Representantforslag om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med

Forsvarskommisjonen av 2021 la onsdag 3. mai 2023 frem sin rapport om Forsvarets tilstand. Kommisjonen var bredt sammensatt og ble ledet av statsforvalter Knut Storberget og besto av én representant fra hvert parti (som fikk et valgresultat over sperregrensen). Videre besto kommisjonen av representanter fra LO, NHO, Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og akademia. Kommisjonens mandat var å vurdere hvilke mulige sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge må ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20-årsperspektiv.

Rapporten varslet om behov for et paradigmeskifte i norsk forsvarspolitikk og at Russlands angrepskrig mot Ukraina endrer trusselbildet, noe som nødvendiggjør at styrkingen av Forsvaret må igangsettes umiddelbart. Det er ingen tid å miste. Kommisjonen var tydelig på at Forsvaret under vekslende regjeringer har blitt underfinansiert, at etterslepene er store, og at de fremtidige behovene er mange. For å dekke opp ubalansen og samtidig styrke kampkraften må forsvarsbudsjettet økes kraftig. Kommisjonen var tydelig på at Forsvarets behov må være styrende for budsjettets størrelse.

Kommisjonen anbefaler at Norge reetablerer et reelt og troverdig totalforsvar. Det må etableres et sterkere samspill med det norske sivilsamfunnet og Norges allierte i NATO, med særlig vekt på samarbeidet med USA, men også tettere bånd med Tyskland og Storbritannia. Kommisjonen har samlet seg om et sett med anbefalinger innen følgende områder:

• Styrking av forsvarsøkonomien

• Styrking av styring, ledelse og ressursbruk

• Styrking av Forsvarets egenevne

• Styrking av totalforsvaret og det sivil-militære samarbeidet

• Styrking av alliert og internasjonalt samarbeid

Tiltakene vil innebære en varig og betydelig styrking av Forsvaret og vil samtidig påvirke og endre norsk samfunnsstruktur på en rekke områder.

Forsvarskommisjonen foreslår et bredt forsvarsforlik om en økt ambisjon og en økonomisk opptrappingsplan for å styrke forsvarsevnen (kapittel 17.2.1 side 321).

Forsvarskommisjonen foreslår et nytt ambisjonsnivå for forsvarsevnen gjennom en tidsbegrenset ekstraordinær satsing over ti år for å løfte hele forsvarsevnen, med særlig vekt på det maritime domenet, for å kunne møte det teknologiske og geostrategiske skiftet.

Forsvarskommisjonen anbefaler videre en styrking av forsvarsbudsjettet gjennom tre tiltak (beregnet i 2022-kroner):

• Et umiddelbart budsjettløft på 15 mrd. kroner innen 2025 og 15 mrd. kroner i 2026, deretter 30 mrd. kroner årlig

• Ekstraordinære bevilgninger på 400 mrd. kroner over 10 år (40 mrd. kroner x 10)

• Ytterligere budsjettøkning etter perioden med ekstrabevilgninger på 10 mrd. kroner.

En styrking av forsvarsbudsjettet i tråd med Forsvarskommisjonens anbefaling betyr at Norge tar et stort steg i retning av å møte landets forpliktelse i NATO vedtatt under toppmøtet i Wales i 2014 om å bruke minimum 2 pst. av BNP på forsvar. Det vil også bidra til økt forutsigbarhet for Forsvaret ved å redusere utfordringen med svingninger i forsvarsbudsjettenes andel av BNP som følge av varierende olje- og gassinntekter. De 10 første årene (2025–2034) vil forsvarsbudsjettet være i underkant av 3 pst. av BNP. Men igjen, Forsvarskommisjonen har vurdert Forsvarets behov, ikke prosenter.

Med dette som bakteppe er det naturlig at forsvarsbudsjettet økes betydelig allerede i budsjettet for 2024. Skal man sikre dette, må samtaler mellom partiene på Stortinget starte opp raskt. Det er å anta at de fleste eventuelle økonomiske konsekvenser av Totalberedskapskommisjonens rapport vil belastes andre budsjetter, og at disse ikke inngår i partienes samtaler om styrkingen av forsvarsbudsjettet.

Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) som fremlegges i juni 2023, vil være konkret med hensyn til hvilke behov Forsvarssjefen har for å sikre militær kampkraft de neste 4 årene. Forsvarssjefens behov og ambisjoner de neste 4 årene vil kunne finansieres med Forsvarskommisjonens økonomiske ambisjonsnivå på 70 mrd. kroner årlig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med Forsvarskommisjonens anbefaling, om å ta initiativ til å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Representantforslag 238 S (2022–2023) om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret. Komiteen merker seg at regjeringen etter krigsutbruddet i Ukraina har styrket Forsvaret med ekstraordinære bevilgninger ut over forutsetningene i gjeldende Langtidsplan for forsvarssektoren, jf. Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021). Komiteen viser til den økte satsingen på forsvar og beredskap, og at regjeringen har forpliktet Norge til å oppnå NATOs toprosentmål innen 2026, for deretter å videreføre bruk av minimum 2 pst. av BNP på forsvarsutgifter. I 2024 vil regjeringen legge frem for Stortinget en ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Komiteen understreker at den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for et styrket forsvar gjør at vi trenger en langsiktig forpliktelse til å bygge opp forsvarsevnen. Videre viser komiteen til at en styrking av den norske forsvarsevnen vil bety krevende prioriteringer. Det er derfor avgjørende at det gjøres en vurdering av hvilket ambisjonsnivå som er det riktige for den videre utviklingen av forsvarssektoren, og at det etableres en mer konkret økonomisk opptrappingsplan i lys av dette. Komiteen merker seg at forsvarsministeren i sitt svarbrev skriver at vi i møte med dagens sikkerhetspolitiske situasjon vil være tjent med en bred politisk enighet om løsningene knyttet til styrking av norsk forsvarsevne og beredskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget og understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen nå er på sitt mest alvorlige siden 1945. Flertallet viser til at dette alvoret er grundig beskrevet både i rapportene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen, i fagmilitært råd og i NSMs sikkerhetsfaglige råd.

Flertallet viser til at regjeringen har begynt arbeidet med en ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP), som planlegges lagt frem til våren. De nevnte rapportene danner et gjennomarbeidet faglig grunnlag for ny LTP.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at Høyre samme dag som Forsvarskommisjonen la frem sin rapport, ba regjeringen invitere til et forlik i Stortinget om den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at de økonomiske rammene som skisseres både av Forsvarskommisjonen og i fagmilitært råd er svært ambisiøse, og at det dermed må etableres en bred politisk enighet om økonomiske rammer og overordnet innretning. Kun et bredt forlik som kan stå seg på tvers av skiftende stortingsflertall og regjeringer kan gi en reell og økt satsing på forsvar over tid, slik at det ikke blir ubalanse mellom Forsvarets vedtatte struktur, oppgaver og økonomi. Disse medlemmer understreker at dette krever at et bredt stortingsflertall forplikter seg til å følge opp en slik opptrapping over lang tid.

Disse medlemmer viser til utarbeidelsen av Prop. 44 S (2022–2023), Nansen-programmet, der Stortinget ble involvert i proposisjonens utforming før den ble fremmet for Stortinget. Det er disse medlemmers oppfatning at tidlig involvering av Stortinget sikret bred støtte og forankring, og et resultat som kan stå seg over tid. Det er etter disse medlemmers mening avgjørende at regjeringen sørger for en tilsvarende tilnærming til den kommende langtidsplanen for forsvarssektoren. Regjeringen bekreftet i trontalen at Stortinget vil bli invitert til samtaler snarlig.

Det er en klare forventning fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti at regjeringen legger opp til en betydelig økt satsing for forsvar og beredskap for å styrke forsvarsevnen i tråd med det alvorlige trusselbildet, og at regjeringen aktivt involverer Stortinget i utarbeidelsen av ny langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) før den fremmes for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever enda bedre og bredere involvering, politisk så vel som faglig, for å få på plass en langtidsplan som ivaretar våre sikkerhetspolitiske behov på best mulig måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen på bakgrunn av de nevnte endringene i våre sikkerhetspolitiske omgivelser allerede har invitert til en bred politisk forankringsprosess for neste langtidsplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at intensjonen som beskrives i Dokument 8:238 S (2022–2023) er god, og at den vil bli ivaretatt gjennom de skisserte prosessene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Dokument 8:238 (2022–2023) – Representantforslag om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret – vedlegges protokollen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt støtter forslagsstillernes ønske om å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med Forsvarskommisjonens anbefaling, om å ta initiativ til å nedsette en tverrpolitisk arbeidsgruppe med mål om å etablere en økonomisk opptrappingsplan for Forsvaret.»