Representantforslag om å avvikle nullvekstmålet i veitrafikken

Bilen er det viktigste og mest fleksible transportmiddelet. Det var en stor endring for folks bevegelsesfrihet når bilen ble tilgjengeliggjort for alle og importrestriksjonene fjernet. Bilen gir frihet til å kunne reise hvor man vil til egendefinert tid.

Det har alltid vært en motvilje mot bilen som transportmiddel i deler av offentlig forvaltning. Til tross for motarbeidelse er bilen det mest brukte og fleksible transportmiddelet og står for det aller meste av persontransporten. Bilbruken øker hvert år fordi bilen er nødvendig for at folk skal få hverdagen til å henge sammen. Bilmotstanden i forvaltningen er imidlertid ikke et tilbakelagt kapittel, og kampanjen for å frata folk retten til å velge eget transportmiddel fortsetter. Nullvekstmålet for biltrafikk i byområdene hadde ved etablering en intensjon om utslippsreduksjoner. I dag fremstår nullvekstmålet først og fremst som et angrep på personbilen som transportmiddel. Fremskrivninger av bilparken fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser at innen 2027 vil hoveddelen av bilparken ha lave eller ingen direkte utslipp ved kjøring. Dette betyr at hovedmålsettingen for nullvekstmålet bortfaller. Innbyggerne i byområdene skal imidlertid fortsatt tvinges til å bruke andre og mindre attraktive transportmidler som vil gjøre hverdagen vanskeligere for både barnefamilier og næringsdrivende.

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet i sin tid i regjering sørget for reduksjoner i avgiftsnivået også for konvensjonelle biler, slik at flere fikk adgang til å kjøpe seg ny bil med lavere utslipp.

I statsbudsjettene for både 2022 og 2023 har Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen økt kjørtøyavgiftene betydelig. Enkeltmodeller har fått avgiftspåslag på over 100 000 kroner. Regjeringen har gjeninnført bilen som melkeku i avgiftspolitikken. Bilavgiftene økes, mens veibygging og vedlikehold reduseres. Avgiftsøkningen gir politisk effekt. Nybilsalget i januar 2023 var det laveste siden 1962. Forslagsstillerne viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, som avviste avgiftsøkningene, reduserte kjøretøyavgiftene og fjernet avgiftene på drivstoff. Modernisering av bilparken gir både lavere utslipp og bedre trafikksikkerhet.

Nullvekstmålet er et politisk grep som innskrenker folk i byene sin mulighet til å velge bilen, og påtvinger dem transportløsninger de ellers ikke ville brukt. Forslagsstillerne motsetter seg ethvert angrep på folks frihet til selv å velge transportmiddel.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle nullvekstmålet i veitrafikken.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen legge til rette for bilen som transportalternativ i hele landet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Trond Helleland og Erlend Larsen, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag 228 S (2022–2023) fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Hans Andreas Limi og Marius Arion Nilsen om å avvikle nullvekstmålet i veitrafikken.

Komiteen viser også til Representantforslag 218 S (2022–2023), jf. Innst. 428 S (2022–2023), som komiteen har til behandling, og som også omhandler nullvekstmålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til svaret fra samferdselsministeren datert 4. mai 2023, hvor han skriver at nullvekstmålet er et overordnet mål for transportpolitikken i byområdene om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Svarbrevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Flertallet viser til at det viktigste virkemiddelet for å nå nullvekstmålet er byvekstavtalene.

Flertallet mener nullvekstmålet og byvekstavtalene er et viktig virkemiddel for å nå klimamålene. Flertallet viser også til at OECD i 2021 valgte ut nullvekstmålet og byvekstavtalene som et av ti eksempler på gode klimatiltak.

Flertallet viser til transportvirksomhetenes forslag til prioriteringer innenfor byområdene. Flertallet viser til at utredningsoppdraget slår fast at det er behov for ytterligere tiltak innen kollektivtransport, gange og sykkel, ut over inngåtte avtaler, for å nå målet om nullvekst i byområdene. Utredningsoppdraget viser også at det er nødvendig å føre en sterkere satsing på fortetting og konsentrert arealutvikling og restriktive tiltak for biltrafikk for å nå nullvekstmålet.

Et annet flertall, komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til at nullvekstmålet har vært etablert politikk i de største byområdene siden 2012. Det er godt innarbeidet og har tilslutning lokalt i byene. Byområdene skal få bedre framkommelighet, reduserte klimagassutslipp, mindre lokal luftforurensning og mindre støy. Nullvekst i persontransporten med bil og mer effektiv arealbruk er de viktigste virkemidlene. Dette flertallet understreker at nullvekstmålet forutsetter at kollektivtilbudet dimensjoneres for den ønskede økningen i personreiser.

Dette flertallet mener at inneværende Nasjonal transportplan balanserer godt ut representantenes intensjon for forslaget om at det legges til rette for bilen som transportalternativ i hele landet. Bilen er et sentralt fremkomstmiddel, noe som krever satsing på vei og infrastruktur, både vedlikehold og investeringer i oppgraderte og nye trafikksikre veier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at utviklingen i kjøretøyparken viser at målsettingen om at færre trafikanter skal få anledning til å velge bil, har utspilt sin rolle. Utslipp fra biltrafikken er på vei ned, og dette vil fortsette. I statsrådens svarbrev fremkommer det at nullvekstmålet er videreutviklet siden innføringen i 2012. Disse medlemmer mener at målsettingen nå fremstår som et angrep på folks rett til selv å velge transportmiddel. Veiinvesteringene skal begrenses, og folk som kjører bil, skal påleggs å betale for andre trafikanters transporthverdag. Disse medlemmer mener at utviklingen regjeringen legger til grunn, er uholdbar. Bilen er vårt mest fleksible transportmiddel og står for mer enn 80 pst. av persontransporten. Folk må selv få velge transportmiddel, og retten til å velge transportmiddel skal gjelde både i by og i bygd. Disse medlemmer mener at politikere og byråkraters oppgave er å legge til rette for effektiv og sikker hverdagstransport, ikke å skulle regulere bort bilen som et mulig alternativ for store deler av befolkningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle nullvekstmålet i veitrafikken.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for bilen som transportalternativ i hele landet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:218 S (2022–2023), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Guri Melby, Grunde Almeland, Abid Raja, Ane Breivik, Ingvild Wetrhus Thorsvik og André N. Skjelstad om å utvide nullvekstmålet. Dette medlem viser til Venstres merknader i behandlingen av dette. Dette medlem støtter ikke forslagene om å avvikle nullvekstmålet og om å tilrettelegge for bilen som transportalternativ i hele landet.