Representantforslag om en næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk

I Norge har man lang tradisjon for å produsere egne mat- og drikkevarer. Norsk mat- og drikkekultur er imidlertid undervurdert og for lite kjent i befolkningen som følge av at dagens restriktive alkoholpolitikk langt på vei forbyr norske produsenter å informere om egne varer.

Dette er en utfordring for næringslivet som må løses. For å sikre forutsigbarhet og mulighet for utvikling i næringen må man erkjenne at dagens lovverk rundt alkoholpolitikken er modent for en modernisering. Det er mange eksempler på hvordan lovgiver gjennom overreguleringer i alkoholpolitikken i årevis har gjort det vanskelig for næringslivet å utvikle seg. Langt på vei er også dagens alkohollov vanskelig for folk flest å forholde seg til.

Næringen har ved flere anledninger ønsket dialog med regjeringen om muligheter for modernisering. Dessverre har verken næringsministeren eller helse- og omsorgsministeren vist vilje til eller interesse for å gjøre justeringer.

Det har også vært stilt en rekke spørsmål til ulike ministre fra stortingsrepresentanter som ikke kan forstå at alkoholloven nærmest skal kunne fungere som et kommunikasjonsforbud for drikkevarebransjen. Etter at staten avviklet sitt monopol på spritproduksjon i 2005, har flere norske gründere etablert destillerier i Norge. Det er i dag rundt 20 håndverksdestillerier i landet, og mange av dem vinner internasjonal anerkjennelse for sine kvalitetsprodukter.

I 2019 hadde håndverksdestillerier et omsetningsvolum på ca. 800 000 liter. Produksjon av lokalt øl er også en økende trend. Det er åtte bryggerier med omsetningsvolum på over 3 millioner liter, som da inkluderer øl, brus og vann, i tillegg til rundt 120 småskalabryggerier med et omsetningsvolum på under 3 millioner liter. Disse destilleriene og bryggeriene sørger for lokale arbeidsplasser i store deler av en verdikjede, både direkte knyttet til produksjon av drikkevarer, og innenfor transport og logistikk, catering, bygg og anlegg samt turisme. Denne næringen består av stolte produsenter som vil videreutvikle sin næring og fortsette å skape gode produkter og verdier. Dessverre opplever mange produsenter at dagens regelverk er svært rigid og krevende å forholde seg til.

Dersom en produsent vinner internasjonale priser eller gullmedaljer i konkurranser, kan de ikke opplyse om dette i sosiale medier, og heller ikke vise det på flaskene. Generelt er det helt vanlig i dag å informere om egen virksomhet og viktige hendelser i sosiale medier. Derfor er dette et uforståelig og lite hensiktsmessig forbud, som gir store fordeler til utenlandske produsenter som kan opplyse om sine produkter på en helt annen måte enn norske produsenter kan.

Regelverket må derfor endres slik at dette anses for å være produktinformasjon, og ikke reklame. Norske produsenter av drikkevarer må få muligheten til å fortelle om sine produkter på sosiale medier. Det må også kunne informeres om nye produkter som lanseres på markedet, gjennom disse kanalene, samt gis nøktern informasjon om egne produkter.

Det er i dag også et rigid regelverk rundt hvordan produktinformasjon på egne hjemmesider kan gis. Bilder må være nøytrale, og det er sterke begrensninger på hvordan produktinformasjon kan presenteres. Dette er vanskelig for produsenter og forbrukere å forstå og forholde seg til.

Forslagsstillerne mener at også dette som et minimum må mykes opp, slik at norske produsenter kan informere på en god måte om egne produkter til forbrukere. Slik det er i dag, har norske aktører dårligere rammevilkår enn utenlandske, blant annet som følge av det rigide regelverket rundt produktinformasjon. Internett ser ingen grenser, og forbrukere kan lett finne informasjon om utenlandske, konkurrerende produkter. Det er også ulovlig å reklamere for alkoholfritt øl som har et varemerke som forbindes med alkoholholdig drikk.

Det har i den senere tid kommet flere eksempler på hvordan dagens regelverk håndheves svært rigid og firkantet. Av mange eksempler myndighetene har slått ned på, finner man: vinflasker som brukes som lysestaker, kunstsensur ved at bilder med alkohol må fjernes fra restauranter, og at bruk av emojier som kan assosieres med alkohol, ilegges prikker og bøter.

Dette oppfattes som urimelig, byråkratisk og svært inngripende. Det kan også virke som at det ikke er noen konkrete retningslinjer knyttet til håndhevelsen av regelverket, og at det nærmest oppleves som at man er prisgitt hva hver enkelt skjenkekontrollør anser som alkoholreklame.

Forslagsstillerne mener det er viktig at regelverket oppfattes som rimelig og forholdsmessig, dersom det skal ha legitimitet blant produsenter og forbrukere.

Forslagsstillerne har ved flere anledninger fremmet forslag til forenklinger og modernisering av dagens alkohollov for å gi næringslivet en enklere hverdag og for å gi forbrukerne flere muligheter til å få informasjon om ulike produkter, blant annet i Dokument 8:54 S (2020–2021) og senest i Innst. 200 S (2022–2023).

Reklame for alkoholfritt øl

Bryggeri- og drikkevareforeningen viser til at reklameforbudet for alkohol gjør at det heller ikke er lov å reklamere for alkoholfritt øl som har samme «kjennemerke» som alkoholholdig drikke. De skriver på sine nettsider at det i praksis betyr at markedsføring av alkoholfritt øl ikke kan gjøres under bryggeriets navn. Regelen er et stort paradoks, ettersom den i praksis hemmer satsingen på alkoholfrie alternativer.

Alkoholfritt øl er i dag den raskest voksende øl-kategorien på markedet, både i Norge og globalt. Forslagsstillerne mener regelverket ikke må være et hinder for denne utviklingen, og at reklame for alkoholfritt øl selvsagt må være lov, også under «kjennemerke» som alkoholholdig drikk.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen snarlig igangsette arbeidet med å revidere og modernisere alkoholregelverket og reklameforbudet.

• Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate markedsføring av alkoholfritt øl med bryggeriets/produsentens logo og kjennetegn.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate merking av alkoholemballasje med eventuelle utmerkelser og/eller priser.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate at næringsdrivende innen og produsenter av alkoholholdig drikke skal kunne informere om egen virksomhet og egne produkter på sine egne sider i sosiale medier, samt at norske produsenter får frihet til å gi nøktern produktinformasjon om egenproduserte drikkevarer på egen hjemmeside slik de selv ønsker.

• Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å tillate at destillerier og bryggerier kan selge alle egenproduserte varer i egne produksjonslokaler.

• Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere for norske produsenter av øl og sider å få tilby sine produkter i dagligvarebutikker, også varer med alkoholprosent over 4,7 pst.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til forslagene fremmet i Dokument 8:243 S (2022–2023) Representantforslag om en næringsvennlig, modernisert og forbrukervennlig alkoholpolitikk.

Komiteen viser til at statsråd Ingvild Kjerkol har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 4. oktober 2023. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det er gjennomført skriftlig høring i saken, og at det kom inn ett høringssvar fra Kreftforeningen.

Komiteen støtter opp under den sterke, norske tradisjonen med produksjon av mat- og drikkevarer, og at det stadig kommer nye norske drikkevarer på markedet, både i dagligvarebutikker, på Vinmonopolet, ved gårdsutsalg og ved skjenkesteder.

Komiteen mener tolkningen og Helsedirektoratets håndhevelse av alkoholloven må være av en praktisk, forståelig og forutsigbar karakter overfor produsenter, distributører og utsalgssteder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, legger en restriktiv alkoholpolitikk til grunn og vil derfor ikke støtte forslagene framsatt i Dokument 8:243 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å videreføre en streng alkoholpolitikk og viser til at regjeringen Solberg la frem Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025). Disse medlemmer viser til at det er stor oppslutning i befolkningen om at vi skal ha en streng alkoholpolitikk og at det skal være forbud mot alkoholreklame, slik at vi forebygger og reduserer skadevirkningene av alkohol. Men skal vi klare å opprettholde oppslutningen rundt dagens alkoholpolitikk, må vi sikre at folk har respekt for regelverket og forstår hvorfor regelverket praktiseres som det gjør. Disse medlemmer mener at det de siste årene har vært en rekke saker som skaper grunnlag for å stille spørsmål ved om fortolkningen av alkoholreklameloven har gått for langt, og om det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang og modernisering av regelverket for å ta bort gråsonene og uklarhetene. Disse medlemmer viser til eksempler der vinflasker med stearinlys i eller kunstmalerier med tomme flasker og glass inne på utesteder omtales som alkoholreklame.

Disse medlemmer viser til at forbudet mot alkoholreklame ble innført i Norge i 1975. Disse medlemmer viser til at det har blitt gjort få endringer siden den gang, selv om samfunnet har utviklet seg, for eksempel med bruken av sosiale medier og utviklingen av alkoholprodukter. Disse medlemmer viser til at det i 2016 ble gjort noen mindre endringer i alkoholforskriften av regjeringen Solberg, da alkoholprodusenter blant annet fikk lov til å gi nøktern informasjon og vise bilder av produktene på nettsidene sine. Disse medlemmer viser til at dette også er en næring som er en viktig kulturbærer for norsk mat og drikke, og som bidrar til viktige distriktsarbeidsplasser og eksportinntekter. Disse medlemmer mener at det er på tide å gjennomføre en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameloven for å fjerne eventuelle gråsoner og uklarheter.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Her fremmet representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag som ikke ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig gjennomgang og modernisering av alkoholreklameforbudet i alkoholloven med mål om å fjerne gråsoner og uklarheter. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Disse medlemmer viser videre til Representantforslag 54 S (2022–2023) fra representanter fra Høyre om salg av sterkøl fra bryggeri som ble behandlet av Stortinget våren 2023. Her fremmet representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag som ikke ble vedtatt:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak med forslag om å utvide adgangen som lokale produsenter av alkoholholdige drikkevarer har til å selge egenproduserte varer med over 4,7 prosent alkoholinnhold.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man det siste året har sett utallige eksempler på at dagens alkoholregelverk og reklameforbud er utdatert og har behov for fornyelse. Regelverket tar ikke hensyn til fremveksten av sosiale medier, eller at norske produsenter av alkoholholdige varer konkurrerer i et internasjonalt marked. Dagens alkohollov fungerer nærmest som et kommunikasjonsforbud for norske produsenter, og oppleves rigid og vanskelig å forholde seg til.

Disse medlemmer viser til at det også synes å være vanskelig å forstå regelverket for dem som skal håndheve det. Det er kommet flere eksempler på at skjenkekontrollører har gitt reaksjoner på det de anser som ulovlig alkoholreklame, for eksempel i tilfeller der en produsent blir tagget i sosiale medier, et utsalgssted har brukt emojier som kan assosieres med alkoholholdig drikke, eller restauranter har brukt tomme vinflasker som lysestaker. Dette kan tyde på at noen skjenkekontrollører tolker regelverket strengere enn andre, og at det er veldig uforutsigbart for produsenter og skjenkesteder, som ikke alltid forstår hva de må forholde seg til. Disse medlemmer mener det er viktig at regelverket oppleves som rimelig og forholdsmessig, dersom det skal ha legitimitet blant produsenter og forbrukere. Det er det ikke i dag.

Disse medlemmer mener at norske aktører som produserer alkoholholdige drikkevarer av høy kvalitet, og som bidrar til norsk lokal mat- og drikkekultur, må få lov til å informere forbrukere om egne produkter. Disse medlemmer mener dagens regelverk gir norske produsenter langt dårligere rammevilkår enn utenlandske, noe som svekker konkurranseevnen til norske produsenter. Disse medlemmer mener derfor at nøktern informasjon om egne produkter, og opplysninger om eventuelle utmerkelser og internasjonale priser til egne produkter, må anses som produktinformasjon, ikke som reklame.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette arbeid med å revidere og modernisere alkoholregelverket og reklameforbudet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate merking av alkoholemballasje med eventuelle utmerkelser og/eller priser.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate at næringsdrivende innen og produsenter av alkoholholdig drikke skal kunne informere om egen virksomhet og egne produkter på sine sider i sosiale medier, samt at norske produsenter får frihet til å gi nøktern produktinformasjon om egenproduserte drikkevarer på egen hjemmeside slik de selv ønsker.»

Disse medlemmer viser til at det i dag heller ikke er lov til å reklamere for alkoholfritt øl, som har samme «kjennemerke» som alkoholholdig drikke. Ifølge Bryggeri- og drikkevareforeningen betyr dette i praksis at markedsføring av alkoholfritt øl ikke kan gjøres under bryggeriets navn. Dette virker mot sin hensikt, ettersom det hemmer satsingen på alkoholfrie alternativer. Disse medlemmer viser til at alkoholfritt øl er den raskest voksende ølkategorien på markedet, og det er veldig spesielt at Norge har et regelverk som er med på å hindre denne utviklingen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å tillate markedsføring av alkoholfritt øl med bryggeriets/produsentens logo og kjennetegn.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er på høy tid at produsenter kan få selge egenproduserte produkter i egne produksjonslokaler, også produkter med over 4,7 pst. alkoholinnhold. I dag kan man søke om å få selge sider og mjød opp til 22 pst. alkoholinnhold fra egne produksjonslokaler, men ikke sterkøl. Disse medlemmer mener det må være likebehandling av utsalg av sider og mjød, og sterkøl.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag om å tillate at destillerier og bryggerier kan selge alle egenproduserte varer i egne produksjonslokaler.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere for norske produsenter av øl og sider å tilby sine produkter i dagligvarebutikker, også varer med alkoholprosent over 4,7 pst.»