Representantforslag om bedre digital beredskap i urolige tider

Den digitale infrastrukturen i Norge er i dag tett sammenvevd med globale selskaper og tjenester som i økende grad er utsatt for geopolitisk usikkerhet. Med Trump-administrasjonens inntreden i USA, svekkelsen av personvernråd og rettsstatlige institusjoner, samt tidligere avhengighet til leverandører fra Kina, er det avgjørende at Norge gjennomgår sin digitale sårbarhet og forbereder seg på økt grad av digital suverenitet.

Digital infrastruktur er ikke bare et teknisk anliggende, men et spørsmål om nasjonal sikkerhet, beredskap, tillit og demokratisk kontroll. De siste måneders utvikling har synliggjort risikoen ved for sterk avhengighet til stater med uforutsigbar sikkerhetspolitikk og svak beskyttelse av borgerrettigheter, inkludert USA.

Norge må styrke sin digitale beredskap på tre hovedområder: teknologisk infrastruktur, lovverk og befolkningens digitale motstandskraft. Forslagsstillerne legger derfor frem flere forslag som vil styrke norsk digital beredskap i årene fremover, og for å gjøre landets digitale beredskap mindre sårbar.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en digital beredskapsplan som kan redusere Norges teknologiske avhengighet til USA og Kina, i samarbeid med sivilsamfunn, næringsliv og arbeidsliv.

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig sårbarhetsgjennomgang av Norges digitale infrastruktur, inkludert telekommunikasjon, programvarebruk og datalagring, med særlig vekt på avhengighet til aktører i USA, Kina og andre land med lav grad av rettssikkerhet og demokratisk kontroll.

• Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for gradvis løsrivelse fra digitale løsninger som overfører norske persondata til USA, med mål om å stanse all overføring av norske persondata til USA innen 1. januar 2026, med mindre USA igjen kan garantere rettssikker personvernbehandling.

• Stortinget ber regjeringen legge en plan for å gjøre sivil infrastruktur i offentlig sektor uavhengig av programvare fra USA og Kina, med mål om at denne erstattes av norske eller europeiske alternativer.

• Stortinget ber regjeringen stanse offentlig sektors bruk av programvare fra selskaper med nære bånd til myndigheter eller etterretningstjenester i land hvor det finnes dokumenterte inngrep mot borgerrettigheter, rettssikkerhet eller personvern. Det skal særlig prioriteres å stanse bruken av slike løsninger der de brukes til behandling og analyse av personopplysninger.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av politiregisterloven og etteretningstjenesteloven som styrker personvernet og landets sikkerhet gjennom redusert datainnhenting og klarere krav til kontroll og åpenhet rundt verktøyene som brukes til å overvåke norske borgere.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til overgang til fri og åpen programvare i offentlig sektor økes, og etablere et nasjonalt program for å utvikle og ta i bruk europeiske og åpne alternativer til programvare fra Microsoft og lignende amerikanske selskaper.

• Stortinget ber regjeringen delta aktivt i EU-initiativer for digital suverenitet, inkludert finansiering av europeisk skytjenestekapasitet og regnekraft, og sikre norsk deltakelse i et felleseuropeisk rammeverk for digital grunninfrastruktur

• Stortinget ber regjeringen styrke Datatilsynets mandat og finansiering, samt utrede etablering av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for å gi strategiske råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.

• Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen mot digital desinformasjon gjennom å utvikle og iverksette et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk, algoritmisk manipulasjon og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung har uttalt seg om forslaget i brev av 8. mai 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Toralf Heimdal og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til forslagene fremmet i Dokument 8:227 S (2024–2025).

Komiteen merker seg at representantene i forslaget viser til at den digitale infrastrukturen i Norge er tett sammenvevd med globale selskaper og tjenester som i økende grad er utsatt for geopolitisk usikkerhet. Komiteen merker seg videre at representantforslaget legger til grunn at med Trump-administrasjonens inntreden i USA, svekkelsen av personvernråd og rettsstatlige institusjoner, samt tidligere avhengighet til leverandører fra Kina, er det avgjørende at Norge gjennomgår sin digitale sårbarhet og forbereder seg på økt grad av digital suverenitet. For øvrig vises det til representantforslaget for forslagene og begrunnelsen for disse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at digitaliseringsstrategien peker på at regjeringen frem mot 2030 vil styrke nasjonal digital sikkerhet og beredskap slik at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner blir ivaretatt, og at strategien har en rekke tiltak som skal bidra til å nå dette målet.

Disse medlemmer viser videre til totalberedskapsmeldingen som nylig ble behandlet i Stortinget, og at meldingen har flere strategiske prioriteringer, blant annet å styrke digital motstandskraft og nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur og strategisk viktige virksomheter, naturressurser, eiendom og verdier, hvor økt kompetanse innenfor digital sikkerhet er et foreslått tiltak.

Disse medlemmer understreker at regjeringen i totalberedskapsmeldingen også har varslet at den vil klargjøre muligheten for å stille krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser for å ivareta beredskapshensyn og nasjonale sikkerhetsinteresser, i tillegg til at regjeringen vil bidra til god veiledning om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser, som blant annet identifiserer kategorier av anskaffelser der det er særlig viktig å stille krav til sikkerhet og beredskap.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har lagt ned et betydelig arbeid for å styrke digital sikkerhet og beredskap de siste årene, slik det også fremgår av statsrådens svarbrev til komiteen. Digital sikkerhet er en avgjørende forutsetning for en vellykket digitalisering av samfunnet. Det å redusere digitale sårbarheter i samfunnet og i den enkelte virksomhet er en viktig del av beredskapsarbeidet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har satt dette på dagsordenen, gjennom ulike initiativ og tiltak denne stortingsperioden. Ikke minst er behovet for en helhetlig og langsiktig tilnærming til nasjonal sikkerhet i hele samfunnet, herunder behovet for en strategisk retning for særskilt å styrke nasjonal og digital sikkerhet, prioritert og drøftet i en egen stortingsmelding, Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Sentrale tiltak i meldingen omfattet regulering, nasjonalt eierskap og kontroll, bedre oversikt over verdier og økt kompetanse og kunnskap.

Disse medlemmer viser til at også Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig omhandler disse temaene. Begge meldingene har fått bred tilslutning i Stortinget, og flere tiltak er allerede under oppfølging. Blant annet fremmet Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering forslag til landets første lov om digital sikkerhet i Prop. 109 LS (2022–2023), hvis formål er å styrke den digitale sikkerheten i virksomheter som har særlig betydning for samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre er enige med Miljøpartiet De Grønne i at digital beredskap er viktig, og viser til at justiskomiteen nettopp har behandlet Totalberedskapsmeldingen, der digital motstandskraft, cyberberedskap, cybersikkerhet, telefonnett og internett var sentrale temaer, jf. Innst. 242 S (2024–2025). Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen delta aktivt i EU-initiativer for digital suverenitet, inkludert finansiering av europeisk skytjenestekapasitet og regnekraft, og sikre norsk deltakelse i et felleseuropeisk rammeverk for digital grunninfrastruktur.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for å styrke den digitale sikkerheten og beredskapen. Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev i saken, der det fremgår at regjeringen jobber aktivt med dette. Disse medlemmer viser til at regjeringen la frem en ny nasjonal digitaliseringsstrategi i september 2024.

Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådens svarbrev med vurderinger av de konkrete forslagene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i tråd med de initiativ og forslag som er fremmet i denne perioden, samt partiets program, vil følge opp arbeidet med digital sikkerhet i det videre arbeidet i kommende periode.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstrefremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer av politiregisterloven og etteretningstjenesteloven som styrker personvernet og landets sikkerhet gjennom redusert datainnhenting og klarere krav til kontroll og åpenhet rundt verktøyene som brukes til å overvåke norske borgere.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en digital beredskapsplan som kan redusere Norges teknologiske avhengighet til USA og Kina, i samarbeid med sivilsamfunn, næringsliv og arbeidsliv.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig sårbarhetsgjennomgang av Norges digitale infrastruktur, inkludert telekommunikasjon, programvarebruk og datalagring, med særlig vekt på avhengighet til aktører i USA, Kina og andre land med lav grad av rettssikkerhet og demokratisk kontroll.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for gradvis løsrivelse fra digitale løsninger som overfører norske persondata til USA, med mål om å stanse all overføring av norske persondata til USA innen 1. januar 2026, med mindre USA igjen kan garantere rettssikker personvernbehandling.»

«Stortinget ber regjeringen legge en plan for å gjøre sivil infrastruktur i offentlig sektor uavhengig av programvare fra USA og Kina, med mål om at denne erstattes av norske eller europeiske alternativer.»

«Stortinget ber regjeringen stanse offentlig sektors bruk av programvare fra selskaper med nære bånd til myndigheter eller etterretningstjenester i land hvor det finnes dokumenterte inngrep mot borgerrettigheter, rettssikkerhet eller personvern. Det skal særlig prioriteres å stanse bruken av slike løsninger der de brukes til behandling og analyse av personopplysninger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til overgang til fri og åpen programvare i offentlig sektor økes, og etablere et nasjonalt program for å utvikle og ta i bruk europeiske og åpne alternativer til programvare fra Microsoft og lignende amerikanske selskaper.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Datatilsynets mandat og finansiering, samt utrede etablering av et uavhengig nasjonalt digitalt kriseråd med ansvar for å gi strategiske råd knyttet til digital sikkerhet, suverenitet og personvern.»

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen mot digital desinformasjon gjennom å utvikle og iverksette et nasjonalt folkeopplysningsprogram om digitale trusler, kildekritikk, algoritmisk manipulasjon og fremmede aktørers påvirkningsoperasjoner.»