Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag 120 S (2022–2023) om utdanningsmuligheter for afghanske kvinner.
Komiteen viser til at etter at Taliban gjeninntok makten i Afghanistan, er rettighetene for kvinner kraftig innskrenket. Dette gjelder blant annet både arbeidslivet og muligheten til å ta utdanning. Utenriksministeren skriver i svarbrevet til Stortinget av 21. februar 2023 at regjeringen er tydelig overfor Taliban på at de bærer ansvaret for det afghanske folks velferd, og at beslutningen som nekter jenter tilgang til skolegang ut over 7. klasse, er totalt uakseptabel. Komiteen deler dette synet og mener det er viktig at Norge bruker alle sine internasjonale kanaler for å engasjere seg for det afghanske folk og for afghanske kvinner spesielt.
Komiteen viser til at forslaget ber regjeringen vurdere å utstede studentvisum til afghanske kvinner. Utenriksministeren skriver at det finnes et program der utsatte menneskerettighetsforsvarere kan få studere i Norge, nemlig programmet Students at Risk. Det er imidlertid noen praktiske utfordringer ved å lage en bredere slik ordning, både at dette vil ikke være noe som bare vil være for et begrenset antall, og at manglende diplomatisk tilstedeværelse i Kabul gjør det mer komplisert med utstedelse av visum. Utenriksministeren viser videre til at det nå utredes hvordan Norge best kan støtte afghanske kvinners utdanningsmuligheter i Afghanistan og i nabolandene, og at det er nær kontakt med nærstående land om dette.
Komiteen viser til at Norge i dag finansierer 450 studieplasser for utdanning av kvinnelige sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere i Afghanistan. Dette ligger an til å bli opprettholdt tross dagens alvorlige situasjon. Komiteen viser til at regjeringen nå vurderer en rekke måter å øke støtten til afghanske kvinners rett til utdanning på, blant annet gjennom å oppskalere innsatsen vi allerede gjør, gjennom å bidra til program som støtter utdanningsmuligheter i regionen, og gjennom å støtte innovative tiltak knyttet til digital undervisning. Komiteen støtter dette og mener det er svært viktig at Norge fortsetter å være til stede for afghanske kvinner.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt deler forslagsstillarane si bekymring for kvinner sin rett til utdanning i Afghanistan. Å ta frå kvinner utdanning er ein djup urett mot den enkelte jente og kvinne. Utdanning betyr danning og utvikling av den enkelte, og det betyr moglegheit til arbeid og sjølvforsørging. Desse medlemene peiker også på at å ta frå kvinner retten til utdanning vil svekkja heile det afghanske samfunnet. Utviklinga i Afghanistan er avhengig av at heile befolkninga kan bidra med kompetent arbeidskraft.
Desse medlemene meiner at ei stipendordning for afghanske kvinner i Noreg eller i naboland kan vera eitt av fleire gode tiltak for å bidra til at afghanske kvinner har moglegheit til å ta utdanning. Desse medlemene vil samtidig påpeika at hovudfokuset bør vera å støtta det store fleirtalet av jenter og kvinner som aldri får høve til å forlata Afghanistan. Noreg må stå opp for afghanske kvinner sin rett til høgare utdanning, men ikkje mista av syne viktigheita av grunnskulen. Fleire lokalsamfunn har lykkast med å halda skulane opne til trass for den sentrale politikken. Etter det desse medlemene er kjende med, er det også framleis rom for å driva helsefagutdanning for kvinner. Desse medlemene meiner at Noreg bør støtta opp om det folkelege presset for demokrati og menneskerettar som kjem nedanfrå i Afghanistan. Ut frå desse medlemene sitt syn er det i dette folkelege engasjementet at håpet om ei god framtid for afghanske kvinner ligg.
Desse medlemene vil understreka kor viktig det er at Noreg opprettheld og styrker den langsiktige bistanden til Afghanistan. Støtte til det folkelege presset for menneskerettar generelt og kvinner sine rettar spesielt let seg ikkje gjera med humanitær hjelp aleine. Desse medlemene viser til at langsiktig bistand til Afghanistan har blitt kraftig redusert etter Taliban si overtaking av makta. Desse medlemene meiner at støtte til høgare utdanning for afghanske kvinner i nabolanda ikkje må gå på kostnad av den avgrensa langsiktige bistanden som i dag går til Afghanistan.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at etter at Taliban overtok makten i Afghanistan sommeren 2021, har de kraftig innskrenket afghanske jenter og kvinners mulighet til å skaffe seg en utdanning. Jenter får ikke gå på ungdomsskolen eller videregående skole, de får kun gå på skolen til og med sjette klasse. Siden maktovertakelsen har jenter og kvinners rettigheter blitt stadig mer innskrenket også på andre områder. Kvinner må igjen bære heldekkende plagg, og de har forbud mot å besøke parker, fornøyelsesparker og treningssentre. De får heller ikke reise lengre strekninger uten mannlig følge.
I desember 2022 ble det kjent at Taliban nekter jenter og kvinner å studere ved alle universiteter i landet. Forbudet mot å ta høyere utdanning kommer mindre enn tre måneder etter at tusenvis av jenter og kvinner fikk lov til å ta eksamen ved en rekke universiteter over hele landet. Taliban hadde da allerede innført strenge regler for hvilke fag som var tillatt for kvinnelige studenter. De fikk blant annet ikke studere økonomi, jordbruk, ingeniørfag eller ta veterinærstudier. Andre fag, som journalistikk, var sterkt begrenset for kvinner. Universitetene var også pålagt å innføre kjønnsdelte klasserom og innganger, og kvinner kunne bare undervises av kvinnelige lærere eller til nød eldre menn.
Dette medlem viser videre til at Ayesha Wolasmal i januar tok til orde for en debatt om hva Norge kan bidra med for å sikre afghanske kvinner muligheten til å fullføre sin utdanning. Universitetet i Oslo jobber nå med et initiativ for «et globalt digitalt universitet som kan gi mennesker innestengt i land som Ukraina, Afghanistan, Iran og andre områder preget av konflikt og krig et tilbud i eget land». Samtidig etterlyses det politiske initiativ.
Dette medlem understreker at forslagene som fremmes i representantforslaget om utdanningsmuligheter for afghanske kvinner, handler om at Norge kan ta imot afghanske kvinner som studenter innenfor rammen for kvoteflyktninger, ved å bestemme at en bestemt andel av disse plassene skal forbeholdes afghanske kvinner som har fått avbrutt sin utdanning av Taliban. Norge har tidligere prioritert studenter innenfor kvoteflyktningene i konkrete saker. Tyskland har allerede brukt 7 mrd. euro av sitt bistandsbudsjett til å finansiere stipender til afghanske kvinner i nærområdene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å utstede studentvisum og stipend til afghanske kvinner som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av Talibans beslutning om å nekte jenter og kvinner adgang til universiteter, slik at de kan få tilgang til høyere utdanning.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gi bistandsmidler til at afghanske kvinner som har fått sin utdanning avbrutt på grunn av Talibans beslutning om å nekte jenter og kvinner adgang til universiteter, likevel kan fullføre utdanningen sin ved læresteder i nærområdene.»
