Representantforslag om fleire staduavhengige jobbar i statsforvaltinga

Regjeringa Solberg starta i 2020 opp det fireårige pilotprosjektet «Statens hus i Distrikts-Norge» på bakgrunn av tilrådingane til Demografiutvalet (NOU 2020:15) og Distriktsnæringsutvalet (NOU 2020:12) om fornying av norsk distriktspolitikk.

Målet med pilotprosjektet, som pågår i perioden 2021–2024, er å etablere modellar for meir samla offentlege kompetansemiljø i bu- og arbeidsmarknadsregionar i Distrikts-Noreg der staten bidreg sterkare og meir systematisk enn i dag. I tillegg til at dette er viktig for den samla distriktspolitikken, vil slike faste og strukturerte modellar for offentlege kompetansemiljø i distrikta kunne gjere det enklare å halde på og rekruttere kompetanse i statlege etatar på mindre stadar, og fleire statsetatar enn i dag kan lettare rekruttere og tilsette folk desentralisert og dermed auke tilfanget av kvalifiserte medarbeidarar.

I pilotprosjektet skal ein mellom anna utforske barrierar og hindringar for å gi tilsette i statlege etatar moglegheit til å jobbe desentralisert frå Distrikts-Noreg i samlokaliserte jobbfellesskap.

I februar 2023 publiserte Kommunal- og distriktsdepartementet ei midtvegsevaluering av pilotprosjektet «Statens hus i Distrikts-Norge», utarbeidd av Oxford Research. I midtvegsevalueringa går mellom anna følgjande fram som generelle funn:

• Pilotkommunane opplever at dei statlege etatane er prega av silotankegang og ein for dårleg koordinert regional stat.

• Kapasiteten til å tenke regional samordning, lokal tilstadevere og utvikling i kvar enkelt statlege etat er begrensa.

• Det er lite utvikla medvit i kvar enkelt statlege etat om verdien av og moglege synergiar av samlokalisering og å delta i større «kompetanseklynger», til dømes når det gjeld rekruttering.

• Lokale representantar for statlege etatar har ikkje tilstrekkeleg avgjerdsmynde til å gjennomføre forslag og endringar som kjem fram gjennom pilotarbeidet.

• Kommunane ytrar ønskje om ein meir samskapande og samhandlande kommune-stat-relasjon, men får i begrensa grad svar frå statleg hald.

• Engasjement og drivkraft i statlege etatar er knytt til enkeltpersonar, ikkje systemstrukturar, og blir ikkje fanga opp og forankra i ei institusjonell innramming i staten.

• Det er jamt over ei varsam og tilbakelent haldning blant statlege aktørar til å utforske og utnytte det auka handlingsrommet for desentralisert lokalisering som digitalisering og ny teknologi gir.

Stortinget behandla i februar 2023 representantforslag frå representantane Sveinung Rotevatn, Alfred Jens Bjørlo og Guri Melby frå Venstre «om mer frihet til å jobbe der du vil», Dokument 8:34 S (2022–2023), om å legge til rette for eit meir staduavhengig arbeidsliv på generell basis. I regjeringa sitt svarbrev til representantforslaget opplyste arbeids- og inkluderingsministeren m.a. følgjande:

«Regjeringen har videre som ambisjon å øke antall stillinger i staten som blir lyst ut med mulighet for fjernarbeid, eller som arbeidsgiver velger å tilby ansatte som alternativt ville sluttet i virksomheten, med det formål å oppnå økt desentralisering av statlige arbeidsplasser. Som forslagstillerne også peker på, bør fjernarbeid i staten kombineres med mulighet for å høre til et lokalt kontorfellesskap der det er tilgjengelig eller formålstjenlig. Både for arbeidsgiver og for arbeidstaker kan det være fordeler med en slik løsning. Mange kommuner har stort engasjement for stedsuavhengig arbeid, og kommunene oppfordres til å legge til rette for kontorfellesskap der også ansatte i staten kan inkluderes. Det er ingen hindringer for å gjøre dette, og det blir også gjort mange steder. Det finnes en rekke ulike former for kontorfellesskap rundt om i landet som har kommet til uten statlige prosjekter eller en særlig statlig støtteordning. Private og offentlige finner sammen på ulike måter for å legge til rette for denne typen virksomhet.»

Regjeringa har i tildelingsbreva til statlege etatar for 2023 lagt inn følgjande standardformulering, i tråd med det arbeids- og inkluderingsministeren opplyser til Stortinget: [Ein] etat

«... skal vurdere hvilke muligheter den har for økt bruk av desentralisert arbeid, med det formål å oppnå mer desentralisering av statlige arbeidsplasser og styrke lokale fagmiljø, som kan gi distriktspolitisk gevinst. Dette vil være særskilt aktuelt i forbindelse med utlysning av stillinger, men kan også være aktuelt for allerede tilsatte som ønsker dette. Slikt desentralisert arbeid bør fortrinnsvis kombineres med mulighet til å tilhøre et lokalt kontorfellesskap der det er tilgjengelig.»

Sett i lys av funna i midtvegsrapporten frå pilotprosjektet «Statens hus i Distrikts-Norge» er det liten grunn til å tru at dei uforpliktande og lause oppmodingane frå regjeringa til statsetatane om å vurdere auka bruk av desentralisert arbeid vil ha reell effekt. Midtvegsrapporten påviser strukturelle, tunge barrierar for meir omfattande og systematisk bruk av desentralisert lokalisering i statlege etatar, som neppe vil bli løyst gjennom dei forsiktige formuleringane i tildelingsbreva til statlege etatar for 2023.

Skal staten bli ein reell drivar i utviklinga av sterkare kompetansemiljø i Distrikts-Noreg, og dermed også utvikle ein meir offensiv distriktspolitikk i tråd med kunnskapsgrunnlaget frå Demografiutvalet og Distriktsnæringsutvalet som også skal ligge til grunn for regjeringa Støre sin distriktspolitikk (jf. Hurdalsplattforma), må arbeidet med fleire desentraliserte statlege arbeidsplassar skje på ein langt meir medviten, systematisk og forpliktande måte.

Regjeringa må mellom anna setje konkrete måltal på kor stor del av stillingane i nasjonale statlege etatar/forvaltingsorgan som skal vere staduavhengige med høve til lokalisering i jobbfellesskap i bu- og arbeidsmarknadsregionar i Distrikts-Noreg. For dei fleste statlege etatar/forvaltingsorgan med nasjonal struktur utanom departementa bør det vere mogleg å sørge for at minst ein tredjedel av stillingane kan ha status som staduavhengig stilling innan utgangen av 2025.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringa setje konkrete måltal på kor stor del av stillingane i nasjonale statlege etatar/forvaltingsorgan som skal vere staduavhengige med høve til lokalisering i jobbfellesskap i bu- og arbeidsmarknadsregionar i Distrikts-Noreg.

2. 2

   Stortinget ber regjeringa sørge for at det blir etablert gode modellar for og kunnskapsdeling mellom ulike statlege etatar om desentralisert jobbstruktur i ein ny digital kvardag, og at det blir stilt tydelege forventingar til alle statsetatar om å legge til rette for dette.

3. 3

   Stortinget ber regjeringa sørge for at det i samarbeid med kommunar/regionar blir lagt til rette for at det er tilgjengeleg eigna lokale/fasilitetar for å ha desentraliserte, fleksible statlege arbeidsplassar i alle bu- og arbeidsmarknadsregionar i Distrikts-Noreg.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev av 13. april 2023 til Kommunal- og distriktsdepartementet ved statsråd Sigbjørn Gjelsvik bedt om en vurdering av forslaget. Statsråden sin uttalelse følger av vedlagte brev av 26. april 2023. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlige høringsinnspill.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til representantforslaget fra representanter fra Venstre med en rekke tiltak for å øke antallet stedsuavhengige arbeidsplasser i statsforvaltningen. Komiteen har mottatt vurdering av forslagene fra statsråd Sigbjørn Gjelsvik. Komiteen har åpnet for skriftlige innspill i behandlingen av saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil vise til statsrådens svarbrev og er enig med regjeringen i at hver enkelt statlig virksomhet er nærmest til å vurdere hvordan man best kan nå målsettingen om økt tilrettelegging for desentralisert arbeid innenfor mål, rammer og samfunnsoppdrag for virksomheten. Flertallet er enig i at dette må ses i tråd med regjeringens tillitsreform i offentlig sektor. Flertallet vil også understreke at statlige virksomheter er ulike både når det gjelder størrelse og hvilke oppgaver virksomheten skal utføre. I tillegg er virksomhetene ulikt organisert og ulikt geografisk plassert. Videre vil flertallet vise til at noen virksomheter vil kunne ha stort potensial for bruk av desentralisert arbeid, mens det for andre vil kunne være mer krevende. Flertallet er med dette enig med regjeringen i at det ikke fremstår formålstjenlig å stille detaljerte krav til tallet på stillinger som skal ha status som desentralisert arbeid i hver enkelt virksomhet.

Flertallet vil videre vise til at regjeringen ved Kommunal- og distriktsdepartementet har utarbeidet en arbeidsrettslig veileder om desentralisert arbeid i staten. Denne er ment som et praktisk arbeidsrettslig verktøy for ledelsen i virksomheter som har ansatte som jobber desentralisert, eller som jobber med å legge til rette for desentralisert arbeid. Flertallet vil vise til at veilederen har vært på høring hos hovedsammenslutningene i staten, det har kommet flere innspill og på den bakgrunn har departementet oppdatert veilederen. Flertallet viser til statsrådens svarbrev og at regjeringen vil publisere veilederen om kort tid. Videre viser flertallet til at statlige virksomheter skal gi sin vurdering av muligheten for desentralisert arbeid i forbindelse med årsrapporten for 2023, og at regjeringen vil gjøre en samlet vurdering på bakgrunn av erfaringene som fremkommer i rapportene fra virksomhetene.

Flertallet vil vise til at mange norske kommuner har et stort engasjement for desentralisert arbeid, og vil vise til at mange kommuner allerede i dag legger til rette for kontorfellesskap der også ansatte i staten kan bli invitert inn. Flertallet er som regjeringen svært positive til dette og støtter opp om regjeringens oppfordring til at flere kommuner vurderer dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener flere desentraliserte arbeidsplasser i statsforvaltningen er viktig for å legge til rette for attraktive kompetansemiljø i Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg startet pilotprosjektet Statens hus i 2020. Målet var å etablere modeller for mer samlede kompetansemiljø i distriktene. Det er presentert en midtveisevaluering av prosjektet, hvor et av funnene er at det er en tilbakelent holdning blant statlige aktører for å utnytte det økte handlingsrommet for desentralisert lokalisering. Disse medlemmer viser også til regjeringen Solbergs distriktsstrategier som ble lansert i 2021, hvor det ble åpnet for å i større grad etablere stedsuavhengige arbeidsplasser i statsforvaltningen. Dette var et viktig tiltak for å bygge sterkere arbeidsmarkeder i distriktene. Det er viktig at slike arbeidsplasser lokaliseres rundt kontorfellesskap, som for eksempel næringsliv, stat og kommune kan samarbeide om å etablere. Disse medlemmer er positive til at det etableres flere stedsuavhengige arbeidsplasser i distriktene, og mener regjeringen bør gjøre mer for å realisere slike arbeidsplasser.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere stillinger som lyses ut i statsforvaltningen, skal være stedsuavhengige.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at det blir etablert gode modellar for og kunnskapsdeling mellom ulike statlege etatar om desentralisert jobbstruktur i ein ny digital kvardag, og at det blir stilt tydelege forventingar til alle statsetatar om å legge til rette for dette.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til forslagsstillernes forslag om å sette konkrete måltall for hvor stor del av stillingene i nasjonale statlige etater og forvaltningsorgan som skal være stedsuavhengige. Flertallet viser til behandlingen av Innst. 188 S (2022–2023), hvor Stortinget, med et flertall fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, på et egnet tidspunkt, med en oppsummering av kunnskapsinnhentingen og om utviklingstrekk for hjemmekontor og stedsuavhengige arbeidsplasser i arbeidslivet samt en vurdering av behovet for ytterligere tiltak i lys av dette.»

Flertallet ønsker å avvente oppfølgingen av anmodningsvedtaket før det tas stilling til hvorvidt det bør settes konkrete måltall for stedsuavhengige stillinger i nasjonale statlige etater og forvaltningsorgan.

Flertallet deler forslagsstillernes ønske om å styrke gode løsninger for desentralisert jobbstruktur. Flertallet mener derfor at det i påvente av en oppsummering av kunnskapsinnhentingen likevel kan fattes tiltak som vil styrke tilgangen til statlige arbeidsplasser over hele landet. Det er viktig med kunnskapsdeling mellom de ulike statlige etatene om desentralisert jobbstruktur, slik at etatene kan lære av gode eksempler seg imellom.

Flertallet ønsker å sikre gode og trygge arbeidsplasser og -vilkår for arbeidstakere, uavhengig av lokasjon og innretning på arbeidsplassen. Det er i den forbindelse svært viktig at det blir tilrettelagt for egnede lokaler og fasiliteter for å ha desentraliserte, fleksible statlige arbeidsplasser over hele landet. Flertallet støtter prinsippet om at det skal kunne opprettes stedsuavhengige arbeidsplasser gjennom desentralisert organisering av statlige virksomheter, men mener samtidig at det er viktig å unngå at dette fører til færre hele faste stillinger, dårligere arbeidsvilkår eller mindre ordnede arbeidsforhold for de tilsatte.

Komiteens medlem fra Rødt mener at desentraliserte og stedsuavhengige arbeidsplasser der det er mulig i statsforvaltningen, er viktig for å utvikle Distrikts-Norge med gode arbeidsplasser i hele landet. Dette medlem er likevel opptatt av at politiske vedtak og retningslinjer ikke skal føre til at flere stedsuavhengige arbeidsplasser i statsforvaltningen resulterer i oppmøtested i større byer, heller enn i distriktskommuner som sårt trenger kompetansearbeidsplasser. Derfor vil dette medlem ikke støtte forslaget om stedsuavhengige stillinger fra komiteens medlemmer fra Høyre.