Finansmarkedsmeldingen 2023

Sammendrag

Regjeringen legger hvert år frem en melding om finansmarkedene. Kapittel 2 omhandler utsiktene for finansiell stabilitet. Kapittel 3 gir en gjennomgang av aktuelle saker på finansmarkedsområdet, bl.a. kapitaltilgang, konkurranse og finansiell inkludering. Kapittel 4 inneholder en omtale av risikoer ved digital sårbarhet, både i den finansielle infrastrukturen og for den enkelte. Kapittel 5 omhandler bærekraftig finans og omstillingsrisiko. Det fremgår av sentralbankloven § 1-8 første ledd første punktum at departementet minst årlig skal gi melding til Stortinget om virksomheten i Norges Bank. I tråd med dette redegjøres det i kapittel 6 for virksomheten i Norges Bank i 2022. Norges Banks årsrapport følger som utrykt vedlegg til meldingen. En oversikt over virksomheten til Finanstilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet (IMF) i 2022 er gitt i kapitlene 7 til 9.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Sigurd Myrvoll, Tellef Inge Mørland og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mahmoud Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til at det ble avholdt åpen høring om finansmarkedsmeldingen 9. mai 2023, der sentralbanksjef Ida Wolden Bache var spesielt invitert for å redegjøre for Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. Referatet fra høringen er vedlagt denne innstillingen.

Komiteen viser til at det generelt går godt i norsk økonomi, med fortsatt høy aktivitet, men at konsumprisveksten er høyere enn på flere tiår og godt over inflasjonsmålet. Rentenivåene internasjonalt har økt fra svært lave nivåer. Kollapsen til amerikanske Silicon Valley Bank (SVB), krisen i sveitsiske Credit Suisse og den påfølgende uroen i finansmarkeder over hele verden illustrerer hvordan lokale svakheter og skjevheter kan få konsekvenser globalt. Kapitalkravene til norske banker har over tid vært høyere enn i mange andre land, og norske banker virker i dag både solide og velkapitaliserte.

Komiteen viser til at styringsrenten har økt betydelig det siste året, fra 0,75 pst. i mars 2022 til 3,25 pst. i mai 2023. Inflasjonen har vist seg å være mer langvarig enn tidligere antatt. Norges Bank melder at det økte rentenivået har bidratt til å dempe presset i norsk økonomi. Færre bedrifter melder om mangel på arbeidskraft og om full kapasitetsutnytting. Samtidig understreker sentralbanken at pengepolitikken er fleksibel og framoverskuende, og at inflasjonen ser ut til å forbli over målet gjennom prognoseperioden.

Komiteen viser til at høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser fortsatt er sentrale sårbarheter i det norske finanssystemet. Andelen av husholdningenes inntekter som går til å betjene renter og avdrag, såkalt gjeldsbetjeningsgrad, er omtrent like høy som under bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008. Selv om husholdningene har begynt å tære på oppsparte midler fra pandemien, er de finansielle bufferne fremdeles betydelige, ifølge regjeringen.

Komiteen viser også til at næringseiendomsprisene er en betydelig sårbarhet i det norske finanssystemet, etter en kraftig prisøkning de siste ti årene. Avkastningsforventningene ved sikre plasseringer som statsobligasjoner har økt som følge av høyere renter, noe som igjen fører til høyere avkastningskrav i eiendomsprosjekter. Den krevende markedssituasjonen kan også by på utfordringer for en stor andel av næringseiendomsbedriftene når deres obligasjonsgjeld forfaller de kommende årene.

Komiteen peker samtidig på at høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser lenge har vært regnet som sårbarheter i norsk økonomi, og at bankene fremstår som solide og motstandsdyktige takket være skjerpede kapitalkrav innført siden 2008.

Komiteen mener det er viktig med en mangfoldig banksektor og at det finnes lokalbanker med hovedkontor over hele landet. Komiteen peker på at ulikhetene i kapitalkrav mellom store og små banker i gjennomsnitt har økt de siste 10 årene uten at det nødvendigvis avspeiler ulikhet i reell risiko. Det er fortsatt et mål at lik risiko reguleres likt. Det innebærer likest mulig regulering for norske og utenlandske banker i Norge, og for små og store banker.

Komiteen viser til regjeringens omtale av nye regler i EU i 2025 som kan gi likere krav for standardmetode- og IRB-banker, og stiller seg positiv til intensjonen i et slikt forslag.

Komiteen viser også til at lønnsomheten generelt i bankene er god. Det samlede resultatet før skatt for samtlige norske banker var 14 pst. høyere i 2022 enn året før, som innebærer en samlet egenkapitalavkastning på 11,8 pst. Forbedringen skyldes i hovedsak høyere marginer på innskudd.

Komiteen viser til at god konkurranse i bankmarkedet avhenger av at kundene kan bytte mellom ulike tjenestetilbydere. Komiteen deler regjeringens syn om at det skal være enkelt å bytte bank. Selv om det har blitt enklere å bytte bank de siste årene, tyder den lave andelen som bytter bank eller reforhandler boliglånet, på at det er rom for forbedringer. Meldingen viser også at konkurransen i det norske bankmarkedet, ifølge Herfindahl-Hirschmann-indeksen, er middels høy i europeisk sammenheng og lavere enn i de fleste av våre naboland.

Komiteen mener prinsipielt at det i en tid med økende rentenivåer og høy gjeldsbelastning blant norske husholdninger er spesielt viktig med tiltak for å forenkle bankbytter og reforhandling av boliglån, samt lik regulering av lik risiko, med den hensikt å styrke forbrukernes rettigheter og konkurransen i bankmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, støtter regjeringens syn om at norske bankkunder er tjent med en mangfoldig tilbudsside bestående av banker med ulike produkter, forretningsmodeller og strategier, og at lokale banker bidrar med dybdekunnskap om mulighetene i det lokale næringslivet. Flertallet også regjeringen være oppmerksom på rollen som mindre banker har i finansieringen av ulike prosjekter i distriktene. Strengere krav til kapitaldekning for små banker kan blant annet gi konsekvenser i form av:

• Økte kunderenter og lavere konkurranseintensitet for kunder i hele Norge, og da spesielt i distriktene.

• Dårligere kapitaltilgang for bedrifter i distriktene, hvor det hovedsakelig er små banker på standardmetode.

• Små banker er sårbare for regelverksarbitrasje ved at store banker på IRB-metode kjøper opp standardmetodebanker og oppnår en betydelig kapitalfrigjøring, samt at kompetansearbeidsplasser forsvinner, ref. Etne Sparebank, Sparebank 1 Søre Sunnmøre og Sbanken.

Flertallet påpeker at dette er mulige uheldige konsekvenser av at lik risiko reguleres ulikt mellom store og små banker, og ber regjeringen se nærmere på hvilke tilpasninger som kan gjøres i kapitaldekningsreglene for å sikre større likhet mellom kapitalkravene for store og små banker.

Flertallet viser til at norske banker fremstår som solide og motstandsdyktige takket være skjerpede kapitalkrav innført siden 2008. Uro i internasjonale finansmarkeder tilsier at kapitalkrav bør opprettholdes på et høyt nivå, men disse medlemmer mener det likevel bør vurderes om økningen i systemrisikobuffer for standardmetodebanker som er utsatt til 1. januar 2024, kan utsettes ytterligere til den nye standardmetoden blir implementert i EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at høy inflasjon og usikkerhet preger norsk økonomi. Renten er hevet raskere og mer enn prognosene for et år siden, og prisveksten har blitt vesentlig høyere enn anslått. Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt høy, og lønnsveksten i 2022 ble den høyeste siden 2011. Utsikter til lavere prisvekst og noe høyere ledighet kan tyde på at pengepolitikken har begynt å virke, men det forutsetter at finanspolitikken spiller på lag.

Disse medlemmer mener at nettopp fordi høy gjeld i husholdningene og de høye eiendomsprisene fortsatt er de viktigste sårbarhetene i det norske finanssystemet, er norske husholdninger sårbare for bortfall av inntekt, økte renter eller boligprisfall. Selv om pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i den økonomiske politikken, må også finanspolitikken trekke i samme retning. Det var naturlig at renten skulle begynne å normaliseres etter en lang periode med lav rente, men det er viktig at den ikke må økes raskere og mer enn nødvendig. Pengepolitikken virker bredt, mens finanspolitikken kan bidra med målrettede tiltak for å unngå at de med minst rammes mest. All pengebruk bidrar til mer aktivitet i norsk økonomi, og faren er at dersom ikke finanspolitikken gir drahjelp til pengepolitikken, er det husholdningene og vanlige folk som må stramme inn mer enn nødvendig. Når husholdningene må stramme inn, påvirker dette bedrifters inntjening og deres evne til å betale gjeld, noe som igjen kan føre til økte tap i bankene.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge har en solid finansnæring som bidrar med verdiskaping i egen sektor og skaffer finansiering til verdiskapingen til bedrifter og næringsliv over hele landet. En sterk bank- og finansbransje er en forutsetning for økonomisk utvikling og omstilling av norsk økonomi. Derfor er det viktig med god konkurranse i markedet for finanstjenester over hele landet. Dette er også en næring med betydelig utviklingspotensial for nye produkter og tjenester. Det forutsetter fremoverlente myndigheter som sørger for rammebetingelser for vekst og utvikling av en bransje som er mer enn institusjoner som skal reguleres.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at en av finansmarkedenes viktigste roller, ved siden av å sørge for effektive betalinger og låne- og sparemuligheter til publikum, er å sørge for at kapital er tilgjengelig og investeres i realøkonomien, fortrinnsvis i ny produksjon. Finanssektoren må være underordnet og støtte opp under realøkonomien. Disse medlemmer mener at selv om vi har en relativt velfungerende finanssektor i Norge, er den ikke i tilstrekkelig grad innrettet for å bidra til å oppnå samfunnets økonomiske mål.

Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver at «et velfungerende kapitalmarked kjennetegnes ved at kapitalen går til de prosjekter der den kaster mest av seg», og at offentlig inngripen er velbegrunnet i de tilfeller der markedet på egen hånd ikke sørger for optimal ressursallokering (markedssvikt) og priser som korrekt gjenspeiler risiko. Disse medlemmer vil peke på at den teoretiske forståelsen av finansmarkedene som her ligger til grunn, verken tar opp i seg at det som kaster mest av seg i pekuniær forstand, ikke nødvendigvis er det som kaster mest av seg i realøkonomisk forstand, eller er i tråd med det som vil kaste av seg dersom vi for eksempel lykkes med klimapolitikken. Selv om klimarisiko er omtalt i meldingen, kan regjeringens forståelse av finansmarkedene legge til rette for forurensende produksjon i tillegg til uproduktiv spekulasjon. Disse medlemmer vil understreke at markedet ikke er i stand til å løse opp i «eksternaliteter» alene ved hjelp av prising av risiko. Når vi fremover skal leve av klimavennlige varer og tjenester, må også finanssektoren legges om slik at kapitalen finner veien dit samfunnet trenger den. Disse medlemmer merker seg imidlertid at årets finansmarkedsmelding beveger seg i retning av å anerkjenne dette ved å understreke at

«finansnæringens har en viktig rolle i omstillingen til en lavutslippsøkonomi gjennom å kanalisere kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger».

Disse medlemmer vil understreke at finanssektoren i betydelig grad omfordeler verdier fra realøkonomien, og at det derfor er et mål at finanssektoren ikke er større enn det som trengs for at den skal løse sine grunnleggende oppgaver effektivt.

Disse medlemmer merker seg at finansialisering ikke er nevnt en eneste gang i meldingen, selv om vi lever i en tid der finanssektoren har fått større strukturell makt og dominerer produksjonslivet, ikke minst globalt, samtidig som gjelden har vokst dramatisk, særlig nasjonalt.

Sammendrag

Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for at moderne økonomier skal fungere godt. De samfunnsmessige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. Særlig kan samspillet mellom banksektoren og resten av økonomien gi oppbygging av finansielle ubalanser og utløse kraftige forstyrrelser og dype økonomiske tilbakeslag. Regjeringen arbeider for å legge til rette for effektive finansmarkeder og finansiell stabilitet, og legger stor vekt på at finansmarkedene skal være robuste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tjenestetilbudet også i dårligere tider. Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og i internasjonale finansmarkeder. Det har vært sterk vekst i norsk økonomi etter pandemien, og aktiviteten er fortsatt høy. Samtidig er konsumprisveksten høyere enn på mange tiår. Nylig har kollapsen av bl.a. Silicon Valley Bank i USA og krisen i sveitsiske Credit Suisse illustrert hvordan problemer i enkeltbanker kan spre seg og få alvorlige konsekvenser i resten av finanssystemet. Hendelsene viser at det er avgjørende med godt kapitaliserte og likvide banker, der lik risiko reguleres likt.

Boligmarkedet og husholdningenes gjeld

Boligprisene har økt nær sagt sammenhengende de siste tiårene. Ved utgangen av fjoråret var prisene over seks ganger høyere enn for 30 år siden. Også når man tar høyde for husholdningenes inntektsvekst, har oppgangen vært betydelig. Etter sterk prisvekst og høy omsetning under pandemien fortsatte boligprisene å øke i første halvdel av fjoråret. Det har vært en viss avkjøling i boligmarkedet siden høsten.

Utviklingen i husholdningenes gjeld henger tett sammen med prisutviklingen i boligmarkedet, og de to størrelsene kan gjensidig forsterke hverandre. Økte boligpriser gir høyere panteverdier på boliger og kan dermed gi husholdningene større tilgang på lån, som igjen kan bidra til økte boligpriser. Erfaringer tilsier at slike vekselvirkninger kan trekke boligpriser og gjeld opp på nivåer som ikke er bærekraftige over tid.

Gjelden i norske husholdninger har lenge vokst raskere enn inntektene, og husholdningenes bruttogjeld i prosent av disponibel inntekt for husholdningene (gjeldsbelastningen) har kommet opp på et høyt nivå både historisk og sammenlignet med andre land. Norges Bank og Finanstilsynet har i flere år trukket frem høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning som viktige sårbarheter i det norske finansielle systemet. IMF og OECD peker på det samme i sine publikasjoner.

Bedriftslån og næringseiendom

Etter å ha holdt seg på svært lave nivåer gjennom pandemien har antall konkurser i næringslivet økt noe den siste tiden. De lave tallene under pandemien må trolig ses i lys av de offentlige støttetiltakene, og i et lengre tidsperspektiv er konkurstallene fortsatt lave.

Lån sikret i næringseiendom står for nesten halvparten av bankenes utlån til bedrifter og er historisk det segmentet som har gitt de største utlånstapene. Næringseiendomsprisene utgjør en betydelig sårbarhet i det norske finanssystemet, etter en kraftig økning de siste ti årene.

Bankenes lønnsomhet

Bankenes lønnsomhet var i 2021 tilbake på om lag samme nivå som før pandemien og økte videre i 2022. Det samlede resultatet før skatt for samtlige norske banker var 14 pst. høyere i 2022 enn året før. Forbedringen skyldes i hovedsak høyere marginer på innskudd. Bankenes utlånstap var svært lave og nær uendret fra året før.

Motstandskraft og regulering

Virkemidlene i makroreguleringen er ment å redusere systemrisiko som oppstår i samspillet mellom finanssystemet og resten av økonomien eller mellom ulike deler av finanssystemet. Utlånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld, og færre husholdninger tar i dag opp svært høye lån i forhold til inntekt eller boligens verdi sammenlignet med tidligere. Samtidig har gjennomsnittlig lån i forhold til inntekt økt, og flere tar opp lån som ligger tett opp mot grensene i forskriften.

Kapitalkrav skal bidra til at bankene er robuste mot utlånstap. Kravene er satt kraftig opp i årene etter finanskrisen, i hovedsak i form av ulike bufferkrav. Et av bufferkravene i makroreguleringen er systemrisikobufferkravet, som skal gjøre bankene mer solide og robuste overfor utlånstap og andre forstyrrelser som kan oppstå som følge av strukturelle sårbarheter i økonomien og annen systemrisiko av langvarig karakter. Finansdepartementet vurderer nivået på systemrisikobufferkravet annethvert år basert på råd fra Norges Bank. Norges Bank la i sitt råd til departementet høsten 2022 vekt på at høy gjeld i mange husholdninger er den viktigste sårbarheten i det norske finanssystemet, i tillegg til bankenes høye eksponering mot næringseiendom og at en banks finansiering (OMF) er en annen banks likviditetsreserve. I desember 2022 besluttet departementet at kravet holdes uendret på 4,5 pst. for eksponeringer i Norge.

Finansdepartementet innførte fra 2020 midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av eiendomslån i IRB-bankene. Gulvene kan gjelde i to år av gangen, og departementet besluttet i desember 2022 at gulvene videreføres på samme nivå. Slike gulv er rettet mot prisbobler i eiendomsmarkedene.

Oppdatert og mest mulig likt regelverk

Gjennom EØS-avtalen er det etablert et felles indre marked også for finansielle tjenester. De norske finansmarkedene er dypt integrerte med markedene i nordiske EU-land, og et velfungerende indre marked er derfor av stor betydning for Norge. Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EØS-regler, som igjen ofte bygger på internasjonale anbefalinger. Det er viktig å sikre at norske foretak og markeder fortsatt kan ha en velfungerende tilknytning til det indre markedet.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til økende rentenivåer og den siste tidens bankuro, herunder kollapsen av den amerikanske banken Silicon Valley Bank. Flertallet støtter regjeringens endringer i utlånsforskriften, hvor forskriften utvides til å også gjelde andre pantelån, samt legger til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng og en rente på minst 7 pst. Endringene gjør forskriften bedre tilpasset et høyere rentenivå og bidrar til finansiell stabilitet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Innst. 445 S (2021–2022), hvor komiteens flertall viste til at «en samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet [kunne] være uheldig for finansiell stabilitet». Det samme flertallet viste også til at «utenlandske banker i stor grad velger å trekke seg ut fra fremmedmarkeder i en krisesituasjon» og derfor viktigheten av at «en tilstrekkelig stor andel av det innenlandske bankmarkedet betjenes av banker hjemmehørende i Norge».

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige i at bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten bør begrenses.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at EUs forslag til gjennomføring av de siste delene av Basel III-anbefalingene kan bidra til likere krav for små og store banker i Norge. Dette vil bidra til å sikre bedre mangfold og dermed bedre konkurranse i bankmarkedet, derfor er det svært viktig at de nye reguleringene ønskes velkommen og iverksettes så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til at likeverdige konkurransevilkår mellom banker som opererer i Norge, er en forutsetning for mangfold, god konkurranse og finansiell stabilitet. Når norske myndigheter skjerper kapitalkravene for banker, må de samtidig sørge for at utenlandske bankers tilsynsmyndigheter anerkjenner de norske kravene for disse bankenes norske virksomhet. Målet må være likest mulig konkurransevilkår mellom norske og utenlandske banker, men også små og store norske banker.

Disse medlemmer viser til at en velfungerende EØS-avtale er svært viktig for norsk finansnæring, og at det er viktig at relevant regelverk innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge så raskt som mulig for å sikre næringen tilgang til kapital og like konkurransevilkår som utenlandske finansaktører. Norske myndigheter må være tett på politiske prosesser for å sikre norske interesser tidlig, og samtidig sørge for rask implementering når vedtak er fattet, slik at ikke etterslep eller mangel på harmonisering av lover og regelverk fører til dårligere konkurransebetingelser for norske finansinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at selv om det norske finansielle systemet er kjennetegnet av lønnsomme, likvide og solide banker, er det stor uro i finansmarkedene i USA som kan spre seg. Lavere kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter som ikke er begrunnet i faktiske risikoforhold, har begrenset virkning for prisingen av lån til små bedrifter, men kan svekke bankenes soliditet over tid. Utlånspraksis og utlånsrenter som ikke gjenspeiler risiko, vil fort kunne slå tilbake som økte tap i bankene. Derfor må ikke likest mulig regulering gå på bekostning av finansiell stabilitet. Likevel er det et mål å sikre god konkurranse og mangfold i banksektoren, med sterke lokalbanker over hele landet.

Disse medlemmer viser til at da norske myndigheter innførte ny systemrisikobuffer i norske bankers kapitalkrav i 2019, ble systemrisikobufferkravet økt fra 3 pst. til 4,5 pst., samtidig som de største norske bankene fikk redusert andre kapitalkrav. Små og mellomstore banker fikk ikke tilsvarende lettelser, men fikk utsatt innføringen av økningen til utgangen av 2023 i stedet. Nye kapitalkrav for små og mellomstore bedrifter fra EU skulle da etter planen vært innført, med lettelser på andre områder for disse bankene. Nå er endringene fra EU utsatt og ventes å tre i kraft først i 2025. Norske myndigheter bør hensynta dette, herunder vurdere å vente med å heve systemrisikobufferkravet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utlånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Forskriften fungerte etter hensikten i situasjonen den ble etablert i, men er nå for lite fleksibel for unge mennesker med betjeningsevne. Disse medlemmer viser til at egenandelskravet er urettferdig fordi det skaper et boligklasseskille, der barn med foreldre som har vært med på prisveksten i f.eks. Oslo, har råd til å kjøpe bolig, mens andre må leie. Disse medlemmer mener bankene fullt ut er i stand til å vurdere låntakernes evne til å betjene sine lån, og at forskriften ikke lenger tjener hensikten og bør fjernes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne peker på at obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) står for om lag halvparten av bankenes markedsfinansiering. Dette innebærer at utviklingen i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenes finansieringsmuligheter i OMF-markedet. Disse medlemmer er bekymret for at kombinasjonen av høy boligprisvekst over tid, sammen med historisk høy gjeldsgrad i husholdningene og økonomisk usikkerhet på grunn av dyrtid og krigen i Ukraina, utgjør en risiko for finansiell stabilitet. Disse medlemmer viser til at det i meldingen påpekes at fremveksten av OMF innebærer nye sårbarheter, fordi utviklingen i boligmarkedet er en risikofaktor for bankenes finansieringsmuligheter samt på grunn av krysseierskap der bankene eier hverandres OMF, noe som gir systemisk sårbarhet dersom flere banker vil selge OMF samtidig, og mulige forsterkede virkninger gjennom tilbakeslag i boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at flertallet på Stortinget likevel vedtok en lettelse av reglene for OMF senest i forbindelse med behandlingen av Prop. 42 LS (2021–2022).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å redusere den systemiske risikoen forbundet med bankfinansiering gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), den underliggende avhengigheten av utviklingen i boligmarkedet, samt krysseierskap til OMF i banksektoren.»

Disse medlemmer viser til at det er en norsk banktradisjon at bankene ikke skal være både eiere i og långivere til næringslivet. Disse medlemmer viser imidlertid til at det ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer eller derivater. De fleste norske banker har rentepapirer, som blant annet fungerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske bankers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer som falt i verdi. En bank som DNB har også en betydelig derivatportefølje. Norske regler er altså ikke til hinder for at en bank kan ha en utstrakt verdipapirvirksomhet. Større norske banker driver også virksomhet som likner på investeringsbankvirksomhet. Bankene bistår kunder ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt på vegne av seg selv og kunder. Disse medlemmer understreker at vi ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Et knapt mindretall i Finanskriseutvalget, bestående av Randi Flesland, Jon M. Hippe, Thore Johnsen, Tore Lindholt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene Ulltveit-Moe, anbefalte at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for dette forslaget i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.

Disse medlemmer viser til at erfaringer fra finanskrisen i 2008 tilsier at utenlandske banker i stor grad velger å trekke seg ut fra fremmedmarkeder i en krisesituasjon. Det er derfor viktig at en tilstrekkelig stor andel av det innenlandske bankmarkedet betjenes av banker hjemmehørende i Norge. I motsatt tilfelle kan konsekvensene av f.eks. en global finanskrise bli svært mye mer alvorlige for Norge enn de ellers ville ha blitt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget med vurderingen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2024.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for dette forslaget i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.

Disse medlemmer viser til at det kan være et godt tiltak at utlånsforskriften stimulerer til økt bruk av fastrente, både for å skjerme husholdninger mot risikoen for renteoppgang og redusere den systemiske risikoen forbundet med det høye gjeldsnivået.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å endre sammensetningen av bankenes kreditt på sikt, slik at en mindre andel går til bolig og næringseiendom og en større andel til annen næring, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i Finansmarkedsmeldingen 2024.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.»

«Stortinget ber regjeringen skjerpe tilsynet med konkurransen i bankmarkedet med henblikk på at bankvirksomhet i større grad skal komme forbrukerne til gode.»

Disse medlemmer viser til meldingens omtale av at bankenes lønnsomhet i 2021 var tilbake på nivået før pandemien, og at den økte videre i 2022, men at meldingen ut over å konstatere dette ikke drøfter mulige årsaker til at lønnsomheten har økt til nye høyder den siste tiden. Disse medlemmer viser til at norske banker hvert år går med store milliardoverskudd, og at overskuddet før skatt for samtlige norske banker endte på 76,9 mrd. kroner i 2022. Dette var over 20 mrd. kroner mer enn i 2017, ifølge Finanstilsynets siste Resultatrapport for finansforetak. Rapporten slår også fast at «gruppen av de store bankene har vist særlig stor bedring i lønnsomhet de siste to årene».

Disse medlemmer viser til at det høsten 2022 kom oppslag i media om at flere banker hadde økt prisene på sine boligutlån med mer enn økningen i Norges Banks styringsrente skulle tilsi, og at man i tillegg økte gebyrer på toppen av de store renteøkningene. Disse medlemmer viser til at bankenes aggressive renteøkninger den siste tiden har resultert i at SSB 4. mai 2023 kunne rapportere om at bankenes rentenetto i 1. kvartal var den høyeste som er målt i et første kvartal noen gang siden statistikken begynte i 2010. DNB økte sitt resultat før skatt i 1. kvartal med nesten 40 pst. fra 2022 til 2023, en økning på nesten 4 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det er urovekkende at norske banker synes å benytte dagens situasjon med kraftig prisvekst og økende styringsrente til å øke sin inntjening ytterligere, på bekostning av vanlige låntakere og småsparere. Disse medlemmer viser til at dette tyder på at bankene opererer i et marked med svak konkurranse, og at det trengs tiltak fra myndighetene for å begrense bankenes rentemarginer og urimelig store overskudd.

Disse medlemmer viser til at meldingen omtaler at Konkurransetilsynet i 2015 publiserte en rapport om konkurransen i markedet for boliglån i perioden 2007 til 2014, som også kom med forslag for å bedre konkurransesituasjonen, og mener det er på tide med en ny slik gjennomgang med mål om å bidra til rimeligere banktjenester for kundene og forbedret konkurransesituasjon i det norske bankmarkedet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede årsakene til de økte marginene i norsk banknæring og komme tilbake til Stortinget med virkemidler for å begrense dem i Finansmarkedsmeldingen 2024.»

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler som kan bidra til rimeligere banktjenester for kundene, herunder å be Konkurransetilsynet legge fram en oppdatert gjennomgang av og forslag som kan forbedre konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til den finansielle uroen i kjølvannet av kollapsen av Silicon Valley Bank og synliggjøringen av renterisiko som et aktuelt problem for finansiell stabilitet. Selv om regjeringen understreker at norsk finansregulering gjennomgående behandler lik risiko likt, må vi være på vakt mot den systemiske risikoen denne renterisikoen medfører for norsk finansnæring, både direkte og gjennom sammenkobling med de globale finansmarkedene.

Disse medlemmer peker på at den norske økonomien i mange år har vært utsatt for høy, og økende, finansiell ustabilitet og risiko for gjeldskrise. Disse medlemmer viser til at Finansmarkedsmeldingen i år understreker at høy gjeld i husholdningene er den viktigste sårbarheten i det norske finanssystemet, i tillegg til bankenes høye eksponering mot næringseiendom, samt bankenes krysseierskap av OMF (Obligasjoner med fortrinnsrett).

Disse medlemmer viser til at bankenes utlån i hovedsak går til eiendom. I Finansmarkedsmeldingen påpekes det at lån sikret i boligeiendom utgjør om lag 83 pst. av bankenes utlån til norske husholdninger. Disse medlemmer viser til at en hovedårsak til at kreditten allokeres slik, er at å gi lån med pant i fast eiendom er det som er bedriftsøkonomisk mest lønnsomt for de private bankene. Det er likevel langt fra samfunnsøkonomisk optimalt. Det bidrar til problemene med høy gjeld, høye boligpriser og finansiell ustabilitet – en slags «økonomisk forurensning». Disse medlemmer peker på at ny kreditt er ny kjøpekraft i økonomien, som i betydelig større grad bør kanaliseres i retning av nye, grønne næringsprosjekter. Disse medlemmer mener dette problemet må belyses og kartlegges, slik at vi kan få et kredittvesen som i størst mulig grad støtter opp under samfunnets økonomiske mål.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig, og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig målene i Parisavtalen og ellers støtte realøkonomien.»

Disse medlemmer viser til at bolig i løpet av de siste tiårene har gått fra å være et velferdsgode til å i større grad bli et spekulasjonsobjekt. Vi ser tydelig konsekvensene av å ha overlatt all styring av boligsektoren til markedet. Boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet og har bidratt til en gjeldsgrad som er en trussel mot den finansielle stabiliteten og for økonomien til mange mennesker. Disse medlemmer viser til at gjeldsbetjeningsgraden nå er på omtrent samme nivå som under bankkrisen på 1980-tallet og finanskrisen i 2008, og at den har økt de siste kvartalene på grunn av renteøkninger. Gjelden til norske husholdninger har lenge vokst raskere enn inntekten.

Disse medlemmer viser til at selv om regjeringen beskriver problemene med økt husholdningsgjeld og galopperende boligpriser over lang tid, skorter det på tiltak for å bøte på det. Disse medlemmer vil peke på at renteøkningene den siste tiden er risikable både for mange forgjeldede personer, for norsk økonomi og for systemet, men at regjeringen ikke har noen alternative verktøy i kassen for å regulere dette. Disse medlemmer viser til at det er to måter for myndighetene å regulere kreditt på – gjennom pris, dvs. rentesetting, og gjennom mengde, dvs. gjennom utlånsforskrift eller andre former for kvantumsbegrensninger. Disse medlemmer peker på at regulering av mengden kreditt kan dempe behovet for å øke styringsrenten i en situasjon som nå, der vi har høyt aktivitetspress i økonomien.

Disse medlemmer viser til at blant annet IMF har anbefalt Norge å vurdere å stramme inn boliglånsreguleringen. Disse medlemmer er enig i dette, men det må gjøres på en måte som skjermer førstegangskjøpere. I tillegg har IMF advart mot den høye risikoen i markedet for næringseiendom – denne kan også dempes gjennom kredittregulering. Disse medlemmer mener det er avgjørende at en innskjerping i utlånspraksisen ikke bare skjer ved renteøkninger, da dette rammer de mest sårbare låntakerne hardest, og i seg selv kan utgjøre en systemisk risiko. Også av denne grunn kan det være mer hensiktsmessig å regulere mengden enn prisen på boliglånene.

Disse medlemmer mener det trengs både kortsiktige og langsiktige grep for en bedre kredittregulering. På kort sikt må vi få regulert de utlånene til eiendom som er minst nødvendige og driver prisene opp. Bankenes totale utlån til eiendom må begrenses, uten at førstegangskjøpere får mindre tilgang til lån – gjennom differensierte egenkapitalkrav i boliglånsforskriften, eller på annet vis dersom det er mer hensiktsmessig. På lengre sikt trengs det en gjennomgang av kredittreguleringen for å sørge for en bedre samfunnsøkonomisk allokering av kreditt, der mindre bør gå til spekulasjon, bolig og næringseiendom og mer f.eks. til produktive grønne næringer. Også her må førstegangskjøpernes interesser sikres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig foreslå kredittregulering som sørger for at bankenes totale utlån til bolig begrenses, samtidig som førstegangskjøpernes andel av totale nye boliglån øker.»

Disse medlemmer viser til at bankenes resultat økte betydelig i 2022 som følge av høyere marginer på innskudd. Disse medlemmer viser til at for dårlig bankkonkurranse er en årsak til at innskuddsrentene ikke settes opp i takt med utlånsrentene, og mener det trengs flere tiltak både for å føre tilsyn med at bankvirksomheten er i tråd med forbrukernes beste, og for å styrke kundenes informasjon om konkurransebetingelsene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til bankene om å rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av lån.»

Disse medlemmer viser til at bankene under koronapandemien fikk en rekke gunstige vilkår som gjorde det mulig for dem å øke sine utlån: Den motsykliske kapitalbufferen ble satt ned, styringsrenten ble satt til null, og Stortinget opprettet en lånegarantiordning for lån til bedrifter der staten tar 90 pst. av tapene.

Disse medlemmer vil peke på at mange levedyktige bedrifter med store likviditetsproblemer, for eksempel i utelivsbransjen, ikke fikk lån gjennom lånegarantiordningen. Disse medlemmer er derfor bekymret for at ordningen ikke i tilstrekkelig grad virket etter hensikten, samtidig som bankene nøt store økonomiske fordeler av krisepolitikken. Disse medlemmer mener at en større bruk av offentlige finansinstitusjoner kunne sørget for at flere levedyktige bedrifter fikk støtte, uten at man hadde trengt å subsidiere profittsøkende private banker. I en eventuell fremtidig krise av lignende art bør Norge ha en finansiell beredskap i de offentlige finansinstitusjonene til å yte kreditt, og også til å sørge for betydelig raskere utbetaling til dagpengemottakere og andre stønadsmottakere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot bankene og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste i 2020, 2021 og 2022 som kan tilskrives krisetiltakene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at norsk finansnæring hvert år i praksis blir subsidiert med rundt 5 mrd. kroner fordi man med det gjeldende nivået på finansskatten bare krever inn om lag halvparten av den beregnede skattesubsidien som følger av næringas fritak fra merverdiavgift. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2022–2023), der Rødt foreslo å utarbeide en opptrappingsplan for finansskatten på overskudd.

Sammendrag

Velfungerende finansmarkeder er avgjørende for økonomiens vekst- og omstillingsevne og for folks hverdag. Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte, og at husholdninger får tilgang til lån og investeringsmuligheter. Hensynet til finansiell stabilitet går hånd i hånd med et godt og stabilt tilbud av tjenester til kundene, enten de er personkunder eller bedrifter. Krav som gjør finanssektoren tryggere og mer stabil, kan både øke foretakenes verdier, gjøre dem mer konkurransedyktige og gi tillit til at finansforetakene vil oppfylle sine forpliktelser også i perioder med uro i finansmarkedene.

Kapitaltilgang

Samlet sett fungerer det norske finansmarkedet godt, og de fleste får dekket sine kapitalbehov i markedet gjennom et diversifisert finansieringstilbud. Offentlige virkemidler bidrar til å utfylle det private finansieringstilbudet. Det norske verdipapirmarkedet fungerer godt, og norske banker er solide og likvide.

Bankene er en dominerende kilde til kreditt både for husholdninger og næringslivet i Norge. Store foretak kombinerer gjerne banklån med utstedelse av obligasjoner. Ikke-finansielle foretak hadde i 2022 den høyeste registrerte gjeldsveksten siden 2009. Et viktig formål med regelverket er å bidra til robuste banker som har evne til å tilby kapital også i dårlige tider. For husholdningene er et velfungerende bankmarked avgjørende for å kunne finansiere bl.a. bolig. Lån sikret i boligeiendom utgjør om lag 83 pst. av bankenes utlån til norske husholdninger. For kredittverdige kunder er det i hele landet god tilgang på et bredt spekter av låneprodukter, fra boliglån sikret med pant i eiendom til kortere forbrukslån uten sikkerhet.

Det var lavere aktivitet i det norske verdipapirmarkedet i 2022 enn i 2021, som var et rekordår. Oslo Børs og Euronext Securities spiller en viktig rolle i det norske finansielle systemet ved å bidra til god og effektiv kapitaltilgang for næringslivet. For at det norske verdipapirmarkedet skal fortsette å være en effektiv finansieringskilde for næringslivet og attraktivt for investorer, er det viktig at aktørene har tiltro til at markedet er velregulert og gjennomsiktig, at relevant informasjon er allment tilgjengelig, og at overtredelser av regelverket blir forebygget, avdekket og fulgt opp. Et godt og oppdatert regelverk er det viktigste bidraget til dette, samtidig som Finanstilsynet har en viktig rolle gjennom tilsyn med verdipapirforetak og handelsplasser.

Rammer for forbrukslån

Tilgang til forbrukslån og annen usikret gjeld gir økonomisk fleksibilitet, men kan også skape problemer for dem som tar opp lån de ikke klarer å betjene. Forbruksgjelden er ujevnt fordelt og misligholdes i større grad enn annen gjeld. Antall inkassosaker knyttet til forbruksgjeld falt i 2022 sammenlignet med 2021. Det er fra 2017 blitt gjennomført flere tiltak som skal bidra til at markedet for forbruksgjeld fungerer bedre, og tiltakene vurderes å ha hatt god effekt.

Tilbudet av usikrede låneprodukter er stadig i utvikling, og dette krever fortsatt årvåkenhet og videreutvikling av regelverket. Regjeringen følger derfor nøye med på markedet for forbrukslån, bl.a. for å kunne vurdere behovet for ytterligere tiltak. Rente- og kostnadstak finnes i en del EU-land og kan ha en viktig funksjon i markeder der tilbud om lån med kort løpetid og høye kostnader er utbredt. Det synes ikke å være et særlig omfang av denne typen lån i Norge, men regjeringen vil vurdere behovet for rentetak i Norge når det reviderte forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU.

Konkurranse

God konkurranse mellom tilbyderne av finansielle tjenester bidrar til mer kostnadseffektiv drift, lavere priser, bedre løsninger og bedre bruk av arbeidskraft og kapital. Det norske finansmarkedet er en del av det indre markedet i Europa, og aktører fra hele EØS kan fritt tilby tjenester i det norske markedet. Utenlandske tjenestetilbydere konkurrerer med norske aktører i de fleste deler av det norske finansmarkedet, spesielt innen bank og forsikring.

Norske kunder er tjent med en mangfoldig tilbudsside bestående av aktører med ulike produkter, forretningsmodeller og strategier. En forutsetning for konkurranse i bank- og forsikringsmarkedet er at kundene kan bytte mellom ulike tjenestetilbydere. Regjeringen er opptatt av at det skal være enkelt å bytte bank. Det krever at bankene har gode løsninger, og at regulering og andre rammebetingelser tilpasses utviklingen i markedene. Det har blitt enklere å bytte bank i Norge de seneste årene. For å orientere seg i markedene for bl.a. bank og forsikring har forbrukere mulighet til å benytte seg av Finansportalen for å sammenligne tilbud av finansielle tjenester.

Finansiell inkludering

Norge er blant de mest digitaliserte landene i Europa, og den norske finansnæringen har vært tidlig ute med å bruke digitale løsninger. Digitalisering av finansielle tjenester og infrastruktur bidrar til effektivisering og et bredere tjenestetilbud, som kommer både næringen og kundene til gode. Samtidig er det noen kunder som av ulike årsaker faller utenfor og ikke kan eller vil benytte seg av digitale løsninger. Det kan skyldes mangel på teknologisk kompetanse eller at de av ulike grunner ikke kan identifisere seg elektronisk.

Tilgang til finansielle produkter og tjenester er en forutsetning for å kunne delta økonomisk og sosialt i samfunnet. De fleste betalingene i Norge i dag skjer med elektroniske betalingskort, mobilbetaling og nettbank. De som mangler teknologisk kompetanse, kan derfor stå i fare for å falle utenfor, ved at de ikke lenger selv klarer å utføre grunnleggende oppgaver som å betale regninger mv.

Det er viktig at finansnæringen er bevisst sitt ansvar når det gjelder finansiell inkludering. Dersom bankene hver for seg eller i fellesskap får på plass gode løsninger for tilgang på finansielle tjenester, blir det mindre aktuelt å vurdere behovet for ny regulering. Regjeringen jobber med flere tiltak som skal bidra til inkludering og teknologisk kompetanse i befolkningen, herunder trygge og enkle betalinger for alle.

Det private pensjonsmarkedet

Arbeidsgivere i privat sektor må ha en pensjonsordning for sine ansatte. Etter år 2000 har de tradisjonelle ytelsesordningene blitt faset ut, og innskuddsordninger er nå den dominerende formen for tjenestepensjonsordning i privat sektor. Samtidig er det fortsatt en betydelig kapital i fripoliser fra ytelsesordningene. Regelverket for ordningene er fortsatt i endring, blant annet er det nå krav om pensjonsopptjening fra første krone og dag, og egen pensjonskonto er innført i innskuddsordninger. De overordnede målene for regelverksarbeidet er trygghet for opptjente pensjoner, en effektiv og rasjonell forvaltning av pensjonskapital, god oversikt og mulighet til innflytelse over egen pensjon og velfungerende konkurranse i pensjonsmarkedet.

Finansdepartementet la 31. mars 2023 frem Prop. 83 L (2022–2023) med forslag til endringer i reglene for bufferfond for private tjenestepensjonsordninger. Målet med forslaget er å legge bedre til rette for konkurransen i dette delmarkedet og for økt forventet avkastning på bl.a. fripoliser.

Komiteens merknader

Komiteen ser samtidig med bekymring på en tendens Norges Bank rapporterer om, hvor de med lav inntekt og de som ikke eier bolig, holder en større andel av forbruksgjelden. Mislighold og tap på forbrukslån er betydelig høyere enn på andre lån for privatpersoner, og den samlede misligholdsandelen for forbrukslån i Norge ligger på rundt 7,5 pst. Det er et mål at det arbeides for å senke denne andelen.

Komiteen peker på at i en situasjon med høy prisstigning og stigende levekostnader kan en del husholdninger ha bruk for forbrukslån i en begrenset periode til tross for kostnaden. Å innføre et rentetak i en slik krevende periode vil kunne ha uforutsette negative konsekvenser og hindre nødvendig økonomisk fleksibilitet. I en slik situasjon blir det samtidig desto viktigere å bistå privatpersoner med alvorlige gjeldsproblemer.

Komiteen viser til behandlingen av Prop. 83 L (2022–2023) Endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven mv. (bufferfond for private garanterte pensjonsprodukter).

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, stiller seg positive til regjeringens omtale av forbrukslån og støtter regjeringens arbeid med å fremme effektive og hjelpende tiltak for gjeldstyngede husholdninger. Etter innføringen av gjeldsregister og utlånsforskrift i 2019 har forbruksgjelden i Norge falt betydelig. Denne trenden flatet ut i 2022.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener samtidig at det trengs strengere regulering av forbrukslån og den risikoen slike lån medfører for folks privatøkonomi, samt systemrisikoen med det høye misligholdet. Markedsføring av forbrukslån utnytter folk i en sårbar situasjon. Dette flertallet viser i den anledning til det kommende reviderte forbrukerkredittdirektivet i EU og mener regjeringen bør hurtigutrede et forbud mot reklame for slike lån når nytt EU-direktiv er vedtatt.

Et tredje flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser også til at lån med kort løpetid og høye kostnader er lite utbredt i Norge sammenlignet med i mange EU-land. Dette flertallet mener derfor det er klokt at man vurderer behovet for et rentetak i Norge når det reviderte forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener generelle tiltak som innføring av rentetak og forbud mot markedsføring av forbrukslån ikke er treffsikre virkemidler. Eksempelvis er det flere utfordringer knyttet til å sette rentetak. Settes taket for høyt, kan det føre til at flere som i dag opererer med lavere renter, legger seg opp mot taket. Settes taket for lavt, kan det bli vanskeligere å få forbrukslån for dem som trenger det, da risikoen forbundet med å tilby produktet blir for høy.

Disse medlemmer mener at dersom man mener et rentetak er et godt virkemiddel for å hindre at sårbare grupper tar på seg mer gjeld enn de klarer å betjene, argumenterer man mot å innføre rentetak i en tid der høy prisstigning og stigende levekostnader gjør at flere blir sårbare. Dersom forbrukslån uten rentetak anses som å gi nødvendig økonomisk fleksibilitet i en krevende periode, bør det også være et legitimt tilbud når tidene er lysere. Ettersom kreditt, også usikret kreditt, er et gode for forbrukere som kan håndtere det, antar disse medlemmer det ikke er ønskelig å fjerne produktet fra markedet. Regjeringen viser til at forbrukerkredittdirektivet er under revisjon i EU, og disse medlemmer mener i likhet med regjeringen at det vil være klokt å avvente dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det de siste årene er blitt gjort en rekke grep for å bremse og stoppe den store veksten i forbrukslån og usikret kreditt. En har skjermet forbrukeren ved å forby den mest aggressive markedsføringen og gitt forbrukeren bedre oversikt ved at all utestående gjeld skal vises på fakturaen, hvem bankene kan låne ut til, har blitt strammet inn, og bankene må bære mer av risikoen for utlånene sine. Tiltakene følges opp med strengere sanksjoner når det avdekkes brudd.

Disse medlemmer viser til at innføringen av utlånsforskriften og gjeldsregistrene under regjeringen Solberg gjorde det enklere for bankene å gjøre en god kredittvurdering og vanskeligere å gi forbrukslån til folk som ikke kan betjene dem. Selv om gjeldsgraden og andelen misligholdte lån fortsatt er høy, ser det ut til at innstrammingene har virket. Finanstilsynets rapport «Utviklingen i forbruksgjeld» av 24. april 2023 viser at i forbindelse med inkassosaker knyttet til forbruksgjeld er en stor andel av lånene tatt opp for mer enn tre år siden. Det er derfor grunn til å anta at færre forbrukere nå får lån som de ikke greier å håndtere. Som følge av representantforslag fra representanter fra Høyre om å ta sosialt ansvar og hjelpe folk med gjeldsproblemer gjennom en styrking og utvidelse av Gjeldsregisteret, Representantforslag 203 S (2021–2022), vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen utvide Gjeldsregisteret slik at det inneholder alle typer gjeld, både med og uten sikkerhet. Regjeringen må samtidig gjøre grundige utredninger som sikrer personvernet, og vurdere om enkelte typer gjeld av den grunn ikke skal innlemmes.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne stiller seg positive til regjeringens omtale i meldingen av forbrukslån og usikret gjeld og viser til at regjeringen har satt i gang arbeidet med flere tiltak på området. Disse medlemmer mener likevel at det trengs strengere regulering av forbrukslån og den risikoen disse medfører for folks privatøkonomi, samt systemrisikoen med det høye misligholdet. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil vurdere behovet for et rentetak når forbrukerkredittdirektivet er vedtatt i EU, men mener det ikke er nødvendig å vente til dette.

Disse medlemmer ønsker å begrense spekulative kapitalstrømmer både mellom og innad i land og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet de Grønne stemte for dette forslaget i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om innføring av rentetak og en rekke andre tiltak for mer rettferdig inkasso og gjeld i Dokument 8:215 S (2022–2023).

Sammendrag

Digitaliseringen av det finansielle systemet gir store fordeler både for finansforetakene, kundene og samfunnet ellers, men innebærer også nye risikoer og sårbarheter. For regjeringen er det viktig å legge til rette for digitalisering og innovasjon, samtidig som sikkerhet, forbrukervern og hensynet til finansiell stabilitet og kriminalitetsforebygging ivaretas.

Digital sårbarhet

Høy innovasjonstakt, nye aktører og tjenester og stor grad av utkontraktering kan bidra til digitale sårbarheter som finansforetakene og myndighetene må være oppmerksomme på. I tillegg er trusselbildet for finansiell sektor i stadig endring, bl.a. som følge av krigen i Ukraina og en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon. Den norske finansielle infrastrukturen vurderes jevnt over som robust, og det var i 2022 ingen sikkerhetshendelser som påvirket den finansielle stabiliteten. Samtidig øker digitalisering og teknologisk utvikling også handlingsrommet til kriminelle aktører, og finanssektoren legger store ressurser i å beskytte seg selv og sine kunder mot svindelforsøk. Finanssektoren er underlagt et omfattende regelverk for håndtering av digitale sårbarheter, og det er et godt samarbeid om IKT-sikkerhet og finansiell infrastruktur. Det foregår arbeid, både i foretakene, sektormyndighetene og andre myndigheter samt internasjonalt, som bidrar til sikkerhet og beredskap i den finansielle infrastrukturen.

Utredninger av endringer i betalingssystemet

Betalingslandskapet er i endring og preges bl.a. av internasjonalisering, nye aktører og nye betalingsmåter og -instrumenter. Utviklingen medfører behov for å vurdere om det bør gjennomføres endringer i betalingssystemet for å sikre at det fungerer godt også i fremtiden. Norges Bank utreder bl.a. digitale sentralbankpenger og forbedringer av infrastrukturen for realtidsbetalinger gjennom en tilknytning til Eurosystemets infrastruktur for slike betalinger, TIPS. Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal utrede trygge og enkle betalinger for alle.

Markeder for kryptoaktiva

Markedet for kryptoaktiva og andre virtuelle eiendeler har vokst kraftig over tid. Prisene har de siste årene vært preget av høy volatilitet. Kryptovaluta og desentralisert finans kan potensielt bidra til en mer effektiv finansiell sektor, men er også forbundet med risiko, bl.a. for forbrukere og investorer og for hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjonsomgåelse. Kryptoaktiva har til nå falt utenfor det meste av finansmarkedsreguleringen, men regelverksinitiativer i EU vil kunne rette opp i dette.

Antihvitvasking og -terrorfinansiering

Finansforetakene har en viktig rolle i å avdekke og stanse hvitvasking av midler som stammer fra kriminalitet. Manglende tiltak mot hvitvasking kan påvirke risikoen for ulike typer bedragerier og svindel. Gjennom innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering reduseres insentivene og mulighetene for kriminelle til å misbruke legitime aktører til illegitime formål. Norske myndigheter jobber bredt for å forebygge, avdekke og bekjempe hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at den norske finansielle infrastrukturen vurderes som jevnt over robust, og at det i 2022 ikke var noen sikkerhetshendelser som påvirket den finansielle stabiliteten. Komiteen viser videre til at den økende digitaliseringen og den teknologiske utviklingen også gir kriminelle aktører større handlingsrom. Komiteen viser til Finanstilsynets årlig risiko- og sårbarhetsanalyse, der de konkluderer med at tap ved svindel med betalingstjenester økte i 2022, men at tapene målt som andel av samlet transaksjonsbeløp var relativt konstant. Komiteen viser til at finanssektoren legger store ressurser i å beskytte seg selv og sine kunder mot svindelforsøk, og vil påpeke at dette er et svært viktig arbeid.

Komiteen viser videre til at det digitale trusselbildet er i stadig endring. I Finanstilsynets risiko- og sårbarhetsanalyse oppgis det at man gjennom tilsynsvirksomheten identifiserte svakheter og sårbarheter knyttet til foretakenes IKT-virksomhet. Komiteen registrerer at høy innovasjonstakt, nye aktører og tjenester og stor grad av utkontraktering kan bidra til digitale sårbarheter som finansforetakene og myndighetene må være oppmerksomme på. Komiteen vil påpeke at tiltak for å motvirke digital sårbarhet, herunder tilstrekkelig kompetanse i finansnæringen, er viktig for å bidra til tilstrekkelig sikkerhet og beredskap i den finansielle infrastrukturen.

Komiteen tar for øvrig omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det har vært en stor økning av bedrageri og svindel rettet mot norske bankkunder. Det er et problem at de som står bak denne svindelen, i altfor liten grad etterforskes og straffes, blant annet fordi anmeldelsene skjer på lokale politikontor uten ressurser og kompetanse til å følge opp denne typen saker. Økokrim har fått midler til å etablere en egen sentral bedragerienhet som skal etterforske og straffeforfølge slike saker, men en strid om lokalisering gjør at enheten fremdeles ikke er startet opp. Disse medlemmer mener at når det gjelder geografisk plassering, bør hensynet til ofrene for økonomisk bedrageri tale for at bedragerienheten må etableres så raskt som mulig med nok ressurser og kompetanse til å være operativ fra første dag der det allerede er sterke kompetansemiljøer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til at kriminalitet i form av ID-tyverier med etterfølgende misbruk av personopplysningene er et stadig økende samfunnsproblem. En typisk fremgangsmåte ved denne typen kriminalitet er at de(n) kriminelle bruker de identifikasjonsopplysninger man har tilegnet seg for å etablere kreditt på identiteten til offeret for ID-tyveriet. Dagens ordning med kredittvurdering av en person er innrettet slik at den som blir kredittvurdert, mottar skriftlig varsel i etterkant av at kredittvurderingen er gjennomført. Det er med gjeldende ordning mulig å reservere seg mot kredittvurdering ved kredittsperre, men det er da en absolutt sperre for alle kredittvurderinger av den som har reservert seg.

Disse medlemmer viser til at opprettelse av en slik kredittsperre i dag må gjøres ved at den som ønsker å reservere seg mot kredittvurdering, kontakter alle selskapene som utfører kredittsjekk i Norge, for å legge inn sperren hos hvert enkelt selskap. Det er ingen adgang til å få en generell kredittsperre, som ved eksempelvis reservasjon mot telefonsalg, hvor reservasjonen kan gjøres ved én enkelt henvendelse til Brønnøysundregistrene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å etablere en innretning hvor den som skal kredittvurderes, mottar varsel når anmodningen om kredittsjekk sendes, og at vedkommende deretter må godkjenne forespørselen før kredittsjekken kan gjennomføres. Det foreslås videre at Brønnøysundregistrene gis det sentrale ansvaret for kredittvurderingene, herunder også for reservasjon mot slike vurderinger og formidling av godkjennelse av anmodet kredittvurdering, dette etter mønster av dagens innretning for telefonsalg og adressert reklame. Det pekes særlig på kundegodkjenning ved bruk av Bank-ID som en mulig teknisk innretning for godkjenning av en anmodet kredittvurdering.

Disse medlemmer mener en slik løsning vil redusere risikoen for misbruk av identitet, men samtidig åpne for at legitime kredittsjekker kan gjennomføres. Denne innretningen vil gi økt sikkerhet og samtidig ivareta fleksibiliteten for den enkelte ved kredittvurderinger. Dette er et alternativ som den enkelte borger kan velge å benytte seg av. De som vil ha åpen adgang til kredittsjekk som i dag, må også kunne få velge det.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre et system med individuell godkjenning av kredittvurderinger, hvor det sentrale ansvaret for ordningen er organisert under Brønnøysundregistrene.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at både Finanstilsynet og Økokrim gjennomgående har langt mindre ressurser og ansatte enn finansinstitusjonene de skal både ettergå og samarbeide med for å bekjempe hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet. Det er gode grunner til å regne med at det nettopp er tradisjonelle og etablerte finansinstitusjoner som blir brukt til hvitvasking, skatteunndragelse og korrupsjon. Likevel er etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket i en bank som DNB altfor dårlig.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.