Representantforslag om obligatorisk ID-merking av katter

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Dette følger også av dyrevelferdsloven. I dag finnes det ca. 50 000 hjemløse katter i Norge. Man ser hvert år eksempler på katter som «dumpes» av eierne, utsettes for vold eller hensettes i hjelpeløs tilstand. ID-merking er et viktig og riktig tiltak for å bedre velferden for familiedyr.

ID-merking av katter er en naturlig del av et ansvarlig dyrehold. Krav til ID-merking av katter gjør at man kan finne igjen eierne til skadde, bortkomne eller døde dyr, og det gjør at man i større grad kan ansvarliggjøre dyreeiere som «kvitter seg» med dyrene sine på en uforsvarlig måte. ID-merking vil sannsynligvis også forebygge slik «dumping» av katter. Et krav om obligatorisk merking vil føre til at flere katteeiere vil få økt bevissthet om det ansvaret man påtar seg som dyreeier. Det vil også kunne øke terskelen for å foreta impulskjøp av dyr.

Forebygger «dumping» av katter

Ifølge Mattilsynet er det rundt 800 000 katter i Norge, hvorav 50 000 er forvillede og hjemløse. Et stort antall katter dumpes eller kommer bort fra hjemmet sitt hvert år. Dette skjer i særlig stor grad i tilknytning til ferier. Dyrevelferden for hjemløse dyr er som regel svært dårlig. Dette er dyr som ikke får den oppfølgingen, behandlingen for eventuell sykdom og tryggheten som de trenger for å leve gode liv.

ID-merking av katter sørger for at bortkomne katter lettere og raskere kan gjenforenes med eier. Dette underbygges også av forskning fra Tsjekkia. At eierskap kan avklares raskt, vil også effektivisere hjelpesentrenes og andres arbeid med hjemløse dyr ved at de kan spare ressurser på å lete etter eier før omplassering. I tillegg til dette vil ID-merking forebygge uansvarlig kattehold ved at registrert eier er sporbar. Dette vil kunne føre til færre tilfeller av dumping og vanskjøtsel, siden det eksisterende lovverket kan håndheves mer effektivt.

Muliggjør politiets håndtering av lovbrudd

Uten ID-merking, som identifiserer familiedyr på individnivå og kobler dyret til en sporbar eier, blir det svært vanskelig for Mattilsynet å forvalte store deler av dyrevelferdsloven og for politiet å håndtere straffbare brudd på dyrevelferdsloven. Også Høyesterett har uttalt at brudd på dyrevelferdsloven kan være vanskelig å oppdage, jf. HR-2016-295-A. Man har sett graverende eksempler på at syke katter settes ut i hjelpeløs tilstand. Nylig ble en person dømt til fengsel for å ha etterlatt syv kattunger i en skog for å dø.

Styrker dyrevelferden

Dyrevelferdsloven skal gi alle dyr beskyttelse og stadfester at dyr har egenverdi ut over den nytteverdien de har for mennesker. På tross av dette er dyrenes velferd knyttet opp mot eier. Ingen offentlig instans har det som sin oppgave å ta hånd om hjemløse dyr når de lider. Når man ikke kan identifisere en eier, mister dyret sin juridiske rett til beskyttelse, og dette rammer tusenvis av hjemløse katter. Velferden til disse dyrene er i dag avhengig av at frivillige organisasjoner eller enkeltmennesker tar affære og oppsøker veterinær, betaler for helsesjekk, vaksinasjon og kastrering og i tillegg sørger for omplassering.

Andre samfunnsgevinster

ID-merking kan bidra i arbeidet med å identifisere smittsomme sykdommer. I dag er ID-merking av familiedyr uløselig knyttet opp mot veterinærenes diagnoseregister for familiedyr, noe som betyr at dyreeier er med på å finansiere diagnoseregisteret når de ID-merker dyret. Diagnoseregisteret var et viktig verktøy i forbindelse med den dødelige hundediaréen i 2019 og for at Miljødirektoratet fikk kjennskap til at ca. 200 katter hadde blitt forgiftet med musegiften alfakloralose. Verken Mattilsynet eller Miljødirektoratet har verktøy for å fange opp slike viktige hendelser. Det er også en tett sammenheng mellom dyre- og menneskehelse, noe covid-19-pandemien tydelig viste.

Ved ID-merking vil det bli lettere å avklare kattens opprinnelsesland. Veterinærforeningen slår fast at det fra et dyre- og folkehelseperspektiv er viktig raskt å få stadfestet opprinnelseslandet ved mistanke om smittsom sykdom som man ikke har her i landet fra før, slik som for eksempel rabies. ID-merking sikrer at det er enkelt å identifisere dyrets opprinnelsesland og unngå at slike sykdommer spres.

ID-merking i Norge og andre land

I 2022 utredet Mattilsynet behovet for å innføre påbud om identifikasjonsmerking og registrering av alle hunder i Norge. Mattilsynet konkluderte med at det bør innføres obligatorisk ID-merking av hund. Mattilsynet uttaler at kravene skal sikre at hunder kan identifiseres og spores til registrerte eiere, noe som bidrar til god dyrehelse og dyrevelferd. Det er også viktig for at politiet skal kunne håndheve hundeloven på en god måte. En ny forskrift om ID-merking av hund er under arbeid hos Mattilsynet, med frist 1. september.

Sverige har innført obligatorisk ID-merking av katter fra januar 2023. Fra før var det obligatorisk å ID-merke hund i Sverige. Også i Spania, England, Belgia og Frankrike er det krav om ID-merking av hund og katt.

Både Veterinærforeningen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Dyrebeskyttelsen Norge har tatt til orde for obligatorisk ID-merking av katter.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innføre obligatorisk ID-merking av katter.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen sikre at innføring av obligatorisk ID-merking av hund trer i kraft så fort som mulig.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:270 S (2022–2023) om obligatorisk ID-merking av katter. Komiteen viser videre til landbruks- og matministerens brev av 12. oktober 2023 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen vil understreke viktigheten av at dyr skal behandles bra, og vil vise til dyrevelferdsloven § 3 om at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og at dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Komiteen viser til at ID-merking av katter kan gjøre det lettere å identifisere og gjenforene bortkomne dyr med eier og å oppklare kriminalitet mot dyr. Videre viser komiteen til at selv om det i dag ikke er et generelt krav om å merke katter, oppfordrer både Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet til ID-merking av katt. Komiteen viser også til at land som f.eks. Sverige, Spania, England, Belgia og Frankrike har innført krav om ID-merking av både hund og katt. Komiteen viser til at Mattilsynet har utarbeidet et forslag til forskrift om identifikasjonsmerking og registrering av alle hunder i Norge, som vil bli sendt på offentlig høring, og at Landbruks- og matdepartementet er i gang med å utarbeide en ny stortingsmelding om dyrevelferd, som regjeringen tar sikte på å legge frem for Stortinget i 2024.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, deler forslagsstillernes syn på at ID-merking av familiedyr er en naturlig del av et ansvarlig dyrehold, og merker seg at både Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet også oppfordrer til dette. Flertallet er enig med forslagsstillerne i at det haster med å innføre krav om obligatorisk ID-merking av hund.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Rødt ber regjeringen sikre at dette kravet kan tre i kraft så raskt som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, merker seg i denne forbindelse at det i statsrådens brev til komiteen fremgår at Mattilsynet har utarbeidet forslag til forskrift om ID-merking og registrering av alle hunder, som vil bli sendt på høring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at statsråden i sitt ovennevnte brev av 12. oktober 2023 gir uttrykk for at et eventuelt offentlig påbud om ID-merking av katter kan gi visse utfordringer, bl.a. knyttet til etterlevelse og håndhevelse av kravet. Disse medlemmer merker seg videre at statsråden i brevet til komiteen også viser til at regjeringen er i gang med å lage en ny stortingsmelding om dyrevelferd, og ser det som naturlig at dyrevelferd også for katter blir vurdert i denne meldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at flertallet på Stortinget har bedt om en ny dyrevelferdsmelding, og at den i henhold til vedtaket skal komme i løpet av 2023. Dette har regjeringen varslet at de ikke ønsker å forholde seg til, og at meldingen uavhengig av Stortingets vedtak skal legges frem i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre er enige i utfordringene forslagsstillerne peker på, og mener det er viktig å adressere disse. ID-merking av dyr bidrar til bedre dyrevelferd, det gjør det enklere å spore opp dyr som forsvinner hjemmefra, og det forhindrer at eiere dumper dyr de ikke lenger ønsker.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen vurdere konsekvensene av å innføre obligatorisk ID-merking av katter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker viktigheten av god dyrevelferd og viser til at Fremskrittspartiet i regjering fikk gjennomslag for å etablere et dyrepoliti ved alle landets politidistrikter. Disse medlemmer mener det er behov for å øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven samt å øke bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en dyrevelferdsmelding i løpet av 2024, og ser frem til omtale av dette temaet i meldingen. På denne bakgrunn vil ikke Fremskrittspartiet støtte forslagene i dette representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at dyr har egenverdi ut over den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dette følger også av dyrevelferdsloven. Disse medlemmer viser til at det i dag finnes rundt 50 000 hjemløse katter i Norge, som er et resultat av at katter «dumpes» eller kommer bort hjemmefra. Mange av disse kattene er heller ikke kastrerte eller steriliserte, slik at nye kull med kattunger vokser opp hjemløse. Disse medlemmer viser til at dyrevelferden for hjemløse dyr som regel er svært dårlig. Dette er dyr som ikke får den oppfølgingen, behandlingen for eventuell sykdom og tryggheten som de trenger for å leve gode liv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at katter kan være et kjært familiemedlem for mange, og at ID-merking av katt kan bidra til at eierne lettere kan finne igjen bortkomne eller omkomne dyr. I tillegg til dette vil det effektivisere hjelpeorganisasjoners og andres arbeid med å hjelpe og omplassere hjemløse katter.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til å gjøre det mulig å finne igjen eierne til bortkomne katter, vil ID-merking kunne sørge for at man i større grad kan ansvarliggjøre katteeiere som «kvitter seg» med dyrene sine på en uforholdsmessig måte, eksempelvis ved å etterlate dem i hjelpeløs tilstand. Veterinærforeningen trekker i sitt høringsinnspill frem at ID-merking vil forebygge «dumping» av katter både ved at det vil skape en bevissthet rundt ansvarlig dyrehold, og fordi det kan ha en avskrekkende effekt.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Dyrebeskyttelsen, som trekker frem ID-merking som

«et helt nødvendig hjelpemiddel for å løse problematikken med hjemløse katter og kattekolonier».

Disse medlemmer viser også til at Mattilsynet trekker frem at ID-merking av katter ikke vil ha betydning for de kattene som allerede er hjemløse. Dette er i og for seg riktig, men skal man forebygge at flere katter ender opp slik, mener disse medlemmer at ID-merking av katt er nødvendig. Disse medlemmer viser videre til Mattilsynets innspill til den kommende dyrevelferdsmeldingen, fra september 2023, der det blir uttalt følgende:

«Antallet hjemløse katter bør reduseres vesentlig. ID-merking, kastrering og sterilisering av katter som får gå fritt utendørs, er nødvendig for å redusere antallet hjemløse katter.»

Disse medlemmer mener at ID-merking vil virke forebyggende på uansvarlig kattehold ved at regist-rert eier er sporbar. Dette vil kunne føre til færre tilfeller av dumping og vanskjøtsel, siden det eksisterende lovverket kan håndheves mer effektivt. Disse medlemmer viser til at identifisering av eier også vil gjøre det enklere for både Mattilsynet og politiet å håndheve brudd på dyrevelferdsloven.

Disse medlemmer mener i tillegg at merkingen kan bidra i arbeidet med å identifisere smittsomme sykdommer, ved at ID-merkingen knyttes opp mot veterinærenes diagnoseregister. Disse medlemmer viser til at Veterinærforeningen i sitt høringsinnspill er positiv til at ID-merking vil kunne bidra til identifisering av smittsomme sykdommer og gjøre det lettere å avklare kattens opprinnelsesland.

Disse medlemmer viser at flere andre europeiske land har innført obligatorisk ID-merking, herunder Sverige og Danmark.

Disse medlemmer viser til høringsinnspill fra Dyrebeskyttelsen Norge, hvor blant annet salgsplattformer trekkes frem som gode virkemidler for å sørge for håndheving av ID-merking, ved at disse kan bidra ved kun å formidle katter som er ID-merket etter loven.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å innføre obligatorisk ID-merking av katter.»

Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har konkludert med at det bør innføres obligatorisk ID-merking av hund for å bidra til god dyrehelse og dyrevelferd.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at innføring av obligatorisk ID-merking av hund trer i kraft så fort som mulig.»