Representantforslag om ein ny Myanmar-strategi for frigjering og demokratisering

Myanmar er eit av Noregs utviklingspolitiske partnarland, og Noreg la i tiårsperioden 2011–2021 ned betydelege ressursar til næringsutvikling og statsbygging. Då Utanriksdepartementet i januar 2021 la fram ein ny landstrategi, vart demokratisering og fred definert som hovudmål for norsk innsats i Myanmar. Men 1. februar 2021, dagen då den nyvalde nasjonalforsamlinga skulle samla seg og setta ned ei ny regjering, gjennomførte militæret eit statskupp og innsette forsvarssjefen som leiar for ein junta, State Administration Council (SAC). Kuppet utløyste massiv folkeleg motstand. Tusenvis tok til gatene i protest, arbeidarar og fagforeiningar gjekk til sivil ulydnad, og folkevalde representantar etablerte ein parlamentarikarkomité, eit nasjonalt forum for samråd med sivilsamfunnsorganisasjonar og etniske minoritetar og ei nasjonal samlingsregjering. Sjølv om militærregimet desse to åra har slått ned på opposisjon med ufatteleg brutalitet, har etniske væpna grupper og folkelege rørsler lukkast i å halda kontrollen over vesentlege delar av landet. Dag etter dag, time etter time, har modige burmesarar stått opp mot det brutale diktaturet.

Den breie og kraftfulle motstandsrørsla har også utvikla seg til noko meir – ei rørsle som ikkje berre vil tilbake til tida før kuppet, men som óg vil skapa varig fred i det krigsherja landet og utvikla det politiske systemet til eit reelt føderalt demokrati. Rørsla består av ei rekkje ulike grasrotorganisasjonar, fagforbund og etniske minoritetar. Sentralt i rørsla står (i) National Unity Consultative Council (NUCC), eit råd som representerer store delar av grasrotorganisasjonane, inkludert fleire minoritetsorganisasjonar, (ii) Committee Representing Pyidaungsu Hluttaw (CRPH), ein stor del av den valde nasjonalforsamlinga av 2020, og (iii) National Unity Government (NUG), ei folkevald sivil samlingsregjering utgått av CRPH og NUCC.

Den gjeldande norske landstrategien for Myanmar vart utvikla og lagd fram rett før kuppet i 2021 fann stad. Situasjonen i landet har endra seg radikalt sidan den gongen, og det er behov for ein oppdatert strategi som kan støtta opp om den modige motstandsrørsla og visjonen om eit djupare demokrati på ein effektiv måte.

Den 6. desember 2022 vedtok det amerikanske senatet «Burma Unified through Rigorous Military Accountability Act of 2022» eller kort sagt «BURMA Act of 2022». Lova legg til grunn at USA skal

• støtta NUG, NUCC, CRPH og den breie sivil ulydnadsrørsla sin innsats for å avskaffa den militære juntaen sitt styresett

• støtta opp om (i) etableringa av ei sivil regjering der militæret er underlagt sivil kontroll, (ii) endringar av grunnlova og (iii) politiske og økonomiske reformer som sikrar rettane til minoritetsgrupper og støttar opp om ein føderal stat

• halda menneskerettsforbrytarar ansvarlege, inkludert for brotsverk mot etniske og religiøse minoritetar både før og etter kuppet i 2021

• halda russiske og kinesiske styresmakter ansvarlege for deira støtte til det burmesiske militæret

• gje humanitær støtte til grupper som er utsette for overgrep av militærjuntaen og koordinera den internasjonale innsatsen for ei effektiv hjelp til folk i Myanmar og til folk som har måtta søkja tilflukt i nabolanda

• sørga for frigjeringa av urettmessig fengsla personar

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa legga fram ein ny Myanmar-strategi med mål om å støtta folk i Myanmar og kampen deira for demokrati, menneskerettar og rettferd etter inspirasjon frå US Burma Act of 2022.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til foreliggende forslag om en ny Myanmar-strategi for frigjøring og demokratisering.

Komiteen viser til at situasjonen i Myanmar etter militærkuppet 1. februar 2021 er svært krevende. Landet opplever en politisk, økonomisk og humanitær krise. Ytringsfriheten er ikke-eksisterende, tusenvis av mennesker er arrestert, og folk utsettes for angrep og voldsbruk som medfører store lidelser. Komiteen viser til at den politiske situasjonen er helt fastlåst ved at militærregimet ikke viser noen vilje til dialog og heller ingen vilje til å frigi Aung San Suu Kyi og president Win Myint. Komiteen deler derfor bekymringen som forslagsstillerne gir uttrykk for i representantforslaget.

Komiteen viser til brev fra utenriksministeren av 20. februar 2023, hvor hun skriver:

«Etter kuppet besluttet regjeringen å fryse stat-til-stat bistand til Myanmar. Norge har også sluttet opp om EUs sanksjoner mot militærregimet i Myanmar.»

Komiteen merker seg videre at utenriksministeren skriver at den samlede norske bistandsinnsatsen er opprettholdt på om lag samme nivå som før kuppet, og at bistandsporteføljen er lagt om basert på utviklingen på bakken og i tett dialog med FN og internasjonale og lokale partnere fra sivilt samfunn. Komiteen støtter dette og merker seg videre at innsatsen for å fremme menneskerettigheter og demokrati er blitt styrket etter kuppet, og at den humanitære bistanden har økt. Komiteen mener støtte til demokratibevegelsen er viktig, og mener det er riktig at dette er en prioritering for å få landet tilbake på et demokratisk og fredelig spor.

Komiteen viser til at utenriksministeren skriver at Norge har vært en pådriver under sikkerhetsrådsperioden for å holde Myanmar på rådets agenda, samtidig som vi både der og i FNs menneskerettighetsråd har fordømt kuppet og de systematiske overgrepene mot sivilbefolkningen.Komiteen er tilfreds med at Norge videre har krevd stans i voldshandlingene, løslatelse av politiske fanger og beskyttelse av de som kjemper for menneskerettigheter og demokrati. Komiteen mener det er nødvendig at Norge fortsetter engasjementet i ulike fora i FN og gjennom bidrag til FN-organisasjoner og ulike programmer, som også blir beskrevet i brevet fra utenriksministeren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at utenriksministeren skriver følgende:

«Det ble gjort grundige analyser etter kuppet for å justere kursen for Norges engasjement i Myanmar. Endringene som da ble gjort står seg fortsatt. Samtidig fortsetter situasjonen i Myanmar å være uoversiktlig og i endring. Jeg mener derfor det ikke er hensiktsmessig å utvikle en ny Myanmar-strategi på dette tidspunktet.»

Flertallet er enig i denne tilnærmingen.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Kristeleg Folkeparti viser til dei omfattande protestane i kjølvatnet av militærkuppet i Myanmar for to år sidan. Desse medlemene merkar seg at ein brei allianse av fagforeiningar, grasrotorganisasjonar og etniske minoritetar har vakse fram i motstand mot militærjuntaen. Desse medlemene vil påpeike at denne breie og kraftfulle rørsla har utvikla seg frå å vere ei motstandsrørsle til ei rørsle som kjempar for å utvikle det politiske systemet til eit reelt føderalt demokrati.

Desse medlemene viser til kritikk som har kome fram i media om manglande openheit rundt norsk bistand til Myanmar etter militærkuppet. Desse medlemene meiner at utvikling og framlegging av ein ny landstrategi vil gjere norske prioriteringar, aktøranalysar og perspektiv langt meir gjennomsynlege. Desse medlemene viser til at det er god tradisjon for landstrategiar for dei utvalde partnarlanda innan norsk bistand.

Desse medlemene vil understreke viktigheita av å anerkjenne NUG, NUCC og andre sentrale aktørar i den burmesiske demokratirørsla og det politiske signalet det gjev militærjuntaen så vel som det internasjonale samfunnet. Desse medlemene meiner at Noreg bør anerkjenne desse aktørane på same vis som USA og ei rekkje europeiske land har gjort. Den burmesiske demokratirørsla er breitt samansett og samordna, og militærjuntaen har ingen legitimitet som representant for det burmesiske folket.

Desse medlemene erfarer at den økonomiske støtta til lokale organisasjonar i Myanmar er svært avgrensa. Desse medlemene meiner at ei fredfull, demokratisk og rettferdig utvikling i Myanmar er avhengig av det lokale sivilsamfunnet. Desse medlemene meiner at ein større del av norsk bistand til landet bør gå til lokale organisasjonar som utgjer grunnplanet i demokratirørsla.

På dette grunnlaget vert følgjande forslag fremja:

«Stortinget ber regjeringa legga fram ein ny Myanmar-strategi med mål om å støtta folk i Myanmar og kampen deira for demokrati, menneskerettar og rettferd etter inspirasjon frå US Burma Act of 2022.»