Representantforslag om opprydding av nedlagte og forurensende gruver

Nedlagte gruver er stadig en kilde til alvorlig forurensning av norske vassdrag. Tungmetaller fra gruver ødelegger livsgrunnlaget for fisk og annet liv som lever i og av vannet som forurenses.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er eier av 15 gruveeiendommer som hjemfalt til staten etter avslutning av drift i henhold til den tidligere industrikonsesjonsloven som trådte i kraft i 1917. Tre (Løkken Verk, Folldal Verk og Sulitjelma gruver) av disse 15 gruvene er blant de mest forurensende gruvene i Norge. De resterende 12 hjemfalte gruvene er: Rødsand gruver, Skorovas gruver, Knaben gruver, Vigsnes kobberverk, Fosdalens Bergverk, Åmdals kobberverk, Ørsdalen gruver, Flåt nikkelgruve, Søve gruver og Tuftestollen, Kongsberg sølvverk, Nyseter sinkgruver og Mofjellet gruver.

Riksrevisjonens rapport fra oktober 2022 viser at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter sitt ansvar for de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven. Riksrevisjonen slår blant annet fast at Direktoratet for mineralforvaltning

«etterlever ikke Miljødirektoratets pålegg fra 1993–2005 om å redusere tungmetallforurensning ved Sulitjelma og Folldal gruver».

Riksrevisjonen vurderer de helhetlige forholdene rundt NFDs forvaltningsansvar som kritikkverdige.

Ordningen med hjemfall av bergverk der det har vært utvinning av statens mineraler, ble avviklet i 1990. Det finnes derfor flere nedlagte gruver i Norge som forurenser nærmiljøer uten at noen har oversikt over hvem som har ansvaret, eller hvilken forurensningsfare de utgjør. Et eksempel på helt eller delvis uavklart forurensningsansvar er Nordgruvefeltet i Røros.

Miljødirektoratet har ved ett tilfelle bedt Nærings- og fiskeridepartementet om å påta seg ansvaret for å gjennomføre tiltak. NFD ønsker ikke en automatikk i at departementet gis pålegg om opprydding når ansvarsforholdene er uklare. Likevel blir resultatet at gruvene forurenser over lang tid.

Videre er oppryddingsarbeidet ved noen tilfeller dårlig utført, noe som fører til at forurensningsfaren gjenoppstår over tid. Killingdal gruve i Holtålen er ett eksempel, hvor tungmetallene er i ferd med å renne over og ut i nærmiljøet etter oppryddingsarbeidet som ble forsøkt i 1991.

I budsjettenigheten for 2023 forpliktet regjeringen seg til å

«i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse».

Det trengs en plan for opprydding og tilbakefylling av både de nedlagte gruvene som er NFDs ansvar, de som er andre aktørers ansvar, og de som i dag står uten tydelige ansvarsforhold. Oppryddingen må gjøres gjennom varige og bærekraftige løsninger.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene til vann- og jordforekomstene.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 avklare forurensningsansvaret for de nedlagte gruvene hvor forurensningsansvaret per i dag ikke er avklart. Her må det økonomiske ansvaret til selskapene som har hentet ut verdier fra gruveaktiviteten, vektlegges i vurderingen av hvem som har forurensningsansvaret.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen, sammen med aktuelle aktører, lage en tidfestet plan for opprydding av samtlige nedlagte forurensende gruver.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket offentlig organ som er best egnet til å følge opp ansvaret for opprydding av nedlagte og forurensende gruver hvor ansvaret ikke er avklart, innen 5 år etter avvikling av virksomhet ved alvorlig grad av forurensning og innen 10 år etter avvikling av virksomhet ved moderat grad av forurensning.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Guro Angell Gimse, Olve Grotle og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:112 S (2022–2023) om opprydding av nedlagte og forurensende gruver. Komiteen viser videre til næringsministerens brev av 15. februar 2023 med statsrådens vurdering av forslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at Nærings- og fiskeridepartementet er eier av 15 gruveeiendommer som er hjemfalt til staten etter avslutning av drift. Tre av disse 15 gruvene, Løkken Verk, Folldal Verk og Sulitjelma gruver er blant de mest forurensende gruvene i Norge.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er en viktig målsetting at forurensning fra nedlagte gruver ikke skal ødelegge natur og livsgrunnlaget for fisk, dyr og annet liv.

Videre viser komiteen til at Riksrevisjonen i sin rapport fra oktober 2022 skriver at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter sitt ansvar for de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven, og at Direktoratet for mineralforvaltning

«etterlever ikke Miljødirektoratets pålegg fra 1993–2005 om å redusere tungmetallforurensning ved Sulitjelma og Folldal gruver».

Videre viser komiteen til at regjeringen i budsjettenigheten for 2023 forpliktet seg til å

«i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse».

Komiteen viser også næringsministerens brev av 15. februar 2023, hvor det opplyses at det over statsbudsjettet for 2023 ble bevilget 16 mill. kroner til første trinn av opprydding ved Folldal Verk, og at Direktoratet for mineralforvaltning er i gang med dette arbeidet.

Komiteen viser til at det er kommet to skriftlige høringsinnspill i saken fra henholdsvis Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner og Trøndelag fylkeskommune.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innhente en total oversikt over gamle nedlagte gruver i Norge og forurensningsfaren de utgjør ut ifra de stedegne kvalitetene til vann- og jordforekomstene, og innen utgangen av vårsesjonen 2024 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er opptatt av å begrense forurensning fra gamle, nedlagte gruver. Flertallet viser til statsrådens svarbrev til komiteen, som henviser til forurensningsloven § 7 andre ledd om at den ansvarlige, når det er fare for forurensning, skal sørge for tiltak for å hindre forurensningen. I saker der ansvarsforholdene er uklare, skal miljømyndighetene vurdere fra sak til sak hvem som er nærmest til å ta ansvar, og videre gi pålegg om iverksetting av tiltak.

Flertallet viser til at det ble igangsatt et systematisk arbeid på 1980-tallet for å redusere forurensning fra gruver. Til tross for dette pågår det fremdeles forurensning flere plasser, deriblant i de hjemfalte gruveområdene Løkken, Folldal og Sulitjelma. Flertallet viser videre til at miljømyndighetene har gitt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) pålegg om opprydding i de nevnte gruveområdene, hvor NFD har gitt Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) fullmakt til å iverksette tiltak for å redusere miljøkonsekvenser etter tidligere mineralvirksomhet i områder hvor NFD har et eier- eller forvaltningsansvar.

Flertallet viser til at det er innført tiltak på Løkken Verk hvor to av tre miljømål per i dag er oppfylt som følge av arbeidet. Videre vises det til at det er bevilget 16 mill. kroner i statsbudsjettet for 2023 til første trinn av oppryddingen i Folldal. I tråd med rådene fra faglig ekspertise er det per dags dato ikke iverksatt tiltak ved Sulitjelma gruver. Situasjonen i Sulitjelma overvåkes gjennom DMFs vannovervåkningsprogram. Flertallet viser til statsrådens brev, hvor det bemerkes at det kan bli aktuelt med tiltak i fremtiden dersom situasjonen endrer seg.

Flertallet er kjent med at flere av miljøtiltakene som er iverksatt ved eksempelvis Løkken Verk, er midlertidige. Flertallet er ikke kjent med at det per i dag eksisterer teknologi for varige tiltak, og er derfor opptatt av å bygge opp ytterligere kompetanse på gruveforurensning i Norge. Flertallet mener derfor at myndighetene i større grad bør involvere relevante forsknings- og kunnskapsmiljøer for å utvikle kompetanse og nye løsninger på feltet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at tungmetaller fra gruver ødelegger livsgrunnlaget for fisk og annet liv som lever i og av vannet som forurenses. Disse medlemmer viser til at Nærings- og fiskeridepartementet er eier av 15 gruveeiendommer som hjemfalt til staten etter avslutning av drift i henhold til den tidligere industrikonsesjonsloven som trådte i kraft i 1917. Riksrevisjonens rapport fra oktober 2022 viser at Nærings- og fiskeridepartementet ikke forvalter sitt ansvar for de hjemfalte gruvene i tråd med forurensningsloven. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre at departementet følger opp sitt ansvar i tråd med Riksrevisjonens rapport.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker å understreke at nedlagte gruver stadig er en kilde til alvorlig forurensning av norske vassdrag.

Disse medlemmer påpeker at det fra flere lokale grupper er knyttet bekymring til flere forurensende nedlagte gruver som ingen i dag tar ansvar for å rydde opp. Disse medlemmer mener det er myndighetenes ansvar å se til at nedlagte gruver ikke forurenser, og fordele ansvar for opprydding samt se til at dette ansvaret følges opp. Disse medlemmer mener videre at selskap som har sikret seg utbytte av gruvedriften, må tildeles et særskilt ansvar for opprydding.

Disse medlemmer viser også til at oppryddingsarbeidet i noen tilfeller er dårlig utført, noe som fører til at forurensningsfaren gjenoppstår over tid. Disse medlemmer mener at kortsiktig kostnadseffektivitet i drift og opprydding av gruver ikke skal bli et langsiktig miljøproblem.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 avklare forurensningsansvaret for de nedlagte gruvene hvor forurensningsansvaret per i dag ikke er avklart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. I vurderingen av hvem som har forurensningsansvaret, skal det økonomiske ansvaret til selskapene som har hentet ut verdier fra gruveaktiviteten, vektlegges.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, sammen med aktuelle aktører, lage en tidfestet plan for opprydding av samtlige nedlagte forurensende gruver og innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2024 komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilket offentlig organ som er best egnet til å følge opp ansvaret for opprydding av nedlagte og forurensende gruver hvor ansvaret ikke er avklart, innen 5 år etter avvikling av virksomhet ved alvorlig grad av forurensning og innen 10 år etter avvikling av virksomhet ved moderat grad av forurensning.»