. Videre viser disse medlemmer til nyere forskning, Forskning.no 19. juni 2019, som viser at raskere bokstavlæring gjør at elevene lærer å lese bedre:

«Ikke bare leser elever i klasser med rask bokstavprogresjon bedre i slutten av 1. trinn. De har også mindre sannsynlighet for å ha bekymringsfullt lave leseferdigheter ved slutten av første klasse.»

Forskningsprosjektet «På sporet» viser til studier fra en rekke land som viser at elevene som sliter med å komme i gang med lesing det første året på skolen, har høy risiko for å streve med lesing senere i skoleløpet. I tillegg viser forskning at elever med lese- og skrivevansker har bedre utbytte av tidlige tiltak enn av seinere tiltak.

Disse medlemmer viser til at dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen Solberg fikk på plass en storsatsing på tidlig innsats i barnehage og skole. Det handler om tiltak som:

• økt pedagogtetthet i barnehagene

• plikt til samarbeid ved overgang fra barnehage til skole

• forsøk med en mer fleksibel skolestart

• økt lærertetthet.

Disse medlemmer viser til at det nå er færre elever per lærer i offentlige skoler enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. Lærertettheten har særlig økt på 1.–4. trinn. Der er det i dag under 14 elever per lærer, en forbedring fra over 16 i 2014–2015.

Videre handler det om tiltak som:

• plikt for skolene til å tilby intensiv opplæring når en elev står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning

• en stor satsing på å utdanne lærerspesialister i begynneropplæring

• et historisk etter og videreutdanningsløft, og skjerpede kompetansekrav til lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk

• en opptrapping av den spesialpedagogiske kompetansen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg hadde som mål at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynneropplæringen. Det er viktig for å sikre en opplæring tilpasset elevenes modenhetsnivå. Flere universiteter utviklet et godt videreutdanningstilbud. Universitetet i Stavanger beskrev målet med studiet på følgende måte:

«Lærere skal videreutvikle kompetansen sin i begynneropplæring, samtidig som de utvikler kompetanse som gjør dem rustet til å utøve en faglig lederrolle innen begynneropplæring i lærerkollegiet.»

Det tar tid å bygge opp denne kompetansen. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Støre har reversert dette tiltaket og dermed svekket satsingen på en tilpasset begynneropplæring for de yngste elevene.

Disse medlemmer mener at regjeringen Solbergs satsing på tidlig innsats kombinert med fagfornyelsen la godt til rette for skoleglede, bokstavlæring og lek for de yngste elevene. Disse medlemmer mener verdien av tidlig innsats og opplæring er godt dokumentert.

I en artikkel fra Utdanningsdirektoratet 6. november 2020 med tittelen «Hva sier forskningen om intensivopplæring» oppsummeres det med:

«Intensivopplæring i det første skoleåret viser seg å være bedre for elevenes læring både på kort og lang sikt, enn innsats senere. Det bør benyttes kartleggingsverktøy for å finne ut hvilke elever som har behov for læringsstøtte i lesing, skriving og regning allerede ved skolestart. I matematikk vil mange elever ha behov for ekstra tilpasset læringsstøtte videre oppover i skoleløpet også. Her må det legges vekt på hva eleven kan og bygge oppunder tiltro til at eleven kan lære matematikk.»

Disse medlemmer viser til at det gjennom fagfornyelsen er gitt et større rom for å møte de yngste barnas behov for å lære gjennom lek, utforsking og praktiske tilnærminger. Mange av læreplanene i grunnskolen har kompetansemål etter 2. og 4. trinn med vekt på dette.

Som eksempel kan nevnes kompetansemål etter 2. trinn i norsk:

«Eleven skal kunne uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter.»

Disse medlemmer mener det er viktig at lærerne gis støtte i arbeidet med å bruke rommet som fagfornyelsen har gitt for mer lekbasert læring.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at representantforslaget vil innebære at alle fremtidige årskull blir ferdig med utdanning og kommer ut i arbeidslivet ett år senere enn dagens kull. Dette medlem mener at dette ikke nødvendigvis er det mest hensiktsmessige i et samfunnsperspektiv. Dette medlem vil imidlertid vise til at barn har ulik modenhet og utviklingstakt, noe som kan avhenge av ulike faktorer, deriblant når på året man er født. Det er foreldrene og familiene selv som er best i stand til å vurdere sine barns modenhet og de er klare til å begynne på skole, og dette medlem viser til at Fremskrittspartiet derfor ønsker å gi foreldre større frihet og mulighet til å tilpasse skolestart til barnets utvikling og modenhet. Dette medlem vil også vise til at det i andre land ikke er uvanlig at barn fra to ulike årskull begynner skolegangen samtidig.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om innføring av fleksibel skolestartalder med skolestart senest ved syv år.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti støtter en grundig evaluering av seksårsreformen, og at intensjonene med seksårsreformen må innfris. Dette medlem ønsker å vektlegge at OsloMet, som følge av et vedtak fattet av Stortinget, holder på med en evaluering av seksårsreformen, hvor forskningsgruppen per dags dato kun har levert første delrapport. Dette medlem ønsker å påpeke at forskningsgruppen i løpet av 2023 skal avlevere en ny underveisrapport og en sluttrapport. Dette medlem ønsker videre å vise til høringsuttalelsen fra Utdanningsforbundet, som påpeker at det er for tidlig å konkludere med at førsteklasse skal erstattes av en førskoleklasse.

Dette medlem mener det vil være viktig å avvente en stor omlegging av barnas skolegang til en har mer inngående innsikt i virkningen av dagens reform. Ettersom OsloMet fremdeles holder på med en omfattende evaluering av seksårsreformen, ønsker dette medlem ikke å innføre endringer på nåværende tidspunkt. Det som er tydelig allerede nå, er at testing, stillesitting og teorifokus må erstattes av læring gjennom lek, variert og praktisk undervisning og mer fysisk aktivitet i småtrinnene. Dette gjelder særlig førsteklasse, som skal være en myk start for de minste barna.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en førsteklasse der elevene trives, lærer og opplever mestring og motivasjon. Lek skal fortsatt ha en stor plass i skolehverdagen til de minste elevene, og ikke bare i førsteklasse.

Dette medlem viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. 317 S (2017–2018) vedtok å be regjeringen utarbeide en kunnskapsoversikt over forskning på de yngste barna i skolen samt å igangsette en ekstern evaluering av forholdet mellom intensjonene og prinsippene for skolestart for seksåringene i Reform 97 og dagens situasjon. Disse vedtakene ble fattet etter initiativ fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, jf. Dokument 8:149 S (2017–2018) og Dokument 8:150 S (2017–2018).

Dette medlem viser til at vedtakene følges opp gjennom et pågående evalueringsarbeid som OsloMet – Storbyuniversitetet gjennomfører på vegne av Kunnskapsdepartementet. Som det vises til i representantforslaget, kom første delrapport i desember 2022. Neste delrapport er ventet ved utgangen av 2023, og sluttrapporten kommer i 2024.

Dette medlem mener det er overraskende at forslagsstillerne ber om at førsteklasse «snarest» erstattes av en førskole, før deres eget forslag om kunnskapsinnhenting og evaluering er fullført. Kunnskapsgrunnlaget vil være mye bedre etter den helhetlige evalueringen som nå pågår, og beslutninger om endringer i førsteklasse bør basere seg på denne gjennomgangen og ikke noen enkeltstudier. Dette medlem ønsker å lytte til kunnskap og vil derfor stemme mot forslaget.

Etter dette medlems oppfatning forteller første delrapport i evalueringen av førsteklasse at det gjøres veldig mye godt arbeid på 1. trinn i skolen i dag. Ifølge rapporten er det mye bruk av blandingsinnredning, altså varierte klasserom, i førsteklasse. Timene er varierte og tilpasset elevene, og det er utstrakt bruk av uteskole. Dette står i kontrast til påstandene om stillesitting og tavleundervisning.

Rapporten sier videre at det legges stor vekt på lekbasert læring, spesielt fra begynnelsen av, og at undervisningen er elevaktiv. Lærerne tilpasser undervisningen til elevenes motivasjon og dagsform, noe som er veldig bra. Dette medlem vil understreke at det ikke er noen motsetning mellom lek og læring, og at læring skjer i både elevinitiert og lærerstyrt lek. Det er derfor ikke uten videre riktig å si at barna mister et år med fri lek ved å gå i skolen.

Når det gjelder leseopplæring, forteller rapporten at det legges stor vekt på bokstavlæring, og da med større vekt på høytlesning enn individuelt arbeid og nettbrett. Det er også fokus på å bygge et godt klassemiljø tidlig. Dette medlem viser i denne sammenhengen til Innst. O. nr. 36 (1993–1994) om innføringen av seksårsreformen, der det framgår at intensjonen var at seksåringene skulle gis en forberedende innføring blant annet i lesing og bokstaver.

Dette medlem utelukker ikke dermed at det kan være behov for å gjøre endringer i innholdet i førsteklasse. Blant annet viser første delrapport at bruken av lek avtar utover skoleåret, at matematikkundervisningen har blitt mindre praktisk orientert og lekbasert enn tidligere, og at byggelek i dag tar større plass enn rollelek. Men endringer vil det i så fall være mest riktig å gjøre etter at sluttrapporten fra evalueringsarbeidet foreligger i 2024.

Dette medlem vil likevel advare mot en omorganisering av skolen og barnehagen for å oppnå mål om mer lekbasert læring og utforskning utendørs. Disse målene kan oppnås innenfor rammen av grunnopplæringen, uten at man trenger å flytte førsteklassingene ut av skolen.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av lærernes pedagogiske frihet. Dette medlem har tillit til at lærerne gjør kloke vurderinger av mengden læring i førsteklasse og bruk av ulike pedagogiske metoder, herunder lekser, og at lærerne er best skikket og nærmest til å ta beslutninger om hva som passer deres elever innenfor rammen av fag- og timefordelingen og læreplanene.

Dette medlem vil også vise til at det ble innført nye læreplaner i 2020 (LK20), og at disse må få tid til å virke. Foreløpig tyder mye på at LK20 har en positiv effekt og åpner for mer lek, elevaktiv opplæring og dybdelæring. Det kan ikke legges til grunn at LK97 er den eneste saliggjørende læreplanen, og at de utfordringene som finnes i førsteklasse, vil la seg løse av å gå tilbake til intensjonene og læreplanmålene fra Reform 97. Endringene som ble gjort i LK06 hadde også en legitim begrunnelse i bekymring for at elevene ikke tilegnet seg grunnleggende ferdigheter i løpet av grunnopplæringen. Det vil uansett ikke være riktig å trekke slutninger om dette allerede nå, basert på den første av tre rapporter om førsteklasse.