Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til utenriks- og forsvarskomiteen)

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Steinar Krogstad og Trine Lise Sundnes, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Bengt Fasteraune og Ola Borten Moe, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Stine Westrum, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 under rammeområde 4 (Utenriks) og rammeområde 8 (Forsvar), etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2023–2024). Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt utenriks- og forsvarskomiteen.

Utenriks- og forsvarskomiteen har siden 2017 behandlet budsjettkapitlene for Jan Mayen, ref. Innst. 487 S (2016–2017), jf. Dokument 19 (2016–2017). Justis- og beredskapsdepartementet fremmer disse kapitlene (kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen), som behandles i denne innstillingen under rammeområde 4.

Utenriks- og forsvarskomiteen behandler også Svalbardbudsjettet m.m. Justis- og beredskapsdepartementet fremmer Svalbardbudsjettet som en egen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet, jf. Prop. 1 S (2023–2024) Svalbardbudsjettet. Det vises til komiteens innstilling om Svalbardbudsjettet 2024, Innst. 17 S (2023–2024).

Regjeringen la 6. oktober 2023 frem Prop. 1 S (2023–2024). Regjeringens tilleggsproposisjon Prop. 1 S Tillegg 2 (2023–2024) ble lagt frem 10. november 2023.

Ved vedtak i Stortinget 4. desember 2023 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) endelig fastsatt til 52 868 738 000 kroner. Netto utgiftsramme for rammeområde 8 (Forsvar) er endelig fastsatt til 82 098 042 000 kroner. De fremsatte bevilgningsforslag i Innst. 7 S (2023–2024) bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 43.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales rammeområde 4 under Utenriksdepartementet samt kap. 481 og kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen under Justis- og beredskapsdepartementet. Kapittel 3 omhandler rammeområde 8 under Forsvarsdepartementet. I kapittel 4 omtales anmodningsvedtak under henholdsvis Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Regjeringens forslag

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingets rammevedtak

Komiteen viser til Stortingets vedtak 4. desember 2023, der netto utgiftsramme for rammeområde 4 (Utenriks) er fastsatt til 52 868 738 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens generelle merknader – rammeområde 4

Komiteen slutter seg til proposisjonens innledende tekst om at Russlands ulovlige krig i Ukraina forrykker sikkerhetspolitikken i Europa. Støtte til Ukrainas frihetskamp er nødvendig for Europas og Norges sikkerhet. Et samlet politisk Norge har som mål at Ukraina kan bestemme over egen framtid.

Komiteen viser til at Norge bidrar med solid militær, humanitær og sivil støtte til Ukrainas frihetskamp gjennom det flerårige Nansen-programmet for Ukraina. For 2023 er det satt av 18,7 mrd. kroner til Ukraina.

Komiteen viser til at Norge i mai overtok lederskapet i Arktisk råd fra Russland. Arbeidet i rådet påvirkes av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Samtidig er det i Norges interesse at Arktisk råd fortsetter å være det viktigste internasjonale samarbeidsforumet for arktiske spørsmål.

Komiteen viser til at med Finlands og Sveriges medlemskap i NATO blir hele Norden samlet i en allianse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at dette er i Norges interesse. NATO blir sterkere og Norge blir tryggere.

Komiteen viser til at Norges sikkerhet, velstand og handlefrihet avhenger av internasjonalt samarbeid gjennom velfungerende internasjonale institusjoner – ikke minst gjennom FN. Regjeringen skriver:

«I en verden preget av økende polarisering er det i norsk interesse å fortsette å prioritere internasjonalt samarbeid og bidra til å løse de store felles utfordringene verden står overfor.»

Komiteen deler dette synet.

Komiteen viser til at det nå er seks år til FNs bærekraftsmål skal være nådd. På en rekke områder går utviklingen i feil retning, innen matsikkerhet, klimaendringer og med tilbakeslag for likestilling. Arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål er avgjørende for alle deler av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Komiteen viser til Norge prioriterer freds- og forsoningsinnsats med målrettede bidrag i en rekke land,og arbeidet med FNs bærekraftsmål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til budsjettforliket av 3. desember 2023 mellom de tre partiene, der det er foreslått omfordelende og sosiale tiltak for å gi folk trygghet i en krevende tid. Det gjøres viktige velferdsgrep som blant annet gratis halvdagsplass i SFO for tredjeklassinger og økt barnetrygd for barn over 6 år. Grupper som opplever en særskilt krevende situasjon får mer til neste år, for eksempel barnefamilier, studenter og mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Disse medlemmer er også enige om å øke låneramma til Husbanken betydelig, både generelt og til bygging av studentboliger, startlån og til å bygge utleieboliger for vanskeligstilte i boligmarkedet. Disse medlemmer fremhever også at den grønne omstillingen styrkes ved at det opprettes en egen ordning under Eksportfinansiering Norge for å styrke satsingen på ny grønn industri i Norge, i tillegg til en betydelig styrking av ordninger under Enova.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at Russlands ulovlige angrepskrig i Ukraina utfordrer de bærende prinsippene for fredelig sameksistens i Europa, ikke minst respekten for andre staters suverenitet og territorielle integritet, og har globale ringvirkninger i form av prisvekst, nød og matmangel.

Disse medlemmer understreker at Norge vil støtte den ukrainske forsvarskampen så lenge det er behov for det. Ved å samle et bredt stortingsflertall for det flerårige Nansen-programmet for Ukraina på til sammen 75 mrd. kroner for perioden 2023–2027, har regjeringen vist internasjonalt lederskap og tydeliggjort at Norges støtte til Ukrainas legitime frihetskamp er langsiktig og forutsigbar. Disse medlemmer fremhever at programmet, gjennom sivil og militær støtte, har til hensikt å redusere menneskelige lidelser og bidra til at Ukraina kan avslutte krigen på sine vilkår.

Disse medlemmer viser til at Norges utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og at hovedlinjene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. I en tid preget av uro og uforutsigbarhet, er det i Norges interesse å verne om en regelstyrt verdensorden og våre demokratiske verdier.

Disse medlemmer fremholder at samvirket med våre NATO-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet, og at et svensk og finsk medlemskap i alliansen styrker sikkerheten i Norge, Norden og NATO.

Disse medlemmer viser til at ett-prosentmålet for norsk bistand ligger fast, og at Norge skal vise solidaritet med mennesker i nød og gå foran i kampen mot fattigdom og sult.

Disse medlemmer legger til grunn at målet for norsk utviklingspolitikk er samfunnsendring, ikke veldedighet. Det er både et uttrykk for solidaritet og i norsk interesse å bidra til en mer rettferdig verden og til at færre mennesker må leve i ufrihet og nød. Dette inkluderer å bekjempe klimaendringene samt kamp mot globale forskjeller, for global matsikkerhet og for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Disse medlemmer understreker at regjeringen fortløpende vurderer hvordan Norge best kan bidra humanitært for å redde liv og redusere lidelser, og viser til at den svært alvorlige humanitære katastrofen på Gazastripen vil nødvendiggjøre omfattende støtte i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at den sikkerhetspolitiske situasjonen er den mest dramatiske siden andre verdenskrig. Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har allerede medført varige endringer i Europa, og vist at vi ikke kan ta fred i våre nærområder for gitt. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge ligger i front på militær, økonomisk, humanitær og politisk støtte til Ukraina, og bidrar betydelig til innsats for gjenoppbygging av landet. Norsk innsats må skje i nært samarbeid med våre allierte og nærstående land i NATO, EU og Europa for øvrig, og med multilaterale organisasjoner.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Norge bidrar til samhold med våre allierte for å øke vår felles sikkerhet. Disse medlemmer understreker at vi må være forberedt på at krigen i Ukraina vil bli langvarig og at krigens konsekvenser vil være med oss i svært lang tid.

Disse medlemmer viser til at norsk utenrikspolitikk både skal bygge på realisme og være verdiforankret. Det er etter disse medlemmers syn viktig at Norge er en troverdig alliert, en pålitelig samarbeidspartner og har et tettest mulig samarbeid med EU. Sveriges og Finlands inntreden i NATO medfører en stor sikkerhetspolitisk endring i Europa, og stadfester alliansens betydning. Svensk og finsk medlemskap vil bidra til et ytterligere forsterket sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden, og øke vår felles trygghet i NATO. Disse medlemmer understreker at Sverige oppfyller alle vilkår for å bli medlem i NATO, og at det er uakseptabelt at Tyrkia og Ungarn fortsatt trenerer ratifikasjon av medlemskapet.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet og integrasjonen i EU går stadig raskere, også på områder som tidligere ikke har vært like sentrale for EU og som faller utenfor EØS-avtalen. Et eksempel på et slikt område er utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Kombinasjonen av denne utviklingen og at svensk og finsk NATO-medlemskap medfører at Norge og Island blir de eneste nordiske og baltiske landene som ikke er medlemmer av både NATO og EU, gjør det sannsynlig at flere utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål som angår Norge, vil bli diskutert på arenaer der vi ikke er inkludert. Disse medlemmer minner også om at Danmark har opphevet sitt mangeårige forsvarsforbehold i EU, og fremover vil koordinere sin utenriks- og forsvarspolitikk med EU som ethvert annet medlemsland.

Videre vil disse medlemmer uttrykke bekymring for at arbeidet med å knytte Norge til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid fortsatt ikke er i en forhandlingsfase. Norges utenforskap gjør oss mer sårbare, og siden helsesamarbeidet faller utenfor EØS-avtalen trenger vi en bilateral avtale med EU for å knytte oss til det. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i Meld. St. 5 (2023–2024) om en motstandsdyktig helseberedskap slår fast at den vil jobbe for å få på plass en slik avtale, og mener at dette arbeidet må ha svært høy prioritet.

Disse medlemmer vil peke på at Norge ikke uten videre kan regne med å få delta i EUs program for sikker satellittkommunikasjon, Iris². Sikker satellittbasert kommunikasjon er et svært viktig beredskapstiltak, og norsk romnæring har gode forutsetninger for å få tildelt kontrakter under programmet hvis Norge får en avtale om deltakelse. Disse medlemmer mener regjeringen må sette inn større ressurser på å få en tilknytningsavtale med EU på dette området.

Disse medlemmer understreker at alle disse faktorene synliggjør konsekvensen av utenforskapet vårt, og øker sårbarhetene våre.

Disse medlemmer viser til hvordan krigen i Ukraina direkte og indirekte bidrar til at krisene mange andre steder i verden forsterkes og forverres. Energikrise og matmangel gjør at nøden vokser i sårbare regioner, og mange steder kommer disse krisene på toppen av andre kriser, som ettervirkningene av pandemien og konsekvensene av klimaendringer. Det er for disse medlemmer viktig at Norge bidrar med effektiv og langsiktig hjelp, og opprettholder vår posisjon som troverdig utviklingspartner. Krigen i Gaza forårsaker store humanitære lidelser, og nødvendiggjør etter disse medlemmers syn økte humanitære bidrag. Disse medlemmer er opptatt, av å kanalisere mest mulig av den humanitære støtten uten bindinger, slik at de humanitære partnerorganisasjonene selv kan avgjøre hvor hjelpen trengs mest og hvordan den kan være mest effektiv.

Innen den langsiktige bistanden vil disse medlemmer spesielt trekke frem Norges bidrag til global utdanning og støtte til FN-organisasjonene som viktige, og peke på regjeringen Solbergs innsats for å trappe opp Norges bidrag betydelig på disse områdene. Satsingen på global utdanning er under regjeringen Støres to år halvert, og det er svært uheldig. Disse medlemmer ser med bekymring på at vi opplever økt ustabilitet og press mot forpliktende internasjonalt samarbeid. Som et lite land med en åpen økonomi er Norge avhengig av tillit på tvers av landegrensene og en regelstyrt verdensorden. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg prioriterte Norges forpliktelser til internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom å være en aktiv og troverdig alliert i NATO og ha et nært partnerskap med EU, og prioritere FN gjennom en dobling av det humanitære budsjettet, og betydelig styrket innsats for menneskerettigheter og langsiktig bistand.

Disse medlemmer viser til at Norge i 2021–2022 satt i FNs sikkerhetsråd, etter en vellykket kampanje for å fremme Norges kandidatur. Disse medlemmer vil fremheve at Norge benyttet perioden i rådet til å fremme norske interesser, synspunkter og verdier i krevende konfliktspørsmål, og blant annet løftet klimautfordringen som et selvstendig sikkerhetspolitisk spørsmål, i tillegg til å blant annet prioritere beskyttelse av sivile, og kvinner, fred og sikkerhet.

Disse medlemmer understreker at Forsvaret er betydelig styrket siden 2013, og at regjeringen Solberg tydelig prioriterte nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Russlands invasjon av Ukraina har understreket at norsk utenrikstjenestes fremste oppgave er å ivareta nasjonale interesser og nasjonal handlingsfrihet. Forholdene mellom stormaktene er i endring og rivaliseringen fører også til væpnede konflikter. Det er viktig at Norge posisjonerer seg slik at vår nasjonale sikkerhet og økonomiske interesser ivaretas.

Disse medlemmer mener utenrikstjenesten bør konsentreres om å styrke relasjonene med allierte i NATO og gjennom internasjonal handel. Den fremste utfordringen med dagens utenrikspolitikk er at den i for stor grad prioriterer Norges rolle som forhandler i ulike regionale konflikter verden over. Denne rollen tjener verken Norge eller landene som berøres. Disse medlemmer mener videre at norsk bistandspolitikk bidrar til å øke korrupsjonen i mottakerlandene samtidig som den svekker landenes mulighet til å gjøre seg uavhengig av internasjonale pengeoverføringer.

Disse medlemmer mener at en av kjerneoppgavene i utenrikspolitikken er å bistå norsk næringsliv og norske statsborgere i utlandet. Målsettingen med en aktiv utenrikspolitikk er styrket norsk eksport og verdiskaping, samt økt nasjonal sikkerhet og handlingsrom.

Norge har mange nasjonale utfordringer. Det økonomiske handlingsrommet krymper, samtidig har Stortinget tidligere bestemt at én pst. av BNI hvert år, skal gå til bistand. De årlige bevilgningene gjør Norge til ett av verdens mest generøse land. FNs anbefalte bistandsnivå er 0,7 pst. av BNI. Aldri før har Norges inntekter vært så store som nå. Derfor mener disse medlemmer at Norges bistandsnivå må justeres ned til under 0,7 pst. I dag spres milliardene ut over til en lang rekke formål og mottakere, som fører til lite kontroll og fremvekst av en stor bistandsindustri. Disse medlemmer ønsker å kutte i antall land som mottar bistand. Dette for å få bedre kontroll på midlene og stimulere til at mottakerlandene ser seg tjent med å bygge fungerende økonomier. Disse medlemmer ser svakheter i måten disponerte bistandsmidler blir rapportert tilbake til Stortinget. Disse medlemmer ønsker en bedre oversikt over hvorledes midlene som bevilges til ulike bistandsformål nyttes og hvilke resultater som oppnås gjennom bevilgningen.

Bistandsmidlene er gjerne bundet opp i programmer som strekker seg over flere år. Det innebærer at det må jobbes målrettet for å redusere de prosjektene Norge har forpliktet seg til å delta i. De store overføringene til FN og andre store bistandsaktører må reduseres kraftig over tid. Nødhjelp skal prioriteres, hjelp skal gis til de som trenger det mest. Utenriksdepartementet har ikke en overordnet strategi for bistandsmidlene som gis.

Disse medlemmer mener det er viktig å få kontroll med bistandsmidlenes nytte og hensikt. Det er også viktig å innrette bistanden slik at det er målbart om bistanden har effekt og virker der den skal. Bistandsmidler må gis for en begrenset periode.

Høy inflasjon og økonomiske nedgangstider rammer fattige land kraftig. Derfor må bistandsmidlene i stor grad gå til humanitær hjelp og tiltak. Hovedmålet for all bistand må på sikt være at land blir i stand til å klare seg uten hjelp utenfra. Tiltak som målbart bidrar til økonomisk vekst, utvikling av privat sektor, økt utnyttelse av nasjonale ressurser og økt handel skal prioriteres. Dette kan også gi gode muligheter for norsk næringsliv i disse markedene, og samtidig skape optimisme i landene som inkluderes.

Flukt og massemigrasjon er blant de største utfordringene globalt. I dag ser vi at Europa opplever et stort antall flyktninger grunnet krigen i Ukraina. Disse medlemmer er positive til at ukrainske flyktninger kommer til Norge og på annen måte mottar norsk hjelp. Situasjonen i Ukraina kombinert med andre flyktninger legger et stort press på mottakerland og lokalsamfunn. Hvis flest mulig skal hjelpes, er det både tryggere og mer kostnadseffektivt å hjelpe i nærområdene, der det er mulig. Da slipper flyktninger å utsettes for unødvendige farer på lange reiser, som menneskesmuglere profitterer på. Behovet for finansiering er stort, og mottakerlandene i nærområdene sitter ofte igjen med både ansvaret og regningen. Derfor mener disse medlemmer at hjelp til flyktninger i nærområdene skal prioriteres over bistandsbudsjettet.

De palestinske selvstyremyndighetene prioriterer å gi betydelige summer til dømte og indoktrinerer barn med hat og vold. De palestinske selvstyremyndighetene bør derfor ikke motta norsk bistand. Disse medlemmer vil heller ikke gi støtte til land som ikke tydelig tar avstand fra Russlands invasjon av Ukraina.

Mottakere av norske skattepenger må vite at bistanden er midlertidig. Derfor er det viktig at bistandsprosjekter kommer med en sluttdato. Mottakerne må forplikte seg til å jobbe for økonomisk vekst og utvikling, med formål om bistandsuavhengighet.

Disse medlemmer er opptatte av å få ryddet opp i plastforurensningen til havs. Dette er en utfordring som rammer alle, da plasten går inn i næringskjeden og bidrar til at maritimt liv blir ødelagt. Norge som fiskerinasjon er sårbar for fiskedød og andre konsekvenser av plast i havet. Norsk næringsliv vil bli lidende og global folkehelse truet.

Internasjonalt er det store muligheter for å gjøre noe med denne forsøplingen, men det må handles, ikke bare diskuteres. Norge bør derfor aktivt delta for å få fokus på denne utfordringen.

Medlemen i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at den ekstreme fattigdommen aukar, og meir enn 50 utviklingsland står i ei djup gjeldskrise. Ifølge FN har dei humanitære behova auka dramatisk det siste året. Likevel kuttar mange rike land støtta til det globale sør. Denne medlemen meiner at det er ekstra viktig at Noreg, som har store inntekter frå sal av olje og gass, opprettheld målet om minst 1 pst. av nasjonalinntekta til internasjonal solidaritet. Denne medlemen merkar seg at pengane me brukar på bistand, kjem godt med i kampen mot naud, fattigdom og ulikskap. Denne medlemen meiner vidare at det å bruke 1 pst. til internasjonal solidaritet gjev eit viktig signal til andre donorar og mottakarland om at solidaritet bør og skal prioriterast.

Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der den ekstra oljepengebruken på 5 mrd. kroner som Stortinget vedtok i år til utviklingsland, spesielt til dei som er ramma av Ukrainakrigens konsekvensar, blir vidareført. Denne medlemen merker seg at dei internasjonale prisane steig kraftig etter Russlands invasjon av Ukraina og at inflasjonen framleis er skyhøg i mange utviklingsland. Sosialistisk Venstreparti legg med dette fram eit utviklingsbudsjett på over 1 pst. Denne medlemen viser til at Sosialistisk Venstreparti med sitt alternative statsbudsjett styrker den humanitære innsatsen med 5 mrd. kroner. Denne medlemen viser til at krigen mot Gaza skaper enorme humanitære behov. Denne medlemen meiner Noreg bør bistå i den globale dugnaden for å imøtekome dei store behova i Gaza. Denne medlemen understrekar at ei slik støtte ikkje må gå på kostnad av humanitær hjelp til andre kriser som får mindre merksemd. Denne medlemen meiner derfor at det er viktig at den totale potten til humanitær hjelp må aukast. Løyvinga er ført i finanskomiteen si innstilling til statsbudsjett for 2024 under kap. 150 post 90.

Denne medlemen viser til det viktige arbeidet FN har gjort i Gaza over tid. Denne medlemen viser til at FN-skular og annan infrastruktur er øydelagt i Israels bombing av Gaza. Denne medlemen merkar seg at over 100 FN-medarbeidarar er drepne i krigen. Denne medlemen meiner Noreg må styrke støtta til UNRWA og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der det blir sett av 150 mill. kroner til formålet.

Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der regionløyvinga til Midtausten, Asia, Latin-Amerika og Afghanistan blir styrka snarare enn å bli kutta, slik regjeringa i sitt forslag legg opp til.

Denne medlemen viser til regjeringa sitt forslag til ny garantiordning for fornybar energi. Denne medlemen støttar intensjonen med det nye fondet, men meiner at det ikkje er behov for noka tapsavsetjing. Denne medlemen viser til liknande fond i Sverige, som blir forvalta utan slik tapsavsetjing. Denne medlemen meiner det er uheldig at tapsavsetjinga i realiteten reduserer bistanden med 375 mill. kroner i 2024. Denne medlemen viser til det alternative statsbudsjettet til Sosialistisk Venstreparti, der tapsavsetjinga på det nye garantifondet blir fjerna.

Denne medlemen viser vidare til fagrørsla si rolle i utviklinga av den norske velferdsstaten. På same vis avheng utjamning i utviklingsland av sosiale rørsler. Krigen i Gaza, militærjuntaen sitt harde grep om Myanmar, det iranske regimet si brutale handtering av demonstrantar og Talibans undertrykking av kvinner er eksempel på at demokratiet er på vikande front mange stader i verda og at folkeretten og menneskerettane står under sterkt press. Denne medlemen meiner at fred, demokrati og rettferd avheng av eit sterkt sivilsamfunn. Denne medlemen viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative statsbudsjett, der sivilsamfunn blir styrka med heile 1 500 mill. kroner. Denne medlemen viser vidare til kap. 152 Menneskerettar. Denne medlemen merkar seg at modige menneskerettsforkjemparar verda over fører ein livsfarleg kamp. Denne medlemen meiner støtta til små organisasjonar kan utgjere ein stor forskjell og slik sett er ein effektiv kanal for norsk bistand. Denne medlemen viser til det alternative budsjettet til Sosialistisk Venstreparti, der støtta til menneskerettsforkjemparar blir auka med 50 mill. kroner.

Denne medlemen viser til det russiske regimet sine truslar om bruk av atomvåpen, som har aktualisert Sosialistisk Venstreparti sin nedrustingspolitikk. Denne medlemen meiner at Noreg bør tilslutte seg atomvåpenforbodet. Informasjon og debatt om forsvarspolitikk og nedrusting er viktig i eit demokrati. Denne medlemen vil styrke tilskotsordningane til sivilsamfunnsorganisasjonar som arbeider med desse temaa.

Denne medlemen meiner at det er på høg tid at Noreg går i spissen for å kjempa mot global ulikskap, og vil gjeninnføra dette som ei hovudsatsing for norsk utviklingspolitikk. Det bør gjerast gjennom å styrkja arbeidet med å auka skatteinntektene i utviklingsland, gjennom eit målretta arbeid mot skatteparadis og med eit krafttak for å handtera og redusera skadeleg og illegitim statsgjeld. Ved at utviklingsland får behalda ein større del av verdiskapinga sjølv, vil dei også bli mindre avhengige av bistand.

Denne medlemen meiner at utviklingspolitikk er mykje meir enn utviklingsbudsjettet. Handel, investeringar, deltaking i internasjonale organisasjonar og avtalar, miljøpolitikk, gjeld, kamp mot finansielt hemmeleghald og freds- og tryggingspolitikk må sjåast i samanheng. Det er først og fremst ved å endra maktforholda og dei strukturelle årsakene til ulikskap og fattigdom, at me kan oppnå ei meir rettferdig verd.

Komiteens medlem fra Rødt finner ikke mening i at en stat som tjener seg rikere for hvert år, skal gi en mindre del av dette til mennesker i fattige land som opplever hungersnød, krig og forverrede levekår. Dette medlem finner det godt underbygd at en målrettet økning av ODA-godkjent bistand til utlandet ikke vil gi økt prisvekst og høyere rente hjemme i Norge. Dette medlem viser videre til Stortingets vedtak nr. 370 av 19. desember 2016, som la føringer på framtidige statsbudsjetter:

«Stortinget ber regjeringen sette av 1 pst. av BNI til bistand i de årlige budsjetter.»

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett tilfører 2,8 mrd. kroner til rammeområde 4 ut over regjeringens forslag og dermed ivaretar Stortingets vedtak.

Dette medlem viser til at FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har kartlagt 364 millioner mennesker med behov for nødhjelp og lagt planer for å bistå 250 millioner av dem, med et totalt finansieringsbehov anslått til 55,9 mrd. OCHAs globale appell for 2023 mangler like før årets slutt finansiering for 41 mrd. dollar, et langt større gap enn i fjor. Sett i lys av det finnes et grundig kartlagt behov, håndfaste planer og vedvarende underfinansiering, viser dette medlem til Rødts alternative statsbudsjett, som bevilger ytterligere 1,5 mrd. kroner til dette formål, i tillegg til å øke kjernestøtten til FNs matvareprogram (WFP) med 1 mrd. kroner.

Dette medlem vil styrke sivile organisasjoner som drives av innbyggerne selv. Disse organisasjonene er lokalt forankret, fungerer uavhengig av myndigheter og når fram til folk og lokalsamfunn som vestlige organisasjoner ikke kan nå. Norsk støtte er også en viktig anerkjennelse av organisasjoner som forsøkes å ties i hjel av egne eller okkuperende myndigheter, slik som Al-Haq, B’tselem og de øvrige fem palestinske menneskerettsorganisasjonene som Israel har forbudt, samt miljøbevegelse og militærnekternettverk med utspring i Russland. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som styrker poster under likestilling og sivilsamfunn med 80 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Israels beleiring, bombing og invasjon av Gazastripen utgjør en akutt humanitær krise og storskala ødeleggelse av palestinsk sivilsamfunn. Dette medlem mener Norge har en moralsk forpliktelse til å legge press på den okkuperende part for å sikre at en varig våpenhvile kommer på plass, at humanitær hjelp får slippe til og at den beskyttes i tråd med internasjonal rett. Videre må Norge sette av midler til gjenoppbygging av det palestinske samfunn på Gazastripen i tillegg til å holde israelske myndigheter økonomisk og strafferettslig ansvarlig for sine ødeleggelser. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som i første omgang øremerker 200 mill. kroner til gjenoppbygging i Gaza.

Dette medlem viser til at FNs utviklingsorganisasjoner jobber tett med lokalsamfunn på bakken og ikke som en forlenget arm av vestlige, kinesiske eller russiske interesser. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å kompensere for flere års kutt i kjernestøtten til sentrale FN-organisasjoner, slik at de langsiktig kan prioritere sitt eget arbeid i fora hvor utviklingslandene selv er representert – herunder en økning på 600 mill. kroner til UNDP og 150 mill. kroner til FNs høykommissær for flyktninger.

Dette medlem viser til den eskalerende spenningen mellom øst og vest i kjølvannet av Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina, herunder at FNs generalsekretær har uttalt at verden står én misforståelse unna kjernefysisk utslettelse. Dette medlem mener dette gjør arbeidet for global nedrustning og fred viktigere enn noen gang. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, som foreslår 50 mill. kroner til å reetablere det humanitære initiativet om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk, og i tillegg gjenopprette posten for opplysningsarbeid for fred og reverserer regjeringens foreslåtte kutt i poster som angår fred, nedrustning og sikkerhet.

Dette medlem viser til at en stor del av norsk bistand formidles som lån, med vilkår satt i organer hvor fattige land og folkebevegelser der er svakt representert. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til gjeldsslette med 120 mill. kroner, som omfatter midler til å opprette en global mekanisme for gjeldsslette, slik UNCTAD har tatt initiativ til.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at verden fortsatt står i flere kriser samtidig. Ukraina kjemper fortsatt tappert mot et aggressivt og autoritært Russland, mens krigen i Gaza medfører enorme sivile lidelser som øyensynlig skaper global avmakt. Risikoen for regional eskalering i Midtøsten er i aller høyeste grad til stede. De globale krisene og sjokkene i verdensøkonomien har medført tre år med tapt global utvikling mellom 2020–2022. Det er i dag 700 millioner mennesker som lever i ekstrem fattigdom, og verdenssamfunnet ligger ikke an til å nå målet om å eliminere ekstrem fattigdom innen 2030. Demokrati er også på tilbakegang. Nivået på demokrati som den gjennomsnittlige verdensborger levde under i 2022 var tilbake på 1986-nivå. For første gang på to tiår hadde verden i 2022 flere autokratier enn demokratier. Alt dette fordrer at vi står i solidaritet med de som trenger det, tar ansvar for verden rundt oss og søker forpliktende internasjonalt samarbeid om å løse de store utfordringene som står foran oss.

På denne bakgrunn har det aldri vært viktigere for Venstre å prioritere global solidaritet og å nå 1 pst.-målet for internasjonal bistand. Mens krigen i Ukraina rammer verdens fattige, tjener Norge på høye energipriser. Vi har et særegent ansvar for å dele noe av vår velferd med de som har minst. Når landene rundt oss med strammere budsjetter reduserer bistandsmidlene, bør Norge gjøre det motsatte og øke bistanden. Hvis vestlige land senker sine ambisjoner for en global utvikling som fremmer velstand, menneskerettigheter og demokrati, vil land som Kina og Russland utnytte vakuumet som følger. Det vises for øvrig til at Venstre prioriterte å nå bistandsmålet i hver budsjettforhandling i 2013–2017, da Venstre hadde samarbeidsavtale med Solberg-regjeringen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, og at å gi flere barn skolegang er Venstres største satsing på bistandsfeltet. Samtidig prioriterer Venstre å øke den humanitære bistanden og klimabistanden, global helse, å gi mer støtte til Palestina og fremme sivilsamfunn, menneskerettigheter og seksuell og reproduktiv helse.

Dette medlem er også av den oppfatning at forpliktende internasjonalt samarbeid aldri har vært viktigere. NATO er grunnpilaren for norsk sikkerhetspolitikk, og en regelstyrt verden gjennom FN er en norsk kjerneinteresse. Norge bør også øke sitt samarbeid med EU, med sikte på medlemskap. Forsvarskommisjonen vurderer at EU trolig kommer til å få en mye mer framtredende rolle i europeisk og global sikkerhet fram mot 2040, og dette medlem ser ikke at Norge har noe å tjene på alenegang i stedet for tett europeisk samarbeid. Dette medlem vil også understreke viktigheten av internasjonalt samarbeid og koordinering av handelspolitikken. En utfordring innen handelspolitikken er at autoritære land som Kina og Russland forsøker å bruke økonomiske avhengigheter til å presse gjennom endringer i den globale ordenen og til å begrense den politiske handlefriheten til land som er uenige med, dem. Flere land Norge tradisjonelt samarbeider med har tatt handelspolitiske grep for å redusere sin egen risiko knyttet til handel med Kina. Dessverre har disse grepene vært dårlig koordinert, og dermed indirekte skapt nye handelshindringer. På denne bakgrunn er dette medlem av den oppfatning at Norge både må redusere egen risiko knyttet til økonomisk avhengighet av autoritære stater og bidra til økt internasjonalt samarbeid og koordinering av slike risikoreduserende tiltak for å unngå utilsiktet og unødvendig proteksjonisme og handelsbarrierer.

Krigen i Ukraina går snart inn i sitt tredje år, og det er økt usikkerhet om hvorvidt vestlige land klarer å dekke Ukrainas finansielle og militære behov. Dette medlem vil på det sterkeste understreke viktigheten av økt støtte til Ukrainas krigføring. Vi må legge til grunn at Europa framover trenger å ta en større andel av den økonomiske byrden for å sikre Ukraina seier. Dette medlem er stolt over Stortingets tverrpolitiske støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet, men vil understreke at Venstres ståsted fra start har vært at det er Ukrainas behov som må ligge til grunn for den støtten Norge gir, og at Nansen-programmet må være et gulv, og ikke et tak, for norsk støtte. Det er dette medlems klare oppfatning at den eneste som tjener på at krigen drar ut i tid er Russlands president Vladimir Putin.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning av bistandsbudsjettet på 8 049,9 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Det innebærer at andelen som går til internasjonal solidaritet økes til 1,08 pst. av BNI.

Dette medlem viser til de ekstraordinære inntektene Norge har på grunn av høye olje- og gasspriser, samtidig som store deler av verden opplever krig, uro og en rekke kriser. Krigen herjer i Ukraina, 9 av 10 land i verden har opplevd tilbakegang i menneskelig utvikling det siste året, mer enn 100 millioner mennesker er på flukt, klimakrisen frarøver livsgrunnlaget til stadig flere mennesker og sultkrisen i verden vokser dramatisk.

Dette medlem merker seg at regjeringen tross alt dette og i strid med tidligere stortingsvedtak og sin egen regjeringserklæring, ikke oppfyller bistandsmålet på 1 pst. av BNI. Dette medlem viser til at det er svært skuffende at Sosialistisk Venstreparti, som regjeringens budsjettpartner, har valgt å ikke prioritere å nå bistandsmålet på 1 pst. i sine budsjettforhandlinger med regjeringen. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti fikk på plass bistandsmålet på 1 pst. av BNI i 8 år som budsjettpartner og i regjering. Sosialistisk Venstreparti gir nå opp dette etter bare 2 år.

Dette medlem viser til at Norges humanitære bidrag redder liv, reduserer lidelser og bidrar til verdighet i en rekke kriser. FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) melder at tallet på mennesker som har behov for livreddende nødhjelp har økt kraftig på grunn av krig, konflikt, pandemi og ekstremvær.

Dette medlem viser til denne ekstraordinære situasjonen som følge av krigen i Ukraina samt den pågående sultkrisen flere steder i verden, og mener det er behov for å øke Norges humanitære innsats. I februar i år ble derfor er bredt flertall av partiene på Stortinget enige om fem mrd. kroner til en ekstrabevilgning til utviklingsland i sør som er særlig rammet av krigens globale ringvirkninger. Denne bevilgningen er omtalt som Sør-pakken. Det var bred enighet om at Sør-pakken ikke var inflasjonsdrivende for norsk økonomi, noe også statsministeren stadfestet. Likevel valgte regjeringen ikke å videreføre Sør-pakken i forslag til statsbudsjett for 2024.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett viderefører Sør-pakken og at denne kommer i tillegg til økningen til 1. pst. av BNI til bistand. Dette gjøres gjennom å øke bevilgningen til humanitær bistand med 2 500 mill. kroner og bevilgningen til Verdens matvareprogram (WFP) med 2 500 mill. kroner.

Dette medlem viser til at terrororganisasjonen Hamas 7. oktober angrep Israel, tok livet av over 1 200 israelere og tok over 200 personer som gisler. Som følge av dette angrepet har Israels selvforsvar og operasjoner ført til at over 15 000 palestinere er drept i Gaza. Denne situasjonen, på begge sider, har ført til at det trengs betydelig støtte til humanitær hjelp og oppbygging. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett, der regionbevilgningen til Midtøsten økes med 250 mill. kroner og humanitær bistand økes med 2 500 mill. kroner.

Dette medlem viser til at fred og forsoningsarbeid må prioriteres i en tid der antall høyintensitetskonflikter i verden øker, krisene varer lenger og behovet for inkluderende fredsprosesser er større enn på lenge. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke posten med 30 mill. kroner.

Dette medlem viser til sivilsamfunnsorganisasjoners viktige arbeid for langsiktig utvikling og mer rettferdige samfunn, og at nettopp disse aktørene er svært viktig for å nå sårbare og marginaliserte grupper. Dette medlem anser det som viktig å styrke sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid generelt, og ikke minst deres innsats for sårbare grupper gjennom inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, i kampen mot slaveri og arbeidet mot skadelige skikker som barneekteskap, kjønnslemlestelse og preferanse for sønner. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke sivilsamfunnsposten med 400 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at utdanning er en viktig nøkkel til å redusere fattigdom, og forskningen viser også en klar sammenheng mellom utdanning og økonomisk vekst i et land. Utdanning er også grunnleggende for barns trygghet og muligheter. Dette medlem viser til at det foregår en læringskrise der 9 av 10 barn i Afrika sør for Sahara ikke mestrer selv enkel lesning. Dette medlem merker seg at regjeringen i Prop. 1 S (2023–2024) nok en gang har valgt å redusere utdanningsbistanden. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke utdanningsbistanden med 700 mill. kroner.

Dette medlem viser til at global helsebistand har gitt betydelige resultater og bidratt sterkt til at antall dødsfall blant barn under 5 år er redusert fra 12,6 millioner barn i 1990 til 5 millioner barn i 2020. Covid-19-pandemien viste videre at gode helsesystemer og tilgang til helsetjenester i et land også påvirker andre land, ettersom smittsomme sykdommer ikke respekterer landegrenser, og at ingen er trygge før alle er trygge. Dette medlem vil også påpeke at Norges strategi og arbeid for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer inkludert psykisk sykdom er banebrytende og bør videreføres. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke helsebistanden med 110 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre foreslås bevilgningene til Verdens Helseorganisasjon (WHO) og FNs barnefond (UNICEF) økt med henholdsvis 100 mill. kroner og 300 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det ikke vil være bærekraftig om rike land nedprioriterer fattigdomsbekjempelse for å innfri egne globale forpliktelser innen klimafinansiering. Dersom all klimafinansiering hentes innenfor bistandsrammen, er det de mest sårbare, som har bidratt minst til utslipp av klimagasser, som betaler vår klimaregning. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette av ytterliggere 1 mrd. kroner til Klimainvesteringsfondet, som ble etablert av regjeringen Solberg og administreres av Norfund. Foruten en andel risikokapital, kommer disse midlene i tillegg til og ut over bistandsprosenten.

Dette medlem har videre merket seg at prognoser viser at stadig flere av verdens ekstremt fattige vil finnes i Afrika sør for Sahara, og at de mest sårbare og fattigste landene vil falle enda lengre etter om utviklingen fortsetter som i dag. Dette medlem mener Norge må prioritere mer bistand til de fattigste landene, og særlig langsiktig utviklingsbistand til land i Afrika sør for Sahara. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke regionbevilgningen til Afrika med 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Økningen skal konsentreres om Norges partnerland samt Madagaskar.

Dette medlem viser til at flere utsatte områder har en ung befolkning og at det er et økende behov for jobber fremover. Yrkesopplæring for unge og kvinner, entreprenørskap, jobbskaping og lokal næringsutvikling vil derfor bli enda viktigere fremover. Økte midler til jobbskaping i samarbeid med sivilt samfunn vil være viktig for å få til dette. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bærekraftig jobbskapning, næringsutvikling og handel med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at stabile kjernebidrag til FN-institusjonene er viktig for å nå de mest utsatte gruppene i verden. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til FNs utviklingsprogram (UNDP) med 120 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å styrke Norges bidrag til FNs høykommissær for flyktninger med 300 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Dette medlem viser til at konflikter og brudd på menneskerettighetene er en viktig hindring for utvikling og varig bekjempelse av fattigdom. Vi ser også at forfølgelse av religiøse minoriteter er økende og at trosfriheten er under press flere steder. Det er også er klart behov for å styrke arbeidet for funksjonshemmedes rettigheter. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke bevilgningen til arbeid for å sikre menneskerettighetene med 80 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å sette av 10 mill. kroner til tilskuddsordningen for arbeidet for kjernefysisk sikkerhet og ikke-spredning.

Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innenfor ramme 4 (Utenriks)

Kap. 100 og 3100 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 915,2 mill. kroner på kap. 100 og en inntekt på 332,9 mill. kroner på kap. 3100 for 2024.

Komiteen gjør oppmerksom på at Utenriksdepartementet forvalter to programområder, programområde 02 Utenriksforvaltning og programområde 03 Internasjonal bistand. Komiteen viser til at i Utenriksdepartementet jobber om lag 60 pst. av utenrikstjenestens ansatte under programområde 02 og om lag 40 pst. av de ansatte jobber under programområde 03. Hvert av disse programområdene har egne driftsbudsjetter.

Kap. 103 Regjeringens representasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 55,8 mill. kroner på kap. 103 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke regjeringens fellesrepresentasjon for offisielle besøk på stats-, regjeringssjefs- og utenriksministernivå. Komiteen merker seg at det planlegges fortsatt stor internasjonal reise- og besøksvirksomhet i 2024.

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 11,3 mill. kroner på kap. 104 for 2024.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at bevilgningen dekker utgifter til kongefamiliens offisielle besøk og oppdrag i utlandet. Flertallet vil understreke den viktige rollen kongehuset spiller som døråpner for norsk næringsliv i utlandet.

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjon

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 83,2 mill. kroner på kap. 115 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningene under dette kapittelet har som mål å fremme norsk kultur og norsk næringsliv i utlandet, herunder å øke norsk fastlandseksport og kultureksport. Videre er det et mål å øke kunnskapen om Norge, norske synspunkter og forhold internasjonalt. Bevilgningen over kapittelet dekker blant annet Utenriksdepartementets del av utgiftene til norsk deltakelse på Expo 2025 i Osaka.

Post 22 Spesielle driftsutgifter – næringsfremme

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår å opprette en ny post under dette kapitlet, post 22 spesielle driftsutgifter næringsfremme, og at dette bedre synliggjør fordelingen av spesielle driftsutgifter mellom kulturformål og andre næringsformål.

Post 70 Kultur- og informasjonstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener bevilgningen kan ligge på omtrent samme nivå som for saldert budsjett 2023. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Post 71 Næringsfremme

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at ansvaret for næringsfremme bør overføres til Nærings- og fiskeridepartementet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen foreslås redusert med 14,7 mill. kroner.

Kap. 116 Internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 555,4 mill. kroner på kap. 116 for 2024.

Komiteen registrerer at dette er en økning på 136,4 mill. kroner fra budsjettet for 2023, og at denne økningen i hovedsak skyldes endringer i valutakurser og global prisstigning. Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke Norges pliktige bidrag og kontingenter til internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av. Komiteen vil understreke at Norge har en grunnleggende interesse av en internasjonal rettsorden der forholdet mellom stater reguleres gjennom en stadig tettere vev av forpliktelser, normer og konvensjoner. Internasjonale organisasjoner spiller en viktig og nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 116 post 70 foreslås økt med 6 mill. kroner øremerket Den internasjonale straffedomstolen for å styrke arbeidet med oppfølging av Kampala-tillegget som kriminaliserer angrepskrig.

Kap. 117 EØS-finansieringsordningene

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 1 391 mill. kroner på kap. 117 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke anslåtte utbetalinger for 2024 som oppfølging av Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen om å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Komiteen viser til at støtten til sosial og økonomisk utjevning er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene («Norway Grants»), mens den andre ordningen («EEA Grants») også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein og er basert på fordelingsnøkkelen for EFTA/EØS.

Komiteen viser videre til at formålet med EØS-finansieringsordningene er todelt: å bidra til å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS-området, og å styrke de bilaterale forholdene mellom giver- og mottakerland. Komiteen viser til at innsatsen vil være konsentrert om de tre hovedpilarene: et grønt, inkluderende og konkurransedyktig Europa.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske myndigheter i oppfølging og styring av EØS-finansieringsordningene etterstreber gode kontrollrutiner og mest mulig åpenhet i alle ledd av saks- og søknadsbehandling under finansieringsordningene.

Komiteen viser til avtalen med EU om en ny periode med EØS-midler. EØS-midlene skal videreføre innsatsen som bygger på felles interesser, erfaringer fra tidligere perioder og forbedringer av systemene der dette er mulig og hensiktsmessig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at det er avgjørende for Norge at EØS-midlene bygger på grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat og vern av menneskerettigheter, og at støtten til sivilt samfunn økes i neste periode. Bidrag for å nå målene i Europas grønne giv vil videre tillegges stor vekt.

Komiteen viser til at regjeringen skriver:

«parallelt med forhandlinger om ny finansieringsperiode for EØS-midler skal det også forhandles med EU om markedsadgang for fisk og marine produkter. En avtale om nye EØS-midler forutsetter en tilfredsstillende avtale om markedsadgang for fisk og marine produkter.»

Komiteen støtter dette.

Post 77 EØS-finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 644 mill. kroner på kap. 117 post 77 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor bevilgningen til EØS-finansieringsordningen og den norske finansieringsordningen foreslås redusert. Disse medlemmer viser til den betydelige veksten i de norske EØS-midlene, og ønsker med forslaget å sende et signal om at Norges bidrag til EØS-finansieringsordningene bør reduseres, og at dette er gal prioritering av midler.

Post 78 Den norske finansieringsordningen 2014–2022

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 747 mill. kroner på kap. 117 post 78 for 2024.

Kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 336 mill. kroner på kap. 118 for 2024.

Komiteen viser til at den totale bevilgningen på budsjettkapitlet dekker spesielle driftsutgifter i forbindelse med utenrikspolitiske satsinger, herunder nordområde- og polarsaker, nedrustning, cyberforsvar og kunnskap og debatt om politikkutvikling i EU.

Komiteen viser til at størstedelen av bevilgningene til spesielle driftsutgifter går til andre departementers og statlige etaters internasjonale oppdrag på vegne av Utenriksdepartementet.

Komiteen mener nordområdene utgjør vårt strategisk viktigste ansvarsområde, og viser til at tilskuddsordningen Arktis 2030 er et viktig virkemiddel i vårt langsiktige arbeid for å bidra til å opprettholde Arktis og Antarktis som fredelige og stabile regioner. Bevilgningen over kapittelet understøtter gjennomføringen av Norges lederskap i Arktisk råd 2023–2025.

Komiteen understreker at Russlands angrepskrig mot Ukraina fullstendig endrer forutsetningene for samarbeid med Russland og russiske aktører. Det er ikke mulig for Norge å gjennomføre et bredt samarbeid med Russland. Komiteen merker seg at regjeringen like fullt planlegger å ivareta norske kompetansemiljøer om Russland, samt støtte sivilsamfunnsaktører, menneskerettighetsforsvarere og frie medier i Russland, i den grad det er mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke betydningen av kompetanse om sikkerhetsutfordringer og det transatlantiske samarbeidet. Gitt dagens sikkerhetspolitiske situasjon, er NATO-samarbeidet viktigere enn på svært mange år, og flertallet støtter tiltak som sikrer forsvarsalliansens politiske og militære relevans.

Komiteen viser videre til at firepartssamarbeidet om verifikasjon mellom Norge, Storbritannia, Sverige og USA, samt norsk engasjement i det internasjonale partnerskapet for verifikasjon av nedrustning (IPNDV), vil videreføres.

Komiteen noterer seg at regjeringen ønsker å prioritere hav, marin forsøpling, reform av ineffektive subsidier til fossile brensler, samt styrking av arbeidet med klima og sikkerhet.

Komiteen støtter målsettingen om kunnskapsbasert debatt og dialog om sentrale Europa-politiske og internasjonale spørsmål. Vern om menneskerettighetsforsvarere, ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, likestilling, menneskerettighetene til LHBTI-personer og kamp mot antisemittisme er en grunnleggende del av dette, slik komiteen ser det. Viktige virkemidler inkluderer mer forskning, støtte til deltakelse i sentrale fora og informasjonstiltak.

Komiteen ser med bekymring på den økende antisemittismen som brer seg i Europa, og mener det er viktig å ha et særlig fokus på dette.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 50 mill. kroner for å reetablere det humanitære initiativet med forskning og formidling om humanitære konsekvenser av atomvåpenbruk. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 16 mill. kroner for å gjenopprette og finansiere en egen post til opplysningsarbeid for fred i Norge.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor det foreslås opprettet en ny post under kap. 118 på 12 mill. kroner som bidrag til det internasjonale arbeidet mot apartheid og folkemord, i lys av bl.a. menneskerettssituasjonen for uigurer i Kina og palestinernes situasjon på Gazastripen og på Vestbredden.

Post 50 Norges forskningsråd – utenriksområdet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 51,8 mill. kroner på kap. 118 post 50 for 2024.

Post 70 Nordområdetiltak, Russland og atomsikkerhet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 119,6 mill. kroner på kap. 118 post 70 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å reduseres bevilgningen til Russland som følge av mindreforbruk på posten. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 70 reduseres med 25 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 71 Globale sikkerhetsspørsmål

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 7,3 mill. kroner på kap. 118 post 71 for 2024.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 118 post 71 foreslås økt med 4,3 mill. kroner i lys av den kraftig spente sikkerhetssituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 14,4 mill. kroner på kap. 118 post 72 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til organisasjonsstøtte til norske organisasjoner som arbeider for kjernefysisk nedrustning herunder Nei til atomvåpen (2,5 mill. kroner), Norske leger mot atomvåpen (inkludert ICAN Norge) (3 mill. kroner), Norges Fredsråd (1,8 mill. kroner), og Norsk folkehjelp (2,7 mill. kroner). Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 118 post 72 økes med 10 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 118 post 72 foreslås økt med 46 mill. kroner i lys av den kraftig økte kjernefysiske spenningen etter Russlands invasjon av Ukraina.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 118 post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet på 5,6 mill. kroner. Dette fordi det er viktig å støtte norske organisasjoner som jobber for nedrustning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at i en tid der atombombetrusselen brukes i større grad enn de senere år, er det viktig å bevare støtte til sivilsamfunn og andre som jobber for nedrustning og ikke-spredning av kjernefysiske våpen. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Post 74 Forskning, dialog og menneskerettigheter mv.

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 32,2 mill. kroner på kap. 118 post 74 for 2024.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett og foreslår en økning på kap. 118 post 74 EU-opplysningsarbeid med 3 mill. kroner for å støtte informasjonsarbeidet om Norges forhold til EU.

Kap. 140 Utenriksdepartementet

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 2 151,7 mill. kroner på kap. 140 for 2024.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til administrasjon av utviklingssamarbeidet i Utenriksdepartementet og ved utenriksstasjonene. Komiteen merker seg at styrkingen av budsjettet hovedsakelig skyldes pris- og valutajustering. Komiteen tar til etterretning at driftsutgiftene foreslås redusert som følge av områdegjennomgangen av utenrikstjenesten. Komiteen noterer at det foreslås å styrke bevilgningen til drift for å styre og forvalte Nansen-programmet for Ukraina.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på posten med 25 mill. kroner for å følge opp reform av bistandsforvaltningen og støtten til utenriksstasjonene.

Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

Regjeringa føreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å løyve 411,2 mill. kroner på kap. 141 for 2024.

Komiteen merkar seg at regjeringa føreslår ei løyving på 411,2 mill. kroner til Direktoratet for utviklingssamarbeid. Komiteen viser til at den føreslåtte løyvinga skal dekke administrasjonsutgifter for Direktoratet for utviklingssamarbeid, mellom anna lønn. Komiteen viser til at driftsutgiftene er føreslått auka med 62,731 mill. kroner. Aukinga vert grunngjeve med pris- og lønnsvekst og 26,6 mill. kroner til forvalting av den sivile delen av Nansen-programmet som vert forvalta av Norad frå og med juni 2023. Komiteen viser til at forvaltinga av nødhjelp og humanitær bistand og fleire andre postar vart overført frå Utanriksdepartementet til Norad seinsommaren 2023 og merkar seg at det ikkje vert foreslått ei auka løyving for å dekkje lønnsutgifter til dette. Komiteen viser til at det er føreslått løyvd 40,9 mill. kroner til Norads informasjons- og kommunikasjonsverksemd, mellom anna fagbladet Panorama.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på posten på 50 mill. kroner for å følge opp reform av bistandsforvaltningen og støtten til utenriksstasjonene.

Kap. 144 Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 242,9 mill. kroner på kap. 144 for 2024.

Komiteen viser til at den foreslåtte bevilgningen skal dekke utgiftene tilknyttet virksomheten til norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec), både driftsmidler, tilskuddsmidler til utvekslingsordninger og finansiering av norske eksperter og praktikanter til internasjonale organisasjoner.

I den nåværende situasjonen hvor internasjonalt samarbeid er under press, understreker komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, betydningen av innsatsen for å få flere norske borgere inn i stillinger i internasjonale organisasjoner.

Kap. 150 Humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 4 331,3 mill. kroner på kap. 150 for 2024.

Post 70 Nødhjelp og humanitær bistand

Regjeringen foreslår i Prop. 1 S (2023–2024) å bevilge 3 901,3 mill. kroner på kap. 150 post 70 for 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningene på denne posten med 100 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at antallet mennesker i verden som trengte humanitær bistand økte fra 274 millioner i 2022 til 363 millioner i 2023. Krigene i Ukraina og Gaza og de humanitære behovene de genererer dominerer mediebildet, og i skyggen av disse fortsetter flere langvarige humanitære kriser å ødelegge menneskers liv. Behovene blir ikke mindre, de blir større. Derfor foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene til humanitær bistand.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke posten betydelig. Midlene bør øremerkes hjelp til flyktninger i nærområdene. Dessverre er det stort behov for nødhjelp flere steder i verden. Krigen i Ukraina bidrar til å forverre situasjonen for innbyggere også i andre deler av verden. Det er derfor viktig og riktig å hjelpe der nøden er akutt. Disse medlemmer forventer at regjeringen har kontroll på at pengene ikke beriker enkelte gjennom korrupsjon.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett for 2024, hvor kap. 150 post 70 foreslås økt med 1,5 mrd. kroner for å dekke FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) sine appeller til humanitær nødhjelp. Det foreslås også å øremerke 12 mill. kroner til støtte til kurdisk Røde Halvmåne for å hjelpe ofrene for Tyrkias invasjoner av Syria og Irak.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett og foreslår en økning på kap. 150 post 70 Nødhjelp og humanitær bistand på 370 mill. kroner. I følge Global Humanitarian Overview Mid-Year Update for 2023 er bare 20 pst. av verdens humanitære behov dekket. Gapet mellom behovet og innsamlede midler er på 43 mrd. USD, som skal være det største gapet noensinne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til den ekstraordinære situasjonen som følge av krigen i Ukraina, og mener det er behov for å øke Norges humanitære innsats. I februar i år ble derfor er bredt flertall av partiene på Stortinget enig om fem mrd. til en ekstrabevilgning til utviklingsland i sør som er særlig rammet av krigens globale ringvirkninger. Denne bevilgningen er omtalt som Sør-pakken. Det var bred enighet om at Sør-pakken ikke var inflasjonsdrivende for norsk økonomi, noe også statsministeren stadfestet. Likevel valgte regjeringen ikke å videreføre Sør-pakken i forslag til statsbudsjett for 2024.

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.

Kapitlet er for langt til å vises her. Les det i originalen.